Fylkesmannen i Finnmark sin tilrådning etter høring av Lopphavet marine verneområde i Finnmark fylke

Fylkesmannen i Finnmark sin tilrådning etter høring av Lopphavet marine verneområde i Finnmark fylke Dato: 8. desember 2017 Innhold 1 Oppsummering av Fylkesmannen sitt forslag til tilrådning... 3 1.1 Forslag til tilrådning... 3 1.2 Hjemmelsgrunnlaget... 3 1.3 Vurdering med bakgrunn i naturmangfoldloven kapittel II... 4 1.4 Verneverdier... 5 1.5 Trusler mot verneverdiene... 6 1.6 Andre interesser... 6 2 Saksbehandling... 9 2.1 Bakgrunn... 9 2.2. Saksgang... 9 3 Viktige endringer under verneplanprosessen... 12 3.1 Avgrensning og arealomfang... 12 3.2 Verneforskriften... 12 3.3 Navnsetting... 13 4 Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser... 14 5 Merknader til verneforslaget... 15 5.1 Høringsparter og uttalelser... 15 5.2 Generelle merknader... 15 5.3 Holdning til vern... 16 5.4 Om prosessen for etablering av marint vern... 18 5.5 Konsekvensutredningen... 19 5.6 Avgrensning av verneområdet... 20 5.7 Eksisterende verneområder som blir berørt... 25 5.8 Vernebestemmelsene og formålet med vernet... 25 5.9 Navnsetting... 29 5.10 Planstatus og offentlig kartgrunnlag... 29 5.11 Fiskeri... 30 5.12 Akvakultur... 31 5.13 Levendelagring av villfisk og fangstbasert akvakultur... 33 5.14 Referanseområde for snurrevad... 34

5.15 Referanseområde for reketrål... 36 5.16 Referanseområde for overvåkning av vannkvalitet og havbruk... 37 5.17 Korallforekomster hvor det foreslås særskilt beskyttelse... 38 5.18 Tarehøsting og skjellskraping... 39 5.19 Dyrking av tang og tare... 40 5.20 Kongekrabbe... 41 5.21 Nefelinsyenitt på Stjernøya... 41 5.22 Vannskuter... 41 5.23 Ballastvann... 41 5.24 Kartlegging og forvaltning av verneområdet... 42 6 Forslag til verneforskrift... 43 2

1 Oppsummering av Fylkesmannen sitt forslag til tilrådning 1.1 Forslag til tilrådning Fylkesmannen i Finnmark tilrår opprettelse av Lopphavet marine verneområde. Verneforslaget omfatter til sammen et sjøareal på ca. 3045 km 2. 1.2 Hjemmelsgrunnlaget Området foreslås vernet som marint verneområder med hjemmel i naturmangfoldloven 39. Av 39 framgår det at det kan opprettes verneområder i sjø for å beskytte marine verneverdier, herunder naturverdier som er økologiske betingelser for landlevende arter. Det foreslåtte området tilfredsstiller kravene i 39 bokstavene a, b, c og g siden det: a) inneholder særegne eller representative økosystemer og som er uten tyngre naturinngrep, b) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, c) representerer en bestemt type natur, g) har særskilt betydning som økologisk funksjonsområde for en eller flere bestemte arter. Vern av det foreslåtte området bidrar til å oppfylle nasjonale mål og internasjonale forpliktelser, jamfør naturmangfoldloven 46. Det foreslåtte verneområdet vil blant annet bidra til å nå de lovfestede målene for områdevern i naturmangfoldloven 33 ved å bidra til bevaring av: a) variasjonsbredden av naturtyper og landskap, d) større intakte økosystem, også slik at de kan være tilgjengelige for enkelt friluftsliv, h) referanseområder for å følge utviklingen i naturen. Vern av området vil bidra til å oppfylle det nasjonale målet for områdevern, jamfør Prop. 1 S (2015-2016), under resultatområdet Naturmangfold: «Et representativt utvalg av norsk natur skal bevares for kommende generasjoner.» Videre vil vern av området bidra til å oppfylle målsettinger i flere stortingsmeldinger, herunder: - St. meld. nr. 37 (2008-2009) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet (forvaltningsplan), jamfør Innst. S. nr. 362 (2008-2009). - Meld. St. 37 (2012 2013) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Nordsjøen og Skagerrak (forvaltningsplan), jamfør Innst. 502 S (2012 2013). - Meld. St. 14 (2015-2016) Natur for livet, jamfør Innst. 294 S (2015 2016), der det fremgår at tverrsektorielt marint vern etter naturmangfoldloven 39, fortsatt skal bidra til at et utvalg av representative, særegne, sårbare eller truede marine undersjøiske naturtyper og naturverdier langs kysten og i territorialfarvannet blir tatt vare på for fremtiden. Under Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) er det et felles mål å sikre et effektivt og representativt vern av 10 % av verdens kyst- og havområder innen 2020. Det foregår også et omfattende arbeid knyttet til marint vern under blant annet Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhav (OSPAR) og Verdens naturvernunion (IUCN). Etter vedtatt vern blir marine verneområder etter naturmangfoldloven rapportert til OSPARs liste over «Marine protected areas». 3

1.3 Vurdering med bakgrunn i naturmangfoldloven kapittel II I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal fremgå av beslutningen hvordan prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av saken. Forvaltningsmålene i 4 og 5 trekkes også inn i skjønnsutøvingen. Kunnskapsgrunnlaget Lopphavet inngår blant områdene som det tverrsektorielle Rådgivende utvalg for marin verneplan har anbefalt tatt med i første fase av arbeidet med marint vern, jamfør nærmere omtale under kapittel 2. Kyst- og havområdene er bare i begrenset grad kartlagt med hensyn til habitater og organismer. Dette er påpekt av Rådgivende utvalg. Ved utvelgelsen av områder vektla utvalget sammenhengen mellom fysiske forhold, herunder geologi og geomorfologi, og forekomst av planter og dyr. Utvelgelse av områder til marin verneplan ble gjort på bakgrunn av blant annet en analyse av utbredelsen til de best kjente bunnlevende marine arter og inndeling av kysten i tre biogeografiske regioner. De biogeografiske regionene er nærmere beskrevet i kapittel 1.4. Utvalget vektla at det skulle velges ut områder fra hver av de seks kategoriene (poller, strømrike lokaliteter, spesielle gruntvannsområder, fjorder, åpne kystområder og transekter fra kyst til hav og sokkelområder) innen hver av de tre biogeografiske regionene. Lopphavet ble valgt som et representativt åpent kystområde i Vestnorsk subprovins og Finnmark subprovins. Kunnskapen om naturforholdene i Lopphavet ble blant annet sammenstilt i tilrådingene fra Rådgivende utvalg for marin verneplan i henholdsvis 2003 og 2004 og i forslaget til vern av Lopphavet marine verneområde. Gjennom kartleggingsprogrammet MAREANO gjennomførte Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelser (NGU) undersøkelser i Stjernsundet og Sørøysundet i perioden 2006 til 2008. I 2010 ble konsekvensutredningen ferdigstilt. Deler av konsekvensutredningen ble oppdatert i 2016. Konsekvensutredningen baserer seg på eksisterende kunnskap fra allment tilgjengelige kilder. Den tar for seg utredningstema knyttet til naturmiljø, kulturminner, naturressurser og samfunn. Vi viser for øvrig til omtalen av verneverdier og truslene mot verneverdiene nedenfor. Den foreliggende kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypenes utbredelse og økologiske tilstand i saken vurderes å stå i et rimelig forhold til sakens karakter, jamfør naturmangfoldloven 8. Det vil være behov for nærmere kartlegginger som grunnlag for en best mulig forvaltning av områdenet, men vi legger til grunn at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om verneverdiene til at det kan treffes vedtak om vern. Effekten av vern Forslag til verneforskrift åpner for at pågående aktiviteter i all hovedsak kan videreføres. For enkelte aktiviteter vil det gjelde restriksjoner, slik at naturverdiene får en økt beskyttelse. Fylkesmannen mener det er sannsynlig at vernet vil ha en positiv effekt på naturmangfoldet i verneområdet. Et vern av området vil også sikre at forvaltningsmålet for naturtyper, arter og økosystemer ivaretas, jamfør 4 og 5 i naturmangfoldloven. Vernevedtaket medfører ikke miljøforringelse. Naturmangfoldloven 10 setter krav om at en påvirkning på et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Per i dag er det blant annet utslippene fra oppdrettsnæringen, ytterligere spredning av kongekrabbe vestover, mudring og deponering av 4

