Antikvarisk registrering av bygninger i Skippergata 2a til 22.

Rogaland Fylkeskommune Antikvarisk registrering av bygninger i Skippergata 2a til 22. Januar 2013 2013-02-01

Antikvarisk registrering av bygninger i Skippergata 2a til 22. 2a til 22. 21.02.2013 08.02.2013 Bygningsregistrering Marianne Knutsen Linn Terese Larsen Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrol l Peter Sonnenberg Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 1199, NO-5811 Bergen Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen 2013-02-01 Side 2 av 22

Antikvarisk registrering av bygninger i Skippergata 2a til 22. 2a til 22. Innhold 1 Bakgrunn 5 2 Bygningsmiljøet i Skippergata 6 3 Enkel antikvarisk registrering 8 3.1 Skippergata 2a til 22. 8 3.2 Skippergata 2A (38/81) 9 3.3 Skippergata 2 (38/82) 10 3.4 Skippergata 4 (38/146) 11 3.5 Skippergata 6 (38/110) 12 3.6 Skippergata 8 (38/299) 13 3.7 Skippergata 12 (38/296) 14 3.8 Skippergata 14 (38/283) 15 3.9 Skippergata 16 (38/266) 16 3.10 Skippergata 18 (38/167) 17 3.11 Skippergata 20 (39/166) 18 3.12 Skippergata 22 (38/134) 19 4 Verdivurdering og anbefalinger 20 5 Kilder 22 2013-02-01 Side 3 av 22

Antikvarisk registrering av bygninger i Skippergata 2a til 22. Feil! Fant ikke referansekilden. Sammendrag Bygningene langs Skippergata fra nummer 2a til nummer 22 er i Sandnes kommunes kulturminnedatabase registret som bevaringsverdige, og i Kommunedelplanen for kulturminner og kulturmiljø i Sandnes er bygningsmiljøet definert som et viktig kulturmiljø. Kulturmiljøet bestående av en rekke boliger knyttet til den tidlige industrihistorien på Hana, vil kunne bli påvirket av tiltak i kommunedelplanen for kollektivtrase fra Sandnes sentrum til Vatnekrossen, som er under utarbeiding. Rapporten inneholder en registrering av byggenes antikvariske tilstand i dag med en gjennomgang av byggenes kulturhistoriske aspekter og lesbarhet som kulturmiljø. På bakgrunn av dette blir det gjort et forsøk på å definere kulturmiljøets verdi som ledd i arbeidet med konsekvensutredningen for kollektivtraseén. 2013-02-01 Side 4 av 22

1 Bakgrunn Rogaland fylkeskommune har engasjert Norconsult AS til å utarbeide forslag til kommunedelplan for kollektivtrase fra Sandnes sentrum til Vatnekrossen, i Sandnes kommune. Hovedformålet med planen er å tilrettelegge for prioritering av kollektivtrafikk på strekningen. Gaten skal opparbeides med kollektivfelt for buss, med spesielle hensyn til gående og syklende da strekningen vil være en viktig forbindelse mellom Sandnes sentrum og Sandnes Øst, med mange målpunkt langs strekningen. I arbeidet med konsekvensutredningen for denne planen, i forbindelse med vurderinger i forhold til kulturminner og kulturmiljø, har det dukket opp et behov for å se nærmere på bygningene som utgjør stor del av det verneverdige kulturmiljøet i Skippergata. Bygningsmiljøet er avmerket som verneverdig i Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sandnes, men det har vist seg vanskelig å finne nærmere opplysninger om byggene og miljøet. Denne rapporten inneholder en enkel registrering av byggene slik de framstår i dag, som enkeltobjekter og som del av kulturmiljøet. Registreringen er basert på utvendige observasjoner og samtaler med noen av eierne, og har hatt som mål å kartlegge de ulike kulturhistoriske aspektene ved både enkeltbygg og kulturmiljøet. Et mål har også vært å prøve å definere kulturmiljøets verdi som ledd i arbeidet med konsekvensutredningen. 2013-02-01 Side 5 av 22

