Vårt felles sirkulære oppdrag og forretningsmulighet

Like dokumenter
STRATEGIPLAN 2019 MED BUDSJETT OG MÅLEKRITERIER. Besøk. Verdiskaping og arbeidsplasser. Bedrift. Vedtatt

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer

Klyngeprogram 2.0. Klyngeforum Arktis,

Nytt FoU-program under Avfallsforsk?

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013

Forum for fossilfri plast, Zero Cecilia Askham og Hanne Lerche Raadal Østfoldforskning

Innovasjonsplattform for UiO

Medlemsmøte og årsmøte

STØTTE TIL PROSJEKTUTVIKLING I NCE AQUATECH CLUSTER

Grønt skifte hvordan gjøre bærekraft til konkurransekraft. RESSURSKONFERANSEN!!! Avfallskonferansen for Sørlandet 23. november 2016, Ylva Lindberg

MEDLEMSAVTALE

Sirkulær økonomi Økt konkurransekraft gjennom det grønne skifte. Skandinavisk biogasskonferanse 25. april 2018

Innovasjon Norges muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon

Søknadskonferanse Informasjon Arena

FORNYELSE OG OMSTILLING HVA INNEBÆRER DET?

Februar Digital kompetanse og behov i Bergensregionen

Utlysninger i klyngeprogrammet Trykk på boksene for å manøvrere mellom utlysningene. EU-rådgiver. Gründerskap i klyngene.

Korleis lukkast med etablering av næringsklynger Hardangerkonferansen 2016, 10. november Nils Aadland, NCE Maritime CleanTech

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri

PROTOMORE. Gjemnes Næringsforum 6. oktober 2016

Morgendagens ingeniører/teknologer -hvilken kompetanse etterspør små og mellomstore bedrifter?

PRIVATE AVFALLSAKTØRER I EN SIRKULÆR ØKONOMI. Gunnar Grini, bransjesjef i Norsk Industri

BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET. Thomas Breen

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder

SJØMATSEMINAR 6.SEPTEMBER 2016

Mandat. Bedriftene i fokus - næringsprogram for Oppland

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra

VIKEN Teknologinettverk - Fra Nettverk til Klynge

Fagseminar: Sirkulær Økonomi og Framtidens produksjon. Campus Helgeland, 21. januar 2016

Trender innen sirkulære forretningsmodeller

Sirkulære forretningsmodeller. Thomas Mørch Sjef forretningsutvikling, avd. Strategi & Bærekraft, Norsk Gjenvinning Norge

STØTTE TIL PROSJEKTUTVIKLING I NCE AQUATECH CLUSTER

Morgendagens materialgjenvinning. Eirik Oland Grønt Punkt Norge Foodtech

Sentrale aktører innen næringsutvikling i regionen. = finansiering

Informasjonsmøte om programmets utlysning 2017

INNHOLD. 1. Innledning 3 2. Rammebudsjett 6 3. Innsatsområder 7 4. Oppsummering 9

Leksvik Industriell Vekst

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune HANDLINGSPLAN 2010

Utlysninger i klyngeprogrammet 2017

Samarbeid og konkurranseevne - Noen erfaringer fra Mineralklynge Norge -

«Kapasitetsløft for vår autonome fremtid» Ved Paal Aamaas HSN Partnerskap, Rektors Stab

å dele for å skape Innovasjon Nyetableringer Næringsutvikling

Erfaringseminar klynger Oslo Viken, Innlandet, Vestfold og Telemark

Grønt Punkt Norges bidrag (til det grønne skiftet) -før -og nå!

FORSKNING, INNOVASJON OG VERDISKAPING HVILKE AMBISJONER?

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle

Workshop Innovasjon Norge

Bærekraftige avfallsløsninger i Ålesundregionen

Nordland Fylkeskommune. 12. juni 2012 Fylkestinget. Harald Kjelstad

Hvem er investorene i de tidlige fasene av selskapets utvikling og hva ser de etter?

MEDLEMSAVTALE

Forum for fossilfri plast

VRI Møre og Romsdal. VRI og NCE. - roller og erfaringer. Prosjektet er støttet av. Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune

VERDIEN OG BETYDNINGEN Å VÆRE EN AKTIV DEL AV EN KLYNGE

Stortingsmelding nr. 18 Helsenæringen

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster

ikuben innovativ, internasjonal industri

Store programmer som virkemiddel

Søknadskonferanse Informasjon GCE

Hvilke forventinger har bedriften? - våre erfaringer som «stor» og «liten» Jøran Bøch, CEO / Daglig leder

Regional plan for verdiskaping

Intensjonsavtale - Ettersorteringsanlegg

Mineralklynge Norge - Et samarbeidsprosjekt for utvikling av mineralnæringen - Foto: Brønnøy Kalk

Teknas næringspolitikk. Vedtatt av Teknas hovedstyre _

TotAl-gruppen (Toten Aluminium)

Miljøteknologiordningen

NTNUs campus - samarbeidsarealer for utdanning, forskning og innovasjon. Kunnskap for en bedre verden

Arena-programmet. Januar Et samarbeidsprosjekt mellom:

Hvem er med for å jobbe får å nå målet om vekst?