masser, samt fiskeri i tilknytning til korallforekomster som kan føre til vesentlige og permanente påvirkninger i verneområdet. Når det gjelder fremtidig belastning, har vernebestemmelsene forbud mot tiltak og aktiviteter som vurderes å kunne ha negativ effekt på sjøbunnen i området. Vernet vil imidlertid ikke kunne hindre for eksempel spredning av kongekrabben. Dagens frie fiske har en begrensende effekt på spredningen, men det ser ikke ut til at det er i stand til å stoppe spredningen av kongekrabbe. Virksomheter som kan tillates blir nærmere regulert innenfor rammene av naturmangfoldloven og verneforskriften, og regulering av den enkelte virksomhet vil kunne vurderes på bakgrunn av samlet belastning i verneområdet. Det vil bli utarbeidet en forvaltningsplan med bevaringsmål som grunnlag for overvåking av tilstandene i verneområdet. Dette kan gi grunnlag for å vurdere samlet belastning ved behandling av dispensasjonssøknader. Prinsippet i naturmangfoldloven 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning er dermed vurdert og tillagt vekt. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, jamfør naturmangfoldloven 11. Verneforslaget i seg selv fører ikke til miljøforringelse. I verneforskriften er det gjort generelle unntak fra forskriftens forbudsbestemmelser. For enkelte av disse unntakene er det satt vilkår for å hindre miljøforringelse, og dersom disse vil være fordyrende, dekkes dette av tiltakshaver. Som eksempel kan nevnes unntaket for fortøyning av småbåt. I verneforskriften er det foreslått at «Fortøyningsmiddel må være i materiale som ikke forurenser». Dersom det vil være fordyrende må tiltakshaver dekke dette selv. Prinsippet i naturmangfoldloven 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder er i verneprosessen vektlagt i forbindelse med fastsetting av forslag til generelle unntak og spesifiserte dispensasjonsbestemmelser. Ett eksempel på dette er bestemmelsen om at det kan gis dispensasjon til legging av kabler og rørledninger i utvalgte korridorer. Prinsippene i naturmangfoldloven vil også bli vurdert og vektlagt ved behandlingen av søknader om dispensasjon fra verneforskriften og i arbeidet med forvaltningsplanen for området. 1.4 Verneverdier Lopphavet har stor spennvidde i naturtyper. Blant annet er det i det foreslåtte verneområdet fjorder med lavt oksygeninnhold, israndavsetninger, sterke tidevannsstrømmer, korallforekomster og korallrev på dypt vann. Det går en dyp renne inn i Sørøysundet med bratte undersjøiske fjellvegger, grunne fjorder og viker i et alpint landskap. På nord- og vestsiden av Sørøya er det grunne eksponerte områder og strender. Hele yttersiden av Sørøya og havområdet utenfor Loppa øy er næringssøkområde med stor verdi for blant annet lomvi, lunde og krykkje samt kysttorsk. Området ligger i overgangssonen mellom Vestnorsk og Finnmark biogeografiske subprovinser og er derfor egnet som referanseområde for overvåking av endringer i flora og fauna, for eksempel som følge av global klimaendring. Rådgivende utvalg har i sin foreløpige tilrådning i 2003, på grunnlag av analyser av utbredelsen av alger, bunnlevende fisk og arter fra de best kjente virvelløse dyr (2335 arter av et utvalg på 4218 arter), kommet frem til at norskekysten kan deles inn i tre biogeografiske regioner som hver har rang som biogeografisk subprovins. Selv om mange arter fins i to eller alle subprovinser, er det klare forskjeller: 5

- Skagerak subprovins: Preges av arter fra den sørlige Nordsjø og av arter som har deler av sin utbredelse i Kattegat og til dels Østersjøen. En rekke arter som er vanlige langs Vestlandet mangler. - Vestnorsk subprovins: Den av subprovinsene som har flest sørlige arter, men dette antallet avtar relativt jevnt fra Trøndelag og nordover. Totalt sett er biodiversiteten høy. Innslaget av kaldtvannsarter er merkbart fra Bergen og nordover og øker nordover. - Finnmark subprovins: Er positivt karakterisert ved at andelen av nordlige arter øker markant, samtidig som det er en relativt markant reduksjon i antall sørlige arter. I denne subprovinsen er det spesielt tydelig at det fins en gradient på tvers av kysten med en relativt rik flora og fauna preget av sørlige arter i de ytre kyststrøk og en mer artsfattig, nordlig preget flora og fauna i de indre kyststrøk. I tilknytning til kartleggingsprogrammet MAREANO har det vært gjennomført undersøkelser i Stjernsundet og Sørøysundet i perioden 2006 til 2008. Sju ulike naturtyper er identifisert, herunder korallrev i Stjernsundet. Det er dokumentert 226 marine arter i området. Blant disse er anemonen Lipomena multicornis, som her ble observert for første gang i Norge. Verneverdiene og verneformålet knyttes til det store mangfoldet av naturtyper som er representative for denne delen av kysten, samt særegne kvaliteter i området. 1.5 Trusler mot verneverdiene Blant de viktigste truslene mot verneverdiene er større fysiske inngrep som påvirker sjøbunn, vannutskiftning og strømforhold, for eksempel tiltak som innebærer utfylling, mudring, uttak og deponering av masse, sprengning, boring og plassering av konstruksjoner på sjøbunnen. Per i dag er det blant annet utslippene fra oppdrettsnæringen, ytterligere spredning av kongekrabbe vestover, mudring og deponering av masser, samt fiskeri i tilknytning til korallforekomster som kan føre til vesentlige og permanente påvirkninger i verneområdet. Klimaendring og forsuring av havet kan bli en økende trussel fremover for området. For eksempel vil stigning i havtemperaturen påvirke økosystemene og nye arter kan komme inn i områdene. Vern av området sikrer ikke naturmangfoldet mot klimaendringer, men kan ved at andre påvirkningsfaktorer reduseres eller reguleres, gjøre at området står bedre rustet og vil være mer robust mot uheldige effekter av klimaendringer. Introduksjoner av fremme arter er en av de største truslene mot marine miljøer, og problemet er økende. Vern sikrer heller ikke området mot tilførsler av næringssalter og miljøgifter utenfra. Dette er forhold som reguleres gjennom annet regelverk, for eksempel forurensningsloven. Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) er videre et virkemiddel for å sikre god miljøtilstand gjennom helhetlig bruk av sektorenes virkemidler basert på et felles kunnskapsgrunnlag. 1.6 Andre interesser Akvakultur I forslag til vern som var på høring våren 2017 var det per mars 2017 i alt 17 godkjente lokaliteter for oppdrett av matfisk innenfor verneområdet. Status er den samme per september 2017. Virksomheten er konsentrert til fjordområdene ved Sør-Tverrfjord med Langfjorden og Øksfjord i 6

