Norsk håndball. Talentutvikling i verdensklasse Christian Thue Bjørndal Seksjon for coaching og idrettspsykologi/norges Idrettshøgskole Kontakt: christian.bjorndal@nih.no
Bakgrunn Phd-stipendiat v/norges Idrettshøgskole Håndballtrener på elitenivå Sportssjef på idrettsgymnas Oslo Idrettssenter (fysisk trening for idrettsutøvere)
Hvorfor er Norge verdens beste i håndball? Flest aktive håndballspillere i verden 22 år med kontinuitet i landsholdsledelsen (kvinner) Landsholdet har flere samlingsdøgn enn alle andre
Norsk håndball har ikke optimalisert talentutvikling Det er ingen nasjonal talentutviklingsstrategi Det er ingen sterk sentralstyring Utviklingstiltak utover det som skjer i klubbene starter forholdsvis sent Utviklingstiltak på regionsnivå varierer i kvalitet
Å optimalisere talentutvikling i en Skandinavisk lagidrettskontekst er noe annet enn hvordan idrettsorganisasjoner tradisjonelt har forsøkt å optimalisere talentutvikling.
Gode prestasjoner og god talentutvikling er ikke nødvendigvis det samme.
Hva er et talent? [ ] a set of characteristics, competencies and skills developed based on innate potential and multiyear practice, competitions and interactions with the environment. 1
Hva skal til for å bli god? Du må trene mye 2 Du må trene med kvalitet 3 Du må ha en sterk motivasjon 4 Du må utvikle psykologiske ferdighetersom lar deg lære effektivt og mestre motgang 5
Ingen blir god alene. Du må få støtte fra foreldre og venner 6 Du blir sosialisert inn i bestemte kulturer 7 Det må være et godt samspill mellom ulike arenaer, for eksempel idrett og skole 8 (Henriksen, 2010)
Hvordan forsøker mange land å optimalisere utvikling? 9 Forutsetter at man allerede tidlig kan velge ut hvem som blir best Hvis utøverne får tilstrekkelig med ressurser så kan de utvikle seg videre Utøverne klatrer stigen ( men er du ute så er du ute)
Vi vet aldri hvem andre som kunne ha blitt gode eller om de hadde blitt bedre... ved å se på de som kommer ut på toppen.
Tidlig prestasjon er en dårlig indikator på fremtidig suksess 10
Et talent i lagidrett er mer enn nåværende prestasjon Forutsetter mange ulike ferdigheter Som kan settes sammen på mange ulike måter Det er dynamisk Det er umulig å måle størrelsen et potensial Det er fullstendig umulig å predikere om en utøver kommer til å realisere sitt potensial
Det er rom for mange
Utvikling er ikke en jevn oppadstigende kurve 11
Utvikling er individuelt og humpete 12
Problemet til talentutviklingsmodeller One size does not fit all! Utvikling skjer i samspill mellom individ og miljø Utvikling går opp og ned, fremover og bakover, hurtig og langsomt
Resultatet av en pyramidemodell Vi velger de som er født tidlig på året, størst og/eller sterkest 13 Seleksjon skaper sosial ulikhet 14 Seleksjon skaper selvforsterkende psykologiske mekanismer 15 Systemet blir selvforsterkende 15
Finnes det en alternativ organisering?
Organiseringen av talentutvikling i norsk håndball 16 Klubb Skole NHF region NHF sentralt Er et løst sammensatt system.