Vi skal ut på tur og må bruke kjentmenn. Sammen skal vi bygge fremtiden

Velkommen til workshop Løsninger for fremtidens energisystem

Innoventus Sør Sørlandets innovasjonsselskap.

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll

Norsk s prøytestøpebransje sprøytestøpebransje kartlegging av av k onkurransekraft konkurransekraft Skisse Juni 2011

Svein-Olav Torø, Næringskonferansen 2016

- resultater og veien videre

Konkurransen om avfallet slik industrien ser det. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Ecofiber Recycling AS. Av Kjell-Inge Svendsen, daglig leder. - Vi starter der det slutter..

Hvordan kan vi sammen skape mer innovasjon i helsesektoren i Midt- Norge?

HANDLINGSPLAN VIKEN TEKNOLOGINETTVERK - FRA NETTVERK TIL KLYNGE

Etablering av SINTEF Helgeland AS? Jack Ødegård, Forskningsdirektør, SINTEF Materialer og Kjemi

Omstilling Sør-Varanger kommune. Handlingsplan

Verdiskaping av vann:

Operasjonalisering av SNP Fosen 2016 til prosjektplan

Plastemballasje vurdert i et verdikjedeperspektiv. Temadag: Morgendagens plastløsninger for mat Nofima, 7. februar 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping

Hovedanbefalinger. Harmonisering og forenkling av EU-regelverk. Fortsatt god dialog mellom norske. miljømyndigheter og prosessindustrien.

Strategi Arkitektbedriftene. Problemstillinger Fokusområder Mål Handlingsplan

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016

ØRA KONFERANSEN 2017

Med innovasjon, digitalisering og lagarbeid i fokus skal våre tjenester skape merverdi for våre kunder.

Norsk marked for velferdsteknologi. Norwegian Smart Care Cluster Daglig leder Arild Kristensen Tlf

Handelens rolle i en sirkulær økonomi

Kunnskapsparken Helgeland

Solenergiklyngens årskonferanse og workshop

Regionplan Agder 2030

Kategori SPØRSMÅL SVAR aktiviteter Hvordan bør vi håndtere rollefordeling mellom mobiliseringsprosjekter og kapasitetsløft?

Avfall Norges arbeid med prosjekter. Forslag satsningsområder 2018 Arbeid med prosjekter de siste 2 år

Transkript:

Vårt felles sirkulære oppdrag og forretningsmulighet

1.0 tabell 1 Søknaden er vår foreløpige strategi - og peker på 5 u,ordringer vi skal jobbe med 1. SYSTEMISKE UTFORDRINGER a. Sub-optimering: For mye individuelt arbeide i hver enkelt bedrift. Systemer i industrien som ikke snakker sammen b. Et fragmentert system for avfallshåndtering gir barrierer for økt utsortering, resirkulering og lønnsomhet 2. KOMMERSIELLE UTFORDRINGER a. Markedsorientert innovasjon er mangelfull b. Manglende kommersialisering av resirkulerte materialer gjør at verdikjeden ikke henger sammen c. Høyere kostnader forbundet med å endre materialer og å bruke resirkulert råstoff 3. KOMPETANSEMESSIGE UTFORDRINGER a. Mangelfull kompetanse om sirkularitet og avhengigheter langs verdikjeden b. Manglende tverrfaglig kompetanse til å koble sammen distribusjon, teknologi, materialer mm. c. Uklarheter om hva som gir substansielle bidrag. Bekjempe bevisst og ubevisst grønnvasking 4. REGULATIVE UTFORDRINGER a. Dagens regelverk er basert på lineær tenkning med uhensiktsmessige definisjoner av hva som er en ressurs og hva som er avfall. b. Begrensninger når det gjelder hvilke aktører som kan nyttiggjøre seg av de ressursene som defineres som avfall. 5. PRODUKTMESSIGE UTFORDRINGER a. Kvaliteten på gjenvunnet materiale er for ujevn b. Det er ikke nok resirkulert materiale og ikke sikker tilgang på slikt råstoff c. Høye kostnader knyttet til bruk av gjenvunnet plast