Loppa kommune, Husfjorden, Hamnefjorden og Jøfjorden i Hammerfest kommune, samt Dønnesfjorden og Børfjorden i Hasvik kommune. Lokalitetene som er i drift i området i dag har høy verdi for næringen. For videre utvikling av næringen er ledige fjordområder i Sørøysundet aktuelle. De fleste anleggene i Finnmark ligger i kysttypen beskyttet kyst eller fjord. En del lokaliteter ligger i moderat eksponert kyst. Per i dag legges ikke anlegg i eksponerte kystområder. På sikt, etter hvert som tilgangen på nye lokaliteter blir begrenset, og fremtidig teknologi gjør det mulig, vil det kunne bli aktuelt å ta i bruk mer eksponerte lokaliteter. Av de fire berørte kommunene Hammerfest, Hasvik, Loppa og Alta kommune har alle, med unntak av Alta kommune, avsatt arealer til akvakultur innenfor verneområdet. Kommuneplanens arealdel for Hammerfest kommune ble vedtatt i 2010. I Hasvik kommune og Loppa kommune ble kommuneplanens arealdel vedtatt i henholdsvis 2000 og 2001. I store deler av Hasvik kommune er arealbruken i sjø ikke avklart gjennom kommuneplanens arealdel. Lokalitet Innehaver Endringer 2010-2017 Sted Kommune 37237 Børfjord NRS Finnmark AS Ny 2017 Børfjord Hasvik 33997 Næringsbukta NRS Finnmark Ny 2013 Dønnesfjord Hasvik 33998 Klubben NRS Finnmark Ny 2013 Dønnesfjord Hasvik 13996 Hamnefjord Cermaq Norway AS Hamnefjorden Hammerfest 15517 Tinnlandet Grieg Seafood Finnmark AS Utvidet 2013 Jøfjorden Hammerfest 21016 Husfjord Cermaq Norway AS Utvidet 2015 Husfjorden Hammerfest 10275 Auskarnes Ø Grieg Seafood Finnmark AS Øksfjorden Loppa 10795 Olaneset Grieg Seafood Finnmark AS Ny 2011 Øksfjorden Loppa 10823 Lille Skognes Grieg Seafood Finnmark AS Øksfjorden Loppa 10825 Steinviknes Grieg Seafood Finnmark AS Øksfjorden Loppa 13316 Storvik Grieg Seafood Finnmark AS Øksfjorden Loppa 27015 Kjøsen Grieg Seafood Finnmark AS Øksfjorden Loppa 31137 Danielsnes Grieg Seafood Finnmark AS Ny 2010 Øksfjorden Loppa 10611 Marøya Cermaq Norway AS Utvidet 2013 Langfjorden Loppa 10796 Hundbergan Cermaq Norway AS Langfjorden Loppa 18117 Vassvika Cermaq Norway AS Ny 2013 Sandlandsfjorden Loppa 32237 Sloppegrunn Cermaq Norway AS Ny 2010 Langfjorden Loppa Tabellen gir en oversikt over de 17 lokalitetene som lå i forsalg til vern som var på høring våren 2017. Fylkesmannen tilrår at avgrensningen av verneområdet trekkes slik at alle oppdrettslokalitetene blir liggende utenfor verneområdet, jamfør kapittel 5.6. Fiskeri Området er et nasjonalt og regionalt viktig område for fiskerinæringen. Hovedvekten av fartøy som fisker i området kommer fra Nordland, Troms og Finnmark, men det er også flere fartøy registret lenger sør i landet. Det fiskes med de aller fleste aktive og passive redskapene i området. De aller fleste fartøygrupper er også representert i området. Breivikfjorden er svært viktig for fiske etter torsk om våren, da både med passive og aktive redskaper. I Sørøysundet foregår det fiske med reketrål som har lange tradisjoner. Snurrevadfisket i området bidrar til det store volumet som landes hos Nergård Sørøya, som i dag er den største fiskekjøperen i volum i Finnmark. Bedriften søkte høsten 2016 om godkjennelse for fangstbasert 7

