L Æ R E R N E S Y R K E S F O R B U N D JUNI 2013 Solnedgang i Lofoten..Foto: Idar R Andersen LES OM: Lederen sentralstyrets 100 års jubileum Kan vi tenke oss en ny læringsmetode Intervju med rektor om skoleledelse Intervju med tidligere styremedlem Fra Hesnes til Holywood Ledere mangler kunnskaper om de tillitsvalgtes rolle 2500 studenter på Karrieredagene på UiA YS fordeler Barn som ansetter lærere Ny hovedavtale Dysleksi.
Innholdsfortegnelse Leder.................... 2 Redaktøren har ordet....... 3 Nytt fra sentralstyret........ 4 Kan vi tenke oss en ny læringsmetode?............ 6 Bachelor i skipsfart......... 8 YS fordeler................ 9 2500 studenter på karrieredagene................... 10 Ny hovedavtale............ 12 Banebrytende pedagogisk e-læring.................. 13 Fra Hesnes til Holywood..... 14 Barn som ansetter lærere.... 16 Dysleksi.................. 17 Dokumentert skoleledelse.... 18 Lærere mangler kunnskaper.. 20 Intervju med tidligere styremedlem.............. 21 Grunnlag for særskilt prioritering................ 22 Gode råd til å redusere alkoholforbruket............ 22 Det muntre hjørne og kjerringråd................ 23 Viktige navn og adresser.... 23 Anonse.................. 24 Redaktør: Idar R Andersen Telf. 91566698 Email: i-raga@online.no Layout: Copyright Grafisk Design Trykk: Kraft Digital print AS Opplag: 700 eks. Forsidefoto: Idar R Andersen Leder n Mellomoppgjøret 2013 ble et moderat, men jevnt over et godt oppgjør for alle arbeidstakere. Med et overheng på rundt 2.2 % og en lønnsglidning på ca. 0,6 % må vi si oss fornøyd med en ramme på 3,4-3,5 %. Resultatet skulle gi alle medlemmene våre en god reallønnsvekst. Ekstra gledelig er det å konstatere at våre medlemmer i Oslo fikk et godt løft gjennom årets forhandlinger. En betydelig utfordring i KS området var selvfølgelig streikeretten ifm endringene i uføretrygden. Slik forhandlingslederen vår i Kommunal sektor uttrykte det er vi glade for at vi har kommet til enighet med KS om å sikre streikeretten ved eventuelt endring av uførereglene i hovedtariffavtalen. Med foreliggende resultater for mellomoppgjøret som utgangspunkt skulle dette også gi gode muligheter for neste års hovedforhandlinger. Det er viktig at LY allerede nå starter arbeidet med tilrettelegging av kommende hovedoppgjør. I skoleverket er det mye å ta fatt i og det er i kommende oppgjør vi som forbund har anledning til å påvirke beslutninger eller komme med forslag til endringer der hvor vi mener behovet er. Det er derfor en utfordring til alle våre medlemmer om å sende forslag til LY- sekretariatet.om forhandlings-saker til kommende hovedoppgjør. Frist for innsendig er 6 uker før landsmøte. For øvrig minner jeg om LYs Landsmøte den 13.-15. september om bord på Color Line Magic. Landsmøtet er åpent for alle medlemmer og dersom du ønsker å delta (uten å være Landsmøtedelegat) må du gjerne ta kontakt med LY sentralt for nærmere informasjon. Til de av våre medlemmer som innehar spesielle verv ol. vil dere motta egen invitasjon i løpet av juni mnd. Vi ser frem til en minnerik sammenkomst hvor vi under overfarten til Kiel feirer LY som 100 åring. Med det ønsker jeg dere alle en god sommer. Ole Johnny Fagerlid Forbundsleder 2 LY-NYTT Juni 2013
Redaktøren har ordet:. IDAR R. ANDERSEN LY-NYTT nr. 2 i 2013 er nå klar for trykking, og eksamenstiden er snart i gang på de forskjellige skoler. Hvor forberedt er hver enkelt elev på den eksemen som står for døra. Er en angst dominert eller er en ikke angst dominert. Den eleven som er mest angst dominert av natur vil prestere dårlig dess nærere en kommer eksamen, mens den eleven som ikke er angst dominert presterer godt dess nærmere en kommer eksamen. Hvor kjent er hver enkelt lærer med slike utfordringer som elevene sliter med? Eksamens angst har for mange bakgrunn i at man stiller krav som man ikke kan leve opp til. Det er ikke elven som setter karakteren, men lærer eller sensor. Å kunne fri seg fra forventning eller krav om karakter, og i stedet klare å konsentrere seg om det man faktisk kan påvirke, det vil si å løse oppgavene, hjelper mange ut av eksamensnevrosen. Frykten eleven føler legger på seg lag for lag, uten at den nødvendigvis er basert på realiteter. Det kan hende eleven har hatt nerver før og prestert dårlig, i så fall legger tidligere erfaringer seg til frykten og forsterker den. Hva har eleven egentlig å være redd for? La oss begynne i den ytterste enden; eleven kan stryke. Er det farlig? Er det verdens undergang? Mulig at det er ubehagelig og utsetter en del planer eleven har, men det er ikke farlig. Eleven kommer til å overleve. Hvis eleven har lest og studert under veis er vedkommende kunnskapsmessig langt over strykgrensen. Det eleven må fokusere på først er hva vedkommende faktisk kan. Gå igjennom det/repeter. Når eleven bare fokuserer på det eleven føler, vedkommende ikke behersker, er det lett å glemme at eleven faktisk kan en hel masse, og dermed begynner hjertet å slå. Når eleven vet hva vedkommende kan, ser eleven på hva han/hun burde vite mer om. Lag derfor en plan for det som eleven skal lære, del for del. Det er viktig å huske at som elev kan en spise en elefant, bit for bit. Men hvis eleven får hele elefanten på tallerken med en gang kan det virke uoverkommelig. Legg heller mesteparten i fryseren og ta fram det du kan spise i dag. Bruk samme tankegang i forhold til lesing. Vi så i foregående nummer av LY-NYTT at fire skoler var inne med hver sine artikler. Vi fikk nyheter fra Vest-Lofoten vgs ved Frank Olsen, pensjonert drømmelærer Svein Øderud, Nesodden vgs ved Svein Engebretsen, Sam Eyde vgs julemarked, LY medlem Østfold Geir Johansen, fra skolelei elev til landets beste tømrer. Her vil jeg gi ros til de skolene som bidrar til aktuelt stoff til LY-NYTT. På denne måten kan vi heve kvaliteten på bladet, der skolene selv er med på å gi innspill til fokus på de forskjellige skolene. Med dette kan vi bli kjent med hva de forskjellige skolene er god for og hva de i hovedtrekk driver med. Som vi ser kan vi I tillegg få nyttig faglige kunnskaper av juridisk bistand. Les flere nyheter fra.ys på www.ys.no Mobil redaktør: 915 66 698 Email: i-raga@online.no Nybygg Tilbygg - Betongarbeider www.keriksen.no mobil 91 10 95 95 LY-NYTT Juni 2013 3
