Fornybar energi og klimatiltak i landbruket Noen viktige drivere for fremtidige tiltak

Fornybar energi og klimatiltak i landbruket Noen viktige drivere for fremtidige tiltak Foredrag ved møte i resursgruppa for ENERGI MILJØ KLIMA Lavenergiprosjektet Hvam videregående skole, Hvam Petter Hieronymus Heyerdahl, UMB

Bioenergi 15 % Annen fornybar energi 5 % Verdens energiforbruk Verdens årlige energibruk er på 116.000 TWh Bioenergi utgjør 15 % For 2/3 av verdens befolkning er biomasse den eneste, eller viktigste energibæreren. 100% av oss må ha biomasse hver dag. 2 80 % Ikke-fornybar energi Kilde: Energigården Mat!

Verden hadde peak oil i 2006. Gapet må dekkes av ukonvensjonelle oljer. Skittent og eller kostbart. Vil føre til høyere drivstoffpriser. Kull til Olje, CTL, lurer i bakgrunnen. Kan forlenge fossilalderen betydelig. 3 Total Tatt ut totalt historisk: ca 1000 mrd fat Reserver: 1000 2000 mrd fat Kilde: BP 2005 og IEA: World Energy Outlook 2010, Executive Summary side 6

4 Britene forbereder rasjonering av energi før 2020 John Hemming forbereder britene på en tid hvor oljen ikke lenger kan forsyne dem med billig energi Forslag: Alle borgere får en viss kvote energi som de kan bruke til å kjøpe bensin eller kullkraft, eller selge den på markedet: Tradable Energy Quotas, TEQ Energiprisene henger også sammen med matpriser fordi man bruker olje til å lage gjødsel, drive jordbruk og transportere mat Liberaldemokraten John Hemming leder den tverrpolitiske peak oil-gruppen i det britiske Underhuset. Kilde: tu.no/olje-gass/article276062.ece

Funnet og produsert olje i Norge Peak oil var i 2001. Skrugardfunnet kan gi 150 250 millioner fat olje. Dekker verdens oljeforbruk i 3 dager. 5 Kilde: Kjell Aleklett, Uppsala Universitet, http://partnerskapalnarp.slu.se/ekonf/1mars2006kjellaleklett.pdf

Høye oljepriser truer friskmeldingen av verdens økonomi Wake-up call The stability of the global economy is under threat due to oil prices entering a dangerous zone, according to the IEA s Chief Economist, Fatih Birol. Exploring oil alternatives This trend for higher prices stresses the need for oil consuming countries to boost efforts to cut back on the amount they use, especially for transportation. 6 Kilde: IEA informasjonsbrev 5. januar 2011 http://iea.org/index_info.asp?id=1737 Etablererportalen.no

Hvorfor vi må ta vare på og gjenvinne fosfor Fosfor er en begrensende faktor i matproduksjon I motsetning til olje finnes det ingen erstatning for fosfor P er en ikke-fornybar ressurs. Kjente reserver er ventet å vare 50-100 år Produksjon av P krever mye energi. P kan gjenvinnes med kretsløpsteknolgi: Lokal behandling av avfall og avløp for vannsparing, resirkulering av næringsstoffer og vann, samt gjenvinning av energi og stoff. 7 Kilde: Global Phosphorus Research Initiative. http://phosphorusfutures.net

Alle planter er avhengig av fosfor - en endelig ressurs. Kilde: Global Phosphorus Research Initiative. http://phosphorusfutures.net/ UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 8

Mesteparten av fosforet finnes i fem land. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 9

Utvikling av verdens befolkning I dag: 6.883 mrd Kilde: http://www.gerrymarten.com/human-ecology/chapter03.html UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 10

11 Verden blir tørrere: Metastudie fra National Center for Atmospheric Research (NCAR) indikerer: Most of the western two-thirds of the United States will be significantly drier by the 2030s. Much of Latin America, including large sections of Mexico and Brazil Regions bordering the Mediterranean Sea, which could become especially dry Large parts of Southwest Asia Most of Africa and Australia, with particularly dry conditions in regions of Africa Southeast Asia, including parts of China and neighboring countries In contrast, higher-latitude regions from Alaska to Scandinavia are likely to become more moist. Råd: Vern om norsk jord.