akvakultur på 2000 tonn i Breivikfjorden. Dette vil kunne bidra ytterligere til volum og stabil råstofftilgang over året. Denne søknaden er per i dag ikke avklart. I Breivikfjorden er det også anlegg for levendelagring av torsk. Verneområdet har en rekke låssettingsplasser og godkjente fiskeplasser for sjølaksefiske med faststående redskap. Det foregår ikke høsting av skjell (skjellskraping) langs havbunnen i området i dag. Det foregår heller ikke kommersiell høsting av tang og tare i verneområdet. Området ligger utenfor kvoteregulert område for kongekrabbe. Det vil si at forvaltningsmålet er å holde en lavest mulig krabbebestand gjennom et fritt fiskeri. Havforskningsinstituttet sine kartlegginger indikerer at det frie fisket har en begrensende effekt på spredningen av kongekrabbe, men at fisket ikke er i stand til å stoppe spredningen helt. Det er i dag ansamlinger av kongekrabbe på yttersiden av Sørøya i fjordene Gamvikfjorden, Sandøyfjorden og Galtefjorden. På Havforskningsinstituttet sitt tokt i 2015 ble det registret noe mer krabbe lokalt ved Sørøya, sammenlignet med tidligere. Reiselivsaktivitet knyttet til havfiske i området er en næring i stadig vekst. Særlig Hasvik kommune har profilert seg utad som storfiskens rike. Det arrangeres årlig blant annet en havfiskefestival, som enkelte år også har omfattet et nordisk mesterskap i havfiske. Den totale verdiskapingen for havfisketurismen i Hasvik beløper seg i 2016 til nærmere 70 millioner kroner, og sysselsetter ca. 65 ansatte direkte og indirekte. Dette er en høy andel i en kommune som hadde 1054 innbyggere 1. januar 2016. Det er en tilsvarende utvikling i Loppa kommune. Forsvaret Forsvaret har et skyte- og øvingsfelt som grenser mot sør-vestlig del av verneområdet vest for Loppa øy. Navnet på skytefeltet er «Kvænangen». Feltet benyttes i all hovedsak av Sjøforsvaret. Aktiviteten innebærer manøvrering og øving på overflaten med kalde granater eller øvingstorpedoer (uten sprengningselementer). Feltet har også en teoretisk mulighet til å bli brukt i forbindelse med undervannsprengning, selv om skyte- og øvingsfeltet ikke brukes til dette per i dag. For Forsvaret er det viktig å opprettholde alle kapasiteter, også de «ubrukte». Jakt, fiske og friluftsliv Generelt er området brukt til friluftsliv, men bruksintensiteten er lav fordi den utøves av forholdsvis få i et stort geografisk område. Fritidsfiske foregår langs hele kysten, særlig i nærheten av tettstedene og i fjordområdene. Seljakt foregår på øyer og holmer, og noe inne i fjordene. Skipstrafikk, farleder og nødhavner Innenfor verneområdet er det en hovedled med flere bileder. Kystverket har også en rekke navigasjonsinstallasjoner i området. Det er fire nødhavner i verneområdet. Nødhavner er steder hvor skip i nød kan gjennomføre tiltak for å stabilisere skipets tilstand, for å ivareta sjøsikkerhet, og for å sikre liv, helse og miljø. Områdene er Kipperfjordbotn og Øyfjorden i Hasvik kommune og Loppa og Nord-Tverrfjorden i Loppa kommune. Gruvedrift På Stjernøya drives det gruvedrift etter nefelinsyenitt. Bygninger og kaianlegg ligger i Lillebukta, bare et par kilometer øst for områdets avgrensning i Stjernsundet. Gruvedriften har gjennom årene medført en god del utslipp av steinstøv til Stjernsundet fra Lillebukta, men ikke mer enn at korallrevene noen kilometer mot vest er intakte. 8

2 Saksbehandling 2.1 Bakgrunn Lopphavet er ett av 36 kandidatområder for marint vern som ble utpekt i tilrådinger fra Rådgivende utvalg for marin verneplan. Utvalget var bredt sammensatt og ble nedsatt av daværende Miljøverndepartement, nå Klima- og miljødepartementet, i samråd med daværende Fiskeridepartement, nå Nærings- og fiskeridepartementet, og Olje- og energidepartementet i 2001. Utvalget ga sin endelige tilråding i 2004. Utvalget vurderte at de 36 områdene til sammen representerte et godt og balansert utvalg av undersjøisk natur langs kysten og skjærgården. Ved utvelgelsen ble særegenhet og representativitet, sett i forhold til regioner og kyststrekninger, vektlagt. Det ble også vektlagt at områdene skulle være lite påvirket og kunne tjene som referanseområder for forskning og overvåking. På landsbasis er formålet med planen å ta vare på marine naturverdier og marine økosystem. Områdene skal dekke variasjonsbredden i norsk marin natur. Utvalget delte områdene inn i 6 kategorier: - Poller - Strømrike lokaliteter - Spesielle gruntvannsområder - Fjorder - Åpne kystområder - Transekter fra kyst til hav og sokkelområder Lopphavet er i kategorien åpne kystområder. Arbeidet med marint vern er forankret i flere stortingsmeldinger, herunder St.meld. nr. 37 (2008-2009) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet (forvaltningsplan), jamfør Innst. S. nr. 362 (2008-2009). Gjennom denne meldingen ble oppstart av planarbeidet klarert for 17 av de 36 kandidatområdene. Meld. St. 14 (2015-2016) Natur for livet, jamfør Innst. 294 S (2015 2016), bekrefter at tverrsektorielt marint vern etter naturmangfoldloven 39 fortsatt skal bidra til at et utvalg av representative, særegne, sårbare eller truede marine undersjøiske naturtyper og naturverdier langs kysten og i territorialfarvannet blir tatt vare på for fremtiden. 2.2. Saksgang Saksbehandlingen har fulgt reglene i naturmangfoldloven, forvaltningsloven og utredningsinstruksen. Melding om oppstart av planarbeidet for 17 av kandidatområdene ble kunngjort og sendt lokale og regionale høringsinstanser fra de respektive fylkesmenn i 2009. Daværende Direktoratet for naturforvaltning sørget for kunngjøring i Norsk lysingsblad og sendte forslagene på høring til sentrale høringsinstanser. Melding om oppstart av arbeid med Lopphavet ble sendt fra Fylkesmannen i Finnmark 11. september 2009. Ved melding om oppstart var det lagt ved forslag til konsekvensutredningsprogram. I meldingen ble også mulige restriksjoner ved et vern skissert med utgangspunkt i anbefalingene fra Rådgivende utvalg. Det ble også holdt informasjonsmøter om arbeidet i Hammerfest, Breivikbotn og Øksfjord. 9

Den 22. juli 2010 ble konsekvensutredningsprogrammet for Lopphavet fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning. Rapporten «Konsekvenser av etablering av marint verneområde i Lopphavet, Finnmark» ble ferdigstilt i november 2010. Deretter ble arbeidet stilt i bero inntil Miljødirektoratet på bakgrunn av oppdrag fra Klima- og miljødepartementet, i brev datert 23. april 2015, gav Fylkesmannen i Finnmark oppdrag om å videreføre arbeidet med å utarbeide verneforslag for Lopphavet. Samtidig med at Fylkesmannen fikk i oppdrag å videreføre arbeidet med Lopphavet, fikk også fylkesmennene i Nordland og Troms i oppdrag å videreføre arbeidet med marint vern i sine områder. I 2015 ble det gjennomført møter med alle berørte kommuner. Det var også informasjonsmøter om verneplanarbeidet i Hammerfest, Breivikbotn og Øksfjord. I tillegg var det møter med Finnmarkseiendommen og Finnmark fylkeskommune. I tråd med saksbehandlingsregler ved områdevern etter naturmangfoldloven (rundskriv T-2/15) er det også opprettet en referansegruppe med lokale representanter. Referansegruppen har hatt 1 møte og gruppen har bestått av representanter fra følgende organisasjoner og kommuner: - Fiskarlaget Nord - Sjømat Norge, tidligere Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening - Bivdi, Sjøsamisk Fangst- og fiskeriorganisasjon - Kystfiskarlaget - Hammerfest kommune - Loppa kommune Alta kommune og Hasvik kommune hadde også tilbud om å være representert i referansegruppen. Disse kommunene valgte imidlertid å ikke være representert her. I brev fra Klima- og miljødepartementet, datert 22. januar 2016, ble det åpnet for at konsekvensutredningen fra 2010 kunne oppdateres. Departementet oppfordret samtidig involverte parter om å belyse saken så godt som mulig og tidligst mulig gi konkrete innspill om eventuelle behov for videre utredning. På møte med berørte kommuner, den 26. februar 2016, ble det avklart at det var behov for å oppdatere temaene naturressurser (fiskeri og akvakultur) og samfunn i konsekvensutredningen. Oppdateringen ble ferdigstilt i september 2016. I forbindelse med arbeidet med oppdateringen av konsekvensutredningen har det totalt vært 3 møter med berørte kommuner. Siste møte var 4. november 2016. På dette møtet ble oppdatert konsekvensutredning presentert. Fylkesmannen i Finnmark sendte 1. desember 2016 forslaget til vern til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet. Den 21. desember 2016 fikk Fylkesmannen tilbakemelding fra Miljødirektoratet med klarsignal til å sende forslaget på høring med noen mindre justeringer. Verneforslaget for Lopphavet ble sendt fra Fylkesmannen på lokal og sentral høring 6. april 2017 med høringsfrist 21. juni 2017. I forbindelse med høringen av forslag til vern ble det gjennomført møter med Alta, Hasvik og Loppa kommuner henholdsvis 8., 12. og 13. juni 2017. Hammerfest kommune ønsket et møte, men aktuelle møtetidspunkt passet ikke for begge parter. Det var også åpne møter i Hasvik og i Øksfjord 12. og 13. juni. Som urfolk har samene, i henhold til ILO-konvensjon nr. 169, rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem. Den 31. januar 2007 ble det inngått avtale mellom Sametinget og daværende Miljøverndepartement om retningslinjer for verneplanarbeid etter tidligere 10