2 Bygningsmiljøet i Skippergata Sandnes fikk ladestedsret i 1860, og byens utvikling var i stor grad basert på utnyttelsen av råmateriale i leirbakkene på begge sider av fjorden. Den første utviklingen av industri fant sted allerede på 1700-tallet ved anleggelsen av Sandnes gamle Teglverk på vestsiden av Gandsfjorden, på Trones. På Hanasiden var der i 1910 tre store «moderne» teglverk og tre potterier. (kilde: Sandnes historie, Grude 1910). Industrianleggene lå gjerne ned mot sjøen med tilhørende brygger for transport til og fra av varer med båt. Anleggelsen av industri førte til utbygging av vegnettet og langs vegene ble gjerne boligene for industriarbeiderne bygget, tett, og side ved side, med gavlen vendt mot gateløpene. Dette gav områdene et moderne og urbant preg, med en småskala bebyggelse som likevel var plassutnyttende. Hanas tidligste industrianlegg er det i dag få spor igjen etter. Bygningsminner etter den tradisjonsrike potteri- og teglverksindustrien var kraftig desimert da SEFRAK-registreringen kom i stand på slutten av 1970-tallet, og ingen av de eldste var bevart, kun en fem-seks av de registrerte bygningene var datert før 1900, ingen av dem var produksjons hus. Senere er denne bestanden ytterligere redusert. Men boligene knyttet til industrien er det derimot fremdeles noen få igjen av. Langs Gravarsveien lå før en rekke hus for arbeidere knyttet til teglverksindustrien. Ved SEFRAK registreringen på begynnelsen av 1980-tallet sto kun to av disse, og i 2002 var bare ett tilbake. Begge ble bygd i 1890- åra, og representerer en hustype som ble særlig vanlig i bymiljø rundt århundreskiftet, gjerne kalt "Sandneskassen". En gjennomgang av de SEFRAK registrerte byggen, viser at flere av tapene i kategorien "Bolighus" gjelder hus av denne typen. For kort tid tilbake ble også en rekke hus av denne typen i Hanavegen revet. Bygningsrekken i Skippergata, med samme type boliger fra samme tidsepoke, blir derfor viktigere som spor etter en av byens grunnleggende forutsetninger for den veksten som har funnet sted de siste hundre årene. Det har ikke vært mulig innenfor rammen av dette prosjektet å få klarhet i om husene i Skippergata 2a til 22, kan knyttes til én bestemt bedrift. Det kan virke som husene er bygd ut individuelt men etter samme mal og plan. 2013-02-01 Side 6 av 22

Flybilde Stavanger 1937, Temakart- Rogaland.no. Situasjonen i 1937 viser hvordan småhusbebyggelsen i stor grad lå langs ferdselsårene. Fra Graverens Teglverk nr. 4 i Vågen mot Hana, 1900-1920, UBB-BS-PKN-00029. 2013-02-01 Side 7 av 22

3 Enkel antikvarisk registrering 3.1 SKIPPERGATA 2A TIL 22. Husene i nederste del av Skippergata er i Kommunedelplan for kulturminner og miljøer i Sandnes vurdert som del av et viktig kulturmiljø, der også det fredete Fogdahuset fra 1700-tallet er med. I kulturminneregisteret er husene vurdert som bevaringsverdige. I Kommunedelplanen for kulturminner er «bevaringsverdig» forklart som; Objekter som er definert som kulturminner i Sandnes kommune (lokale), men ikke gitt formelt vern gjennom lovverket. Ved tiltak gjelder planog bygningslovens bestemmelser. Ved store endringer av disse objektene vil bevaringsverdien reduseres og/eller miste status som kulturminner eller svekke/forringe kulturmiljøer. Skippergata 20 er i registeret registrert som å ha mistet sin tidligere bevaringsverdi. Dette bygget har i dag altså ikke status som bevaringsverdig men inngår i bygningsmiljøet eller kulturmiljøet som husrekken utgjør. Huset vil derfor bli sett på i denne rapporten. Spørsmålet videre er om det er flere av husene i rekken som har gjennomgått store endringer og dermed fått redusert betydelig sin bevaringsverdi. Ingen bygg i denne rekken er fredet, og kun to av byggene, Skippergata 2a og 2, er registrert i SEFRAK. I arbeidet med SEFRAK konsentrerte man seg om bygg som var eldre enn 1900. Disse to byggene er datert 1898 og er av en litt annen type enn de øvrige byggene. De to eldste husene er vanlig forekommende enkle heimahus fra slutten av 1800-tallet, med hage mellom hus og vei. Denne type bygg er som regel laftet, mens de noe mindre og enklere husene, de typiske arbeiderboligene fra begynnelsen av 1900-tallet, ofte var bindingsverkshus eller reisverks hus. De øvrige byggene i rekken er plassert helt i eiendomsgrensen mot gaten, gjerne med gavlen mot gaten. De enkle byggene med i 1 ½ etasje med bratt og høyt saltak, er sannsynligvis bygg av typen «Sandneskassen». Allerede før 1900 ble disse byggene ferdigprodusert i Sandnes og det fantes mange av denne typen langs byens sentrale gatenett. «Sandneskassen» er et bygg som er konstruert med maskinlaftet tømmer. Det antas derfor at disse byggene er laftet og ikke er bindingsverk- eller reisverks hus. De ni byggene av denne typen har en sentralt plassert pipe og en grunnflate på ca. 70 m2. Grunnplanet er tilnærmet kvadratisk. 6 av de 9 husene av «Sandneskassen» typen står med gavlen mot vegen. Rekken blir brutt av de to vegene Giljarhauggata og Midtreveien. Sistnevnte eksisterte ikke i 1937. Ortofoto 2008. Temakart-Rogaland.no 2013-02-01 Side 8 av 22