Hva er et normalt utviklingsforløp? Aktiv oppvekst Flere idretter og sen spesialisering (14 år) Idrettsgymnas Fra benkesliter på U16 til toppspiller i 1. div senior Sent inne på u-landshold (17 år)
Kohort 1996-1997 Alle (n=33) Lavere nivå (n=6) 1. div (n=6) Elite (n=21) Startalder 7.7 ± 1.4 a 8.4 ± 0.7 a 6.5 ± 1.0 a 7.8 ± 1.4 a Antall andre idretter 2.1 ± 1.5 a 2.1 ± 1.0 a 1.5 ± 1.0 a 2.3 ± 1.7 a År med deltagelse i andre idretter Tidspunkt for spesialisering 5.3 ± 3.2 a 4.6 ± 3.0 a 4.3 ± 2.6 a 5.9 ± 3.2 a 13.4 ± 3.0 a 14.0 ± 3.0 a 12.2 ± 2.7 a 13.6 ± 2.9 a Toppidrettsprogram VGS 81.8% a 83.3% a 66.6% a 85.7% a Alle spillere 1996-1997 Alle (74) Lavere nivå (n=30) 1. div (n=13) Elite (n=31) Ant aldersbestemte landslagskamper Treningstimer i aldersbestemte landslag 5 (0-49) b 4.5 (0-28) b 5 (2-43) b 18 (0-49) b 154 (14-531) b 61.5 (14-271) b 199.5 (87-519) b 245 (50-531) b a Gjennomsnitt og standardavvik; b median og variasjonsbredde
Hva skiller de beste fra de nest beste? 74 spillere involvert i u-landsholdsaktivitet over 4 år (>15 år) Alle spillere har hatt aktive oppvekster hvor de driver med flere idretter og de spesialiserer seg ganske sent Elitespillere har i gjennomsnitt noe mer erfaring fra u-landsholdsaktivitet, men variasjonen er stor! Variasjonen er større mellom spillere som når elitenivå enn mellom grupper av spillere på ulikt prestasjonsnivå
Hvorfor kan en et løst sammensatt system være bedre? Det er plass til flere utøvere Det muliggjør mange ulike veier til elitenivå Lett å bevege seg frem og tilbake mellom ulike spillerutviklingstiltak og nivåer
Hvorfor kan en et løst sammensatt system være bedre? Systemet er ikke godt nok til at det skaper for stor ulikhet Å delta på alle utviklingsarenaer blir for mye Komplementære arenaer som kan settes sammen på mange forskjellige måter Godt egnet i idretter med mange utøvere (?) Det er større rom for ulikt tempo i utvikling og skiftende individuelle agendaer fordi alle spillere er en del av den samme strukturen
Utfordringene med et løst sammensatt system Koordinasjon og kommunikasjon Motsetningsfulle krav Alle aktører har sin egne interesser
Utfordringene til den talentfulle håndballspilleren Handler nesten utelukkende om å overleve ungdomshåndballen
Fravær av koordinasjon og kommunikasjon Jeg synes at skolen og klubben burde samarbeidet i stedet for at jeg skal planlegge dag for dag. Jeg har ikke mer enn en 10-30 min hjemme før jeg må dra på trening, og da vet jeg aldri om jeg skal trene med J18 eller elitelaget [som trener på forskjellige tidspunkt i to forskjellige haller]. Jeg vet ikke hvor eller når før skolen er ferdig. (Spiller) Bildene er tilfeldig valgte illustrasjoner.
Koordinasjon og kommunikasjon Generelt så tror jeg skolehverdagen i altfor stor grad lever sitt eget liv, skoletrenerne kjører sitt eget løp, og det blir avskilt fra det som skjer i klubben. [...] Jeg har en på elitelaget nå som jeg også har på skolen. Det er mye lettere å finjustere hans treningshverdag enn for de som går på andre skoler. (Elitetrener)
Å erfare motsetningsfulle krav Det er vanskelig å få tid til alt! Når vi er på samling snakker de [trenerne] om at det er viktig at vi utvikler arbeidskapasitet, styrke osv. Det er bare det at midt i sesongen så er det jo masse håndball og da får du ikke tid til å trene alt. Det synes jeg er vanskelig [...] Jeg blir sliten. Når jeg endelig har en dag fri er jeg helt utslitt. (Spiller) Bildene er tilfeldig valgte illustrasjoner.
