Studieprogram for Master i interkulturelt arbeid (MIKA)



Like dokumenter
MIKA-304 Konflikthåndtering og relasjonsbygging i flerkulturelle kontekster

Master i interkulturelt arbeid MIKA

Master i interkulturelt arbeid MIKA

Master i interkulturelt arbeid MIKA

RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects)

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

IK101 Grunnleggende teori (15 stp)

EXFA-275 Examen facultatum

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

Examen philosophicum og Examen facultatum

Frivillighetsledelse i kirkelige og diakonale organisasjoner

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Mastergradsprogram i sosiologi

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh.

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid.

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

Studieplan 2013/2014

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse

Studieplan. Årsstudium i menighet og ledelse. Omfang: 60 studiepoeng. som studietilbud innenfor program: Teologi og ledelse

Studieplan 2015/2016

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

STUDIEPLAN. Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren

STUDIEPLAN. Videreutdanning i migrasjonsfaglig kompetanse

Studieplan 2015/2016

STUDIEPLAN. Videreutdanning i migrasjonsfaglig kompetanse. 30 studiepoeng/credits. Harstad

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre.

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse

Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå

Studieplan 2012/2013

Studieplan for Norsk 2 (8.-13.trinn)

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Mastergradsprogram i religionsvitenskap Studieplan

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i teologi

2KRLFB12/ Kode: 2KRLFL12 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)

Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, studiepoeng

Studieplan for Norsk 1 ( trinn)

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

Studieplan for ENGELSK 1 ( trinn) med vekt på trinn

Pensumbøker for Freds- og konfliktstudier 2. studieår

Studieplan 2017/2018

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Pedagogikk grunnleggende enhet

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2019/2020

Master i spesialpedagogikk

2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring

Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020

Studieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert

Utdanning i yrkesfaglig veiledning

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

Emneplan for flerkulturell forståelse og sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet

Studieplan. Barn, barndom og barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. Studieåret dmmh.no

Pasientsikkerhet - teori og praksis

Praktisk kunnskap, master

2RLEFB21 Religion, livssyn, etikk (bred modell)

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2019/2020

Human Resource Management (HRM)

Studieplan 2018/2019

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

STUDIEPLAN. Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap. 120 studiepoeng. Tromsø

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

Studieplan 2016/2017

2MKRLE KRLE 1, emne 2: Kristendom, religionsmangfold og etikk

Studieplan for videreutdanning i Konfliktarbeid og mekling 30 studiepoeng

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan 2018/2019

Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1

Studieplan 2015/2016

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer

Praktisk kunnskap, master

Utdanning i yrkesfaglig veiledning

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte. Innhold

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan for videreutdanning i Konfliktarbeid og mekling. Programme Description for Continuing Education in Conflict work and mediation

Høgskolen i Oslo og Akershus

Veiledningspedagogikk 1

Utdanning og samfunn - Undervisningskunnskap i matematikk

STUDIEPLAN. Spesialpedagogikk. PED-6106 Systematisk Begrepsundervisning i teori og praksis, del studiepoeng. Samlingsbasert

Studieplan 2017/2018

NTNU KOMPiS/HIST Studieplan for Rådgivning II (30 sp) 2013/2014

Transkript:

Studieprogram for Master i interkulturelt arbeid (MIKA) 2013-14

Erfaringsbasert Master i interkulturelt arbeid (MIKA)... 3 Målgruppe... 3 Studiebeskrivelse... 3 Læringsmål... 4 Opptakskrav... 4 Studiets innhold... 4 Gjennomføring av studiet... 5 Studiestruktur... 5 Emnebeskrivelser... 7 1. studieår, fellesemner... 7 MIKA-301 Globaliseringsprosesser (10 ECTS)... 7 MIKA-302 Interkulturell kompetanse (10 ECTS)... 9 MIKA-303 Vitenskapsteori og kvalitativ metode (10 ECTS)...12 2. studieår, profesjonsfordypning...14 Sosialt arbeid...14 MIKA-304 Konflikthåndtering og relasjonsbygging i flerkulturelle kontekster (10 ECTS)...14 MIKA-305 Barn og familier i flerkulturelle kontekster (10 ECTS)...15 Religion/RLE...18 MIKA-306 Religion og globale spørsmål (10 ECTS)...18 MIKA-307 Religionsmøter (10 ECTS)...20 Helsearbeid...23 MIKA-308 Flerkulturelle perspektiver på helse (10 ECTS)...23 MIKA-309 Helseetikk i flerkulturelt perspektiv (10 ECTS)-gml...24 MIKA-309,2 Helseetikk i flerkulturelt perspektiv (10 ECTS)-ny...25 Utviklingsstudier...27 MIKA-310 Utviklingsstudier og diakoni (10 ECTS)...27 MIKA-311 Religion og utviklingsstudier (10 ECTS)...29 Misjon...32 MIKA-312 Missiologi: teori og praksis (10 ECTS)...32 MIKA-313 Global kristendom (10 ECTS)...34 MIKA-317 Kirkens misjon i religiøst og kulturelt mangfold (10 ECTS)...35 Feltarbeid/Tekststudie...39 MIKA-314 Spesialisering: Feltarbeid (10 ECTS)...39 MIKA-315 Spesialisering: Tekststudie (10 ECTS)...40 3. studieår masteroppgave...42 MIKA-316 Mastergradsoppgave (30 ECTS)...42 2