Verden der folk bor blir tørrere. Kilde: The National Science Foundation UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 12

Fokus tilbake på drivstoff UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 13

Vi sitter i den fossile drivstoffella Nær 100% av dagens transportarbeid og mobilt mekanisk arbeid gjøres med fossile flytende drivstoff og flytende drivstoff vil være dominerende innen transport lenge: 14 U.S. Energy Information Administration, independent Statistics and Analysis. Outlook 2010 - Highlights

som er med på å tegne dette bildet av forventede utslipp 15 Norges utslipp er 0.15 % av dette tilpassing er viktig U.S. Energy Information Administration, independent Statistics and Analysis. Outlook 2010 - Highlights

Vestlige verdens velstand drives av karbon Flytende drivstoff har karbon som hovedkomponent Diesel og bensin ca. 85% Etanol 52% Metan 75% Karbonfangst fra en milliard eksosrør er vanskelig Derfor må karbonnøytrale flytende drivstoff 16 lages med biologisk karbon

Skogen er den viktigste kilde for biokarbon Photo: John Y. Larsson, Skog og landskap UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 17

Hvor mye biomasse har vi til rådighet i Norge? Kilde Brennverdi i tørrstoff TWh Balansekvantum i skogene (1) 56 - Dagens hogst 26 = Netto ny biomasse tilgjengelig fra skogen 30 - Økt bruk til biovarme innen 2020 (Klimaforliket) 14 = Netto tilgjengelig for andre formål 16 + Ytterligere økning hvis vi bygger nye skogsbilveier 11 18 (1) Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad, Energipotensialet fra skogen i Norge, Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009

Teoretisk potensial for biogassproduksjon i Norge Kilde GWh Husholdninger 377 Storhusholdninger 246 Handel 50 Industri 1241 Halm 575 Husdyrgjødsel 2480 Avløpsslam 266 Deponigass 292 Sum 5527 19 Som tilsvarer 5.5 TWh Kilde: Hanne Lerche Raadal, Østfoldforskning, 30. april 2009, Potensialstudie for biogass i Norge, Prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008

Hvor mye biodrivstoff kan lages av norske råvarer? Altså: Vi kan fremskaffe maksimalt 30 TWh biomasse Virkningsgraden for omformingen fra biomasse til drivstoff kan ventes å være rundt 50% 30 TWh biomasse kan lage omtrent 15 TWh biodrivstoff I tillegg kommer 5 TWh biogass som kan brukes direkte Dette tilsvarer til sammen ca. 2000 millioner liter 20 (Dieselekvivalenter)

Hvor mye fossilt flytende drivstoff bruker vi? Anvendelse Millioner liter per år Veitransport 4 900 Skip tanket i Norge 1 800 Fly tanket i Norge 900 Total * 7 600 21 Konklusjon: 2000 millioner liter biodrivstoff og biogass kan erstatte rundt ¼ av vårt fossile drivstofforbruk Optimistisk vil 200.000 elektriske biler kunne dekke 10 % av veitransporten i 2020 Elbil, et viktig skritt, men har på mellomlang sikt liten virkning på vårt forbruk av fossilt drivstoff * Fyringsolje er tatt ut da det skal fases ut innen 2020

Hvilken vei vil biomassen gå? Priselastisiteten for drivstoff er lav i Norge, rundt - 0.4: Det betyr at 10% økning i pris reduserer etterspørsel med 4% Vi er rike, blar opp og fortsetter å kjøre Men når drivstoffprisen øker, blir det mer lønnsomt å lage biodrivstoff Høyere priser vil trekke biomasse ut av de minst lønnsomme markedene 22 Hvem er første offer?

En liten oppsummering: 1. Drivstoffprisene vil stige 2. Etterspørsel etter flytende drivstoff vil bli høy i flere tiår enda 3. Betalingsviljen for drivstoff er høy 4. 2. generasjon biodrivstoff er rundt hjørnet 5. Det blir økende press på biomasse for å lage drivstoff 6. Lokal konklusjon: 23 Å brenne biomasse for kun å lage varme vil om noen år neppe være aktuelt.