Alle aktører har sine egne interesser Bildene er tilfeldig valgte illustrasjoner. På en måte snakker NHF med to tunger: De snakker om helhetlig spillerutvikling, men når alt koker ned så er de fleste mest opptatt av resultatet. Ingen får en blomst på en trenersamling for en 8. plass [...] selv om du kan ha drevet godt utviklingsarbeid. (Elitetrener)
Hvordan optimalisere talentutvikling i en norsk lagidrettsmodell? Ekstra utviklingstiltak må være enten eller ikke både og Ansvarliggjøring av spilleren må komme i tillegg til og ikke i stedet for god tilrettelegging Vi er alle oss selv nærmest
I klubben God intern koordinering og kommunikasjon Prioriteringer mht kamp- og treningsarena Klubbtrenere må bli målt utover resultatene Balansere langtids- og kortidsperspektiver Individualisering er vanskelig(ere) fordi alle er gjensidig avhengig av hverandre
I skolen Tilpasset belastning Komplementært tilbud til klubbaktivitet Fristed for å utvikle individuelle ferdigheter og tid til å utvikle fysiske ferdigheter
I u-landshold og andre utviklingstiltak Konkurransestrukturen er dysfunksjonell Utviklingstilbud må differensieres Bredde i rekruttering og oppmerksomme på relativt yngre utøvere Formell koordineringsfunksjon (for sentrale spillere)
Hvordan kan vi tilrettelegge for individuell variasjon og tilpasning så flere og bedre unge lovende håndballspillere kan være med på karusellen lenger? og det ikke bare blir et spørsmål om hvem som tilfeldigvis er så heldig å overleve ungdomshåndballen
Takk for oppmerksomheten!
Referanser 1. Henriksen, K. (2010). The ecology of talent development in sport. (PhD), University of Southern Denmark, Odense. 2. Ford, P. R., Ward, P., Hodges, N. J., & Williams, A. M. (2009). The role of deliberate practice and play in career progression in sport: the early engagement hypothesis. High Ability Studies, 20(1), 65-75. 3. Haugaasen, M., & Jordet, G. (2012). Developing football expertise: a football-specific research review. International Review of Sport and Exercise Psychology, 5(2), 177-201. 4. Strachan, L., Côté, J., & Deakin, J. (2009). "Specializers" versus "samplers" in youth sport: Comparing experiences and outcomes. The Sport Psychologist, 23, 77-92. 5. MacNamara, Á., & Collins, D. (2015). Profiling, Exploiting, and Countering Psychological Characteristics in Talent Identification and Development. Sport Psychologist, 29(1), 73-81.
6. Côté, J. (1999). The Influence of the Family in the Development of Talent in Sport. Sport Psychologist, 13(4), 395-417. 7. Storm, L. K., Henriksen, K., & Krogh, C. M. (2012). Specialization pathways among elite Danish athletes: A look at the developmental model of sport participation from a cultural perspective. International Journal of Sport Psychology, 43(3), 199-222. 8. Wylleman, P., & Reints, A. (2010). A lifespan perspective on the career of talented and elite athletes: Perspectives on high-intensity sports. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, 20, 88-94. 9. Bailey, R., & Collins, D. (2013). The Standard Model of Talent Development and Its Discontents. Kinesiology Review, 2(4), 248-259. 10. Yeager, D. S., & Dweck, C. S. (2012). Mindsets That Promote Resilience: When Students Believe That Personal Characteristics Can Be Developed. Educational Psychologist, 47(4), 302-314.
11. Gulbin, J., Weissensteiner, J., Oldenziel, K., & Gagné, F. (2013). Patterns of performance development in elite athletes. European Journal of Sport Science, 13(6), 605-614. 12. Collins, D., Macnamara, A., & McCarthy, N. (2016). Super champions, champions and almosts: Important differences and commonalities on the rocky road. Frontiers in Psychology, 6. 13. Sánchez-Rodríguez, C., Grande, I., Sampedro, J., & Rivillagarcía, J. (2013). Is the date of birth an advantage/ally to excel in handball? Journal of Human Sport & Exercise, 8(3), 754-760. 14. Peterson, T. (2011). Talangutveckling eller talangavveckling. Stockholm: SISU Idrottsböcker. 15. Hancock, D. J., Adler, A. L., & Côté, J. (2013). A proposed theoretical model to explain relative age effects in sport. European Journal of Sport Science, 13(6), 630-637.
16. Bjørndal, C. T., Ronglan, L. T., & Andersen, S. S. (2015). Talent development as an ecology of games: a case study of Norwegian handball. Sport, Educationand Society, 1-14.