NYTT FRA SENTRALSTYRET Landsmøtet og 100 års jubileum er åpent for alle LY medlemmer Se begrensning pkt. b og c. Tradisjon tro starter LY sine neste 100 år på en sjøreise tur/retur Kiel, velkommen om bord. Ly feirer 100 år og vil komme ut med følgende informasjon: LY kombinerer landsmøte og 100 års jubileum i hyggelige omgivelser på Kielfergen. Dato og sted er valgt av styret ut fra innkomne tilbud. Det ble 13.09.13 til 15.09.13, om bord på Color Line, t/r Oslo Kiel. Vi kan komme om bord kl 1100 den 13.09.13 og skipet går kl 1400 fra Oslo og er tilbake i Oslo kl 1000 den 15.09.13. Delegater må være tilgjengelig fra kl 1100 på avgangsdato 13.09. Påmeldingsfrist til 100 års jubileet er 1. juni 2013. a. Påmeldingsfristen gjelder både delegater, medlemmer og ledsagere. Jamfør utsendelsesbrev til delegater. b Egenandelen for ikke-delegater og ledsagere er kr 1740,- og prisen er inkludert lugar, mat og drikke til måltidene. c. Reiseutgifter tur/retur Oslo betales av hver enkelt selv, med unntak av delegatene. d. Betalingsfrist er 15. juni 2013 og i h.h. til innkalling. Her blir det prinsippet først til mølla innen fristen 1. juni 2013 på grunn av plassbegrensning. Det kalkuleres med at langveisfarende kommer til Gardermoen med fly på avreisedagen, og må samordne maxitaxi og videre reise til fergekaien (Hjortneskaia) med fergeavgang til Kiel kl 1400 samme dag. Langs sørlandskysten går Nettbuss som korresponderer med fergen avgang til Kiel. Alle reiser på rimeligste reisemåte som buss eller tog til Oslo. Nettbuss kommer til Hjortnesskaia på oppfordring og henter passasjerer på retur. Hjemkomst til Oslo er beregnet til kl 1000 på søndag 15.09.13. Dersom mulig.kan det bli anledning for ledsagere og andre innbudte å få omvisning på båten i mindre grupper. Dette tas det forbehold om inntil avtale er inngått. Minnepenn med program til Landsmøte sendes delegatene pr post. Innhold på minnepenn skrives ut og papirutgaven og minnepennen tas med til landsmøte. Alternativt brukes medbrakt PC eller IPhone... Hjertelig velkommen: Styret. Tekst: Idar R Andersen 4 LY-NYTT Juni 2013
DIN TOTALLEVERANDØR AV ARBEIDSKLÆR OG VERNEUTSTYR Stort utvalg av... Serviceklær Håndverksklær Synbarhetsklær Sveiseklær Flammehemmende klær Engangsbekledning Vernesko Arbeidshansker Vernebriller Ansiktsskjermer Sveisemasker Hjelmer Hørselvern Støvmasker Gassmasker Fallsikringsutstyr Førstehjelpsutstyr Hudbeskyttelse For ytterligere informasjon, tilbud og produktopplæring ta kontakt med oss! Univern Senter Arendal AS Stoaveien 3A, 4848 Arendal Tlf: 97 17 79 15, Faks: 94 77 49 82 E-post: arendal@univernsenter.no Univern Senter Kristiansand AS Skibåsen 39 (Sørlandsparken), 4636 Kristiansand Tlf: 900 67 662 E-post: kristiansand@univernsenter.no Vi har også butikk i Oslo, Ski, Sarpsborg, Asker, Drammen, Holmestrand, Larvik, Skien, Bergen og Trondheim. www.univernsenter.no LY-NYTT Februar 2013 5
Kan v i tenke oss en ny læringsme tode? Hvor går høyere utdanning? Tekst: Idar R Andersen Seminaret ble åpnet 18.04.13 av visepresident Dag G Aasland. Det var følgende gjester fra Standford Universitet: Keith Devlin, Martha Rusell og Eilif Trondsen, Strategic Business Insights. Målsettingen med seminaret var å sette økt fokus på e-læring i global sammenheng. Standford universitet presenterte seg som ledende på markedet. Deler av UiA har akseptert at en bør holde seg oppdatert og trekke inn bedriftene rundt seg i egeninteresse og i bedriftenes interesse. Å trekke inn næringslivet til UiA kunne være kontroversielt, men på Standford har dette bare vært en naturlig prosess, og som har løst ut store beløp i utviklingsmidler. På Standford har det blitt utviklet online muligheter som har løst ut store summer til videreutvikling av nye produkter. Standford hadde tilbud om å ta en mastergrad på e-læring med eks. 6 timer pr uke der studentene kan få en grad etter 4 år. Vi har fått en global økonomi der blant annet kinesere og indere er i konstant utvikling av kompetanse. Det undervises på internett og andre læringsformer tas i bruk i et samarbeid med næringslivet. Nær - ingslivet utvikler sine egne læringsarenaer på nett og i konkurranse med skoleverket. Det må innsees at norske høgskoler og universiteter må være foroverbøyd i denne konkurransen om e-læring. Olje og gass kan vi ha noen år frem i tid, men hva etter at dette eventyret tar slutt? Vi bør ikke komme opp i den Hollanske syken der oljeindustrien var lønnsøkende og landet nærmest lå i ruiner etter at dette eventyret tok slutt. Holdninger blant ungdommene er at oljen holder i 100 år, så hvorfor skal jeg bry meg? Vi merker uttalte holdninger i skoleverket generelt at nåværende situasjon holder til jeg går av med pensjon. Universiteter og høgskoler bør ha konstant trykk på etterutdanning. Det må også bli et krav om at datasystemer tas i bruk. De fleste studentene har Standford på e-læring ca. 8796 uteksaminert fra 100 forskjellige land. Universitetet var sponset med 1,2 millioner dollar. Næringslivet.satte krav til kompetanse skulle de overleve. UiA har et relativt godt samarbeid med næringslivet, men UiA må ligge i forkant på utdanning til næringslivet. Det må bygges opp tillit der det er morsomt å jobbe som eksemplene fra Standford viste under seminaret. UiA skårer topp i Norge fra studentene.på undervisning, mens Oslo har meget høy produksjon av Bildet illustrerer Eilif Trondsen Trategic Buisiness Insights(Standford) i hyggelig e-læringsdiskusjon med Sven Åke Bjørke. Kanskje diskuterer de «Master in developement Management. Foto: Idar R Andersen.. forskning, men skårer er dårlig fra studentene. Standford skårer høyere enn Haward, og studentene er i stand til å starte egen bedrift og finne nye produkter. De er også mer kreative enn Haward. Studentene skal ha praktisk kompetanse, utvikle kreativitet og kunne jobbe i team. Andre universiteter skal være flinke til teoretiske eksamener der studentene studerer mot en eksamen heller enn kompetanse utviklet for å bruke i næringslivet. Virkeligheten fremover vil være å starte nye virksomheter og konkurrere på det globale verdensmarkedet i sterk konkurranse med lavkostland. Første dag av seminaret fikk vi forelest om viktige erfaringer fra Standford universitet der vi fikk se hvordan e-læring spillte en læringsrolle og der seminardeltakerne fikk mange nyttige ideer til ettertanke og utprøving. I denne prosessen mente visepresidenten Dag G Aasland at UiA måtte vise tålmodighet og bygge på det eksisterende, men hvor lenge skal UiA 6 LY-NYTT Juni 2013
fortsette å bygge tålmodig på det eksisterende er noe redaktøren spør seg. UiA har teknologi (datautstyr og videoutstyr og moderne utstyr for øvrig), dyktige forelesere, mange professorer, helt nye lokaler både i Grimstad og Kristiansand, kontakt og samarbeid med næringslivet. Den globale prosessen for øvrig på utvikling av e-lærings kompetanse og nye læringsformer vinner plass i stadig større grad enn tidligere. UiA har faktisk egen kompetanse på universitetet og noen lærere som kan vise vei videre. Er de riktige holdningene tilstede? I samfunnet for øvrig har vi media over alt, intens informasjonsflyt, farten på forandringer akselerer og det snakkes stadig vekk om «Det globale universitet». Hvem skal UiA samarbeide med for å holde tritt med den globale utviklingen? Hva vil fremtiden for regionen være om eks 5 10 år? Det ble stillet en rekke spørsmål i første økten av forelesninger som burde være til ettertanke for både UiA og de innbudte gjestene fra både Finland, Sverige og Holland. Det ble vist video-snutter fra Stanford universitet med spørsmål om dette kunne være begynnelsen til en ny arena for læring. Det hele handlet om mennesker som var interessert i utvikling og gledet seg over dette. Det ble vist til globalt nettverk for nye produkter og utvikling. Forskjellige personer fra barnehage