naturvernloven, nå naturmangfoldloven, i samiske områder. I tråd med disse retningslinjene var det 20. juni og 18. september 2008 konsultasjon mellom Sametinget og Miljøverndepartementet. På møtet ble melding om oppstart av arbeidet og opprettelse av et felles arbeidsutvalg for Nordland, Troms og Finnmark drøftet. Den 13. august 2009 var det konsultasjon mellom Sametinget og daværende Direktoratet for naturforvaltning, nå Miljødirektoratet. Det ble på dette møtet enighet om mandat og sammensetning av et felles arbeidsutvalg for Nord-Norge. Sammensetningen av arbeidsutvalget er som følger: - 1 representant fra fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark - 1 representant fra Fiskeridirektoratet sitt regionkontor - 1 representanter fra Bivdi, Sjøsamisk Fangst- og fiskeriorganisasjon - 1 representant fra Norges Fiskarlag - 1 representant fra Norges Kystfiskarlag - 1 representant fra Fjordfiskernes forening - 1 representant fra Sjømat Norge, tidligere Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening - 1 representant fra KS, Kommunesektorens organisasjon - 1 representant fra SABIMA, Samarbeidsrådet for biologisk mangfold Representanten fra fylkesmennene, miljøvernsjefen i Nordland, har ledet arbeidsutvalget. Fylkesmennene har vært sekretariat for arbeidsutvalget. Arbeidsutvalget sitt mandat var blant annet å bistå fylkesmennene i verneplanarbeidet for Nasjonal marin verneplan i Nordland, Troms og Finnmark. Om et flertall i arbeidsutvalget eller et flertall av de samiske representantene i arbeidsutvalget og fylkesmennene ikke kommer frem til et felles forslag skal de ulike forslagene legges frem for høring og følge saken videre. I løpet av prosessen har arbeidsutvalget for Nord-Norge hatt ett møte i 2009, tre møter i 2015 og to møter i 2017. På møtet 20. oktober 2017 ble Fylkesmannens forslag til vern av Lopphavet marine verneområde behandlet i arbeidsutvalget. 11

3 Viktige endringer under verneplanprosessen 3.1 Avgrensning og arealomfang For Lopphavet tilrår Fylkesmannen at alternativ B vernes med følgende justeringer: - I den sørvestlige delen av verneområdet sammenfaller vernegrensen med grensen til Forsvaret sitt skyte- og øvingsfelt «Kvænangen» - Ved Sørvær trekkes grensen fra yttersiden av Kåja til Stabbeneset. - I Breivikfjorden trekkes grensen fra Sandvikneset til Reinneset (Saltkeila) - I Sørøysundet trekkes grensen mellom Vatnhamna til Torvenes. - Bergsfjorden tas ut av området i sin helhet, grensen trekkes fra Ivervær til Lørsnes. - På yttersiden av Sørøya, i Galtefjorden, trekkes grensen fra Ytter-Veines til Skjæran slik at hele Dønnesfjorden, Børrfjorden og Nordfjorden blir liggende utenfor verneområdet - I Sandøyfjorden trekkes grensen fra Jernneset til Elvaskjæret slik at Koppardalsbukta, Sandøybotn, Båtsfjorden og deler av Sandøyfjorden blir liggende utenfor verneområdet. - I Hasvik justeres grensen slik at den går fra Stangneset til Avløysninga på vestsiden og på østsiden trekkes grensen slik at den går fra Skipperneset til østsiden av Korsvika. - I Mevær på Loppa øy trekkes grensen slik at Meværbukta blir liggende utenfor verneområdet. Vernearealet for Lopphavet blir etter justeringene ca. 3045 km 2. Det vil si ca. 207 km 2 mindre sammenlignet med det opprinnelige forslaget til alternativ B. Bakgrunnen for de foreslåtte endringene er beskrevet i kapittel 5.6. 3.2 Verneforskriften Fylkesmannen tilrår at det i 1 også står at ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor det marine verneområdet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Videre tilrår Fylkesmannen at det under 9 om forvaltningsmyndighet står at samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordningen som etableres. I vernebestemmelsen 3 bokstav c) tilrår Fylkesmannen at det står «utslipp av urenset ballastvann». I 4 bokstav j) tilrår Fylkesmannen at det tas inn at etablering av mindre fortøyningsfester også gjelder ved låssetting av fisk. Begrepet «havbruk» erstattes med «akvakultur» i 5 bokstav b). I bokstav c) i 5 åpnes det opp for at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til «skjellplukking som ikke faller inn under 4 bokstav e)». Bakgrunnen for de foreslåtte endringene i verneforskriften er nærmere beskrevet i kapittel 5.8. En rekke høringsinstanser hadde innvendinger til forslaget til referanseområde for påvirkning fra lokal oppdrettsnæring. Fylkesmannen tilrår derfor at forslag til referanseområde for havbruk tas ut av 5 bokstav b), jamfør kapittel 5.16. 12

3.3 Navnsetting Fylkesmannen tilrår følgende skrivemåte for verneområdet: Lopphavet marine verneområde Videre tilrår Fylkesmannen at det benyttes samisk parallellnavn slik Sametinget foreslår. Sametinget har per i dag ikke funnet kilder på samisk som viser til et samisk navn på Lopphavet. De må derfor bruke mer tid på å finne informanter som har kjennskap til det samiske navnet på Lopphavet. Siden det ikke er en godkjent samisk navneform på området, må det settes i gang en navnesak etter lov om stadnamn. 13

