Lønner det seg å arbeide?



Like dokumenter
Lønner det seg å arbeide?*

Individuell inntektsfordeling

Fordelingsutvalgets rapport. Overrekkelse til finansministeren

Høyest inntekter i Akershus og lavest i Hedmark

Sosialhjelp og arbeid best utsikter for unge

Sosial trygghet. Sandra Lien og Kirsti Gaasø

Econ november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter

Må vi alle jobbe mer eller kan vi jobbe mindre?

1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk

Fasit - Oppgaveseminar 1

Landbakgrunn og botid viktig

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer

Figurregister Tabellregister Innledning Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 25

Politikken virker ikke

VELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON

Hva skjer med personer som går ut sykepengeperioden på 12 måneder?

10Velstand og velferd

Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, høsten 2013

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Utviklingen i samfunnet nå fra et NAV perspektiv. Fylkesdirektør i NAV Østfold Sverre Jespersen 26.Nov 2015

Figurregister Tabellregister Innledning Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27

Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad

Individuell inntektsfordeling

Under er de nye bestemmelsene i forskriften, merknader til disse bestemmelsene og en oppsummering av høringsinnspill med departementets vurderinger.

Hvor mye bruker vi på helse i forhold til andre OECD-land?

Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan går frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil!

Inntektsulikhet i Norge

Notater. Grete Dahl. Enslige forsørgere med overgangsstønad Økonomisk situasjon etter avsluttet stønad. 2003/84 Notater 2003

Vil den norske pensjonsreformen nå sine hovedmål?

1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk

Figurregister Tabellregister Innleiing Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk... 15

Intern korrespondanse

Reell kompensasjonsgrad

Stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering. Fredag 3. november 2006

Faktaark om grønn økonomi - Framtiden i våre hender Adresse: Fredensborgvn. 24 G, 0177 Oslo Telefon: e-post: fivh@fivh.

Det norske velferdssamfunnet

U100 Utbetalinger til utlandet

Den norske velferdsmodellen

Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling

prosent Fire av ti funksjonshemmede i arbeid

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

alderspensjon til uføre

Velferdsstaten. (Kap. 9 Barr + kap. 13 Rosen&Gayer) Kap 2 Borjas (side 33-64) Negativ inntektsskatt (basisinntekt) og garantert minsteinntekt

Fremtidens velferdsstat. Kristin Clemet

Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 16/922-3 Dato: Kommunens arbeid med bosetting av flyktninger Resultatrapport for 2015

Kartlegging av holdninger til sykefravær i Norden. Svenn-Åge Dahl, Tor Helge Holmås og Frode Skjeret

Opp og ned: Yrkesaktivitet og trygd over livsløpet for tidlige arbeidsinnvandrere i Norge

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Økonomiske levekår for funksjonshemmet ungdom

Søknad om redusert foreldrebetaling for barnehageplass

Rapport 3/2005. Formelle og totale skattesatser på inntekt for personer med svak tilknytning til arbeidsmarkedet

Om Norges Bank, pengepolitikk og nye kapitalkrav til bankene. Sentralbanksjef Øystein Olsen Hovedorganisasjonen Virkes hovedstyre 28.

Undersøkelse om svart arbeid. Oktober 2011

Offentlige utgifter generelt

U100 Utbetalinger til utlandet. År

Aldringen vil etter hvert legge et økende press på offentlige finanser

Veier ut av arbeidslivet og tilbake igjen

Saksbehandler: Morten Sandvold Arkiv: F00 Arkivsaksnr.: 04/ Dato:

Perspektivmeldingen langsiktige utfordringer og konsekvenser for helse og omsorg Statssekretær Roger Schjerva HODs vintermøte 4.

