Kunnskap til rett tid- Gir flere funksjonelle boliger Tommy Rønne Husbanken Region Midt-Norge
Husbankens satsninger Husbanken skal prioritere innsatsen mot eksisterende boligmasse Støtte enkeltprosjekter, initiere prosjekter, bidra til å utvikle ny kunnskap, bl.a. i samarbeid med kommuner. Tilpassede boligløsninger for eldre «bo hjemme så lenge som mulig» Aktivt bruk av tilskudd til tilpasning Flere heisprosjekter 2
Boligmassens alder og sammensetning 120,0 % 100,0 % 80,0 % 100,0 % 91,6 % 79,4 % 69,7 % Nær 80 % bygd før 2001 70 % bygd før 1991 56 % bygd før 1971 60,0 % 55,9 % Boligtype Antall enheter 40,0 % 20,0 % 0,0 % 4,8 % 8,3 % 14,5 % 15,0 % 28,2 % 40,2 % Enebolig 1 223 485 Tomannsbolig 213 937 Rekkehus, kjedehus og andre småhus 271 304 Boligblokk 529 453 Bygning for bofellesskap 43 136 Andre bygningstyper 61 695 Totalt antall 2 343 010 3
«Fremtidens boliger er allerede bygget» 90% av boligene i 2020 er allerede bygget 80 pst. av dagens bygningsmasse vil fortsatt stå i 2050 80% av eksisterende boligmasse mangler tilstrekkelig funksjonalitet 10 pst. av boligmassen er tilgjengelig for rullestolbrukere Vi pusser opp for over 60 mrd. I året, men pusser vi opp rett? «Godt nok boligen» Riktig kunnskap og kreativitet «..har gjort så godt man kan» 4
«Etterpåklokskap på forhånd» Innovasjon i omsorg NOU 2011-11 «Oppfordre folk flest om å ta ansvar og planlegge sin bosituasjon slik at den imøtekommer behovene i livets ulike faser» «bidra til at folk selv tar ansvar for å tilrettelegge bolig til egen alderdom. Dette har folk selv gjort i andre faser av livet.» Trygge hjem NOU 2012-4 Om brannsikkerhet og særskilte risikogrupper Aldring, funksjonsnedsettelse, bygningens tilstand, forebyggende tiltak Morgendagens omsorg Meld. St. 29 (april 2013) «Fornyelse og ombygging, slik at eksisterende boligmasse er godt tilrettelagt og kan fungere optimalt i møte med morgendagens behov.» 5
«Ønsker å bo hjemme så lenge som mulig» Andelen eldre over 80 år vil bli tredoblet i løpet av 50 år Vel 22 prosent bosatte over 80 år bor i universelt utformede boliger Jo eldre vi blir, jo mindre vurderer vi å flytte. Kun 5 % over 65 år har flytteplaner i løpet av 5 år Yngre eldre er overoptimistiske i forhold til fremtidig funksjonsevne En sykehjemsplass/omsorgsbolig har en årlig kostnad opp mot kr. 900 000 6
«Hva kan boligen gjøre for meg?» Inger (79) er en av brukerne som benytter seg av tilbudet til ergo- og fysioterapi terapitjenesten. Hun har vært syk i 10 år, og lider av en muskel- sykdom som gradvis forverrer seg. - Først hadde jeg stokk, så fikk jeg krykker, og deretter rullator. Etter en tid trengte jeg manuell rullestol og nå sitter jeg i elektrisk rullestol. Sykdommen har slått meg helt ut. Uten hjelpemidler hadde jeg ikke klart meg i hverdagen, sier hun. Huset er utstyrt med en rampe ved inngangspartiet, og trappeheis fra første til andre etasje. Kjøkkenet er ombygget, slik at kjøkkenbenken ved hjelp av en heis kan heves og senkes etter behov. På badet står et spesialtoalett med innebygget spyle og tørkefunksjon. I tillegg har Inger god hjelp av små, smarte hjelpemidler. Elisabeth har bodd i fjerde etg. i Thomas Heftys-gate i Oslo i 40 år. I alle disse årene har hun ønsket seg heis. I mellomtiden har hun rukket å bli 78 år gammel. Venn og leieboer er 89 og sitter i rullestol. «Jeg vil så gjerne fortsette å bo her. Dette er hjemmet mitt, sier Elisabeth. Men uten heis kan paret bli tvunget til å flytte.» 7