forskning viste bruken av internett og ipad hos barnehagebarn. Det ble demonstrert på bakgrunn av at barn helt ned til Bildet viser at verden for øvrig har oppdaget LY-NYTT ved siden av ipaden. Foto: Idar R Andersen- to-årsalderen har erfaring fra hjemmene i slik bruk. Hvordan kan dette utvikles til læring via lek. Det skal da være morsomt å leke seg frem til læring. Om noen år er disse barna kommet inn på universiteter og høgskoler å setter frem krav om høy kompetanse hos lærerpersonalet. I USA har 50% av barna i 2 3 årsalderen epad for å spille på. Foreldrene spenner mye penger på at barna skal lære raskt ny teknologi. Da kan en spørre seg hvilke strategier for læring vokser opp i USA og kanskje ellers i verden. Teknisk kompetanse vil etterspørres i fremtiden i stadig sterkere grad. «Workshopen» ble en åpen diskusjon om spennende prosjekter. På spørsmålet om hvordan få folk til å samarbeide kom følgene tilbakemeldinger: fjerne barrierer, felles forskning, regler binder opp, kompetansen i toppen er veldig høy, enkelte har behov for å vise seg frem individuelt, individuelle ønsker og behov for å ta vare på egen familie. Mange ledere vet ikke hvordan de skal behandle dette, ledere setter ikke samarbeid på listen. Som bedrift må en også se at verden forandrer seg i meget raskt tempo med også økt konkurranse. En må hele tiden se seg om på utsiden av organisasjonen. En må ha gode strategier og strukturer for samarbeidsformer både innad og utad i organisasjonen for å overleve. Dette er en kontinuerlig prosess som må foregå hele tiden. Hvordan få et konservativt universitet til å overleve? Ansatte ønsker forandring, men samtidig er de redde for dette. Det skal ikke stikkes under en stol at UiA har et eget studie på e- læring med studenter fra Afrika og Siri Lanka. Her kan studentene ta sin mastergrad ved hjelp av e-læring der Sven Åke Bjørke er sentral i denne læringsprosessen. Bjørke hadde i en av Workshopene et glimrende innlegg på pedagogisk metode som ble anvendt. Han kunne også vise til at han også for 5 år siden var på UiT og underviste personalet i pedagogisk verktøy for e-læring. Bjørke syntes det var spennende å jobbe med grupper i et kulturelt samarbeid og i et globalt nettverk. En lærer kunne sitte i England, en annen i Afrika og en tredje på Siri Lanka. Når jeg får høre slike historier fra ansatte på UiA er det for meg som redaktør mange ganger ser det ut som om en stadig vekk skal hoppe over bekken etter vatten. Dette uten å se bort fra hva Standford universitet har fått til i global sammenheng. Bildet illustrerer noe av globaliseringen som også skjer på UiA. Foto: Idar R Andersen På bildet Frank Reichert.i aktivitet i Workshop. 7
Bachelor i skipsfart og logistikk Bachelor i skipsfart og logistikk I maritim næring jobber man verden rundt hver dag. Tempoet er høyt, oppgavene er spennende og ingen dager er like. Kommunikasjonen er på engelsk, og over landegrenser og tidssoner. Skipsfart og logistikk er ingen 8 til 16 jobb. Ansatte på båt arbeider hvor og når oppgavene krever det. Kundene befinner seg over hele kloden og det drives forretning hele døgnet 365 dager i året. Om studiet: Studiet for deg som vil jobbe innenfor den maritime næring og for skipsoffiserer som ønsker å spesial isere seg. For å gjøre suksess kreves god kremmerånd, krysskulturell kompetanse, interesse for høyteknologi, gode sosiale antenner, interesse for mennesker og en global innstilling for å frakte verdenshandelen best og billigst frem. Dersom du liker utfordringer, tempo og krevende arbeidsoppgaver er dette studiet for deg. Velkommen til et studium som er unikt i Norge! :Gjennom studiene i skipsfart og logistikk blir du kjent med hele den norske maritime næringa og får en allsidig maritim opplæring. Studiene gir deg inngående kunn skap om skip, skipsoperasjoner, befraktning, havne- og terminaloperasjoner. I tillegg får du inngående kunnskap til logistikk. Logistikk, læren om effektive materialstrømmer, blir mer og mer viktig, og her knytter vi det sammen med økonomi i maritim sammenheng og med skipet i sentrum. Bachelor i shipping og logistikk passer godt for de som søker landbaserte stillinger i den maritime næringa. Studiet passer også godt for erfarne dekksoffiserer som øns ker en faglig oppdatering, enten for å kvalifisere til en landbasert stilling eller for de stadig mer krevende administrative oppgavene ombord. Innhold i studiet: Studiet er delt i tre hoveddeler; maritime emner, logistikk og støttefag. I første studieår vil studentene få en introduksjon til maritim næring, introduksjon til logistikk, engelsk, matematikk, skipskonstruksjon og maritim operasjon, samt økonomi. Andre studieår vil studentene lære om organiseringen av maritim virksomhet, maritim logistikk, sjørett, havnelogistikk, befraktning og forskningsmetode. Tredje studieår har studentene mulighet til å spesialisere seg. Dette kan man enten gjøre på HiVe eller på en av våre samarbeidsinstitusjoner i utlandet. I siste semester skal studenten skrive bachelor- oppgave. Hva kan du bli? Med en bachelor i shipping og logistikk kan du få en rekke jobber i maritim næring. Eksempler på jobber er: Logistikkonsulent havnemedarbeider - salg- og service koordinator skipsmegler - Speditør befrakter skipsagent terminalansvarlig - skipsoperatør Ta deler av studiet utenlands: Vi har gode kontakter med utenlandske universiteter, så du har muligheter til å ta deler av studiet i et annet land. Oppholdet i utlandet legges normal til siste studieår, og da enten for ett semester eller begge. Videre utdanningsmuligheter: Høgskolen i Vestfold tilbyr en Master i maritim ledelse. Dette er en master som gir et dypere innblikk i maritim ledelse, hvor studentene kan velge mellom en kommersiell og en teknisk retning på sine studier. Annen relevant informasjon: Matematikkunskaper: Det anbefales at man har matematikk-kunnskap tilsvarende R1, minimum andreklasse på videregående skole. Opptakskrav: Generell studiekompetanse. Slik søker du: Dette studiet søkes 8 LY-NYTT Juni 2013