"Kostnad og kvalitet" - barnevernet i Indre Østfold

Notat Hvor mye jobber mor og far til sammen? Arbeidstid blant par av foreldre. 1. Innledning

Levealder, delingstall og konsekvenser for offentlig økonomi. Dennis Fredriksen, Statistisk sentralbyrå Pensjonsforum 1.mars 2013

Nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetalingen

Utfordringer for norsk økonomi

Bosetting og integrering i Larvik

Vold og trusler i 20 år

Personlig økonomi - Skatt. Karl Erik Roland Skatt sør

Arne Støttrup Andersen Yrkesaktivitet i lavinntektshusholdninger

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

SØKNAD OM REDUSERT FORELDREBETALING I BARNEHAGE 2016/17

Forsøk med redusert arbeidstid for seniorer i Statens vegvesen.

Hvor viktig er produktivitet for økonomisk vekst og offentlige finanser?

Sentralbanksjef Svein Gjedrem

Arne Andersen, Eva Birkeland, Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg (red.)

Oppgaveseminar 4 (kap 8-11)

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn

Aldring av befolkningen og offentlige finanser på lang sikt Torstein Bye

Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed

unge i alderen år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

Er effekten av kontantstøtten spist opp av redusert barnetrygd?

Byrådssak 313/14. Høringsuttalelse - Utkast til endring i lov om sosiale tjenester ESARK

HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM FORELDREBETALING

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer

Den norske velferdsstaten

ganske forskjellige i de to tilfellene.

ØKT SYSSELSETTING BLANT MOTTAKERE AV OVERGANGSSTØNAD

Museum. Akershus flest besøker et museum i løpet av året.

Økonomisk velferd blant foreldre som ikke bor sammen. Hvem har best råd?

Gjør innvandring det lettere å finansiere velferdsstaten? Erling Holmøy og Birger Strøm, Forskningsavdelingen, SSB

Til Norge for å jobbe?

Overgang fra rehabilitering og attføring til arbeid

Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING

Lønns og årsverksutviklingen for hjelpepleiere i helseforetak

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK

Arbeidslinjen og menneskerettighetene. av førsteamanuensis Tine Eidsvaag Juridisk fakultet, UiB

Eksamensoppgave i SØK3514 / SØK8614 Anvendt økonometri

Hvem har best økonomi?

Resultater Velferdsbarometeret 2017

Transkript:

Lønner det seg å arbeide? "Well, then, says I, what's the use learning to do right when it's troublesome to do right and ain't no trouble to do wrong, and the wages are just the same?" (Huckleberry Finn, The Adventures of Huckleberry Finn, Mark Twain) Mogstad, Solli og Wist, Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå 1

INNHOLD 1 PROBLEMSTILLING OG SIKTEMÅL 2 BAKGRUNN 3 FREMGANGSMÅTE 4 INSENTIVSTRUKTUREN 5 VIDERE FORSKNING 2

Problemstilling: Problemstilling og siktemål Hvorvidt og for hvem lønner det seg å arbeide? Siktemål: Kartlegge de økonomiske drivkreftene for arbeid som ulike husholdninger står ovenfor ut fra skatte- og stønadssystemet i 2004 3

INNHOLD 1 PROBLEMSTILLING OG SIKTEMÅL 2 BAKGRUNN 3 FREMGANGSMÅTE 4 INSENTIVSTRUKTUREN 5 VIDERE FORSKNING 4

En velferdsstat under press Dagens løpende skattefinansiering av velferdsordningene er ikke uten videre opprettholdbar på grunn av: Aldringen av befolkningen over de neste tiårene vil øke: Forsørgerbyrden for de yrkesaktive Etterspørselen etter helsetjenester og eldreomsorg Økningen i løpet av det siste tiåret i deltakingsgraden for sykdomsrelaterte ytelser Denne utviklingen har ført til både reduserte skatteinntekter og økte offentlige stønadsutgifter Deler av befolkningen med dårlig arbeidsmarkedstilknytning er overrepresentert blant de kronisk fattige Gjelder spesielt innvandrere, enslige foreldre og yngre enslige 5