Velferdsteknologi Int, 2013, Tommy Rønne
Hva sier så Husbanken om «Tiltak for å ta i bruk ny teknologi» Følge den teknologiske utviklingen, bl.a. innen smarthus og omsorgssektoren Bidra til informasjon, for kommuner og andre samarbeidspartnere, særlig i bruken av investeringstilskuddet Etablering av gode omsorgsplasser, gjennom bruk av investeringstilskuddet. Bidra til god demenstilpassing av omsorgsplassene Samarbeide med Hjelpemiddelsentralene 9
Investeringstilskudd Skal være tilrettelagt for tilkobling av elektroniske hjelpemidler, kommunikasjons- og varslingssystem og annen velferdsteknologi «Installering og prosjektering av heis, sprinkelanlegg, samt ulike tiltak knyttet til velferdsteknologi i eksisterende bygningsmasse» Kompetansetilskudd kunnskapsutvikling, støtte til forsøksprosjekter og formidling av informasjon om universell utforming, tilgjengelighet og brukbarhet i boliger, bygg og uteområder Teknologi kan benyttes i de fleste virkemidlene som omhandler bygning/bolig 10
«Hvis kommunen ikke har tatt i bruk velferdsteknologi i pleie- og omsorgstjenestene har den planer om det? Hvis ja, hva slags teknologi?» Falldetektor Bevegelsesdetektor Utvidet trygghetsalarm (sensorer koblet via denne) Smarthusinstallasjon som f.eks. styre lys, varme, dører, vinduer Robotstøvsuger Rengjøringsmaskiner (robotteknologi) GPS sporer Annet sporingsteknologi Spillteknologi Medisindosetter som sier fra når medisin skal tas Tids- og aktivitetsanvisere Utstyr for søk etter gjenstander Bildetelefon Pc med kamera Sosiale roboter, som f.eks. robotselen «Paro» 1. jun. 2014 11 11
Det enkle er ofte det beste.? Velferdsteknologi omsorgsteknologi arbeidsutstyr...hjelpemidler eller bare «teknologi»? «Brukerrettede teknologier, som har til hensikt å understøtte og forsterker brukernes trygghet, sikkerhet, muliggjøre økt selvhjulpenhet, medbestemmelse og livskvalitet» «Teknologi» oppstår i det vi finner tekniske løsninger på praktiske problemer i hverdagslivet Hva begrepene inneholder av produkter og løsninger er det egentlig fantasien som begrenser 12
13
Hva handler det egentlig om: 80-90% handler om kunnskap om organisering, tilrettelegging, ledelse og forebygging Ikke i seg selv om antall tekniske løsninger Manglende kunnskap/tilrettelegging: mere behov for velferdsteknologi Unødvendig velferdsteknologi 14
1. jun. 2014 15 FOU prosjekt 15 SINTEF rapport: velferdsteknologi i boliger
FOU prosjekt SINTEF rapport: velferdsteknologi i boliger Dørautomatikk/sluttstykke Porttlf./høyt talende Dørautomatikk/sluttstykke Fremføring/ tilkopling TV Bredbånd Dørautomatikk/sluttstykke + Utvidet elanlegg/ Flere stikk kont./ strømpunkt Aut. styring persienne/gardin Aut. styring persienne/gardin 1. jun. 2014 16 El.bransje Folketrygden 16
Kunnskap til rett tid Funksjonsattest for boliger
«Funksjonsattest for bolig» Legger vekt på en individuell vurdering av boligens planløsning slik den fremstår i dag Synliggjør hvor funksjonell boligen er Om det kan la seg gjøre å finne løsninger for å bedre muligheten til: «å kunne bo hjemme så lenge som mulig» Huseier Indikator på om boligen kan tilrettelegges for «egen» fremtid Kan vurdere å tilrettelegge nåværende bolig eller Vurdere å flytte til en mere egnet bolig..i tide Økt trygghet og forutsigbarhet 18