Erfaringsbasert Master i interkulturelt arbeid (MIKA) Misjonshøgskolen i Stavanger (MHS) tilbyr et erfaringsbasert masterstudium i interkulturelt arbeid (MIKA). Studiet tilbys normalt som deltidsstudium på 90 studiepoeng som tas over tre år med en forventet studieinnsats på 50%. Målgruppe MIKA er et studium med tydelig teoretisk fordypning i flerkulturelle problemstillinger. Samtidig ønsker studiet å være et bredt tilbud til flere yrkesgrupper som opplever slike problemstillinger som relevante. Studiet er derfor et tilbud til undervisningspersonell og ledere i skolevesenet, saksbehandlere og sosialfaglig personell i offentlig sektor, helsearbeidere, misjonærer og bistandsarbeidere. Studiet retter seg mot ansatte i offentlig og privat virksomhet som daglig møter flerkulturelle utfordringer på sin arbeidsplass, og er tilpasset til den som ønsker å studere deltid ved siden av jobb. Studiebeskrivelse Studiet gir innsikt i flerkulturelle problemstillinger gjennom et fokus på utvikling av interkulturell kompetanse og innsikt i globaliseringsprosesser. Dette doble perspektivet har som mål å gi studentene kunnskap om de praktiske utfordringene som påvirker arbeidsplasser i det flerkulturelle Norge, utfordringer som er en konsekvens av globale prosesser. Studiet skal bidra til å reflektere kritisk over egen praksis. MIKA skal også sette studentene i stand til å utforme teoretiske problemstillinger og til å bruke samfunnsvitenskapelige metoder i analyse av empiriske data. Studentene skal slik utvikle teoretisk innsikt og praktisk kunnskap på bakgrunn av forskningsbasert undervisning og egen arbeidsinnsats. Gjennom relevante problemstillinger og innsamling av kvalitative data, vil studentene kunne bruke studiet til å belyse utfordringer som han/hun i framtiden vil møte på sin arbeidsplass. Etter fullført masterstudium vil studentene være i stand til å foreslå konstruktive løsninger på flerkulturelle utfordringer i et arbeidsliv som er preget av stadig nye krav som følge av økt innvandring og globalisering. 3

Læringsmål Studiet har videre som mål å øke studentenes kompetanse til å lede en flerkulturell arbeidsplass, til å samarbeide med kolleger fra andre kulturer og til å veilede og tilby tjenester til klienter og elever med en annen kulturell bakgrunn enn vår egen. Opptakskrav For å bli tatt opp som student på MIKA må søker ha godkjent bachelorgrad, cand.mag.-grad, annen grad eller utdanningsløp av minimum 3 års omfang eller annen utdanning som er vurdert som jevngod med en av de ovennevnte. Som del av grunnutdanningen må søker ha minimum 60 studiepoeng med relevans for profesjonen som danner grunnlag for opptak til graden. Søker må videre ha minimum to års relevant yrkeserfaring som inkluderer interkulturelt arbeid. Studieadministrasjonen ved MHS vil ved søknad avgjøre hva som regnes som relevant erfaring og hva som er tilstrekkelig omfang. Studiets innhold MIKA består av tre deler: Fellesemner, 30 studiepoeng. Profesjonsfordypning, 30 studiepoeng. Masteroppgave, 30 studiepoeng. Fellesemner Fellesdelen består av de tre følgende emner à 10 studiepoeng: Globaliseringsprosesser Interkulturell kompetanse Vitenskapsteori og kvalitativ metode Profesjonsfordypning I tillegg til gradens fellesemner vil studiet tilby fordypning innenfor de fem følgende spesialiseringsområdene: Sosialt arbeid Religion/RLE Helsearbeid Utviklingsstudier Misjon To fordypningsemner à 10 studiepoeng innen hvert spesialiseringsområde vil bli undervist på MHS. Det tredje emnet vil studenten utarbeide i samsvar med veileder. Denne inneholder en 4

prosjektbeskrivelse for oppgaven og enten en rapport fra feltstudiet eller en tekststudie som fordyper seg i masteroppgavens teoretiske problemstilling. Begge alternativene må godkjennes av veileder. Masteroppgave Studentene skal skrive en forskningsbasert masteroppgave knyttet til eget praksisfelt på 30 studiepoeng. Gjennomføring av studiet Alle emnene vil bli undervist på MHS, enten på kveldstid eller i konsentrerte samlinger på dagtid i løpet av en treårsperiode. I tillegg vil det være mulig å ta emner som selvstudium. I forbindelse med feltstudie/tekststudie vil hver student få tilbud om 5 timers veiledning. Ved skriving av masteroppgave vil hver student få tilbud om 25 timers veiledning, men noe av dette kan bli gitt som gruppeveiledning. Eksempler på gjennomføring av MIKA (rekkefølgen på de ulike emnene kan variere): Studiestruktur 1. studieår, fellesemner Globaliseringsprosesser 10 ECTS Interkulturell kompetanse 10 ECTS Vitenskapsteori og kvalitativ metode 10 ECTS 2. studieår, profesjonsfordypning Sosialt arbeid Barn og familie i flerkulturelle kontekster 10 ECTS Konflikthåndtering og relasjonsbygging i flerkulturelle kontekster 10 ECTS Spesialisering: Feltrapport/Tekststudie 10 ECTS 5

