BRUKERMEDVIRKNING I HELSE FORSKNING R ETNINGSLINJER OG ERFARINGER



Like dokumenter
Økt brukermedvirkning i forskning

Brukermedvirkning i forskning. NSG 7.november 2013 Tove Klæboe Nilsen Seksjonsleder Helse Nord RHF Leder arbeidsgruppe for oppdraget til RHFene

RHF enes erfaring med brukermedvirkning i tildeling av regionale midler. NSG Tove Klæboe Nilsen, forskningssjef Helse Nord RHF

Brukermedvirkning i helseforskningssamarbeid i Norge. Forslag til retningslinjer og tiltak for helseforetakene

L S: S : H i H sto t ri r kk

Nasjonal veileder for brukermedvirkning i helseforskning

Forebygging. For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte.

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Brobygging mellom forskning og praksis: Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL)

Brukermedvirkning i helseforskning i Helse Midt-Norge

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende

Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen?

Mål for brukermedvirkning - på individnivå - på systemnivå

Helse Sør- Øst - gode og likeverdige tjenester

Risør Frisklivssentral

Brukermedvirkning i helseforskning - perspektiver fra de regionale helseforetakene

Arbeidsgruppe 4. Brukermedvirkning

Brukermedvirkning i Helse Nord styrking av brukermedvirkning og økonomiske ressurser, oppfølging av styresak

Instruks for administrerende direktør Helse Nord IKT HF. Vedtatt av styret xx.xx.2016

Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler

Innledning Mål og strategier Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4

Brukermedvirkning - sentrale føringer og aktuelle problemstillinger. rådgiver Unni Aker Avdeling for psykisk helse

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

Om brukermedvirkning i helseforskning - Retningslinjer og praksis

Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - innhold og dimensjoner for tilbudet, oppfølging av styresak

FLERSTEMT FORSKNINGSSAMARBEID - erfaringer fra SFPR Hvorfor ulike erfaringer & stemmer inn i forskningsprosessen?

Ansvarsfordeling mellom LMS i Spesialisthelsetjenesten og i kommunene Inger-Tove van de Vooren Hilde Freim

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

1. Innledning og bakgrunn

Avtalen skal bidra til effektiv ressursutnyttelse av helsetjenester både i kommunen og spesialisthelsetjenesten.

Realiteter I brukermedvirkning I forskning. Opplæring, muligheter og fallgruver Arne Lyngstad, nestleder Regionalt brukerutvalg HMN

Brukermedvirkning i helseforetakene sett fra brukerorganisasjonene. Anne Elisabeth Eriksrud fagsjef seksjon politikk

Kompetansetiltak for barnehagemyndighetene Språklig og kulturelt mangfold

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I

Brukermedvirkning. Handlingsplan

Brukermedvirkning i helseforskningsprogrammene NORSMAN 5. april Seniorrådgiver Siv Øverås Helseavdelingen Forskningsrådet

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester

Brukermedvirkning. Erfaringer fra søknadsprosessen for prosjektet:

Veileder for brukerutvalg for private leverandører av helsetjenester med avtale med Helse Sør-Øst RHF. 17. desember 2014

Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.

Brukermedvirkning, brukerstyring og pårørendearbeid hva snakker vi egentlig om? Eva Buschmann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

Saksframlegg. Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende

SAKSPROTOKOLL - OPPRETTELSE AV PÅRØRENDEUTVALG/BRUKERRÅD FOR SYKEHJEMMENE

Veileder for brukermedvirkning i helseforskning i spesialisthelsetjenesten

Et forskerblikk på brukermedvirkning. Brukermedvirkning i forskning. Brukermedvirkning i forskning

Styrking av lærings-og mestringstilbudetet felles ansvar i forebyggende og helsefremmende arbeid

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: F00 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

Har vi helhetlige tjenester..