«Funksjonsattest for bolig» 13 emner omtales 1. Oppsummering av utført befaring 2. Atkomst til bolig 3. Inngangsparti 4. Vindfang/entre 5. Kommunikasjonsveier 6. Bad/toalett/vaskerom 7. Kjøkken 8. Stue 9. Soverom 10. Innvendig bod 11. Sportsbod 12. Privat uteplass 13. Aktivitetsmuligheter i nærmiljøet 19
«Funksjonsattest for bolig» Teknisk forskrift (Tek10) benyttes som veiledende norm Men ingen absolutte krav for å finne gode praktiske løsninger i boligen! Funksjonsgrad 1-2-3 Formidler en status på befaringstidspunktet Kun en indikator på funksjonalitetsnivå og i hvilken grad det kan forventes behov for videre tilrettelegging. Tilgjengelighetsnivå Tilgang til stue, kjøkken, soverom, bad og toalett på samme plan i boligen 20
Resultater Å funksjonsvurdere en bolig lar seg gjennomføre på en praktisk måte Helse og teknisk har positiv erfaring i å samarbeide på tvers. Nyttig erfaring for videre arbeid i kommunen «Bli itj go aleine» Boligeiere var svært fornøyd med den Informasjon som resultatet av funksjonsvurderingen ga. En bevisstgjøring om hva som skal til for å oppnå en funksjonell «God nok» bolig å bo i over tid 21
«Kunnskap til rett tid- Funksjonsattest for bolig» Muligheter Alle kan gjennomføre en funksjonsattest.bevisstgjøring ( Riktig kunnskap Takst- og håndverkerfag (fremtidens forebyggende helsearbeider!) «Rådgiveren», bistand ved rehabilitering/oppussing, boligkjøp, kvalitet Medborgerskapet (kommune/medborger) Boligsalgstakst/rapport (eks. energimerking av boliger) Velferdsteknologi satsningen Flere funksjonelle boliger gir bedre mulighet for velferdsteknologisatsningen i Norge God samfunnsøkonomi Godt helsefremmende arbeid 22
Vanskeligstilte på boligmarkedet «Boligsosialt arbeid» - Unge - Flyktninger - Rus/psykiske lidelser - Barnefamilier - Løslatte fra soning Flere funksjonelle boliger «Etterpåklokskap på forhånd» - Påvirke egen befolkning - Gir flere funksjonelle boliger - Unngår/for tidlig inn i kommunal bolig - «Riktig» antall kommunale boliger - Tilrettelegge for flere boliger sentralt - kr.900 000 for omsorg/sykehjem plass - Samhandling på tvers - Byggteknisk kunnskap = «Fremtidens forebyggende helsearbeider» 23
«Kunnskap til rett tid- Funksjonsattest for bolig» Hvis egen bolig er det dyreste vi har: Kan manglende bevisstgjøring og kunnskap om egen bolig få konsekvenser for egen økonomi og livskvalitet som pensjonist? (Kan manglende bevisstgjøring og kunnskap om egen bolig få konsekvenser for kommunens økonomi?) Kan det være mulig for en kommune å tilby kunnskap om viktige emner for «unge eldre», før oppnådd pensjonsalder? (samling/kurs) Pensjonsordningen, med fokus på folketrygden/samordninger, stå lengre i jobb o.s.v. Økonomi, en trygg økonomisk pensjonisttilværelse Helse, om livskvalitet i eldre år Byggeteknisk kunnskap, konsekvenser om egen bolig Godt medborgerskap, god samhandling og økt bevisstgjøring 24
25
Alle må bidra! Offentlig Stat Kommunene Boligeierne Privat sektor Hvem sitter med svarteper hvis vi ikke lykkes?? Kommunen? Sett i gang nå! 26