HMS-kort statistikk 2016

HMS-kort statistikk 2016

Sammendrag Arbeidskraften på byggeplassene er svært internasjonal og relativt ung. Det har vært store endringer i sammensetningen av arbeidskraften i perioden 2011-2016. Andelen norske arbeidstakere falt de første årene, mens trenden ser nå ut til å være snudd. Observasjonen fra 2015 og at det ble registrert flere fra Litauen enn Sverige på norske byggeplasser har forsterket seg og Litauen er nå den nest største gruppen med stor margin. Fortsatt er det fra våre nærmeste naboland det aller meste av arbeidskraften kommer. Kjønnsbalansen blant de med HMS-kort er svært skjev og bekrefter det vi har sett i SSBs statistikk. Den utenlandske arbeidskraften har en tilsvarende skjev kjønnsbalanse som den norske. Det er også forskjeller på når de kommer inn i byggenæringen. Kvinnene kommer inn senere og forlater næringen tidligere, menn kommer inn som lærlinger, mens kvinnene i større grad kommer inn som ferdigutdannede ingeniører, jurister, økonomer osv. Alderssammensetningen i næringen er stabil, men har blant den norske og nordiske arbeidskraften er bølgedal blant de som skulle blitt rekruttert inn i næringen i perioden 1988-1992. Dette er imidlertid kompensert for gjennom alderssammensetningen i arbeidsinnvandringen fra utenfor Norden. Den norske arbeidskraften er eldre enn den utenlandske og menn er eldre enn kvinnene i gjennomsnitt i begge grupper. Polske kvinner er i snitt 5 år yngre enn sine polske kollegaer, mens norske kvinner i snitt er bare 1 år yngre enn sine norske kollegaer.

Om HMS-kortene 1. januar 2008 innførte myndighetene krav om HMS-kort for alle som jobber på bygge- og anleggsplasser, både nordmenn og utlendinger. Kortordningen er et tiltak for å øke seriøsiteten og få en mer effektiv kontroll med helse, miljø og sikkerhet på bygge- og anleggsplasser. Inspektørene i Arbeidstilsynet melder om at det etter innføringen av ordningen er enklere å få oversikt over aktørene på byggeplassene, fordi arbeidsgiver står oppført på kortet. Hensikten med HMS-kortene er å identifisere både hvem den ansatte er og hvem han arbeider for. Alle virksomheter som utfører arbeid på bygge- og anleggsplasser, både norske og utenlandske, er pålagt å utstyre sine arbeidstakere med HMS-kort. Utenlandske arbeidstakere ansatt i utenlandske selskaper på oppdrag på bygge- og anleggsplasser i Norge må også bære HMS-kort. Dette gjelder også kortvarige oppdrag. Virksomheter (håndverkere) som kun tilbyr sine tjenester i forbrukermarkedet er også omfattet av plikten til å utstyre sine arbeidstakere (og/eller seg selv) med HMS-kort. Det gjør at HMS-kortene gir et relativt nøyaktig bilde av hvem som jobber i byggenæringen Kravet om å bære HMS-kort gjelder også de som utfører støttefunksjoner som renhold, kantinedrift osv. når de er fast etablert innenfor anleggets område. Personer som transporterer varer til bygge- og anleggsplasser, skal utstyres med HMS-kort dersom arbeidet skjer regelmessig. HMS-kortet skal utstedes for en periode tilsvarende ansettelsesforholdets lengde men ikke i noe tilfelle for mer enn to år. Begrensningen på gyldighetsperioden på to år, er satt for at kortet i størst mulig grad skal gi korrekte faktiske opplysninger om hvem som jobber i byggenæringen. HMS-kortet er personlig og skal ikke overdras til andre. Ved opphold på bygge- og anleggsplassen skal arbeidstaker ha HMS-kortet med seg.

Om Statistikken Statistikken fra HMS-kortene er derfor den beste oversikten over hvem som faktisk er på norske byggeplasser. Samtidig er det noen svakheter ved tallene. Tallene skiller ikke mellom de som har hele sin arbeidshverdag på byggeplassen og de som bare er sporadisk innom. Det er en treghet i at ansatte som har sluttet i næringen fortsatt er i registeret og at nyregistrerte ikke får kort umiddelbart. Alt i alt gir den allikevel den beste oversikten over hvem som faktisk er på byggeplassene. Spesielt er endringer i andelen mellom de ulike gruppene arbeidstakere relevant. Det er noen feilregistreringer i tallmaterialet, men ikke i så stor grad at de ødelegger for kvaliteten på tallene. Det er også viktig å huske at disse tallene ikke er et estimat eller en utvalgsmåling, men den reelle oversikten over hvem som er på norske byggeplasser

14% Hvor kommer de fra? 1 10% Norge 70 % 8% 6% 4% 0% POLEN SVERIGE LITAUEN DANMARK TYSKLAND LATVIA ESTLAND ROMANIA ISLAND SLOVAKIA FINLAND STORBRTANNIA

Utvikling andel norske statsborgere 2011-2016 7 71% 70% 69% 68% 67% 66% 65% 64% 2012 2013 2014 2015 2016

Utvikling andel polakker, svensker og litauere 2011-2016 14% 1 10% 8% 6% 4% 0% 2011 2012 2013 2014 2015 2016 POLEN SVERIGE LITAUEN

Aldersfordeling 2016 3% 3% Andel arbeidstakere 1% 1% 0% 1929 1931 1933 1935 1937 1939 1941 1943 1945 1947 1949 1951 1953 1955 1957 1959 1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 Fødselsår

Aldersfordeling norske menn vs. norske kvinner 4% 3% 3% 1% 1% 0% 1929 1931 1933 1935 1937 1939 1941 1943 1945 1947 1949 1951 1953 1955 1957 1959 1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 Norske kvinner Norske menn

Aldersfordeling utenlandske vs. norske kvinner 6% 5% 4% 3% 1% 0% 1929 1931 1933 1935 1937 1939 1941 1943 1945 1947 1949 1951 1953 1955 1957 1959 1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 Utenlandske kvinner Norske kvinner

Aldersfordeling utenlandske og norske menn 4% 4% 3% 3% 1% 1% 0% 1929 1931 1933 1935 1937 1939 1941 1943 1945 1947 1949 1951 1953 1955 1957 1959 1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 Utenlandske menn Norske menn

Gjennomsnittsalder 50,00 45,00 40,00 35,00 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00

Kjønnsfordeling 2016 6 % 94 % Menn Kvinner

Kjønnsfordeling perioden 2011-2015 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kvinner Menn