Handlingsplan for Mental Helse Telemark

SAMHANDLINGSREFORMEN. En presentasjon av hovedtrekkene

«Den nye pasientrollen pasientens helsetjeneste»

Studieåret 2014/2015

Lave stemmer skal også høres

Sentral stab Administrasjonsavdelingen MØTEPROTOKOLL

Brukermedvirkning. Brukerutvalget for Helgelandssykehuset Strategiplan

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR REGIONAL STRATEGI FOR FORSKNING OG INNOVASJON, HELSE SØR-ØST

Instruks for daglig leder. Sykehuset Østfold HF. Behandles i styremøte 24. september 2012

Velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

BRUKER og ETAT MØTES 21. OKTOBER Helseforetaket og brukerperspektivet i samhandlingsreformen. Kvalitet, Respekt, Trygghet. Kari Bratland Totsås

Brukermedvirkning i helseforskning i Norge. Forslag til retningslinjer og tiltak

HELSE2030 HOVEDTEMA: Kommunikasjon og prioritering

Til brukerrepresentanter som deltar i opplæring av pasienter og pårørende

Brukermedvirkning. fagprosedyrearbeidet.

Brukermedvirkning i forskning. Pål Iden Assisterende fagdirektør i Helse Vest Møte i NSG

Prioriteringsveileder geriatri

Samhandling i et brukerperspektiv

SAMHANDLINGSREFORMEN GODKJENNING AV TJENESTEAVTALER MELLOM LUNNER KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF

Strategi for forskning i Helse Midt-Norge

Nyskaper i tjeneste for vår neste. Strategi for pasient- og pårørendeopplæring

IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide!

Brukermedvirkning på systemnivå i spesialisthelsetjenesten

Brukerrepresentanter og kompetanse i Kunnskapsbasert praksis


Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen

Høring - NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg

Referat Møte 4/2018 REGIONALT SAMARBEIDSORGAN FOR FORSKING OG INNOVASJON

VEILEDER FOR KLASSENS TIME VED THOR HEYERDAHL VGS

Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR ETABLERINGEN AV HØGSKOLEN I SØRØST-NORGE

Faglige referansegrupper revidert

Sterkere styring av helseforskning

Utvikling av en modell for forpliktende samhandling mellom Asker DPS og kommunene Asker, Røyken og Hurum Brukermedvirkning med virkning.

SAKSPROTOKOLL - RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2016

Februar på Tippetue. Vårt hovedmål i år er at vi skal øke barnas undring og utforskertrang for å styrke barnas språk

Retningslinjer for nasjonale nettverk Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning i spesialisthelsetjenesten (NSG)

Brukermedvirkning sett fra fylkesmannen

Hvorfor er etisk kompetanse viktig for Ski kommune?

OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM. KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

ERFARINGER FRA KRONSTAD DPS. Klinikkdirektør Randi-Luise Møgster

LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Transkript:

BRUKERMEDVIRKNING I HELSE FORSKNING R ETNINGSLINJER OG ERFARINGER JORUNN BAKKE, LEDER BRUKERUTVALGET HELSE BERGEN CATHRINE BJORVATN, LEDER LMS BERGEN 18. SEPTEMBER 2014

KRAV OM BRUKERMEDVIRKNING I HELSEFORSKNING LIKEVERDIGHET MELLOM BRUKER OG FORSKER Rapport fra nasjonal arbeidsgruppe 10. februar 2014 Oppdraget er gitt RHF av HOD og Forankret i RHF enes strategigruppe for forskning + Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) Inneholder: Forslag til retningslinjer og tiltak Hvorfor er brukermedvirkning er viktig? Hvordan gjennomføre dette? Rapporten har vært på høring!

LÆRINGS OG MESTRINGSSENTRE (LMS) Mer enn 60 LMSer knyttet spesialisthelsetjenesten i Norge Fasiliterer opplæring av pasienter og pårørende (OPP) I lov om spesialisthelsetjeneste fra 2001; OPP definert som en av helseforetakenes fire hovedoppgaver, se 3.8 «For personer med kroniske sykdommer er god opplæring og mestring av sykdommen like viktig som medisinsk behandling» Helse og Omsorgsdepartementet, 2010

LÆRINGS OG MESTRINGSNETTVERK NK LMH (Nasjonal Kompetanstjeneste for Læring og mestring innen helse) LMS i spesialisthelsetjenesten LM tilbud i kommunene og interkommunalt Frisklivssentraler Alle benytter standardmetode

LMS standardmetode Erfaringskunnskap og fagkunnskap er likestilt Gruppebasertundervisning Planlegge gjennomføre evaluere

Ved oppretting av nye LMS kurs Nedsetter en arbeidsgruppe bestående av: Erfaren bruker/ evt pårørende Aktuelle fagpersoner Ansatt ved LMS

Brukerrepresentantens bidrag: Deler erfaringer med arbeidsgruppen med kursdeltakere Bidra med åpenhet Sikre hverdagsspråk

HVORFOR BRUKERMEDVIRKNING? Forskning skal oppfattes som nyttig for allmenheten Pasienter, brukere og helsepersonells innspill bidrar til rett prioritering av relevante forskningstema Brukermedvirkning i innovasjon sikrer at løsningen er i tråd med behovet Gjennom hvilke briller ser vi?