gjennom Samordna opptak. Medlems-fordeler iys Som medlem av LY har du mulighet til å by e ut di ordinære medlemskort til et medlemskort med bankfordeler YS Medlemskort med MasterCard. På de e kortet får du 3% sparerente fra første krone, samt tilbud om kredi til meget gode betingelser. Den 23.november kan alle med YS Medlemskort med MasterCard bruke kortet på XXL og få 25% raba på alle varer, også kampanjevarer! Mange nyttige fordeler 3 % sparerente fra første krone Lavere kredittrente enn vanlige kredittkort, f.t. 12,25 % Gebyrfrie varekjøp i inn- og utland Kredittreserve på inntil 75 000,- Gebyrfri nettbank Ingen årsavgift Kan brukes overalt 15 % rabatt på blomster] 15 % rabatt på sports- og fritidsutstyr Opptil 30 % rabatt på reiser Ordinær kredittvurdering vil bli gjort. Les mer og bestill her Har du allerede dette kortet, anbefaler vi SMS-tjenesten som gjør at du alltid har oversikt over kontoen. Denne kan du bestille her, eller kontakte kundeservice i DNB på telefon 815 22 040 YS Medlemskort med MasterCard et produkt fra DNB Bank ASA Foretaksregisteret NO 984 851 006 MVA Eff. rente 17,5 % ved 15.000, o/12 mnd. Totalt 16.351,. Innmelding i : Lærernes Yrkesforbund, Lakkegata 3, 0187 Oslo. Bruk skjemaet nedenfor for å melde deg inn i LY. Personalopplysning: Fornavn.................... Etternavn................... Adresse.................... Postnr./sted................. Fødselsdato................ Telefon/Mobil................ E-postadresse............... Arbeidsgiver/trekksted: Navn...................... Adresse.................... Postnr./sted................. Arbeidssted: Navn på skole/bedrift......... Adresse.................... Postnr./sted................. Telefon.................... 1244 VIOVER60 24 SIDER RÅD OG TIPS Juss, økonomi og rettigheter ARVE- STRID MAMMAS Veien etter BRYSTKREFT COGNAC VENEZIA Slik unngår du www.viover60.no bc 0695 010 kr. 65,- 23010 INGER LISE RYPDAL VIP-TILBUD til deg som er LY-medlem: BESTILLING: VIOVER60 K un kr 359 Send SMS til 1901: 60A171 Du kan også ringe oss på 800 84 800. Spar enda mer med våre mange abonnentfor tfordeler! LY-NYTT Juni 2013 9 LY-NYTT Juni 2013
Med fullt hus på UiA i Grimstad med Sør - landets største karrieredag for niende år på rad. 80 bedrifter og stormende jubel Foto: Idar R Andersen 2500 studenter, elever og lærere møtte opp på karrieredagene på UiA Foto: Idar R Andersen Tekst: Idar R Andersen Det nærmest kokte av representanter for bedrifter, elever og studenter med godt innslag av lærere som forklarte og veiledet nysgjerrige elever og studenter. Kim Andre Røed som har vært prosjekt - leder for 10 studenter i forbindelse med karrieredagen mente at det var stor stas for et lite universitet og en liten by å kunne samle så mange bedrifter på en slik dag. At ca 2500 studenter og elever kunne komme innom for blant annet å bli kjent med fremtidige arbeidsgivere og knytte kontakter ville nok for mange vise seg særdeles nyttig. Noen representanter for utstillerne var også tidligere studenter fra UiA, og som kunne gi grunnleggende og utfyllende informasjon. Mange studenter fikk nok vite mer om sin fremtidige drømmejobb der de kunne møte potensielle fremtidige arbeidsgivere. De kunne få informasjon om hvilke fag eller linjer de eventuelt burde bygge videre på for å bli attraktive som jobbsøkere. Jobb i Europa kunne fortelle at de hadde rekruttert ca 800 ingeniører fra Spania det siste året. Dette sier ikke så lite om arbeidsmulighetene som ligger til rette for også de norske studentene. 10 studenter fra Industriell økonomi og teknologistudiene hadde jobbet med Karrieredagen siden september. Det hadde vært mye arbeid med å hente inn de 80 bedriftene som egentlig ønsket å stille opp. Arbeidet hadde vært veldig gøy, og så tar det seg ut på CVen at en har væt med på å gjennomføre prosjektet. 10 LY-NYTT Juni 2013
Det skulle vise seg at Karrieredagen hadde vært så populær at det var 10 bedrifter som sto på venteliste for å få plass. Det er et hett arbeidsmarked med gode muligheter for å få jobb for økonomi og teknologistudenter. En av studentene uttrykte det slik at da gjaldt det å kunne smi mens jernet var varmt. Mange av ingeniørene til Kitron rekrutteres fra UiA. De har bare høstet gode er faringer med de studentene de har fått fra UiA og tidligere HiA. I samtale med en av utstillerne kunne han fortelle at studentene var profesjonelle og engasjerte, og stilte meget innsiktsfulle spørsmål om jobb og karrieremuligheter. Kitron var representert med sin HR-leder Rudi Andersen Foto: Idar R Andersen Spørsmålet til slutt kunne være fra redaktøren side etter å ha erfart Karrieredagene og sett mulighetene: 1. Hvem kunne LY samarbeide med på utstillingen for å ha en stand der de kunne informere om spennende LY-medlemskap med YS fordeler. a. DNB eller/og gjensidige/ys? 2. Er det flere lignende arenaer der LY kunne vært tilstede med sine tillitsvalgte og fylkestillitsvalgte og rekruttert nye medlemmer til LY? a. Oslo, Tønsberg, Bergen, Trondheim, Bodø, Harstad og Tromsø for å nevne noen muligheter. 3. Dele ut brosjyrer med medlemsfordeler og innmelding på baksiden av et A4 ark. a. Rekruttering av studenter til LY-medlemskap ved å reklamere med aktuelle fordeler innen YS. DNB hadde også utstilling der de blant annet hadde tilbud om innboforsikring og andre interessante ting for studentene. Foto: Idar R Andersen 4. Vise til at studentene kunne lage innslag og artikler til LY-NYTT og LY sin hjemmeside. LY-NYTT Juni 2013 11
Ny hovedavtale YS Spekter og Spekter ble sent mandag 3. desember enige om Hovedavtalen, som har virkningstid frem til 31. desember 2015. Spekter og forhandlingssammenslutningene ble i januar i år enig om å nedsette en arbeidsgruppe til å vurdere eventuelle endringsbehov i Hovedavtalen, sam - tidig som Hoved-avtalen for 2008 2011 ble videreført i påvente av reforhandling. Denne reforhandlingen ble gjenn - omført 3. desember. Resultatet er at Hovedavtalen er prolongert med kun to justeringer av lovhenvisning på grunn av lovendring. Protokoll YS Spekter har også blitt enig med Spekter om forhandlingsordningen innen helseforetakene. Dette gjelder landsdekkende overenskomst for flertallet av YS Spekter forbundene i Helseforetakene (Delta, Parat og Bibliotekarforbundet). De øvrige forbundene i YS Spekter har B-delsforhandlinger i det enkelte helseforetak. Alle YS Spekterforbundene i Helseforetakene skal nå sluttføre forhandlingene i ett samlet overenskomstområde, ikke todelt som tidligere. Avtale om forhandlingsordningen i helseforetak. YS' visjoner og verdier YS er en uavhengig organisasjon. Vi bygger vårt arbeid på verdier som ivaretar organisasjonens bredde og mangfold. Gjennom nærhet til medlemmene vil YS framstå som en handlekraftig aktør i arbeidsog samfunnslivet. Vi skaper morgendagens arbeidsliv. YS sine verdier gjenspeiles i prinsipprogrammet. Disse synliggjøres gjennom aktive handlinger og ivaretar både fellesskapet og enkeltmennesket. Sentralt i dette arbeidet er nærhet, mangfold, mot og handlekraft. Nærhet. I YS skal det være kort vei mellom medlemmer og ledelse. Vi skal være uavhengige av andre på vegne av våre medlemmer. Mangfold. YS organiserer alle yrkesgrupper. Vi skal i alle sammenhenger stå for et inkluderende arbeidsliv og et mangfoldig samfunn. Mot. YS skal ha en selvstendig stemme. Vi skal være tydelige og uredde på medlemmenes vegne. Handlekraft. YS sin bredde og størrelse gir oss handlekraft. Vi skal bruke den til å bygge en sterk organisasjon, et framtidsrettet arbeidsliv og et godt samfunn. YS' vedtekter YS er en partipolitisk uavhengig sammenslutning av landsomfattende arbeidstakerorganisasjoner. YS har som formål å: Ivareta de tilsluttede organisasjoners felles interesser ovenfor offen tlige myndigheter, arbeids - giverorganisasjoner og andre interesse parter Utvikle fellesskapet mellom de tilsluttede organisasjoner Samarbeide med andre organisasjoner så vel innen som utenlands for å ivareta felles interesser YS` vedtekter ble vedtatt av representantskapet 20. oktober 2010. Les er på YS.no 12 LY-NYTT Juni 2013