4 Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser Miljødirektoratet har myndighet til å fastsette hvem som skal være forvaltningsmyndighet for verneområdet, og det kan opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen. Alle kommuner fikk høsten 2014 tilbud om å ta over forvaltningsansvaret for mindre verneområder (områder forvaltet av Fylkesmannen). Miljødirektoratet har delegert slikt ansvar til kommuner som har sagt ja og akseptert de forutsetningene som lå til grunn for tilbudet. Tilbudet omfattet ikke verneområder som strekker seg over flere kommuner. Det foreslåtte verneområdet overlapper i sjø med 7 eksisterende naturreservater og en nasjonalpark. Der to verneområder overlapper vil begge verneforskrifter gjelde. Seiland nasjonalparkstyre er forvaltningsmyndighet til Seiland/Sievju nasjonalpark. Nasjonalparken ligger Alta, Kvalsund og Hammerfest kommuner. Hammerfest kommune er forvaltningsmyndighet for Saksfjorden naturreservat og Lille Kamøya naturreservat. Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet for de øvrige reservatene; Loppa naturreservat, Andotten naturreservat, Sørsandfjorden naturreservat, Nordsandfjorden naturreservat og Storgalten naturreservat. Fylkesmannen tilrår lokal forvaltning av Lopphavet i likhet med flere andre verneområder i området. Forvaltningsplan for området bør ferdigstilles snarest mulig etter vernevedtak. Fylkesmannen anbefaler videre at det det gjennomføres mer detaljerte kartlegginger av verdiene i det foreslåtte verneområdet etter vernevedtaket. Eventuelle utgifter til erstatning og gjennomføring av en eventuell erstatningsprosess, samt merking og oppsetting av skilt, forutsettes dekket innenfor bevilgningen og tilsagnsfullmakten under kap. 1420 post 33. Utarbeiding av forvaltningsplaner, etablering av oppsyn og skjøtsel vil dekkes innenfor aktuelle budsjettposter og eksisterende budsjettrammer. Opplysningene som er kommet inn og vurderingene som er gjort gjennom verneplanprosessen, tilsier at gjennomføring av vern som foreslått i liten grad vil legge begrensninger på eksisterende og planlagt bruk. 14

5 Merknader til verneforslaget 5.1 Høringsparter og uttalelser Forslaget til Lopphavet marine verneområde ble sendt på høring til følgende berørte grunneiere, nasjonale, regionale og lokale instanser: Alta havn KF, Alta kommune, Finnmark fylkeskommune, Finnmarkseiendommen, Fiskarlaget Nord, Fjordfiskernes forening v/tor Mikkola, Forum for natur og friluftsliv Finnmark, Hammerfest havn KF, Hammerfest kommune, Hasvik kommune, Loppa havn KF, Loppa kommune, Naturvernforbundet Finnmark, Seiland/Sievju nasjonalparkstyre, Tromsø Museum Universitetsmuseet, Artsdatabanken, Avinor, Bivdi (Sjøsamisk Fangst- og Fiskeriorganisasjon), Den Norske Turistforening, Direktoratet for mineralforvaltning, Fiskebåt, Fiskeridirektoratet, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Havforskningsinstituttet, Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo, International Research Institute of Stavanger (IRIS), Kommune sektorens organisasjon (KS), Kongelig Norsk Båtforbund, Kystverket, Landbruksdirektoratet; Luftfartstilsynet; Natur og Ungdom, Naturhistorisk museum, NHO Reiseliv, Norges Dykkeforbund, Norges Fiskarlag, Norges Fiskerihøgskole, UiT Norges arktiske universitet, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Kystfiskarlag, Norges miljø- og biovitenskaplige universitet, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Råfisklag, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Botanisk Forening, Norsk Industri, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, Norske Reindriftsamers landsforbund, Norske Samers Riksforbund, Norske sjømatbedrifters landsforening, NTNU Fakultetet for naturvitenskap, NTNU Vitenskapsmuseet, Olje- og energidepartementet, Oljedirektoratet, Riksantikvaren, SABIMA, Sametinget, Sjøfartsdirektoratet, Sjømat Norge, Statens Kartverk, Statkraft SF, Statnett SF, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø og WWF-Norge. Det har kommet inn totalt 29 uttalelser. I tillegg har Sametinget ved seksjon for terminologi og stedsnavn gitt en foreløpig uttalelse per e-post. 5.2 Generelle merknader Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan ikke se at det foreslåtte verneområdet er i konflikt med kjente energiressurser. Det er ingen konflikt mellom eksisterende kraftnett og det foreslåtte verneområdet, og det er ingen konkrete planer for regional- eller sentralnett i det aktuelle området i de plandokumentene som NVE kjenner til. Oljedirektoratet viser til at Rådgivende utvalg for marin verneplan i sin endelige tilrådning 30. juni 2004 skriver følgende: Utnyttelse av eventuelle petroleumsressurser er ikke nødvendigvis i strid med verneformålet. Ved leting og produksjon må det stilles strenge krav til at det ikke er utslipp eller annen påvirkning som kan skade verneverdiene på bunnen. Olje- og energidepartementet viser til uttalelsene fra Oljedirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat. Departementet har ingen ytterligere merknader. Sametinget skriver at dersom deres innspill tas til følge anser de det ikke som nødvendig med konsultasjoner. I motsatt fall vil Sametinget be om konsultasjoner om opprettelse av verneområdet. 15