Medlemmer og partnere

Strategisk plattform VISJON Vi skal skape verdens mest effektive og sirkulære verdikjede for emballasje! KAPTITTEL 2.0 MISJON Klyngen skal fasilitere samhandling og utvikling i emballasjens verdikjede for å redusere sirkulære blokkeringer og for å styrke innovasjon og markedsutvikling i eksisterende og nye markeder. HOVEDMÅL 1. Øke graden for materialgjenvinning av plastemballasje fra 21% i 2020 til 55% i 2030. 2. Erstatte minst 5% av plastemballasjen med fiberemballasje. 3. Øke andelen plast fra fornybart og resirkulert materiale fra 4% i 2020 til 60% i 2030. 4. Skape velfungerende markeder for resirkulerte emballasjematerialer. KAPTITTEL 4.1 FORNYBAR MATERIALBRUK Øke bruken av bærekraftige materialer fra fornybare, resirkulerte og resirkulerbare ressurser SIRKULÆRE FORRETNINGSMODELLER Bidra til å utvikle bærekraftige, sirkulære og lønnsomme forretningsmodeller i praksis RESIRKULERING Fasilitere samarbeid mellom opp- og nedstrømssiden INNOVASJON OG KOMMERSIALISERING Utvikle produkter og løsninger som har brukerattraktivitet. Styrke norsk produksjon av bærekraftige emballasjematerialer og emballeringsløsninger KAPTITTEL 4.2 IDENTIFISERE OG FASILITERE SAMHANDLINGSPROSJEKTER STYRKE SIRKULÆR KOMPETANSE I KLYNGEN FASILITERE INNOVASJON I KLYNGEN OG DENS ØKOSYSTEM

REDUSERE SIRKULÆRE BLOKKERINGER INNOVASJON OG MARKEDSUTVIKLING

Tentativ modell organisering og forretningsutvikling I frem'den; mulig ini'a'v og eierskap i A/S som bidrag 'l vekst og modning av prosjekter med markedspotensiale og behov for oppkapitalisering. rps A/S Float System A/S CircPack A/S EKSEMPLER: A/S i partnerskap med eks: Andre klynger Investorer, Fond Næringsliv OPPGAVER I PROSJEKTGRUPPENE - Kompetanseutvikling; utvikling og spissing, trender - Medlemsuvikling; Faglig stimulering og utvikling, kobling akademia og næring - Prosjekt; Tidligfase prosjektutvikling TESTLAB A/S BÆREKRAFTIG MATERIALBRUK Kompetanse utvikling FoU RESIRKULERING CIRCULAR PACKAGING CLUSTER Student innovasjon INNOVASJON OG KOMMERS- IALISERING Internasjo nalisering Politisk Forum KJERNEOPPGAVER I FORENINGEN - Fasilitering: Klyngedrift, kommunikasjon, nettverk,web, webtorials, arrangementer, klynge til klynge, offentlig - Tverrfaglig kompetanseutvikling; utvikling og spissing, trender - Medlemsuvikling; Faglig stimulering og utvikling, kobling akademia og næring - Klyngeprosjektet; dialog og rapportering IN, Oppfølging av mål og fokusområder i søknad - Formelt: Årsmøter, overholdelse av vedtekter, medlemsstyring og rekruttering KOMPETANSE- UTLEIE A/S EKSTERNE PROSJEKTER: Som klyngen er en del av A/S underlagt foreningen: Styrke / avlaste bedritenes FoU Drive kompetanseutvikling i bedritene Søknadskriving: Søker i virkemiddelapparatet For å gi inntekter Ul klyngen 8

Tentativ forretningsmodell Dette er en overordnet beskrivelse av de vesentligste typer av inntektskilder som klyngen må målsette seg å innhente for å nå visjon og mål som beskrevet i søknaden / strategien. Dette er ikke et oppsett for budsjett (med kostnader / business case) Inntekter 2021: x mill. Inntekter 2024: x mill. Inntektstyper og oppkapitalisering: Offentlige / Klyngeprogram Kontingenter Medlemmer Bedrifter, private og andre Prosjektfinansiering felles klyngeprosjekter Innovasjon Norge Katapult Fylkeskommunene Andre Arrangementer Tjenestesalg (ekspertise/kapasitet) Salg av tid til enkeltbedrifter Salg av tid til Foreningens A/S Utbytte Fra resultater i A/Ser der klyngen er medeier Prosjektfinansiering felles klyngeprosjekter: Klyngen, som forening, skal kunne tre inn i innovasjonsgapet mellom ide og bedrift. Gå inn og drive et tidligfase forprosjekt. Aktuelt hvor styret støtter at det er potente muligheter, men der annen finansiering ikke er lett tilgjengelig. Dette finansieres gjennom klyngens driftsbudsjett og er en videreføring og forsterkning av dagens arbeide i prosjektgruppene. Tjenestesalg: Inntekter på salg av tid. Foreningen leier ut en ressurs til sine egne A/S er eller til enkeltbedrifter. Til egne A/S: Klyngen (prosjektledere eller team) står for prosjektledelse og rådgiving i mer modne fellesprosjekter gjennomført i egne A/Ser der et mindre antall partnere er involvert. Dette er A/S, der foreningen selv er medeier. A/Set betaler for leie av kapasiteten / ekspertisen. Til enkeltbedifter: KOMMENTARER Eller den enkelte bedriften betaler en timespris for leie av en eller flere ressurser eller tjenester fra klyngens organisasjon 9