3.2 SKIPPERGATA 2A (38/81) Beskrivelse Enkel trebygning med høy kjelleretasje. Typisk bolighus fra slutten av 1800-tallet med saltak og midtstilt ark mot gaten. Symmetri og en enkel sveitserstil preger bygget. Sannsynligvis laftet. Huset er nylig totalt rehabilitert. Grunnmuren er ny eller nypusset med betong. Tidligere store vinduer i kjeller benyttet til næringslokale er byttet ut med tradisjonelle krysspostvinduer. Ny liggende kledning med staff på alle fasader og nye vinduer og dører. Nytt tak med rød, dobbelt krummet betongtakstein. Dekorlister i gavl og langs gesims ser ut til å være nye, men i tråd med huset opprinnelige karakter. Huset hadde hage mellom bygg og vei opprinnelig. Tomten/hagen er blitt gruslagt, men de to store trærne er beholdt. Garasje på bakside av huset er av eldre karakter, og ser ut til å være i dårlig forfatning. Bygget har beholdt sin hovedform, men mistet all autentisitet i bygningsmateriale. Huset er søkt tilbakeført med materialer som til en viss grad er i tråd med byggets opprinnelige, som f.eks. panel med staff. Borene er imidlertid uhøvlet. Vinduene er krysspost, men ikke kittet slik Kulturminneplanens føringer for nødvendige utbedringer av bevaringsverdige bygg tilsier. (Se kap. 4. Oppsummering). Dette gjelder også taktekkingen, som burde vært rød enkelt krummet tegl. Foto Norconsult 2013. Foto viser dagens situasjon. 2013-02-01 Side 9 av 22

3.3 SKIPPERGATA 2 (38/82) Beskrivelse: Enkel trebygning med saltak og midtark, som nr. 2a. Grunnmuren er kledd med plater eller fliser. Kledningen er av nyere dato, liggende, uten staff og beiset brun. Ingen dekor på fasadene. Vinduer og dører er ikke opprinnelige, og har ikke opprinnelig form. Mindre tilbygg mot sør og nytt større inngangsparti over to etasjer og opplett på tak på baksiden av huset. Rød betingtakstein av noe eldre dato. Detaljer som ser ut til å være opprinnelig er de synlige, utskårne takåsene i gavlene. Tomten eller hagen, er gjerdet inn av et høyt brunbeiset tre gjerde som ikke er i tråd med byggets kvaliteter, og som oppleves som skjemmende i forhold til lesbarheten i kulturmiljøet. Huset er blitt totalrenovert for noen år siden. Det har i hovedsak beholdt sin hovedform, til tross for endringer på bakside av bygg. Fasadene er preget av store endringer i materialer og form som ikke er i tråd med de antikvariske prinsippene for utbedring. Foto Norconsult 2013. Foto viser opprinnelig kvaliteter og utbygg. 2013-02-01 Side 10 av 22