INNHOLD 1 PROBLEMSTILLING OG SIKTEMÅL 2 BAKGRUNN 3 FREMGANGSMÅTE 4 INSENTIVSTRUKTUREN 5 VIDERE FORSKNING 6

Fremgangsmåte Trinn 1: En nøyaktig modellering av regelverket som fremgår av det norske skatte- og stønadssystemet i 2004 Trinn 2: Regne ut skatter, overføringer og disponibel inntekt for ulike typer husholdninger avhengig av valg av arbeidsmarkedstilpasning Trinn 3: Beskrive insentivstrukturen for ulike typer husholdninger som følger av det norske skatte- og stønadssystemet ved å: Beregne marginal- og gjennomsnittsskatter knyttet til hvert enkelt valg av arbeidstid Beregne kompensasjonsgrader for ulike arbeidsmarkedsoverganger Konstruere figurer av budsjettbetingelsen som ulike husholdninger står ovenfor ex ante deres faktiske arbeidsmarkedstilpasning 7

INNHOLD 1 PROBLEMSTILLING OG SIKTEMÅL 2 BAKGRUNN 3 FREMGANGSMÅTE 4 INSENTIVSTRUKTUREN 5 VIDERE FORSKNING 8

450000 Figur 1a. Disponibel husholdningsinntekt etter arbeidstid for et par uten barn Hovedforsørgeren er i fulltidsarbeid mens partnerens arbeidstid varierer* 400000 350000 300000 Disponibel husholdningsinntekt 250000 200000 150000 100000 50000 0-50000 -100000-150000 -200000 0.00 3.75 7.50 11.25 15.00 18.75 22.50 26.25 30.00 33.75 37.50 Arbeidstimer per uke for partner Skatt partner Skatt hovedforsørger Nettolønn hovedforsørger Nettolønn partner *Hovedforsørgerens bruttoårslønn er 340 000 kroner (gjennomsnittlig bruttoårslønn). Partnerens bruttotimelønn er 130 kroner (75% av gjennomsnittlig bruttotimelønn). 9

Figur 1b. Formelle og effektive skattesatser etter arbeidstid for et par uten barn Hovedforsørgeren er i fulltidsarbeid mens partnerens arbeidstid varierer* 100.0% 90.0% 80.0% Formelle / effektive skattesatser 70.0% 60.0% 50.0% 40.0% 30.0% 20.0% 10.0% 0.0% 0.00 3.75 7.50 11.25 15.00 18.75 22.50 26.25 30.00 33.75 37.50 Arbeidstimer per uke for partner Formell og effektiv marginalskatt Formell og effektiv gjennomsnittsskatt *Hovedforsørgerens bruttoårslønn er 340 000 kroner (gjennomsnittlig bruttoårslønn). Partnerens bruttotimelønn er 130 kroner (75% av gjennomsnittlig bruttotimelønn). 10

Disponibel h usholdningsinntekt Figur 2a. Disponibel husholdningsinntekt etter arbeidstid for et par med to barn på 2 og 10 år 450000 Hovedforsørgeren er i fulltidsarbeid mens partnerens arbeidstid varierer* 400000 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0-50000 -100000-150000 -200000 0.00 3.75 7.50 11.25 15.00 18.75 22.50 26.25 30.00 33.75 37.50 Arbeidstimer per uke for partner Utgifter til barnepass Skatt partner Skatt hovedforsørger Barnetrygd Nettolønn hovedforsørger Kontantstøtte Nettolønn partner (fratrukket bhg utgifter) *Hovedforsørgerens bruttoårslønn er 340 000 kroner (gjennomsnittlig bruttoårslønn). Partnerens bruttotimelønn er 130 kroner (75% av gjennomsnittlig bruttotimelønn). 11