Myndighetene og forskningssamfunnet opptatt av og ønsker brukermedvirkning Men hvordan få brukermedvirkning som del av forskningsprosessene?

ET OVERORDNET MÅL er at brukermedvirkning skal føre til økt relevans og bedre kvalitet i forskningen Brukermedvirkning har en Verdi i seg selv; demokratisering av forskning

BRUKERMEDVIRKNING MÅ GJENSPEILES I ALLE LEDD AV FORSKNINGSPROSESSEN Prioritering av forskningstema Synliggjøre forskningsfelt Identifisere forskningshull Planlegging og gjennomføring Måler forsker det som er viktig for pas? Praktiske forhold og mulige belastninger Formidling og implementering Språkbruk og framstillingsmåte Formidling

HVEM ER BRUKEREN? Sluttbrukerne = pasienter og pårørende Hvert prosjekt må definere sine brukere

ULIKE FORMER FOR BRUKERMEDVIRKNING 1. Formell representasjon 2. Organisert samarbeid 3. Direkte involvering Retningslinjer må gjelde for alle former for brukermedvirkning og foreslåtte tiltak:

DEN NASJONALE RAPPORTEN FORESLÅR BLANT ANNET AT BRUKERREPRESENTASJON: I faste overordnede forskningsutvalg Også i konsortier og befolkningsundersøkelser Delta i arbeid med å utarbeide forskningsstrategier Oppnevnes av brukerutvalg eller brukerorg. Primært som faste medlemmer De organer som finnes (RBU /BU /SO) skal brukes mer aktivt Direkte representasjon i store forskningsprosjekter kan være aktuelt Forskningsstøtteapparatene skal bidra til at forskere vurdere involvering av brukere tidlig i forskningsprosessen

I SØKNADER OM FORSKNINGSMIDLER: Gi beskrivelse av hvem sluttbruker er Redegjøre for i hvilken grad sluttbruker er involvert i planlegging og gjennomføring av prosjektet, eventuelt hvorfor ikke relevant Dette skal telle i en samlet vurdering av søknaden

UTFORDRINGER MED BRUKERMEDVIRKNING I FORSKNING Hvert prosjekt: hvordan og når i prosessen brukermedvirkning er aktuelt Samspillet mellom bruker og forsker viktig for å lykkes. Brukermedvirkning øke ressursbehovet (penger / tid) Ressurskrevende for brukerorganisasjonene Rolleavklaring og opplæring forutsetning for å lykkes Nytt for mange forskere; spre kunnskap, innarbeide kulturer for brukermedvirkning i forskning. Pt; vet lite om samlede merverdi av brukermedvirkning Spørsmål og utfordringer ang representativitet, ressursbruk og opplæring av brukere

BRUKERREPRESENTANTENE SKAL: Få opplæring om: Forskningsmetode og prosess, herunder og hospitering på forskningspost Rollen som brukerrepresentant Få honorar: For deltakelse Reise Eventuelt kompensert tap av arbeidsfortjeneste RHF og HF har ansvar for opplæring, bevisstgjøring, tilrettelegge for lokale nettverk og at det sette av midler til dette.

FORSKERNE SKAL Få opplæring i hvordan brukere kan involveres på en hensiktsmessig måte, samt bevisstgjøring av rollene brukerrepresentantene har i forskningsprosessen Det er RHF og HF som må sørge for denne opplæringen

MERVERDIEN MÅ DOKUMENTERES Må kartlegge brukermedvirkning i forskning i HF ene; Baselinemåling innen utgangen av 2014 Hvert HF: utarbeide en plan for implementering Ny kartlegging etter 3 år; Evaluering av brukermedvirkning RHF s ansvar for å gjennomføre kartlegging og evaluering