3.4 SKIPPERGATA 4 (38/146) Beskrivelse: Enkelt trehus med lav «sandpusset» grunnmur. Gavl mot gaten. Ny liggende kledning med profilering og nyere trerams vinduer. Vindusåpningene er i stor grad i tråd med sannsynlig opprinnelig utforming, men i funkis stil og ikke i sveitserstil med lospost eller tverrpost (se beskrivelse for nr. 14). Nytt utbygget inngangsparti på bakside av huset. Enkel profilering rundt vinduer kan være i tråd med opprinnelig dekor men ser ut til å være ny. Ny svart betongtakstein. Synlige, utskårne takåser i gavl ser ut til å være opprinnelige. Byggets generelle tilstand ser ut til å være god og pusset opp med hensyn på opprinnelige kvaliteter. Husets hovedform er beholdt til tross for utbygg på bakside, men ingen autentiske materialkvaliteter. Foto Norconsult 2013. Foto viser opprinnelige kvaliteter og utbygg. 2013-02-01 Side 11 av 22

3.5 SKIPPERGATA 6 (38/110) Beskrivelse: Enkel trebygning med gavl mot gate og saltak. Grunnmur er malt mur som ser ut til å være opprinnelig. Kledningen er ny liggende panel med staff. Vinduene er nye og flere av dem er med utforming som ikke er i tråd med byggets karakter. Ny betongtakstein, og flere nyere utbygg på siden og bak huset. Synlige, utskårne takåser i gavl ser ut til å være opprinnelige. Ellers er dekor rundt vinduer og dører av nyere dato, men i tråd med opprinnelig detaljering. Bygget har i hovedsak beholdt sin hovedform, men uryddig utforming av tilbygg forstyrrer til en viss grad lesbarheten av bygget. Ser ut til å være i god teknisk tilstand. Foto Norconsult 2013. Foto viser dagens situasjon med nye vinduer og utbygg. 2013-02-01 Side 12 av 22

3.6 SKIPPERGATA 8 (38/299) Beskrivelse: Enkel bygning med saltak og plassering med gavl direkte mot gate. Grovpusset og malt mur av nyere dato. Kledning mot vest og øst er opprinnelig eller av eldre dato. Ellers ny liggende kledning med staff, samt nye vannbord og hjørnekasser. Vinduer og dører er av nyere dato. Vindu i møne på baksiden av huset kan være opprinnelig. Ellers ikke opprinnelig vindusform i fasadene. Nyere, svart betongtakstein. Synlige, utskårne takåser i gavl ser ut til å være opprinnelige. Tilbygg på bakside av hus med ny inngang. Nytt gjerde rundt eiendommen I hovedsak beholdt hovedform. Noen opprinnelig materialkvaliteter som hever den kulturhistoriske kvaliteten på huset. Foto Norconsult 2013. Foto viser opprinnelig kvaliteter og tilbygg. 2013-02-01 Side 13 av 22

3.7 SKIPPERGATA 12 (38/296) Beskrivelse: Enkel trebygning med saltak og gavlvegg ut mot gaten. Grunnmuren er slettpusset og malt og viser sannsynligvis opprinnelig uttrykk. Fasadene mot gaten og på sidene har plastkledning. Opprinnelig panel kan ligge under. I gavlene mot gate og hage er det nyere panel i tre. Noen av de mindre vinduene kan være opprinnelige ellers ikke opprinnelige vinduer og dører (husmorvinduer). Taket er tekket med enkeltkrummet teglstein som ser ut til å kunne være opprinnelig, men er i tilsynelatende dårlig stand. Opprinnelig pipe. Synlige, utskårne takåser i gavl ser ut til å være opprinnelige. På baksiden er det bygget tilbygg og trapp. Trappen er skjemmende for bygget, men tilbygget underordner seg husets hovedform. Flere tilbygg i bakgården. Bygget har i stor grad beholdt sin hovedform, men har få autentiske materialkvaliteter og bærer preg av manglende vedlikehold. Foto Norconsult 2013. Foto viser opprinnelig kvaliteter og utbygg. 2013-02-01 Side 14 av 22

3.8 SKIPPERGATA 14 (38/283) Beskrivelse: Bygning av typen «Sandneskassen» med saltak og gavl direkte mot gaten. Grunnmur er relativt høy, slettpusset og malt, og viser sannsynligvis opprinnelig uttrykk. Huset har opprinnelig kledning, bortsett fra på fasade mot gate. Vinduer og dører er nye. Eier forteller at huset ble delvis renovert i 1997 da rekken ble tilbudt isolering av fasade mot veg, samt nye vinduer av det offentlige, (Veivesenet?) Hun forteller også at inntil da var vinduene opprinnelige og disse var krysspostvinduer blant annet av typen med tre rammer i bredden og lospost i 2/3 høyde. (se ill). Nytt tak i 2009, svart betongtakstein. Ny pipe. Synlige, utskårne takåser i gavl ser ut til å være opprinnelige. Bygget er godt vedlikeholdt og har opprinnelige kvaliteter til tross for grundig rehabilitering i nyere tid. Hovedform beholdt. Foto Norconsult 2013. Opprinnelig panel. En variant av sveitserstils vindu. Ill fra Sintef, Byggforsk 2013-02-01 Side 15 av 22