Religion/RLE Religion og globale spørsmål 10 ECTS Religionsmøter 10 ECTS Spesialisering: Feltrapport/Tekststudie 10 ECTS Helsearbeid Flerkulturelle perspektiver på helse 10 ECTS Helseetikk i flerkulturelt perspektiv 10 ECTS Spesialisering: Feltrapport/Tekststudie 10 ECTS Utviklingsstudier Religion og Utviklingsstudier 10 ECTS Utviklingsstudier og diakoni 10 ECTS Spesialisering: Feltrapport/Tekststudie 10 ECTS Misjon Missiologi: teori og praksis 10 ECTS Global kristendom 10 ECTS Spesialisering: Feltrapport/Tekststudie 10 ECTS 3. studieår, masteroppgave Mastergradsoppgave 30 ECTS 6

Emnebeskrivelser 1. studieår, fellesemner Emne Program: MIKA MIKA-301 MIKA-301 Globaliseringsprosesser (10 ECTS) Nynorsk: Globaliseringsprosesser Engelsk: Approaches to Global Studies Dette emnet gir en innføring i globaliseringsprosesser som påvirker vår hverdag og våre sosiale relasjoner i en verden som oppfattes som stadig mindre. I undervisningen vil begrepet globalisering bli gjenstand for tverrfaglige analyser, spesielt med tanke på hvilke konsekvenser den økonomiske liberaliseringen i nord har hatt for utviklingsland i sør. Er globalisering en prosess som øker eller minker forskjellene mellom fattige og rike? BESKRIVELSE: Vedtatt i HR sak 15/06 Emnet vil også fokusere på de konsekvensene som turisme og økt migrasjon fører til i vårt nærmiljø. Hvorfor vokser mengden mennesker som beveger seg innad i land og på tvers av landegrensene? Hvilke konsekvenser får dette for kultur og identitet, og hvordan påvirker dette vår lokale arbeidsplass? Globaliseringsprosesser handler også om hvordan ny teknologi forandrer måten vi kommuniserer på, og hva vi kommuniserer om. Hvilke konsekvenser har utviklingen av ny teknologi for ungdomskultur og for religiøse bevegelser, og hvordan påvirker disse hurtige forandringene vår identitet? Læringsutbytte: Kunnskap Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om: historiske og aktuelle teoretiske perspektiver på den akademiske debatten omkring globalisering Undervisning og arbeidsformer Undervisningsspråk Norsk og/eller engelsk Undervisningsomfang Normalt 12 timer Ferdigheter: Etter fullført emne skal studenten kunne: redegjøre for positive og negative konsekvenser av globaliseringsprosesser i et nord-sør perspektiv være i stand til å gjøre rede for på hvilken måte globalisering påvirker våre lokale arbeidsplasser reflektere omkring globale etiske utfordringer i eget liv og i nærmiljøet som følge av økt innvandring til Norge delta i den offentlige debatten om identitet og lokal/global tilhørighet i det flerkulturelle samfunn 7

Arbeidskrav Emneansvarlig Undervisning og arbeidsformer o.a. Krav til forkunnskap Studentene må skrive et essay på 2500 ord (+/- 10%) som kombinerer teoretisk refleksjon med erfaringer fra egen praksis. Problemstilling for essayet må godkjennes av faglærer. Essayet må være godkjent av faglærer før eksamen. Tomas Sundnes Drønen Forelesninger og gruppearbeid. Bachelorgrad eller tilsvarende. Emnet er overlappende med emnet 30-AGS Approaches to Global Studiepoengsreduksjon Studies. Kvalitetssikringssyste Som et ledd i kvalitetssikringssystemet blir emnet regelmessig evaluert. m Pensum, gyldig fra august 2012 Bøker: Eriksen, Thomas Hylland. 2008. Globalisering. Åtte nøkkelbegreper. Oslo: Universitetsforlaget. (202 s) Scholte, Jan Aart. 2005. Globalization: a critical introduction. 2 nd ed. Basingstoke: Palgrave, 13-347. (334 s) Kompendium: Barber, Benjamin. 2008. Jihad vs. McWorld. In The Globalization Reader 3ed, ed. Lechner and Boli, 32-38. Oxford: Blackwell. (7 s) Bausinger, Herman. 1999. Intercultural Demands and Cultural Identity. In Language, Culture and Identity, ed. Torben Vestergaard, 11-23. Aalborg: Aalborg University Press. (12 s) Holm, Nils G. 2003. Islam as a Danger. Some Religio-Psychological Comments. In Intercultural Communication Past and Future, ed. Nils G. Holm and Johanna Quiros- Schauman, 100-107. Turku: Åbo Akademi, Fortbildningscentralen. (7 s) Jenkins, Philip. 2008. The Christian Revolution. In The Globalization Reader 3ed, ed. Lechner and Boli, 379-386. Oxford: Blackwell. (7 s) King, Sallie, 2000. A Global Ethic in the Light of Comparative Religious Ethics. In Explorations in Global Ethics: Comparative Religious Ethics and Interreligious Dialogue, ed. Sumner B. Twiss and Bruce Grelle, 118-140. Boulder: Westview Press. (23 s) Leirvik, Oddbjørn. 2004. Liberal and Conservative Responses to Globalisation: the Case of the Norwegian Pentecostal Missionary Aril Edvardsen. In The Power of Faiths in Global Politics, ed. Sturla J. Stålsett and Oddbjørn Leirvik with Peter Beyer, 165-170. Oslo: Novus Press. (5 s) Marshall-Fratani, Ruth. 2001. Mediating the Global and Local in Nigerian Pentecostalism. In Between Babel and Pentecost. Traditional Pentecostalism in Africa and Latin America, 8