Sjømat Norge mener at om nasjonal marin verneplan ikke skal være til hinder for bruken av områdene såfremt aktivitetene ikke skader verneverdiene, samt at nasjonale føringer skal vurderes, som betyr at de politiske føringer om havbruksnæringens vekst skal hensyntas, siden tilgjengelig egnet areal er nødvendig for dette. Sjømat Norge skriver videre at det også er viktig at verneformålet er i fokus, det vil si påvirker en aktivitet ikke verneformålet, så skal aktiviteten heller ikke begrenses. Fylkesmannen viser til at før endelig tilrådning fra Miljødirektoratet sendes til Klima- og miljødepartementet skal det avklares med Sametinget om det er behov for ytterligere konsultasjoner (Rundskriv T-2/15). Fylkesmannen viser til at Rådgivende utvalg i sin tilrådning i 2004 skrev følgende: Havbruk bør i de fleste tilfeller kunne kombineres med marint vern, men da ut fra en forutsetning at det ikke er negativ påvirkning relatert til verneformålet. Det må derfor stilles krav til overvåkning av eventuell påvirkning på bunnsubstratet og bunndyrsamfunnene. Når det gjelder akvakultur tilrår Fylkesmannen at det er søknadsplikt. I tillegg tilrår Fylkesmannen at vernegrensen trekkes slik at eksisterende oppdrettslokaliteter blir liggende utenfor verneområdet. Det står mer om dette i kapittel 5.6 om avgrensningen av verneområdet og i kapittel 5.12 om akvakultur. 5.3 Holdning til vern Alta kommune, Hasvik kommune, Hasvik Høyre og Vest-Finnmark regionråd har forståelse for at Norge har forpliktelser med å verne et representativt utvalg av norsk natur for kommende generasjoner, men de kan ikke akseptere at tilnærmet 3.400 kvadratkilometer av Lopphavet skal vernes for å innfri dette. Finnmarkseiendommen (FeFo) ønsker ikke ytterligere båndlegging og vern. Det er allerede vernet og båndlagt betydelige arealer i fylket og dette er hovedsakelig FeFo-grunn. De ser hvilke konsekvenser dette har for de berørte kommunene i Finnmark. Marin verneplan for Lopphavet vil berøre kommunene i det foreslåtte vernede området på en slik måte at samfunns- og næringsutvikling vanskeliggjøres. Det vil utgjøre en trussel mot fremtidig vekst og utvikling for sårbare kystkommuner. Hammerfest Sørøy Loppa Fiskarlag og Fiskarlaget Nord påpeker at fiskerne er avhengig av intakte gyte-, oppvekst- og fiskeområder og et rent fjord- og havmiljø. Et vern som ivaretar disse interessene kan de være positive til. Det må likevel være med den klare forutsetning om at det ikke legges restriksjoner på tradisjonell eller fremtidig fiskeriaktivitet. Hammerfest kommune oppfatter verneforslaget i all hovedsak som positivt. De mener at vernet vil kunne styrke den tradisjonelle bruken av området ved å hindre aktivitet og inngrep som kan være til skade for bunnfauna og sjøvannskvalitet. Dette forutsetter imidlertid at forvaltningsmyndigheten for verneområdet følger anbefalingene i konsekvensutredningen om en «balansert dispensasjonspraksis». Dette gjelder spesielt innen havbruk og levendelagring av fisk, samt for nødvendige sjøkabler og rørledninger. Havforskningsinstituttet mener at det er viktig å ta vare på et representativt utvalg av marin natur for fremtiden. Ikke bare verne for å bevare, men også verne for å ha relativt upåvirkede områder som kan brukes som referanse for forskning og overvåkning. Relativt upåvirkede områder som referanser er viktigere enn noensinne, ikke minst siden den menneskelige påvirkningen stadig øker både i havet og langs kysten, men også siden vi forventer globale endringer i havklima 16

og havkjemi. Global oppvarming og havforsurning i våre områder kan allerede måles, mens eventuelle langtidseffekter for en stor del er uforutsigbare. Havforskningsinstituttet minner om at Rådgivende utvalg i endelig tilråding fremhevet at anbefalingene i stor grad representerer en liberal tilnærming til bruk, særlig med tanke på utnyttelsen av naturlige bestander, men påpeker også at for å sikre verneverdiene er det nødvendig med klare retningslinjer for bruk, overvåkning av naturtilstanden og kontroll med at bestemmelsene følges. Kystverket er opptatt av at verneplanen ikke må bli til hinder for fremtidig og nødvendige navigasjonsinstallasjoner eller for en naturlig og forsvarlig drift av fiskerihavner i området. Dette mener de er godt håndtert i verneplanforslaget. Sjømat Norge støtter Fiskeridirektoratet sine tilbakemeldinger til saksprosessen, som sier at: - I klassisk verneplanlegging har det ikke vært regelen å verne områder som er mye påvirket av mennesker. I flere av de valgte verneområdene foregår en relativ stor akvakulturvirksomhet. - I verneområder aksepteres normalt et klart mindre menneskelig fotavtrykk på naturen og verneverdiene. Det er i dag en omfattende overvåking av effektene av utslipp fra akvakultur. - Selv om lokalitetene opp til nå i hovedsak har oppnådd beste lokalitetstilstand i de fleste områder, vil det normalt være en effekt på sediment og bunndyr i anleggssonen. - Gjeldende verneplanlegging har vært slik at eksisterende virksomhet har fått tillatelse til å drifte på gjeldende vilkår. Selv om det i vernebestemmelsene blir åpnet for akvakultur som ikke er i strid med verneformålet, kan det være grunn til å anta at det kan bli vanskeligere å få utslippstillatelse til endringer i akvakulturvirksomheten, selv om endringene kanskje vil innebære en ytterligere miljøforbedring for ulike parametere, også helse- og velferdsmessige. Det vil også svekke konkurransekraften til næringen i områdene. - Oppdrett av matfisk av laks og ørret har stor samfunnsmessig betydning for kystkommunene. Det gir arbeidsplasser og bosetting i en kystkommune som har få alternative arbeidsplassmuligheter. Samfunnsnytte må veies opp. Hammerfest Fiskarlag og Sørøy/Loppa Fiskerlag stiller spørsmål ved at det er havområdene i kommunene Hammerfest, Loppa og Hasvik det er foreslått vern av, med bakgrunn i at man skal oppfylle kravet om 10 % vern av havområdene i Norge. For Hasvik og Loppa sin del så legges alt av havområder i nevnte kommuner innunder verneplanen. En fordeling av verneområder i Finnmark mellom flere kommuner, kunne begrenset områdene som nå er foreslått vernet i den enkelte kommune betraktelig. Det er neppe tvil om at foreslått plan i framtiden vil kunne føre til begrensninger for normal fiskeriaktivitet i området. Fylkesmannen registrerer at det er ulike holdninger til vern, men at vern av flere anses som akseptabelt dersom deres interesser ivaretas. Flere har også påpekt at området som er foreslått vernet kan aksepteres dersom området som vernes reduseres i omfang. Avgrensning av området er nærmere kommentert i kapittel 5.6. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at Lopphavet er ett av totalt 36 områder i Norge som i 2004 ble utpekt til marint vern. I 2009 ble det varslet oppstart av 17 av disse 36 områdene. De 36 områdene er spredt langs hele kysten av Norge. Nærmere om bakgrunnen for hvorfor Lopphavet ble utpekt går frem av kapittel 2. 17