3.9 SKIPPERGATA 16 (38/266) Beskrivelse: Enkel trebygning med gavl direkte mot vei. Grunnmuren er høy noe som gir dette bygget en litt annen karakter enn de forutgående der grunnmur er lavere og i større grad er preget av det skrånende terrenget. Grunnmuren er malt pusset betong. Huset har nyere kledning og nye vinduer og dører som ikke er i tråd med byggets karakter. Taket er tekket med ny svart betongtakstein. Pipen ser ut til å være opprinnelig, pusset mur. Synlige, utskårne takåser i gavl ser ut til å være opprinnelige. Huset skiller seg også fra de andre ved at vannbordet mot gavlsiden har en karakteristisk sving nederst mot gesimsen, noe som gir assosiasjoner til jugendstil, heller enn den enkle sveitserstilen som preger de øvrige byggene. Huset har beholdt sin hovedform og har noen kvaliteter som gir bygget en viss karakter. Foto Norconsult 2013. Foto viser inngangsdør i grunnmur og tilbygg bak hus. 2013-02-01 Side 16 av 22

3.10 SKIPPERGATA 18 (38/167) Beskrivelse: Enkel trebygning av typen «Sandneskassen» men med langvegg mot gaten. Grunnmur malt glattpusset mur, med opprinnelig uttrykk. Ny kledning mot gate men ellers opprinnelig kledning. Nye vinduer av husmor typen. Lister rundt noen av de mindre vinduene er opprinnelig, med rik dekorasjon. Taket er tekket med ny rød(?) betongtakstein. Pipen ser ut til å være opprinnelig. Utbygg med inngangsparti på baksiden ser ut til å være opprinnelig. Som på de øvrige byggene er der synlige, utskårne takåser i gavl som ser ut til å være opprinnelige. På eiendommen befinner det seg en murbygning bygget etter 1937, samt garasje og skur i tre. Murbygningen kan ha vært næringslokaler, og kan kanskje sies å ha kulturhistoriske kvaliteter. Huset innehar betydelige antikvariske kvaliteter med autentiske detaljer og intakt hovedform. Foto Norconsult 2013. Foto viser opprinnelig kvaliteter og viktige trekk ved eiendommen. 2013-02-01 Side 17 av 22

3.11 SKIPPERGATA 20 (39/166) Beskrivelse: Som nr. 18 vender også dette huset langsiden til gaten. Dette huset er rehabilitert med gode kvaliteter og etter antikvariske prinsipper, men har mistet sin autentisitet både i materialer og i hovedform. Huset er bygget sammen med et nytt stort bygningsvolum som forringer lesbarheten i bygget og som også kan oppleves som forstyrrende for miljøet som helhet. Bygget er vurdert til ikke lenger å inneha antikvariske verdier som enkeltobjekt, men inngår i det helhetlige bygningsmiljøet. Foto Norconsult 2013. Foto viser hvorfor bygget er fratatt bevaringsverdi. 2013-02-01 Side 18 av 22

3.12 SKIPPERGATA 22 (38/134) Beskrivelse: Bygget er av samme type som de øvrige byggene i rekken, men vender langsiden mot gaten som de to forutgående husene. Dette kan skyldes tomtenes form og størrelse. Grunnmuren er pusset og malt mur, og vindu i muren er av opprinnelig karakter. Kledningen er opprinnelig (liggende panel med staff), bortsett fra mot gate (sannsynligvis isolert i 1997). Utskårete åser i gavl - opprinnelige. En opprinnelig inngangsdør gir huset betydelig antikvarisk kvalitet og har betydning for forståelsen av husrekkens opprinnelige karakter. Ny svart betongtakstein. Pipen ser ut til å være av opprinnelig karakter med pusset mur. Huset har beholdt sin hovedform og innehar betydelige antikvariske materialkvaliteter. Foto Norconsult 2013. Foto viser opprinnelig kvaliteter. 2013-02-01 Side 19 av 22