ed. Corten and Marshall-Fratani, 80-105. London: Hurst. (26 s) Roy, Olivier. 2008. Globalized Islam: The Search for a New Ummah. In The Globalization Reader 3ed, ed. Lechner and Boli, 364-369. Oxford: Blackwell. (6 s) Schirato, Tony and Jen Webb. 2003. The Global Subject and Culture. In Understanding Globalization, 131-160. London: SAGE. (30 s) Stiglitz, Joseph E. 2008. Globalism s Discontent. In The Globalization Reader 3ed, ed. Lechner and Boli, 208-215. Oxford: Blackwell (8 s) The Millennium Development Goals Report, 2011. United Nations. http://www.un.org/millenniumgoals/11_mdg%20report_en.pdf (76 s) Walzer, Michael, 1994. Moral Minimalism. In Thick and Thin: Moral Argument at Home and Abroad. Notre Dame, Ind.: NDUP, 1-19. (20 s) Totalt 763 s Kompendium vil være for salg i MHS-ekspedisjonen. Vurdering Evalueringstype 4 timers klausurprøve som evalueres med bokstavkarakter. EMNE MIKA-302 Program: MIKA BESKRIVELSE: Vedtatt i HR sak 15/06 MIKA-302 Interkulturell kompetanse (10 ECTS) Nynorsk: Interkulturell kompetanse Engelsk: Elective module 1: Intercultural Communication Studies I dette emnet blir sentrale begrep og prinsipper innen fagfeltet interkulturell kommunikasjon presentert og diskutert. Emnet henter sine teoretiske verktøy fra en tverrfaglig tradisjon hvor sentrale emner er: Hermeneutikk, lingvistikk, semiotikk, sosialantropologi og sosialpsykologi. Emnet relaterer begrepet interkulturell kompetanse til fagområdene undervisning, ledelse, migrasjon, misjon, utviklingsstudier, helse, konflikthåndtering, og internasjonal forretningsvirksomhet. Målet med emnet er å øke studentenes interkulturelle kompetanse. Det skjer både gjennom fordypning i teori som beskriver hvordan vi forstår og skaper mening, og gjennom analyser av kulturbegrepet. Begge disse perspektivene forsøkes samlet i gjennomgang av praktiske problemstillinger knyttet til flerkulturelle arbeidsplasser. Emnet har den filosofiske hermeneutikken som teoretisk grunnmur i sin tilnærming til interkulturell kommunikasjon, men vektlegger også mer pragmatiske tilnærminger som praksisteori og analyse av makt, stereotypier og fordommer. Læringsutbytte: Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om: 9

forskjellig teoretiske tilnærminger til fagfeltet interkulturell kommunikasjon. den filosofiske hermeneutikken og dens tilnærming til mening og forståelse. et bredt spekter av tilnærminger til kulturbegrepet. Undervisning og arbeidsformer Undervisningsspråk Norsk. Undervisningsomfang Normalt 12 timer. Arbeidskrav Emneansvarlig Undervisning og arbeidsformer o.a. Krav til forkunnskap Anbefalte forkunnskaper Studiepoengsreduksjon Undervisningstermin Ferdigheter: Etter fullført emne skal studenten kunne: ha tilegnet seg økt interkulturell kompetanse gjennom analyser av egen praksis i møte med emnets teoretiske perspektiver. ha tilegnet seg metoder for å kunne analysere og løse praktiske flerkulturelle utfordringer på sin egen arbeidsplass. ha kommunikativ kompetanse og evne til å samarbeid med mennesker med bakgrunn fra forskjellige kulturer. Studentene må skrive et essay på 2500 ord (+/- 10%) som kombinerer teoretisk refleksjon med erfaringer fra egen praksis. Problemstilling for essayet må godkjennes av faglærer. Essayet må være godkjent av faglærer før eksamen. Tomas Sundnes Drønen Forelesninger, gruppearbeid. Bachelorgrad eller tilsvarende. Emnet er overlappende med emnet 30-EL1IC Intercultural Communication Studies. Som et ledd i kvalitetssikringssystemet blir emnet regelmessig Kvalitetssikringssystem evaluert. Pensum, gyldig fra januar 2012 Bøker: Drønen, Tomas Sundnes, Kjetil Fretheim og Marianne Skjortnes. 2011. Forståelsens gylne øyeblikk. Festskrift til Øyvind Dahl. Trondheim: Tapir, kap. 2, 3, 4, 10, 15, 76 s Byram, Michaël. Teaching and assessing intercultural communicative competence. Clevedon: Multilingual Matters, 1997. 124 s Dahl, Øyvind, Iben Jensen and Peter Nynäs (eds.) (2006): Bridges of Understanding. Perspectives on Intercultural Communication, Oslo: Oslo Academic Press. 280 s Kompendium: Gadamer, Hans-Georg. Sannhet og metode. Grunntrekk i en filosofisk hermeneutikk. Oslo: Pax forlag, 302-345. 44 s 10