Fra venstre: Sven Åke Bjørke, Christian Webersik, Kristine Reinfjord, Jannik Stølen Timenes og Arne Olav Øyhus. Institutt for utviklingsstudier, UIA. Foto: Vidar Mortensen, UiA. Banebrytende pedagogisk e-læringsarbeid på UiA Prisen for godt læringsmiljø 2012 er tildelt masterprogrammet i Development Management ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap. LY-NYTT vil sette fokus på e-læring. LY-NYTT har i flere utgaver presentert innhold fra «Læring i skyene» der Sven Åke Bjørke har sterkt bidratt til synliggjøring av e-læring ved UiA. På UiAs internettside kan man lese følgende: Prisen har som formål å gi anerkjennelse til miljøer ved UiA som lykkes i å legge forholdene spesielt godt til rette for studentenes læring gjennom bevisst faglig og pedagogisk innsats. Prisen tildeles et læringsmiljø som kan være et fakultet, et studienivå innenfor et studieforløp, en faggruppe innenfor et fakultet eller en profesjonsutdanning, eller en annen naturlig enhet med ansvar for en avgrenset studieeller undervisningsenhet. Følgende hovedområder vektlegges i vurderingen av kandidater: faglig-pedagogiske forhold, sosiale forhold og dynamikk. Prisen er på kr 100.000. Fra prisutvalgets innstilling: Masterprogrammet i Development Management er lagt opp som et nettbasert fulltidsstudium med to obligatoriske samlinger. Studiet er et samarbeid mellom UiA, ett universitet på Sri Lanka og fire afrikanske universiteter. Det er prisutvalgets vurdering at studiet synes svært godt planlagt og godt organisert. Det understrekes at for studiet er «sted fleksibelt, men tiden ikke fleksibel». Studiet gjennomføres i et samarbeid mellom personale ved UiA, koordinatorer ved samarbeidsinstitusjonene og tutors, og det stilles store krav til studentenes aktiviteter og samarbeid på nett. Det er prisutvalgets oppfatning at når det gjelder e-læring, har man generelt en lang vei å gå for å få på plass denne typen studier. Det er særegne utfordringer knyttet til e-læring, og det er krevende å ta i bruk ny teknologi og få det til å fungere godt i studiesammenheng. Organiseringen av masterprogrammet i Development Management og tilretteleggingen for læring via både nett og samlinger, gjør at prisutvalget mener at dette studiet bør kunne fungere som et godt eksempel på et studium som har imøte kommet de utfordringer som e-læring ofte innebærer, og har fått på plass et velfungerende tilbud. På denne bakgrunn mener prisutvalget at de erfaringer som er opparbeidet rundt dette programmet bør kunne ha en overføringsverdi til andre studier ved UiA som også ønsker å legge til rette for/integrere e-læring på en velfungerende måte. Den nettbaserte tilnærmingen bør kunne overføres til andre studier, og gjennom den foreslåtte tildelingen av pris for godt lærings - miljø 2012 håper prisutvalget at modellen skal bli mer kjent og at man på denne måten inspirerer også utenfor fagmiljøet som er ansvarlig for programmet. Prisutvalget finner det positivt at man i søknaden tydeliggjør ulike jobbmuligheter og at veien inn i et yrke er viktig. Prisutvalget er imponert over den høye gjennomføringsgraden i studiet, ikke minst på grunn av studiets nettbaserte og internasjonale karakter. Det legges fram en omfattende dokumentasjon i søknaden som prisutvalget finner overbevisende. I søknaden om pris for godt læringsmiljø er fagmiljøet klare på at man står overfor mange ulike utfordringer. For eksempel er det komplisert med mange partnere, det er omfattende kulturforskjeller, ustabil internettforbindelse, strømbrudd, m.m. Dette er utfordringer man hele tiden må arbeide med. Den høye gjennomføringsgraden i studiet må kunne tolkes som at utfordringene møtes og løses på en god måte. Prisutvalget har merket seg at man ved masterprogrammet i Development Management allerede har en plan for bruk av prispengene dersom man skulle vinne pris for godt læringsmiljø 2012. Fagmiljøet ønsker i så fall å bruke noe av midlene til å sende uteksaminerte studenter på kompetansegivende kurs i e-læring, for så å kunne ansette flere tutors på masterstudiet blant de uteksaminerte studentene. http://www.uia.no/no/portaler/ studietilbud/studier/ development_management Kilde og bilde: Sven Åke Bjørke. LY-NYTT Juni 2013 13
«Fra Hesnes til Hollywood» Filmen illustrerte kokkenes hverdag på en morsom måte i Hollywood. Filmen viste at det kunne være lett å få jobb også i utlandet da alle mennesker må ha mat. Konferansier May Lene Noddeland ønsket velkommen. Foto: Idar R Andersen Det var kakekonkurranse, kelnerrace, fargede drinker, DJ-show, kanapeer, cupkakes og konkurranser i håp om å rekruttere flere kokker til faget. Det ble fortalt på TV at det manglet 1000 kokker på landsbasis, så det skulle være store muligheter for å få jobb etter endt utdanning. Det er tidligere blitt hevdet at kjendiskokkene skremte vekk ungdommene for å søke seg til kokkeyrket og vi fikk en reduksjon fra året 2007 på 79 ungdommer som søkte kokkeyrket til bare 57 søkere til året 2012. 220 elever fra 9. og 10. klasse i ungdomsskolene var invitert til Mad og leven for å motivere til å bli kokker, bakere, konditorer, kelnere og til andre matrelaterte yrker. Spennende fremtids utsikter innenfor en mangfoldig bransje ble presentert på Sam Eyde videregående skole når det var invitert til «Mad å leven» igjen. Unge forbilder fra bedrifter, lærlinger og elever fortalte om sine Forelesningssalen var ganske fullsatt med 300 påmeldte. Foto: Idar R Andersen valg av utdanning og hvilke karrieremuligheter som fantes innen restaurant- og mat fag alt under tittelen «From Hesnes to Hollywood». Målgruppen er ungdomsskoleelever i 9. og 10. klasse. Under overskriften «Mat og leven» ble ungdommene fra 9. og 10. klasse servert en tre times lang seanse der de fikk aperitiff fra dagens elever fra restaurant og mat fag. Videre fikk de smaksprøver, musikk av DJ Hansi, mat show, konkurranser, samt presentasjoner fra bedrifter og utdanningsmuligheter. På spørsmål til elevene var det mange som nå ville søke seg til restaurant og mat fag før fristen 1. mars. Elevene mente at det som var positivt var at de kunne se ut På bildet i front LY medlem og medansvarlig for arrangementet Ase Marit Skorpen. Foto: Idar R Andersen 14 LY-NYTT Juni 2013
