Sørlandet sykehus HF Utviklingsplan SSHF 2030 MØTEREFERAT Formål: Arbeidsgruppe virksomhetsmessig utviklings. Utviklingsplan SSHF 2030 Referent Birgitte Langedrag Sted: SSK, Bygg 10 (Hovedbygg), 3 etg. VIP-rom kantine Tid: 15.03. kl 10.00 14.00 Til stede: Per Engstrand, Vegard Øksendal Haaland, Glenn Haugeberg, Øystein Tharaldsen, Gunnar Hall Skavoll, Sølvi Noraas, Wenche D Bergh, Marcus Gûrgen (kom kl 12), Tone Kristin Hansen, Nina Føreland, Jon Sverre Berg, Per Qvarnstrøm, Carl-Viggo Berthelsen (gikk kl 13), Oddvar Sæther, Kirsten Djupesland, Aleksander Høie, Svein Vangen, Ottar T. Christiansen, Asmund Myrbostad (Sintef), Marte Lauvsnes (Sintef), Per W. Torgersen og Birgitte Langedrag Kopi: De tilstedeværende, de med forfall, samt arkivet. Arbeidsgruppemøte 2 Sak nr Saksnavn Ansvar Frist 1/2 Strategiske føringer Vedlegg 1 i møteinnkallelsen ble lagt til grunn i diskusjonen for hvilke strategiske føringer som skal legges for planarbeidet. Strategiske føringer er viktig i en Utviklingsplansammenheng fordi det sier noe om forankringen, og underbygger beslutningen for løsning. Tidligfaseveileder for sykehusprosjekter har dette som krav, da hensikten er å kunne gå tilbake fra anbefalingene og se på hvorfor det er konkludert slik det er gjort. Det finnes langsiktige strategiske føringer for HSØ, og mer kortsiktige strategiske føringer for SSHF. Utviklingsplanen skal legge grunnlaget for de strategiske føringene for SSHF. De nåværende kortsiktige strategiske føringene kan dermed ikke legges til grunn i denne sammenheng. De mer langsiktige strategiske føringene fra HSØ derimot, må bli hensyn tatt i den grad det sies noe om et fremtidig perspektiv. Samhandlingsreformen kan diskuteres om er en strategisk føring, eller en forutsetning. Samhandlingsreformen vil etter hvert bestå av mange avtaler, som må legges til grunn for SSHF i fremtiden. Kommentarer: - Regionplan Agder 2020 legger noen strategiske føringer til grunn i forhold til hvordan kommunale helsetjenester skal arbeide i forhold til bl.a. forebygging. Foreutsetningene som legges til grunn i Regionplan Agder 2020, og for Utviklingsplan SSHF 2030 bør samordnes, slik at forutsetningene blir mest mulig like. Dermed kan planene gå parallelt og få til en langsiktig plan både for regionen og for SSHF. - Det ble påpekt fra kommunerepresentant at Samhandlingsreformen har stor betydning for sykehusene, og at samarbeidet med kommunene er viktig i dette arbeidet. Kommunene tar over flere og flere av pasientene, og får dermed større og større utfordringer i kommunene. Det er behov for et større støtteapparat i sykehusene i fremtiden hvor spesialister kan gi support. Dette nevnes i styresak 033/2010, kap 6 og 7. Postadresse Sørlandet sykehus HF Besøksadresse Eg Telefon +47 38 73 000 Administrasjonsadresse Sørlandet sykehus HF Foretaksregisteret NO 983 975 240 MVA Administrasjon 4615 Kristiansand Telefaks Serviceboks 416 Hjemmeside Serviceboks 416 +47 38 07 44 03 4604 Kristiansand www.sshf.no 4604 Kristiansand Telefon e-post 01465 +47 38 07 30 00 postmottak@sshf.no
Sørlandet sykehus HF side 2 av 6 - Det finnes relevante strategiske føringer fra HSØ i forhold til tilstand på bygg og eiendom, og i forhold til bruken av byggene. - Styrevedtak 085/2010 som omhandler funksjonsfordeling kar- og kreftkirurgi, er ikke nevnt, og bør tas med som en strategisk forutsetning. - Dokumentasjon på mangel på fremtidig arbeidskraft kan nevnes under strategiske føringer og/eller forutsetninger. - Mengde i forhold til kvalitet gir en strategisk føring i forhold til antall pasienter og antall operasjoner. Dette er beskrevet i styresak 033/2010 og 108/2008 som vil gi innflytelse på fremtidig virksomhet og kvaliteten på tjenesten. Mengde kan og gå