Roy, Abhik and William J. Starosta. Hans-Georg Gadamer, language, and Intercultural Communication in Language and Intercultural Communication 1 (2001): 6-20. 14 s Geertz, Clifford. The Interpretation of Cultures. New York, NY: Basic Books, 1973, 3-30. 27 s Bennett, Milton J. Intercultural Communication. A Current Perspective. In Bennett, Milton J. (eds.) Basic concepts of Intercultural communication. Selected readings. Yarmouth, CA: Intercultural Press, 1998, 1-34. 32 s Blasco, Maribel. 2004. Stranger to us than the Birds in our Garden? Reflections on hermeneutics, intercultural understanding and the management of difference. In Intercultural alternatives: critical perspectives on intercultural encounters in theory and practice, red. Mariel Blasco og Jan Gustafsson, 19-40. [Copenhagen]: Copenhagen Business School Press. 22 s Cristoffanini, Pablo. 2004. The Representation of the Others as Strategies of Symbolic Construction. In Intercultural alternatives: critical perspectives on intercultural encounters in theory and practice, red. Mariel Blasco og Jan Gustafsson, 79-97. [Copenhagen]: Copenhagen Business School Press. 19 s Dahl, Øyvind. The Problem of Meaning in Intercultural Communication. In Maria Isaksson and Felicia A. Røkaas (eds.), Conflicting Values: An Intercultural Challenge. Selected papers from the 1999 NIC Symposium in Oslo. Oslo: Norwegian School of Management BI. Department of Communication, Culture and Language, 2000, 133-141. 8 s Dahl, Øyvind. The Dynamics of Communication. In The Intercultural perspective in a multicultural world: 11th NIC-conference. ed. Gard, Eilef J. and Birte Simonsen, Kristiansand: Universitetet i Agder, 2008, 27-46. 19 s Eriksen, Thomas Hylland. 2001. Tilhørighet og integrasjon i multietniske samfunn. I Flerkulturell forståelse, red. Thomas Hylland Eriksen, 22-35. 14 s Eriksen, Thomas Hylland. 2001. Kultur, kommunikajon og makt. I Flerkulturell forståelse, red. Thomas Hylland Eriksen, 57-73. 17 s Hall, Edward T. The Power of Hidden Diffferences. In Bennett, Milton J. (ed.) Basic concepts of Intercultural communication. Selected readings. Yarmouth (CA): Intercultural Press, 1998, 53 66. 14 s Kasin, Olav. 2008. Flerkulturell hva er de og hvem er de? I Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold fra utsikt til innsikt, red. Anne Merete Otterstad, 55-77. 23 s Lindboe, Inger Marie. 2008. Profesjoners etiske utfordringer i et flerkulturelt samfunn. I Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold fra utsikt til innsikt, red. Anne Merete Otterstad, 179-194. 16 s Totalt 749 s Kompendium er vanligvis til salgs i MHS-ekspedisjonen. Vurdering 11

Evalueringstype 4 timers klausurprøve som evalueres med bokstavkarakter. EMNE MIKA-303 Program: MIKA BESKRIVELSE: Vedtatt i HR sak 38/07 MIKA-303 Vitenskapsteori og kvalitativ metode (10 ECTS) Nynorsk: Vitenskapsteori og kvalitativ metode Engelsk: Theory of Science and Qualitative Research Methods I dette emnet vil studentene bli kjent med grunnleggende temaer i den vitenskapsteoretiske forskningsdebatten. Dette vil sette dem i stand til å gjenkjenne etiske, logiske og metodiske dimensjoner ved forskning, og vurdere konsekvenser av forskjellige vitenskaps- og forskningssyn. Studentene vil få kunnskap om kvalitative forskningsmetoder og tilegne seg ferdigheter som setter dem i stand til å utføre et feltarbeid innen masterprogrammets temaområder. Emnet har fokus på praktiske sider ved feltarbeidet og studentene vil bli gjort kjent med forskjellige teknikker til bruk i innsamling av data. I tillegg til datainnsamling vil studentene også lære hvordan feltdata kan organiseres og analyseres. Studentene vil også få en innføring i grunnleggende metodisk tilnærming til tekstanalyse. Læringsutbytte: Kunnskap: Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om: den moderne vitenskapsteorietiske debatten forskjellige aspekter ved kvalitative forskningsmetoder Ferdigheter Etter fullført emne skal studenten kunne: planlegge et feltstudium skrive en prosjektbeskrivelse som gjør rede for forholdet mellom problemstilling, metode og organisering og analyse av data gjennomføre et framtidig forskningsprosjekt Undervisning og arbeidsformer Undervisningsspråk Engelsk og/eller norsk. Undervisningsomfang Normalt 12 timer. Arbeidskrav Emneansvarlig Studentene skal skrive et essay på 2000 ord (+/- 10%) må være godkjent av faglærer før eksamen. Problemstilling for essayet må godkjennes av faglærer. Essayet kan med fordel være en foreløpig prosjektbeskrivelse til masteroppgaven, som senere kan bearbeides sammen med veileder. (se emnene spesialisering: feltarbeid og Spesialisering og 30-MATH / masteroppgave) Tomas Sundnes Drønen 12