Konkurransen er i gang for kåring av beste elev. Foto: Idar R Andersen som om det var lett å få seg jobb da ca. 1000 kokkestillinger sto ledig. Vi hørte også at daglig leder Jon Magnus Berg fra Grimstad bakeriet brukte også argumentet med at det alltid vil behøves folk til å lage mat. Han håpet videre at elevene ville velge tradisjonelle yrker, da det alltid ville være behov for lærlinger og ferdig utlærte folk til å behandle mat i forskjellige varianter. Han viste videre til at innen hans bransje var det også ansatte som jobbet på dagtid. Konditoriene hadde ofte vanlig arbeidstid som egnet seg sammen med familieliv mens han fristet med forskjellige smaksprøver. Det var mange spennende fremtids utsikter innenfor en mangfoldig bransje fremholdt utdanningsrådgiver i NHO Fred Skagestad. Han håpet at mange flere ville søke seg til restauarnt- og matfag etter denne seansen. Arrangementet lokker også med musikk, mat show, konkurranser, smaksprøver og lunsj med presentasjon av mange av bedriftene innenfor bransjen i regionen. Arrangører er NHO Agder, LO, Aust-Agder fylkeskommune, Sam Eyde vgs, Opplæringskontoret for resepsjon, restaurant og mat fag i Agder, samt Opplæringskontoret for mat og servicefag Agder. Unge forbilder forteller om sine valg ning og yrke. NHO Agder innbød til MAD Å LEVEN. Hans Christian Jacobsen fikk skapt leven med utrolig slingrende lydnivå og skadelig støy som etter redaktørens erfaring i arbeidslivet ville krevd hørselsvern for å kunne være tilstede. Et desibelnivå på 130dB krever skilting og påbudt/pålagt bruk av hørselvern for å kunne være tilstede i rommet. Dette så ikke arrangørene ut til å ha forståelse for og responderte med at dette har vi ikke tid til å snakke om nå. Her vil jeg som redaktør av LY- NYTT med masterstudie i arbeidshelse(moh) gi et varsko til skolene om å rette fokus på tinnitus og ungdommenes bruk av musikkstøy som kan invalidisere disse for livstid. Mange mennesker med tinnitus tar også sitt liv da de ikke holder ut ringingen i ørene dag og natt. Tekst: Idar R Andersen Foto: Idar R Andersen Katrine Sjøberg og Camilla Glastad fortalte om sine valg innen kokkeyrket. Foto: Idar R Andersen Elever i 10.var invitert til opplevelsesdag på den nye Sam Eyde vgs. Elever, lærlinger og unge forbilder fra arbeidslivet fortalte om sine valg av utdanning og karrieremuligheter innen Restaurant og mat fag. Det var presentasjon av bedrifter og utdanningsmuligheter. Videre var det mat show, underholdning og lunsj. 300 påmeldte storkoset seg på Sam Eyde vgs. i et strålende vær. Unge forbilder deltok på flere aktuelle møteplasser mellom ungdom og næringslivet på Sørlandet og fortalte om sine valg av utdan- Høy støy over 130dB krever/ påbyr bruk av hørselvern «Idol»- Jenny lever med kronisk øresus. LY-NYTT Juni 2013 15
Barn som ansetter lærere Har barneombudet gått seg vill i rettighetstenkning for barn når han vil ha de med på audition for å ansette lærere. Barneombud Reidar Hjermann pakket seg før helgen ut av kontoret. Det er like greit. Han har fylt kvoten for frimodige utspill, hvorav en del av dem ikke har hengt på greip. Det gjør ikke hans siste ide om at barn må få være med i prosessen når nye lærere skal ansettes heller. Han sier til NRK at skolene bør arrangere en audition ved læreransettelser. Han mener barna kan se andre ting enn de voksne og at rektor kan sette seg i et hjørne for å observere hvordan samspillet fungerer. Det er ikke et poeng å bruke mye tid på forslaget. Kan noen på ramme alvor gå inn for at barn skal gis en rolle i ansettelsesprosesser. De vil insistere på at erfaring, ansiennitet og kvalifikasjoner skal være avgjørende, men aksepterer selvsagt at rektor avveier dette i forhold til motivasjon, egnethet og skolens behov. FNs konvensjon Hjermanns forlag er uttrykk for en ideologisk trend med røtter i ideen om de universelle menneskerettigheter. FNs konvensjon om barns rettigheter ble vedtatt i 1989. Norge ratifiserte den to år seinere. Her slås det fast at barn har rett til deltakelse og innflytelse. Da det skulle ansettes nytt barneombud, jobbet Hjermann godt og lenge i kulissene for at barn skulle få være med å avgjøre hvem som skulle få jobben. Her ble det audition, og barna fikk sagt sin mening. Det ble fine reportasjer på TV som viste hvor opptatt de rødgrønne er av å lytte til barn. Men er det noen som tror at regjeringen har latt barn få reell innflytelse over hvem de skulle utnevne til barneombud? Dette er symbolpolitikk. Hvis regjeringen går inn for at barn skal få en rolle i ansettelsesprosessen av lærere og rektorer, er det realpolitikk. Det Barneombudet bør være opptatt av, er at voksne i økende grad bruker barna i et politisk spill. Under krigen i Gaza ble barn malt i ansiktet med blod for å delta i demonstrasjonstog mot Israels krigføring. Barn er blitt kommandert ut i demonstrasjonstog mot nedleggelse av akuttavdelinger på sykehus ut fra den begrunnelse at «det er de det går ut over». Det er like naturlig at det skal være plass til barn som voksne i et demonstrasjonstog for fred, uttalte Hjermann. Så enkelt er det i hans rettighetsverden. Det er nå en gang slik at barn har ikke fulle borgerrettigheter. De har ikke stemmerett, og ikke er de myndige før de fyller 18. Barn forholder seg til sine foreldre. Barn i skolealder har ingen selvstendig mening om kompliserte politiske spørsmål. De har ikke forutsetninger for å opptre som politiske aktører i det offentlige rom. Mor, far og voksne skal påvirke barn ved å formidle verdier og skape holdninger. Barna må selv få velge når de vil opptre som politiske aktører. De skal ikke presse fram i det offentlige rom av overengasjerte foreldre. Søtt med barn Vi ser stadig at mediene bruker barn som en aktuell vinkel i aktuelle saker. Det kan være «søtt» å spørre et barn om statsbudsjettet eller endringer i barneloven. Det er mulig å få et barn til å uttale seg om hvorvidt Norge bør trekke ut soldatene våre av Afghanistan eller at alle asylbarn som ønsker det bør få bli i landet. Men det betyr null og niks. Det som kommer ut, er det voksne har puttet inn. Det er når barna blir eldre tenåringer de har forutsetninger å forstå de kompliserte sammenhengene dagens aktuelle politiske spørsmål er vevd inn i. Gode foreldre og lærere lytter til barn. Deres opplevelser og tanker er viktige. Gjennom samtale, refleksjon og diskusjon trenes barna til å bli gode borgere. Hvis barn kjøres inn som aktører i samfunnsmessige konflikter, utstyrt med slagord og meninger som ikke er barnets, eller lokkes inn i ansettelsesprosesser, forstyrres den modning som må skje for at de utvikler sitt samfunns- og livssyn på egne premisser og under foreldrenes påvirkning. Barn er et selvstendig individ, men ikke aktører som står til disposisjon for voksnes mål og symboltrang. Barneombud Reidar Hjermann takker for seg med å føre tenkningen om barns rettigheter inn i skolen. Han vil at lærere skal ansettes etter audition der barna spiller en sentral rolle. 16 LY-NYTT Juni 2013