5.4 Om prosessen for etablering av marint vern Fiskeridirektoratet i Troms og Finnmark skriver at det er generelt svært problematisk at prosessen har tatt så lang tid. Det innebærer blant annet at den institusjonelle hukommelsen om bakgrunn og innretningen på vernet svekkes. Det kommer blant annet til syne ved at mens det i utgangspunktet var fokus på å unngå tekniske inngrep med effekt på havbunnen, foreslås det nå langt strengere restriksjoner på både havbruk og utnyttelse av levende marine ressurser. Formålet og den faglige dokumentasjonen for verneforslaget blir også noe uklart. I tilrådningen av 2004 ble eksempelvis ikke akvakultur vurdert som utfordrende av utvalget som foreslo de konkrete områdene/transektene. Det ble blant annet vist til etablerte overvåkingsprogram også omfatter bunndyrsamfunn, og dessuten til undersøkelser som viste at havbruk i all hovedsak utgjorde en helt ubetydelig kilde til overgjødsling. Det ble videre vist til at havbruk i de fleste tilfellene skulle kunne kombineres med vernet, og det ble tilrådet liberale restriksjoner med hensyn til både havbruk og utnyttelse av levende marine ressurser. Eventuelle utfordringer med påvirkning fra havbruk ble foreslått ivaretatt ved opprettelse av 6 referanseområder for langtidsovervåking og forskning. En av disse referanseområdene er ved Lopphavet. I tillegg påpekes det at andre områder også kan tjene som overvåkingspunkter i gradienter langs kyststrømmen og fra fjord til åpen kyst, men da samordnet med vanndirektivet, eller i områder som sammenfaller med nasjonale laksefjorder. Fiskeridirektoratet Troms og Finnmark synes ikke det er akseptabelt at man nå avviker fra forarbeidene og foreslår et mer restriktivt vern. De kan ikke heller se at det faglig er synliggjort behov for en slik innskjerping i marin verneplan for Lopphavet. Dette er særskilt problematisk i et av de viktigste kjerneområdene for norsk sjømatnæringen. Det er en omfattende og svært variert virksomhet av både lokal, nasjonal og regional betydning. Det har over tid etablert seg en rekke aktører med en betydelig infrastruktur. Dette sammen med omfattende kunnskap gir et usedvanlig godt grunnlag for videre innovasjon og utviklingen av sjømatnæringen, både relatert til mer tradisjonelle høstingsformer, men også relatert til akvakultur, og i økende grad også i skjæringspunktet mellom den tradisjonelle fiskerinæringen og akvakultur. I tråd med både etterspørsel i markedet og ambisjonene for sjømatsektoren må det forventes en betydelige utvikling av både tradisjonelle og nyere konsepter for høstingen av naturressursene. Det er selvsagt vanskelig å vite så mye detaljert om fremtidig utvikling i sektoren, følgelig også vanskelig å synliggjøre den samlete effekten vernet vil ha på sjømatnæringene. De synes også at det er problematisk at vernet har en så lang tidshorisont, uten at det er knyttet bestemmelser til evaluering av både vern, formål, bestemmelser, nyere kunnskap og endringer i driftsformer og interesser i området. Naturvernforbundet i Finnmark bemerker at prosessen har tatt uforholdsmessig lang tid og at dette blant annet kan ha ført til tap av uerstattelige naturverdier som korallrev i området. De er sterkt kritiske til sammensetningen av både arbeidsutvalget og referansegruppen. Arbeidsutvalget består av hele 6 representanter fra næringsinteresser. I tillegg må Fiskeridirektoratet regnes som en næringsrepresentant her. Det er kun én representant som kan kalles en motvekt, SABIMA. Referansegruppen består utelukkende av næringsinteresser. De mener at det er sterkt kritikkverdig at man ikke har tatt inn Naturvernforbundet eller andre naturvernorganisasjoner for å balansere sammensetningen. Likeledes er det ikke inkludert representanter fra aktuelle fagmiljø i forskningsinstitusjoner eller ved universiteter. Fylkesmannen er enig i at det er problematisk at prosessen har tatt så lang tid. Vi ser også at verneprosesser som går over lang tid innebærer at blant annet den institusjonelle hukommelsen om bakgrunnen for vernet svekkes. Samtidig vil vi påpeke det positive i at kunnskapen om området øker når prosessen foregår over tid. 18

Sammensetningen av arbeidsutvalget for Nord-Norge er et resultat av konsultasjonene mellom Sametinget og daværende Miljøverndepartement, og Sametinget og daværende Direktoratet for naturforvaltning. Det står mer om dette i kapittel 2.2. Når det gjelder restriksjoner og restriksjonsnivå var Rådgivende utvalg tydelig på at deres anbefalinger i stor grad er en liberal tilnærming til bruk, særlig når det gjelder å kunne høste av naturlige bestander. For havbruk sa Rådgivende utvalg at det bør i de fleste tilfeller kunne kombineres med vern, men da ut fra en forutsetning om at det ikke er negativ påvirkning relatert til verneformålet. Videre sa Rådgivende utvalg at det derfor må stilles krav til overvåkning av eventuell påvirkning på bunnsubstratet og bunndyrsamfunnene. Fylkesmannen mener at forslaget til marint vern i hovedsak er i tråd med føringene som er gitt av Rådgivende utvalg. Forslaget er et liberalt vern med få restriksjoner på høsting av naturlige bestander. Vernet vil også i liten grad legge begrensninger på eksisterende bruk og planer om bruk. 5.5 Konsekvensutredningen Fiskeridirektoratet Troms og Finnmark (FIN) viser til at det i kapittel 3.6 i oppdatert konsekvensutredning (KU) om områdeverdi for fiskeri er det i tabell 7 gitt en verdivurdering av forskjellig fiskeriaktivitet i verneområdet. For «torsk og torskearter - passive redskaper» er det kommet fram til at har stor verdi i verneområdet. Deler av det foreslåtte verneområdet er av nasjonal verdi for fiskeriinteressene. Særlig fiske etter torsk og torskearter er viktig. I området drives det fiskeriaktivitet med en stor og variert flåte, med både lokale, regionale og nasjonale aktører. Vi mener derfor at denne fiskeriaktiviteten bør differensieres i verdivurderingen, for eksempel i fartøy over og under 15 meter. KU konkluderer med middels negativt omfang på aktive redskaper og reketråling, og liten/ingen omfang på passive redskaper. Konklusjonen til KU er preget av den grove forenklingen og generaliseringen. FIN forstår at dette er nødvendig i et så stort område, men det resulterer i at verdien i enkeltområder ikke kommer frem. Det kan gjøre at konsekvensene for fiskeri og akvakultur kan være større enn det som kommer frem i KU. FIN kan tildels si seg enig i KU sin verdivurdering av området totalt. Det kan være problematisk at verdien av enkeltområder ikke kommer frem, siden KU ikke plukker opp alle mulige konsekvenser for fiskeriene. For akvakultur framkommer det at det kun er et område ved Loppa øy det vil være restriksjoner mot akvakultur. Det påstås videre at dette uansett ikke er et interessant område for oppdrett, og derfor vil det foreslåtte vernet kun medføre en liten negativ konsekvens for akvakultur. Det er uheldig å avskrive et område som uinteressant for akvakultur fordi teknologiutviklingen kontinuerlig endrer driftsvilkårene innenfor akvakultur. Det er også andre endringer som vil føre til endret arealbruk i framtiden, som tildeling av utviklingskonsesjoner og grønne konsesjoner, og ikke minst innføringen av nytt områderegime. Det betyr at et område som ikke virker attraktivt i dag kan bli det i fremtiden. På grunn av vernets lange tidsperspektiv kan vi nå si lite om hva som skjer med akvakulturnæringen om for eksempel 50 år. I sammendraget til konsekvensutredningen står det at det er foreslått to avgrensingsalternativer for vernet. Det andre alternativet er beskrevet som «... kun å gjelde området utenfor den såkalte fjordlinjen». Fiskeridirektoratet mener at dette er feil. Det andre alternativet omfatter sjøareal både utenfor og innenfor fjordlinjen. Hovedforskjellen mellom alternativene er at det i alternativ to er utelatt noen fjordområder hvor det i dag er stor menneskelig aktivitet. 19