Undervisning og arbeidsformer o.a. Krav til forkunnskap Anbefalte forkunnskaper Studiepoengsreduksjon Undervisningstermin Forelesninger, gruppearbeid. Godkjent Bachelorgrad eller tilsvarende. Emnet er overlappende med emnet 30-TSRM Theory of Science and Qualitative Research Methods. Som et ledd i kvalitetssikringssystemet blir emnet regelmessig Kvalitetssikringssystem evaluert. Pensum, gyldig fra august 2012 Bøker: Everett, Euris L. og Inger Furseth. 2012. Masteroppgaven. Hvordan begynne og fullføre. 2 utgave. Oslo: Universitetsforlaget. (182 s) Hammersley, Martyn og Paul Atkinson. 2006. Feltmetodikk: Grunnlaget for feltarbeid og feltforskning. Oslo: Ad Notam Gyldendal. (319 s) Okasha, Samir. 2002. Philosophy of Science: A Very Short Introduction. Oxford: Oxford University Press. (139 s) Kompendium: Bryman, Alan. 1999. The Debate about Quantitative and Qualitative Research. I Qualitative Research, vol. I, red. Alan Bryman og Robert G. Burgess, 35-69. London: Sage Publications. (34 s) Drønen, Tomas Sundnes. 2006. Anthropological Historical Research in Africa: How Do We Ask? in History in Africa 33: 137-153. (16 s) Repstad, Pål. 2007. Kvalitative intervjuer. I Mellom nærhet og distanse. Kvalitative metoder i samfunnsfag. 4. utgave, 76-102. Oslo: Universitetsforlaget. (27 s) Thagaard, Tove. 2009. Det vitenskapsteoretiske grunnlaget for kvalitativ metode. I Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 3. utgave, s. 35-46. Bergen: Fagbokforlaget. (12 s) Aase, Tor Halfdan og Erik Fossåskaret. 2007. Tolkning av kategorier. I Skapte virkeligheter. Om produksjon og tolkning av kvalitative data. S. 111-141. Oslo: Universitetsforlaget. (31 s) Totalt 760 s Kompendium vil være for salg i MHS-ekspedisjonen. Vurdering Evalueringstype 4 timers klausurprøve som evalueres med bokstavkarakter. 13

2. studieår, profesjonsfordypning Sosialt arbeid EMNE MIKA- 304 Program: MIKA MIKA-304 Konflikthåndtering og relasjonsbygging i flerkulturelle kontekster (10 ECTS) Nynorsk: Konflikthandsaming og relasjonsbygging i fleirkulturelle samanhenger Engelsk: Understanding conflicts and developing relations in multicultural contexts Emnet fokuserer først på konfliktforståelse og konflikthåndtering i flerkulturelle og flerreligiøse kontekster. Vekten ligger særlig på konflikter som er knyttet til ære og skam som sosiale verdier, der personlige forhold og relasjoner er viktigere enn sak. Emnet drøfter ulike måter å løse konflikter på i slike kontekster, blant annet med tanke på hvilke kommunikasjonsformer som benyttes. Emnet fokuseres dernest på hvordan bærekraftige relasjoner kan utvikles for å forebygge konflikter. Det legges særlig vekt på å belyse konflikter som oppstår i migrasjonssituasjoner, og ikke minst konflikter knyttet til barn og familier som tilhører kulturelle og religiøse minoritetsgrupper i det norske samfunnet. BESKRIVELSE: Vedtatt i SU sak 31/11, HR sak 37/11 Læringsutbytte: Kunnskap: Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om hvordan kulturelle og religiøse forhold kan innvirke på konflikter som oppstår i flerkulturelle kontekster. den betydning ære og skam kan ha i konflikter som oppstår i flerkulturelle kontekster. Ferdigheter: Etter fullført emne skal studenten kunne: drøfte valget mellom ulike kommunikasjonsstrategier med tanke på konfliktløsning. drøfte betydningen av relasjonsbygging som konfliktforebyggende strategi i flerkulturelle kontekster. Undervisning og arbeidsformer Undervisningsspråk Norsk. Forelesninger antall Normalt 12 timer. Arbeidskrav Emneansvarlig Undervisning og arbeidsformer o.a. Krav til forkunnskap Anbefalte forkunnskaper Studiepoengsreduksjon Jan Opsal. Forelesninger ved minst 8 studenter, ved 4-7 studenter kan en veiledet workshop tilbys. Bachelorgrad eller tilsvarende. 14

Undervisningstermin Som et ledd i kvalitetssikringssystemet blir emnet regelmessig Kvalitetssikringssystem evaluert. Pensum, gyldig fra januar 2012 Bøker: Deutsch, Morton, Peter T. Coleman og Eric C. Marcus (red.): The Handbook of Conflict Resolution. Theory and Practice. Second Edition. San Franscisco: Jossey-Bass, 2006. s. 120-240, 436-485, 582-670 (260 s.) Gort, Jerald D, Henry Jansen og Hendrik M. Vroom (red.): Religion, Conflict and Reconciliation. Multifaith Ideals and Realities. Amsterdam: Rodopi s. 3-34, 68-84, 104-133, 186-194, 231-315, 327-355, 377-390 (216 s.) Nordhelle, Grethe: Mekling II. Sentrale temaer i konflikthåndtering. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2007, (180 s.) Kompendium: Opsal, Jan: Mediation in Intercultural Conflicts i Øyvind Dahl, Iben Jensen og Peter Nynäs (red.) Bridges of Understanding. Perspectives on Intercultural Communication. Oslo: Unipub forlag, 2006. s.257-270 (14 s.) Roddvik, Viktor: Flerkulturelle arbeidsplasser. En veiviser. Bergen: Fagbokforlaget, 2010, s. 126/143-160 (35/18 s.) Totalt 705/688 s. Kompendium er vanligvis til salgs i MHS-ekspedisjonen. Vurdering Vanlig evalueringstype Alternativ evalueringstype 3 dagers hjemmeeksamen som evalueres med bokstavkarakter. 4 timers klausurprøve som evalueres med bokstavkarakter. EMNE MIKA- 305 Program: MIKA BESKRIVELSE: Vedtatt i SU sak 31/11 og HR sak 37/11 MIKA-305 Barn og familier i flerkulturelle kontekster (10 ECTS) Nynorsk: Barn og familier i fleirkulturelle samanhengar Engelsk: Children and families in multicultural contexts Emnet fokuserer på ulike kulturelle og religiøse perspektiver på barn og familie. Perspektivet inkluderer både ulike kjønnsroller og foreldreroller, samt relasjoner mellom barn under myndighetsalder og deres foreldre i ulike kulturer og religioner. Det legges særlig vekt på spørsmål knyttet til muslimske barn og familier fra ulike bakgrunner, ettersom det er et betydelig antall familier med muslimsk bakgrunn i Norge. Emnet fokuserer videre på endringsprosesser som følger av migrasjon, særlig når migrasjonsprosessen har ført til at familien befinner seg i en minoritetssituasjon. Spørsmål om hvordan ulike verdier og skikker forhandles innen familien og i relasjon til majoritetssamfunnet er av særlig interesse. Læringsutbytte: Kunnskap: Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om: hvordan ulike familiemønstre gjenspeiler kulturelle og religiøse 15