Dysleksi (lese- og skrivevansker) Hva er dysleksi? Er dette et vanlig problem? Hvordan vet du at du er dyslektisk? Få svar om dysleksi, eller lese- og skrivevansker som det også kalles her. Dysleksi, eller ordblindhet, er et ord som brukes om uvanlig store vanskeligheter med å lære å lese og skrive hos personer som har normale evner og sanser og har deltatt i vanlig undervisning. Slike vansker kan dreie seg om læringen av bokstavene, problemer med å skille dem fra hverandre, læring av bokstavlydene eller problemer med å forme bokstavene. Disse vanskene har ingen sam - menheng med hvor begavet man er. Sliter DU med lesing og skriving? Ja, litt, men tror ikke jeg har dysleksi Ja, mye Nei, føler det går bra. Dysleksi, eller ordblindhet/ lese- og skrivevansker, brukes om uvanlig store vanskeligheter med å lære å lese og skrive hos personer som har normale evner og sanser og har deltatt i vanlig undervisning. Slike vansker kan dreie seg om læringen av bokstavene, problemer med å skille dem fra hverandre, læring av bokstavlydene eller problemer med å forme bokstavene. Disse vanskene kan også forekomme hos begavete personer. De problemene som gjør det vanskelig å lære lesing og skriving fortsetter ofte inn i voksen alder. Voksne dyslektikere vil ofte kjennetegnes ved at de leser langsomt eller usikkert, skriver enkelte ord feil og strever med å skrive lengre tekster. Mange sliter også med lav selvtillit og manglende tro på seg selv. Dette kan for noen være et større problem enn langsom lesing og skrivefeil. Hva er årsaken til dysleksi? Årsakene til dysleksi er stort sett forbundet med en svikt i det fonologiske systemet, evnen til å arbeide med lydene i språket, som for eksempel evnen til å høre alle lydene i et ord. Man vet at disse leseog skrivevanskene ikke skyldes svak evnemessig utrustning. Heller ikke kommer dysleksi av mangler i sansene, mangelfull undervisning eller emosjonelle problemer. Det fonologiske svikten som antas å ligge bak dysleksiproblemet, kan være en feilutvikling i det sentrale nervesystemet, som igjen blir bestemt av arv og miljø i svært ung alder. Er dysleksi et vanlig problem? Dysleksi er et av den vestlige verdens mest vanlige handikap. I Norge kan man regne med at flere hundre tusen mennesker i større eller mindre grad er rammet. Alvorlige dyslektiske forstyrrelser forekommer hos 5 10 % av befolk - ningen. Det betyr at det er dyslektiske elever i nesten alle skoleklasser. Det er også en vanlig opp - fatning at flere gutter enn jenter har dysleksi. Dysleksi forekommer ofte hos flere medlemmer i samme familie. Hva kan gjøres? Det er mye som kan gjøres både med lese- og skriveferdigheter, men det finnes ingen råd som passer alle. Dette er også noe som krever tid, stor innsats og tålmodighet. Først og fremst er det viktig å forstå problemer og muligheter, og ikke la andre få deg til å tro at du er dum. Det finnes også mange hjelpemidler for dyslektikere. Les mer om råd og hjelpemidler. Hvordan vet du at du er dyslektisk? Voksne med lesevansker kan ønske å bli testet for å få utvidet tid til eksamen eller liknende tilpasninger. Noen ønsker å bli testet for å få vite om de har dysleksi eller ikke. Testing av lese- og skrivevansker gjøres av PP-tjenesten i kommunen hvis du går på grunnskolen, av PPT i fylket hvis du går på vdg. og av privatpraktiserende logopeder, pedagoger og psykologer. Les mer om testing for dysleksi på dysleksiden.no. I skolen testes klasser jevnlig slik at skolen kan sjekke at leseopplæringen går som den skal. Elever som har problemer kan plukkes ut og gis ekstra undervisning. Barn som ikke lykkes med å lære å lese blir ofte testet hos pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT). Andre plager. Dyslektikere kan også ha andre vansker enn lese- og skriveproblemer. Mange har flere vansker samtidig, og disse vil kunne forsterke hverandre. Det er vanskelig å konsentrere seg lenge om gangen om noe som er vanskelig. Derfor vil mange som har lesevansker ha problemer med å konsentrere seg om lesing. ADD/ADHD kan gi problemer med lesing selv uten språkvansker. De som har både ADHD og dysleksi strever ekstra tungt. Noen dyslektikere har problemer med å lære matematikk, mens andre er gode i matematikk. Det er derfor ingen klar sammenheng mellom lesevansker og mattevansker. I skolen kan lesevansker alene gjøre matematikk vanskelig. Personer med dysleksi kan også ha språkvansker, og noen lider også av synsproblemer i tillegg til dysleksi. Kilder: www.dysleksiden.no LY-NYTT Juni 2013 17
Dokumentert skoleledelse som virker i det daglige med dyktige medarbeidere Det er en storskole på ca. 1700 mennesker og derav 318 ansatte Intervju med rektor Jan Erik Tvedt 12.04.13. Foto: Idar R Andersen Rektor Jan Erik Tvedt åpnet intervjurunden og med stolthet viste til PULS sine mange positive resultater. Skolens kunne vise til meget gode tilbakemeldinger på personalundersøkelser og elevundersøkelser. Sam Eyde som til tross for sammenslåinger av tre skoler og mange nye utfordringer lå langt over landsgjennomsnittet i undersøkelsen. Dette mente rektor i stor grad skyltes dyktige medarbeidere og et utstrakt samarbeid innen skoleledelse der ledergruppen var meget aktiv i prosessene for å lykkes. Selvsagt viste PULS også til forbedringsområder, men dette tar vi alle tak i og mange forbedringer er utført etter oppsatt plan og datoer for fullførelse. På spørsmålet om hvorfor Jan Erik Tvedt valgte rektorjobben hadde han noe pedagogisk kjennskap til skolen. Han hadde tidligere undervist ved Arendal Maritime vgs. fra 1991 til 1995. Den siste utfordringen har vært prosessen ved sammenslåing av tre skoler og inn i et gigant skolebygg med arbeidsoppgaver i hopetall. Med fokus på visjon og målsettinger og dyktige medarbeidere må dette likevel sies å ha vært det største i karrieren. På spørsmålet om hvilke arbeidsoppgaver dagene byr på for en skoleleder svarte han at listen kunne bli utrolig lang, men primært handlet dette om møteledelse, involvering i beslutningsprosesser, planlegging av veien videre i samarbeid med andre i ledergruppen og i organisasjonen for øvrig. Det har også vært møter i de forskjellige fagorganisasjonene. Det handlet om ledermøter, konflikthåndtering og tiltak, elevsaker og personalsaker. I enkelte tilfeller kan det også by på advarsler til ansatte og oppsigelser i sjeldne tilfeller. På spørsmålet om hva rektor trivdes best med i yrket var svaret at dette var i møter med mennesker som gjorde en god jobb og medvirkning mot proaktiv ledelse i skolens utviklingsprosesser. Det å kunne påvirke en organisasjon i positiv retning og føle at skolen som helhet drar i retning av en proaktiv prosess for å lykkes gjør at jeg trives i jobben. Alle de positive tingene og positive medarbeiderne i løpet av dagen inspirerer meg. De viktigste rollene som rektor var nok å kunne være en klar og tydelig leder. I dette ligger det ganske mye. Du skal være en omsorgsperson og du skal ha tid til å ta vare på dine medarbeidere. Viktige elementer her er å kunne være medmenneske til 318 ansatte pr i dag. De største utfordringene som rektor er å kunne ta vare på meg selv i et krysspress. Det å kunne klare å ivareta egen livskvalitet blir meget viktig. Dersom jeg ikke klarer å ta vare på egen livskvalitet vil jeg ikke være i stand til å kunne støtte andre i en vanskelig situasjon Ved å fokusere på mennesket og være målbevisst snakker vi ofte om helsefremmende lederskap i skoleledelse. Personlig har jeg et register av positive ting som jeg kan rette fokus mot ved større utfordringer. Medarbeidersamtaler (MAS) utføres i ledergruppen av rektor selv mot 7 personer. 