4 Verdivurdering og anbefalinger De registrerte bygningene representerer de typiske husene fra denne tiden som går under benevnelsen «Sandneskassen». Allerede før 1900 ble disse byggene ferdigprodusert i Sandnes og var tidligere å finne langs byens sentrale gatenett. Mange av disse har de siste 30 årene forsvunnet, og det er i dag få igjen som står samlet nok til å utgjøre et bygningsmiljø. Til tross for en rekke endringer og utbedringer som har gått på bekostning av husene i Skippergatas autentisitet og verdi som objekter, samt endringer på uteareal og tomter, har bygningsrekken en klar verdi som kulturmiljø. Områdets historie som viktig industristed lar seg lese i denne bygningsrekken. Industriarbeidernes levekår og tidens estetiske og funksjonelle krav lar seg også lese i bygningene. Bygningene har imidlertid gjennomgått til dels store endringer, både i form og materialer, også de seinere årene etter at Kulturminneplanen for Sandnes ble vedtatt. Byggenes interiør er ikke befart og vurdert. Byggenes objektsverdi eller kulturhistoriske egenverdi er søkt anslått under. 2013-02-01 Side 20 av 22

Kulturmiljøet som er definert i kulturminneplanen omfatter også det fredete Fogdahuset. Forholdet mellom Fogdahuset og arbeiderboligene langs gateløpet oppleves imidlertid ikke som særlig sterkt slik situasjonen er i dag med veien som barriere. Verdien av kulturmiljøet rundt Fogdahuset og tilhørende anlegg kan vurderes som stor, uavhengig av bygningsmiljøet langs Skippergata. På grunnlag av byggenes karakter og kulturhistoriske verdi, samt miljøets betydning som historiefortellende og miljøskapende, vurderes kulturmiljøet bestående av arbeiderboligene langs Skippergata til å ha middels kulturhistorisk verdi. Anbefalinger Det er viktig at bygningene ikke blir utsatt for ytterligere reduksjon i deres kulturhistorie kvaliteter, spesielt når det gjelder endring av bygningenes hovedform og takflater. Autentiske elementer som kledning og dekorasjoner er det fremdeles noe igjen av på noen få hus. For videre utbedringer og endringer er det viktig at retningslinjen i Kulturminneplanen for Sandnes blir fulgt. Om mulig bør dette innarbeides i kommunedelplanen. 5 Ved utbedring, reparasjon eller evt. gjenoppføring skal opprinnelige bygningsdeler i størst mulig grad tas vare på og gjenbrukes i sin rette sammenheng. Dersom ikke historisk dokumentasjon eller tradisjon tilsier noe annet, skal det ved opplegging av tak benyttes brent, rød enkel-krummet tegl. Glasert, svart tegl benyttes på bygninger der det er tradisjon for slik tekking. Ved utskifting av vinduer skal det benyttes vinduer av tre med glass i faste, gjennomgående sprosser med kittfals i ytre ramme. Tilbygg, påbygg og underbygg, herunder også heving, senkning eller endring av takflate, kan tillates når dette etter kommunens skjønn er godt tilpasset i forhold til bygningen og bygningsmiljøets særpreg og tradisjon. For fasadeutforming og materialbruk m.m. på tilbygg, påbygg og underbygg gjelder 4. Dagens trafikk i Skippergata påvirker opplevelsen av bygningsmiljøet, og økt trafikk og eventuell økt vegbredde, vil komme i konflikt med de kulturhistoriske verdiene. Bygningene er imidlertid bygget med hensikt å ligge med fasaden tett i vegen og dette utgjør et av de viktigste trekkene ved disse byggene. Reduksjon av støy og fart vil være avbøtende tiltak som kan dempe den negative påvirkningen på bo- og bygningsmiljøet. 2013-02-01 Side 21 av 22

5 Kilder Befaring foretatt 16. og 17. januar 2013, Norconsult ved Marianne Knutsen og Linn Terese Larsen. «Vel bevart i Sandnes», kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø i Sandnes kommune 2005 2017. Vedtatt av Bystyret i 2006. «Sandnæs` historie 1860 1910», Lensmand M.A. Grude, Sandnes 1910. «Gamle hus da og nå» Status for SEFRAK-registrerte bygninger, Sandnes kommune, Rogaland fylke 2002. Sandnes kommunes internettsider: Kulturminner.sandnes.kommune.no Kulturminner i Hana bydel, tur- og bydelskart. Temakart-rogaland.no 2013-02-01 Side 22 av 22