på bekostning av kvalitet, var en annen kommentar. - Teknologi er en strategisk føring som det er vanskelig å si noe om i dag, men som man vet kommer men ikke innen hvilket fag og til hvilken tid. Det tenkes at kommunikasjonen vil bli enklere, både ut til pasienter og til kommunene. Dimensjonering av utstyr vil bli mindre og mer transportable. - Det ble også diskutert om SSHF har tro på de strategiske forutsetningene. Vil det som legges til grunn gjelde i 2030 hva vil slå til av perspektivmeldingen f. eks.? - Politiske rammebetingelser er ikke strategisk føringer i seg selv, men alternativet som blir valgt må stå seg i en politisk debatt. De strategiske føringene som det blir enighet om, blir tatt med i arbeidsgruppene pasientforløp somatikk og psykisk helsevern og rus. Arbeidsgruppen bes om å se om det er andre relevante dokumenter/styrevedtak som er aktuelle å legge til grunn for Utviklingsplanen. Eventuelle nye/andre dokumenter sendes til prosjektkoordinator Birgitte Langedrag. Alle 6. mai Det er besluttet at SSHF utsetter sitt arbeid med den 3-årige strategiplanen (2015 2017) til høsten, slik at Utviklingsplanen kan legge grunnlag for forutsetninger og kriterier i strategiplanarbeidet for de neste 3 årene. 2/2 Forutsetninger Vedlegg 2 og 3 ble lagt til grunn for diskusjon om hvilke forutsetninger som skal legges til grunn for analyser og planen. Analysene og resonnementene skal være uavhengig av alternativene som velges. Hensikten er at når det senere skal legges frem scenarioene, kan man gå tilbake til forutsetningene og se på hva som er lagt til grunn. Kommentarer: - Vil egendekningsgraden være slik som i dag? Mye av årsaken til at SSHF høye egendekning er geografi. I fremtiden kan vi i større grad få ambulerende tjenester, og geografi vil ikke ha så stor betydning. Hva da? - Med et null vekst scenario innen spesialisthelsetjenesten, vil ikke pasienter få tilbudet dekket fult ut i det offentlige. Det må derfor sees på hvor veksten vil komme. I det private eller det offentlige, eller på sykehusene eller i kommunene? Hvordan vil fordelingen av fellesrammene bli? Det må derfor vurderes hva sykehuset skal drive med, og ikke drive med i fremtiden. Dette vil bli et viktig spørsmål i Utviklingsplanen. - Jf. forrige punkt ble det diskusjon om det vil skje et skift mellom det private og det offentlige helsetilbudet. Dette kan være mer aktuelt og nærmere enn vi tror (i forhold til evt. regjeringsskifte til høsten). Dersom velstandsutviklingen opprettholdes, og det legges føringer for at veksten skjer i kommunene, vil spesialisthelsetjenesten i det offentlige bli konkurranseutsatt. Det kan tenkes at det blir en større kjøpekraft blant befolkningen, som er villig til å betale for private helsetjenester dersom ventelistene er lange og det private kan tilby et bedre tjenestetilbud. I dag er det 30 % private polikliniske behandlinger i
Sørlandet sykehus HF side 3 av 6 HSØ? Det kan nevnes at i dag er 90 % av alle fastleger selvstendig næringsdrivende. Og det er et stort potensial for privat vekst i omsorgssektoren. Det vil mest sannsynlig bli flere aktører som kan konkurrere på pris og kvalitet. - Dersom SSHF var privateid i dag, vil det mest sannsynlig blitt drevet mer kostnadseffektivt, og ikke som nå med virksomhet på 3 sykehus med parallelle vaktordninger. - Den norske befolkningen vil kunne se mer ut til internasjonale helsetilbud, og kjøpe helsetjenester andre steder enn i Norge. - Pasienter og pårørende vil bli mer kravstore og ha større forventninger. - Levekårsundersøkelse ble nevnt som en annen forutsetning. Tall som viser levekår på Sørlandet er med i tallmaterialet som brukes til fremskrivning. - Kvaliteten på sykehus er i dag vanskelig å vurdere for befolkningen. Norge