Regjeringens mål: Doble bruk av biovarme innen 2020 ENOVA subsidierer fjernvarme med milliarder - til forbrenningsanlegg og - rør i bakken for transport av varmt vann Tross store subsidier er lønnsomheten lav og liten økning i råvareprisen velter prosjekter Hva skal vi fyre med i fjernvarmeanleggene når - 2. generasjons teknologi for biodrivstoff er kommersiell 24 - og drivstoffprisene blir høye?

Vi må finne andre varmekilder til fjernvarmeanleggene. Da kan vi frigjøre store mengder biomasse til drivstoffproduksjon En stabil og nær uendelig varmekilde er 25 99% av jordens indre holder over 1000 grader C

DYP GEOTERMISK ENERGI Bor 3 5 km dype hull under varmesentralene Sirkuler vann i hullene Få opp geovarme og kjør den ut på fjernvarmenettene Noen steder kan det også lages strøm Varmen er gratis, tilgjengelig døgnet rundt (ikke avhengig av vær og vind) og vil vare 30-50 år. Da bores nye hull 1 km unna og de gamle lades opp igjen. 26 Største hindring er prisen på hullene

Dyp geovarme http://www.ntnu.no/gemini UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 27

Kjempesjanse for norsk industri Norge kan boring offshore og seismikk Inviter denne kompetansen til samarbeid med boremiljøer på land Opprett et nytt Forskningssenter for Miljøvennlig Energi - FME. Mål for senteret: Gjør dyp geotermisk energi lønnsomt. Dette kan åpne et verdensmarked for fornybar energi basert på kunnskap fra oljeindustrien og vår finansielle kapasitet 28

Fortsett allikevel å brenne biomasse! Hvorfor? Tross nye forskrifter vil bygninger lekke varme i mange år enda Derfor skal ENOVA fortsette å subsuidiere fjernvarme Dette vil bidra til å lage en stabil og kanskje lønnsom verdikjede for biomasse fra voksested til varmekunde En vakker dag finner biomassen veien til drivstoffabrikkene: Da utløses et stort marked for dyp jordvarme Rør og kunder er alt på plass, takket være tiår med subsidier Slik kan vi redusere vår avhengighet av fossilt drivstoff: 29

Biomasse til varme og transport i fremtiden: TWh 40 20 TWh 80 2010 2. gen. biodrivstoff og dyp jordvarme er nå kommersielt Klimaforliket: Biomasse til varme øker med 14 TWh, frem til 2020. Biogass (max 5TWh) 200.000 Elektriske biler Ny biomasse for eksempel til drivstoff Biomasse trekkes ut av varmemarkedet. 2020 2030 EVs og PHEVs 60 Fossilt drivstoff for bil, fly og båt. 2. g. biodrivstoff Biovarme erstattes av f. eks. dyp jordvarme Hydrogen 30 40 20 Økt effektivitet gir forhåpentlig begrenset økning i forbruk. Derfor stiger den gule kurven ganske svakt. 2010 2020 2030

31 Konklusjon: Noen energi- og klimatiltak der landbruket spiller en rolle. Fortsett å bygge ut og støtte fjernvarme. Skap et trygt marked for biomasse og fjernvarme. Legg om til kretsløpsbaserte rensesystemer for avløp fra boliger og bedrifter med lokal behandling av svartvann, gråvann og avfall. Fanger næringsstoffer og sparer vann. Bygg ut så mye biogass som mulig. Fin energi for fremdrift. Gjenvinner næring og særlig fosfor. Sats på boreteknikk for å hente varme fra jordens indre. Frigjør biomasse til produksjon av drivstoff til transport. Sats på elbil og ladbare hybridbiler med flexifuel drift. Elektrisk traktor kommer kort vei til lading. Fortsett å støtte hydrogen som energibærer. Strøm og biokarbon er ikke tilstrekkelig. Vern dyrkbar jord.