normer og tradisjoner. Ferdigheter: Etter fullført emne skal studenten kunne: gjøre rede for endringsprosesser som finner sted i migrasjonssituasjoner. drøfte hvordan migrasjonserfaringer og møter med andre tradisjoner i et flerkulturelt samfunn kan utfordre tradisjonelle kulturelle og religiøse familiemønstre og hvordan god profesjonsutøvelse kan skje i slike situasjoner. Undervisning og arbeidsformer Undervisningsspråk Norsk. Forelesninger antall Normalt 12 timer. Arbeidskrav Emneansvarlig Undervisning og arbeidsformer o.a. Krav til forkunnskap Minimum 80% frammøte for å kunne skrive eksamensessay. Ved essayskriving skal en enkel prosjektbeskrivelse som angir tema, problemstilling, disposisjon og kilder godkjennes av faglærer før arbeidet starter. Jan Opsal. Forelesninger ved minst 8 studenter, ved 4-7 studenter kan en veiledet workshop tilbys. Bachelorgrad eller tilsvarende. Anbefalte forkunnskaper Studiepoengsreduksjon Undervisningstermin Som et ledd i kvalitetssikringssystemet blir emnet regelmessig Kvalitetssikringssystem evaluert. Pensum, gyldig fra august 2012 Bøker: Fandrem, Hildegunn. Mangfold og mestring i barnehage og skole: migrasjon som risikofaktor og ressurs. Høyskoleforlaget: Kristiansand 2011. (182 s.) Otterstad, Ann Merete (red). Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold fra utsikt til innsikt. Oslo: Universitetsforlaget 2008. s. 10-107, 127-194, 213-294 (248 s.) Torbjørnsrud, Berit Synøve (red.). Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt forlag, 2005. (311 s.) Kompendium: Brenna, Loveleen Rihel, Foreldre som barnas første og viktigste lærere. I Vibeke Glaser og Jan Bølstad (red.): Moderne oppvekst. Nye tider nye krav, Oslo: Universitetsforlaget, 2008. s. 149-165 (17 s.) Eidhamar, Levi Geir. Små mennesker - stort mangfold. Religioner og livssyn i barnehagen. Kristiansand: Høyskoleforlaget, 2002. s. 111 119. (9 s.) Eikeland, Atle. Når barn med minoritetsbakgrunn skal flytte i forsterhjem. I Per Inge Båtnes og Sissel Edgen (red.): Flerkulturell forståelse i praksis. Gyldendal Akademisk: Oslo 2012. s. 140-151 (12 s.) Opsal, Jan: Ekteskap mellom muslimer og kristne. Familien i islam. I Gift på tvers. Økumeniske og interreligiøse ekteskap. Oslo: Norges kristne råds skriftserie nr. 5, 16

2002. s. 52-61, (10 s.) Totalt 799 s. Kompendium er til salgs i MHS-ekspedisjonen. Vurdering Vanlig evalueringstype Alternativ evalueringstype Essay på 4500 ord (+/- 10 %) som evalueres med bokstavkarakter. 4 timers klausurprøve som evalueres med bokstavkarakter. 17

Religion/RLE EMNE MIKA- 306 Program: MIKA MIKA-306 Religion og globale spørsmål (10 ECTS) Nynorsk: Religion og globale spørsmål Engelsk: Religion and Global Issues Emnet fokuserer på spørsmål som reises i møtet mellom religion og en globalisert verden. Emnet består av to deler: En tverrfaglig del der religionsvitenskapelige og systematisk-teologiske perspektiver inngår i en presentasjon av sosiale og etiske aspekter ved verdensreligionene, særlig med tanke på spørsmål knyttet til krig, fred og sikkerhet. Hovedtemaer er: a. Religion og etikk i et globalt perspektiv b. Religion, fred og sikkerhet Sentrale konsepter, prinsipper og strukturer innen feltet religion og globale spørsmål blir introdusert med tanke på å utvikle funksjonelt analyseverktøy for et praktisk og teoretisk studium av emner relatert til sosio-religiøse og etiske utfordringer i det internasjonale samfunnet. BESKRIVELSE: Vedtatt i HR sak 15/06 Et selvstendig essay over et utvalgt emne innen ett av de to hovedtemaene innen punkt 1, enten innen Religion og etikk i et globalt perspektiv eller innen Religion, fred og sikkerhet. Analysen skal inkludere ett eller flere av de teoretiske tilnærmingene som er presentert i del 1 av kurset. Essayet skal også drøfte hvordan det aktuelle temaet kan tilrettelegges i forhold til undervisning i skolen. Gjennom dette arbeidet skal studenten utvikle større kunnskap og forståelse i forhold til den valgte tematikken. Arbeidet kan gjøres som et individuelt arbeid eller som et gruppearbeid. Læringsutbytte: Kunnskap Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om: religion og etikk i et globalt perspektiv. Ferdigheter: Etter fullført emne skal studenten kunne: gjøre rede for forholdet mellom religion, fred og sikkerhet. analysere religiøse og etiske spørsmål i dagens internasjonale samfunn. drøfte hva det innebærer å vise respekt og toleranse i forhold til ulike religioner og kulturelle forskjeller. drøfte de ulike spørsmålene i relasjon til undervisningen i skolen. Undervisning og arbeidsformer Undervisningsspråk Norsk eller engelsk. Forelesninger antall Normalt 12 timer. 18

