Lederskap: Ledelse og styring (ved NMBU) Sigurd Rysstad 2015 Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1
Oversikt A. Lederskap: Styring og ledelse B. Et dilemma: Effektivitet vs. fornying C. Styring og ledelse i UH-sektoren. UMB/NMBU som eksempel D. Konklusjon Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2
A1. Lederskap i organisasjoner Organisasjonens status - Er et sted Organisasjonens mål eller visjoner - Skal et sted Virkemidler: organisasjonsstruktur, beslutningssystem, belønningssystem, regelverk/prosedyrer, kontrollsystem, kultur etc. Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 3
A2: Lederskap = Ledelse + styring Styring: Skape orden, dvs. korrigere avvik: Å få folk til å følge regler og gjøre ting riktig Instrukser, rutiner, rapportering Opplæring Insentiver og sanksjoner Ledelse: Sørge for «riktig» retning, dvs. å håndtere unntak: Å få folk til å gjøre de rette tingene Autoritet og skjønn Lederen må vurdere når han/hun skal følge, bryte eller endre regler Direkte, dialogbasert eller verdibasert Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 4
A3. Styring vs. ledelse Styring (administrasjon, «transaksjonsledelse»): Ledelse («transformasjonsledelse») Administratorer tar avgjørelser («judgements») Håndterer avvik i henhold til etablerte regler og verdier (verdirasjonelle valg) Ledere tar beslutninger («decisions») Håndterer unntak ved hjelp av nye regler eller verdier (intensjon om målrasjonelle valg) Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 5
A4. Komplementer og substitutter Komplementer: -Styring uten ledelse vet ikke hvor den skal -Ledelse uten styring kommer ikke noen vei Substitutter: Styring kan i noen grad erstatte ledelse og omvendt Ofte fristende å erstatte ledelse med styring. Kan være «tryggere» å prøve å gjøre ting riktig, framfor å prøve å gjøre de rette tingene Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 6
B1: Et dilemma: Standardisering (effektivitet) vs. variasjon (fornyelse) Organisering som ikke bidrar til effektiv ressursbruk har (i prinsippet) ingen berettigelse Økt effektivitet forutsetter standardisering (redusert variasjon) og repetisjon (stabilitet) Dilemma: Fornyelse (innovasjon) innebærer økt variasjon og kan derfor true effektiviteten på kort sikt Men uten fornyelse vil organisasjonen på lang sikt dø Utfordringen Effektivitet vs. fornyelse/innovasjon «Exploitation» vs. «exploration» Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 7
B2: Hvordan håndtere dette dilemmaet? «Slakk» er organisatoriske lommer av ledige/frie (relativt uforpliktete og ubundne) ressurser Formålet med styring (kontroll og regulering) er å bekjempe «slakk» Ledelse bygger på skjønn, og dens eksistens bygger på forutsetningen om «slakk», dvs. ledige ressurser. Organisasjoner som skal overleve må etablere en konstruktiv dynamikk mellom «styring» (orden og effektivitet) og «ledelse» (retning og fornyelse) På hvilke(t) organisatoriske nivå bør «ledelse» (disposisjonsrett til frie ressurser) utøves? Sentralt, lokalt, individ? Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 8
C1: Styring vs. ledelse i UH-sektoren Før NPM: Hierarkisk regelstyring. - Departementet bestemte hovedtrekkene i institusjonenes studietilbud Instituttbestyrere som regelforvaltere NPM I (ca. 1990): Målstyring Rammebevilgninger til institusjonene ga rom for ledelse Instituttledere NPM II (Kvalitetsreformen 2003-): «Kvasi-markeder» - Resultatbasert finansiering - Frihet til å opprette/nedlegge og dimensjonere studier - Ambisjon: «Strategiaktive styrer» og «profesjonelle ledere» Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 9
C2: NMBU - «profesjonelle» ledere men lederskap basert på styring Styring gjennom «interne priser» og fordeling av «opptakskvoter»: Styret fordeler opptakskvoter (kapasitetsskranker pga infrastruktur etc.) Resultatbasert finansiering (budsjettmodell). Beslutningsmyndighet delegert til institutter (tilsettinger, emneportefølje, studieprogramprofiler etc.). Styringsmodellen bekjemper «slakk», men effektiviteten allikevel lav? Instituttenes kamp om studiepoeng (=penger) er et nullsumspill Beskjeden koordinering på tvers fører til dublerende kompetanse og dårlig kapasitetsutnytting (få studenter på mange emner) Lite «slakk» til utøvelse av «ledelse» (beskjedne manøvreringsmuligheter), både sentralt og lokalt (og til «selvledelse» på individnivå) Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 10
D. Konklusjon: Dårlig styring og lite ledelse? «Profesjonelle» ledere - men hovedsakelig styring og lite ledelse? Ineffektivt styringssystem gir lav effektivitet (pga. svak koordinering, stort kontrollbyråkrati etc.)? Lite midler til «ledelse» (til fornying/korrigering av retning) («exploration») pga. for lite slakk på alle nivå i organisasjonen? Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 11