Figur 2b. Formelle og effektive skattesatser etter arbeidstid for et par med to barn på 2 og 10 år Hovedforsørgeren er i fulltidsarbeid mens partnerens arbeidstid varierer* 100% 90% Formelle / effektive skattesatser 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 0.00 3.75 7.50 11.25 15.00 18.75 22.50 26.25 30.00 33.75 37.50 Arbeidstimer per uke for partner Formell marginalskatt Formell gjennomsnittsskatt Effektiv marginalskatt Effektiv gjennomsnittsskatt *Hovedforsørgerens bruttoårslønn er 340 000 kroner (gjennomsnittlig bruttoårslønn). Partnerens bruttotimelønn er 130 kroner (75% av gjennomsnittlig bruttotimelønn). 12

Disponibel husholdningsinntekt 275000 250000 225000 200000 175000 150000 125000 100000 75000 50000 25000 0-25000 -50000-75000 -100000 Figur 3a. Disponibel husholdningsinntekt etter arbeidstid for en enslig forsørger med to barn på 2 og 10 år* 0 3.75 7.50 11.25 15.00 18.75 22.50 26.25 30.00 33.75 37.50 Arbeidstimer per uke Barnetilsynsutgifter Skatt Barnetrygd Barnebidrag Kontantstøtte Nettoovergangsstønad Stønad til barnetilsyn Nettolønn (fratrukket bhg. utgifter) * Bruttotimelønnen er 130 kroner (75% av gjennomsnittlig bruttotimelønn). 13

Figur 3b. Formelle og effektive skattesatser etter arbeidstid for en enslig forsørger med to barn på 2 og 10 år* 100% 90% 80% Formelle / effektive skattesatser 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 0.00 3.75 7.50 11.25 15.00 18.75 22.50 26.25 30.00 33.75 37.50 Arbeidstimer per uke Formell marginalskatt Formell gjennomsnittsskatt Effektiv marginalskatt Effektiv gjennomsnittsskatt * Bruttotimelønnen er 130 kroner (75% av gjennomsnittlig bruttotimelønn). 14

Figur 4a. Disponibel husholdningsinntekt etter arbeidstid for en enslig med rett til dapenger under arbeidsledighet* 200000 175000 Disponibel husholdningsinntekt 150000 125000 100000 75000 50000 25000 0-25000 -50000-75000 0 3.75 7.5 11.25 15 18.75 22.5 26.25 30 33.75 37.5 Arbeidstimer per uke Skatt Nettodagpenger Nettolønn *Kalkulasjonsgrunnlaget for dagpengene er 255 000 kroner (75% av gjennomsnittlig bruttoårslønn). Bruttotimelønnen er 130 kroner (75% av gjennomsnittlig bruttotimelønn). 15

Figur 4b. Formelle og effektive skattesatser etter arbeidstid for en enslig med rett til dagpenger under arbeidsledighet* Formelle / effektive skattesatser 130% 120% 110% 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 0.00 3.75 7.50 11.25 15.00 18.75 22.50 26.25 30.00 33.75 37.50 Arbeidstimer per uke Formell marginalskatt Effektiv marginalskatt Formell gjennomsnittsskatt Effektiv gjennomsnittsskatt *Kalkulasjonsgrunnlaget for dagpengene er 255 000 kroner (75% av gjennomsnittlig bruttoårslønn). Bruttotimelønnen er 130 kroner (75% av gjennomsnittlig bruttotimelønn). 16

Figur 5a. Disponibel husholdningsinntekt etter arbeidstid for en enslig med rett til uførepensjon* 200000 175000 Disponibel husholdningsinntekt 150000 125000 100000 75000 50000 25000 0-25000 -50000-75000 0.00 3.75 7.50 11.25 15.00 18.75 22.50 26.25 30.00 33.75 37.50 Arbeidstimer per uke Skatt Nettopensjon Nettolønn *Uførepensjonen er kalkulert på bakgrunn av en bruttoårslønn på NOK 255 000 (75% av gjennomsnittlig bruttoårslønn). Bruttotimelønnen er 130 kroner (75% av gjennomsnittlig bruttotimelønn). 17