Arbeidskrav Emneansvarlig Undervisning og arbeidsformer o.a. Krav til forkunnskap Anbefalte forkunnskaper Studiepoengsreduksjon Undervisningstermin Minimum 80% frammøte for å kunne skrive eksamensessay. Ved essayskriving skal en enkel prosjektbeskrivelse som angir tema, problemstilling, disposisjon og kilder godkjennes av faglærer før arbeidet starter. Jan Opsal. Forelesninger, eventuelt gruppearbeid. Bachelorgrad eller tilsvarende. Emnet er overlappende med emnet EL3RG Religion and Global Issues. Som et ledd i kvalitetssikringssystemet blir emnet regelmessig Kvalitetssikringssystem evaluert. Pensum, gyldig fra januar 2012 Bøker: Introduksjon: Herbert, David (2003): Religion and Civil Society. Rethinking Public Religion in the Contemporary World. Aldershot: Ashgate, s. 1 154. 155 s Religion og etikk i et globalt perspektiv: Runzo, Joseph & Nancy M. Martin (eds.) (2001): Ethics in the World Religions. Oxford: Oneworld, s. 19 269. 251 s Religion, fred og sikkerhet: Graham, Gordon (1998). Ethics and International Relations. Oxford: Blackwell, s. 1 156 156 s Kompendium: Huntington, Samuel (1993): A clash of civilizations? Foreign Affairs Magazine 72, no 3, s. 22 49. 26 s Weber, Cynthia (2005): Modernization and Development Theory. Is there a Clash of Civilization? in International Relations Theory. A Critical Introduction. 2 nd ed. London: Routledge; s.151 176. 26 s Tibi, Basssam (1996): War and Peace in Islam, in Terry Nardin (ed.) The Ethics of War and Peace: Religious and Secular Perspectives. Princeton: Princeton University Press, s. 128 145. 18 s Luttwak, Edward (1994): The Missing Dimension, in Johnston, Douglas & Cynthia Sampson (eds.), in Religion, The missing Dimension of Statecraft, Oxford: OUP, s. 8 19. 12 s Johnston, Douglas (1994): The Churches and Apartheid in South Africa, in Johnston, Douglas & Cynthia Sampson (eds.), in Religion, The missing Dimension of Statecraft. Oxford: OUP, s. 177 207. 31 s Totalt 675 s 19

Kompendium er vanligvis til salgs i MHS-ekspedisjonen. Vurdering Vanlig evalueringstype Alternativ evalueringsform 80% frammøte og essay (se omfangskrav ovenfor) som evalueres med bokstavkarakter. 4 timers klausurprøve som evalueres med bokstavkarakter. EMNE MIKA- 307 Program: MIKA BESKRIVELSE: Vedtatt i HR sak 03/06 MIKA-307 Religionsmøter (10 ECTS) Nynorsk: Religionsmøte (10 ECTS) Engelsk: Encounters of Religions (10 ECTS credits) Religionsmøter finner sted på ulike arenaer innen både samfunn og skole, (1) ideologiske, (2) sosiale og (3) institusjonelle. I dette kurset vil hovedvekten ligge på møter mellom kristendom og islam og mellom kristendom og holistisk spiritualitet. (1) De ideologiske spørsmålene vil omfatte spørsmålet om hvordan de ulike religionene ser på hverandre og vise hvordan disse religionene og livssynene har viktige roller i historie og samtid. (2) Spørsmålene om de sosiale møtene vil vektlegge hvordan fred og konflikter oppstår der religiøse grupper sameksisterer. Her vil betydningen av den enkeltes samhandling med samfunnet vektlegges, så vel som hvordan misjonsstrategier, frafall og konverteringer forandrer og utfordrer så vel storsamfunnet som de enkelte religionssamfunnene. (3) I studiet av religionsmøtenes institusjonelle sider fokuseres det på hvordan religiøse institusjoner engasjerer seg i aktiviteter som interreligiøs dialog og praktiske samarbeidsprosjekter. Læringsutbytte: Kunnskap: Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om: hvordan ulike religioner vurderer andre religioner, særlig fra et islamsk og et holistisk religiøst perspektiv, og hvordan interaksjon innen storsamfunnet påvirker den enkeltes og fellesskapets spiritualitet. Ferdigheter: Etter fullført emne skal studenten kunne: beskrive med respekt ulike religiøse virkelighetsoppfatninger og analysere sitt eget møte med oppfatninger en ikke deler. diskutere relasjonene mellom misjonsstrategier som finnes i ulike religioner og forklare hvordan konverteringer motiverer og utfordrer de religiøse fellesskapene. drøfte hvordan religionsundervisningen i skolen kan legge til rette for gode møter mellom elever med ulik religiøs og livssynsmessig bakgrunn. drøfte og analysere religiøse endringsprosesser. 20