11 avdelingsledere utfører MAS mot resten av de ansatte som er en stor gruppe på over 300 ansatte. Min lederrolle mot proaktiv ledelse i en fase med sammenslåinger, innflytting i nytt skolebygg har i hovedtrekk medgått til å få hjulet i gang. I hele denne prosessen har proaktiv ledelse ligget i bunnen med møter, involvering, ansvarliggjøring av både ansatte og elever. Pedagogiske arenaer skulle fungere med f.eks. klasseledelse og få til en god skole i nasjonal sammenheng. Involveringsprosessene har vært styrt av en rekke formelle fora. De viktigste har vært deltakelsen i lærerteam og ansatte team. Teamene er en viktig arena for meg til å delegere oppgaver og delansvar for å lykkes med en proaktiv leder stil. Med dette har også ansatte meget stor innflytelse over sin egen arbeidssituasjon med medansvar og oppfølging av egne vedtak. Konkrete tiltak for å lage en god skole og at elevene har det godt i skolen kan være en stor utfordring på en slik stor skole. Utfordringene ligger mye i tilbakemeldingene vi får fra elevundersøkelsen på PULS. Andre konkrete tiltak ligger i en relativ stor rådgivertjeneste et lavterskel tilbud. Vi har en skolehelsetjeneste på heltid fra Arendal kommune som også fanger opp signaler fra elevene. Vi har to miljøkontakter som følger opp skolemiljøet. Det er miljøpatruljer i storefri. Her møter elevene voksenpersoner i elevmiljøet som likeverdige samtalepartnere. Jeg følger opp at de ansatte gjør en god jobb ved benyttelse av 18 LY-NYTT Juni 2013
MAS, personal undersøkelser og elevundersøkelser. Vi iverksetter konkrete tiltak i forhold til det som kommer frem ved bruk av disse verktøyene. Dette kan gjør lærere bedre som pedagoger, vi kan få elever bedre til å medvirke positivt i prosesser for å bedre læringsmiljøet. Elevene evaluerer seg selv i læringsprosessen elevperspektivet. Det at vi får bedre og bedre skår på PULS evalueringene kan også være en positiv indikator over tid. Forskning viser at det er viktigere hvilken lærer de møter i klassen enn selve elev klassen. Angående involveringsprosessen blir den ivaretatt ved delegering av arbeidsoppgaver og delansvar. Vi har formelle fora som skoleutvalg, arbeidsutvalg osv. Dette er arenaer for å ansvarlig gjøre ansatte, og vi får forventninger til hverandre. Når jeg lykkes som skoleleder følger alle ansatte opp pålagte og mange selvbestemte vedtak i utviklingsprosesser. Elevsamtaler følges opp i et videre utviklingsperspektiv. Ansatte holder fokus på å bli gode på beslutningsprosesser og iverksetting av vedtak. På spørsmålet om hvilke tiltak som kunne bygge den gode skole fremhevet Jan Erik disse faktorene: Lærerne gir elevene den opplæring og omsorg som de etter loven har krav på. Skolens ledelse må gjøre lærerne god på sine daglige mange gjøremål som pedagogikk, kommunikasjon, samarbeid m.m. Dette handler også om å få tak i de dyktigste lærerne. Konkrete tiltak mot mobbing er mange. Skolen har en handlingsplan mot mobbing. Når det gjelder min oppfølging som rektor av delegerte oppgaver skjer det fortløpende der jeg blir orientert om slike oppgaver. Det å være tilstede ute i skolen og «sense» litt gir meg også tilbakemeldinger på at delegerte oppgaver blir fulgt opp. Det er ofte en plan med tidsfrister for fullførelse som kan etterprøves. Når det gjelder trusler og vold har skolen en ny og revidert og spesifikk handlingsplan og en overordnet plan. Denne er utarbeidet av skolens verneleder. Vi har samarbeid med politi og (fylkesmannen). Dette har vi etter hvert fått skikkelig styr på. Ledelsens arbeid for å lykkes med involveringspedagogikken er å hele tiden ha fokus på å få elevene til å medvirke til egen læring. Elevene vurderer seg selv i halvårs planer og i forhold til undervisning. Det er nå bestemt fra Aust Agder fylke at alle lærere skal evalueres for neste skoleår og to ganger i året. Dersom klage på en lærer kan en kunne dra nytte av en slik evaluering og vedkommende kan få støtte til forbedringer i forhold til innhold i klagen. På spørsmålet til slutt om hvilke fire nøkkelord som skulle gjøre Sam Eyde vgs til en enda bedre skole og en proaktiv skole svarte rektor følgende: 1. Skolen skal hele tiden være fremtidsrettet og utviklingsorientert med kompetanse innen nye teknologiske nyvinninger. 2. At skolen har til enhver tid dyktige og innsatsvillige medarbeidere på alle nivå. 3. Moderne og gode fasiliteter for en tidsriktig yrkesfaglig opplæring 4. En lederstab som har fokus på videreutvikling av skolen og et relativt høyt ambisjonsnivå. (Se skolens VISJON) Intervju og tekst: Idar R Andersen LY-NYTT Juni 2013 19
Ledere mangler kunnskap om de tillitsvalgtes rolle 25 prosent av de tillitsvalgte mener ledelsens holdninger til de tillitsvalgte er problematisk, viser YS Arbeidslivsbarometer. Mange ledere mangler grunnleggende kunnskaper om hovedavtalen og de tillitsvalgtes rolle i bedriften, sa Erik Kollerud, nestleder i YS-forbundet Delta, under en paneldebatt på YS-konferansen. Tekst: Trygve Bergsland Foto: Ivan Tostrup Onsdag var spørsmålet «Sam - arbeidsmodellen inn i en ny tid?» tema for en paneldebatt på YSkonferansen. Det er viktig at både arbeidstakerne og arbeidsgiverne er organisert, mente YS-leder Tore Eugen Kvalheim. Problemene er størst i virksomheter med lav, eller ingen kultur for organisering, sa Kvalheim. Min erfaring er at vi stadig oftere møter ledere som ønsker innsnevret og konsentrert makt. Ledere som ikke evner å dele kunnskap og ansvar, mente Erik Kollerud fra Delta. Det er omtrent 80 prosent organisasjonsgrad i kommunene, i følge administrerende direktør i KS, Sigrun Vågeng. En får ikke gode arbeidsgivere uten gode tillitsvalgte, påpekte hun. Begge parter har behov for opplæring og kompetanse. Skal samarbeidsmodellen fungere, må alle ha kunnskap om reglene i arbeidslivet. Samarbeidet må skje lokalt. Dette kan ikke styres fra toppen av organisasjonen, sa Paul Chaffey, leder i Abelia. Vågeng var enig i at kompetanse hos partene er viktig, slik at man har en felles forståelse av «trafikkreglene» i arbeidslivet, men innvendte at det ikke kan være arbeidsgivers jobb å verve medlemmer til arbeidstakerorganisasjonene: Et bilde på hvor vanskelig det er å lede en kommune, eller en kommunal virksomhet, er at kommunenes «generalforsamling» består av politikere fra ulike partier. Det ligger i deres natur å aldri være enige. Resultatet er at ledervalg blir kritisert i ettertid. Jeg mener ledere skal tørre å ta flere valg, selv om dette av og til fører til kritikk fra politikere og lokalpresse, sa Vågeng Ambisiøse Baser/tømrere søkes Ønskede kvalifikasjoner: Tømmersvenn selvstendig høye krav til egne resultater Ta gjerne kontakt med avd. leder Asle Thorsen på tlf.: 404 02 960, eller epost: asle@aslethorsen.no for mer informasjon eller en uforpliktende samtale om stillingen(e). Byggmester Asle Thorsen AS, Asdal, 4824 Bjorbekk. Søknad sendes epost: asle@aslethorsen.no Byggmester Asle Thorsen AS er et selskap i BETONMAST AS. Selskapet har et omsetningsmål i 2012 på 100 mill. NoK. Asle Thorsen er i sterk vekst og har i en årrekke levert gode resultater og solid håndverk. Selskapet var i 2011 nominert til NHOs pris som Norges beste læringsbedrift. Betonmast Bygg AS er et bygg-og eiendomskonsern med datterselskaper i Oslo, Bergen, Østfold, Arendal, Romerike og i Mosjøregionen. Selskapet er i sterk vekst og forventet omsetning i 2012 er på 1,8 Mrd NoK. 20 LY-NYTT Februar 2013