Figur 5b. Formelle og effektive skattesatser etter arbeidstid for en enslig med rett til uførepensjon* 130% 120% 110% 100% Formelle / effektive skattesatser 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 0.00 3.75 7.50 11.25 15.00 18.75 22.50 26.25 30.00 33.75 37.50 Arbeidstimer per uke Formell marginalskatt Formell gjennomsnittsskatt Effektiv marginalskatt Effektiv gjennomsnittsskatt *Uførepensjonen er kalkulert på bakgrunn av en bruttoårslønn på NOK 255 000 (75% av gjennomsnittlig bruttoårslønn). Bruttotimelønnen er 130 kroner (75% av gjennomsnittlig bruttotimelønn). 18

Figur 6a. Disponibel husholdningsinntekt etter arbeidstid for en enslig med rett til sykepenger* 200000 175000 150000 Disponibel husholdningsinntekt 125000 100000 75000 50000 25000 0-25000 -50000-75000 -100000 0 3.75 7.5 11.25 15 18.75 22.5 26.25 30 33.75 37.5 Arbeidstimer per uke Skatt Nettosykepenger Nettolønn *Kalkulasjonsgrunnlaget for sykepengene er 255 000 kroner (75% av gjennomsnittlig bruttoårslønn). Bruttotimelønnen er 130 kroner (75% av gjennomsnittlig bruttotimelønn). 19

FIigur 6b. Formelle og effektive skattesater etter arbeidstid for en enslig med rett til sykepenger* 120% 110% 100% Formelle / effektive skattesatser 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 0.00 3.75 7.50 11.25 15.00 18.75 22.50 26.25 30.00 33.75 37.50 Arbeidstimer per uke Formell marginalskatt Effektiv marginalskatt Formell gjennomsnittsskatt Effektiv gjennomsnittsskatt *Kalkulasjonsgrunnlaget for sykepengene er 255 000 kroner (75% av gjennomsnittlig bruttoårslønn). Bruttotimelønnen er 130 kroner (75% av gjennomsnittlig bruttotimelønn). 20

Figur 7a. Kompensasjonsgrader avhengig av lønnsnivå for ulike husholdningstyper ved overgang fra heltidsarbeid og ut av arbeidsmarkedet 100% 90% 80% 70% Kom pensasjonsgrad 60% 50% 40% 30% 20% Enslig med rett til arbeidsledighetstrygd Enslig med rett til uføretrygd Enslig med rett til sykepenger Par uten barn** 10% Par med 2 barn på 2 og 10 år** Enslig forsørger med to barn på 2 og 10 år 0% 50% 75% 100% 125% Lønnsnivå i prosent av gj.sn. bruttotimelønn* *Gjennomsnittlig bruttotimelønn er 174 kroner **Bruttoårslønnen til hovedforsørgeren er 340 000 kroner (gjennomsnittlig bruttoårslønn). Prosentandelene på x-aksen angir bruttotimelønnen til partneren. 21

INNHOLD 1 PROBLEMSTILLING OG SIKTEMÅL 2 BAKGRUNN 3 FRAMGANGSMÅTE 4 INSENTIVSTRUKTUREN 5 VIDERE FORSKNING 22

NESTE SKRITT... 1. Sammenlikne insentivstrukturen som fremgår av det norske skatte- og stønadssystemet med situasjonen i Canada, Italia, Sverige og Storbritannia 2. Estimere en strukturell arbeidstilbudsmodell hvor både skatte- og stønadssystemet er modellert eksplisitt Beregne effektene på arbeidstilbudet, offentlige inntekter og utgifter og inntektsfordelingen av dagens og alternative utforminger av skatte- og stønadssystemet E.g. Effekten av arbeidssubsidier til aleneforeldre 23