ligger etter i å gjøre kjent kvalitetsindikatorer i norske sykehus. De finnes allerede, men er ikke tilgjengelig. Den dagen disse blir kjent, vil det kunne oppstå en sterkere konkurransefaktor mellom offentlige og private sykehus. Dette kan innebære både økt samlet forbruk av helsetjenester, men også en endring av pasientstrømmen fra offentlige til private sykehus. - Høyt nivå på kvalitet forutsetter nødvendig rekruttering og fordeling av spesialister. Hvem skal utdanne spesialister i fremtiden? Det er opptil sykehusene å legge grunnlaget for spesialistutdanningen. Kompetanse blir dermed en forutsetning i fremtiden. Private sykehus vil også kunne bli forpliktet til å utdanne spesialister. - Den teknologiske utviklingen vil fortsette og vil omfatte flere områder enn til nå. - Et viktig dokument er Helsedirektoratets rapport: Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten. En status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030. (IS 1966.) - Unge leger (både menn og kvinner) ønsker ikke å jobbe så mange timer som dagens leger har gjort (lange tjenesteplaner). Dette vil føre til behov for flere leger og øker presset i forhold til sentralisering av vaktordninger. - I fremtiden vil husstandene endres. Det vil bli færre yrkesaktive pr trygdet person. Dette vil ha betydning i forhold til redusert innsats fra pårørende. Både pasienter og pårørende vil trolig bli mer kravstore. Det viser seg i dag, at de ressurssterke pasientene/pårørende står på i forhold til deres forventninger. - Stikkord for 2030 er volum, kvalitet og funksjonsfordeling. Pasienter ønsker ikke å bli behandlet av leger som utfører enkelte inngrep få ganger i løpet av året. Sykehusene må bli mer robuste. - Se innspill fra Gunnar Hall Skavoll: Enighet om at privatisering legges inn som en forutsetning, og må beskrives ytterligere. 4/2 Kriterier for valg av løsning Vedlegg 4 og 5 ble lagt til grunn for diskusjon om hvilke kriterier som skal brukes ved evaluering av alternative driftsmodeller/scenarioer, og kriteriene kan evt. vektes. Det er ikke gjort noe tilsvarende på dette tidligere i andre HF. Det må derfor tenkes nytt, og en prosess som kan anvendes til en åpen tilvenning.
Sørlandet sykehus HF side 4 av 6 Det er viktig at det blir enighet om kriteriene før det skal velges et alternativ, og at beslutningen om kriterier blir stående. Kriteriene løftes opp på et nivå uavhengig av dagens lokasjon. Kommentarer: - Det ble diskutert om nærhet i psykiatrien er viktigere enn for somatikk. Det er en annen måte å tenke på i psykiatrien, og det kan være vanskelig å få samlet både psykiatri og somatikk under samme kriterier. Allikevel går det i den trenden at psykiatrien også spesialiserer seg i enda større grad enn i dag. - 90 % av befolkningen i Agder bor ca 1 mil fra kystlinjen og har tilgang på (etter hvert) god vei. Nærhet vil muligens bety mindre. Nærhet kan i tillegg bety nærhet til feil sykehus. Dersom sykehuset ikke har god nok kvalitet, eller ikke tilbyr spesialisthelsetjenesten du må ha i det ene øyeblikket, spiller det liten rolle at du bor nærme et sykehus. Det må derfor skilles mellom nærhet og trygghet. Det må skilles mellom elektive og akutte tilfeller og tjenestetilbud. - Avstand og nærhet er en kostnadsfaktor. Flere som reiser drar kostnader (tid og penger). Sentralisere det som må sentraliseres, og desentraliseres det som kan desentraliseres. - Prehospitale tjenester er ikke konstant - det er stadig i endring. Nærhet er noe som stadig utvikler seg, og prehospitale tjenester må bli bedre og ha en ytterligere utvikling. Akutt kompetanse må bedres. - I følge Brukerutvalget er ikke nærhet det viktigste. De er villig til å bli transportert der hvor det er kvalitet og et dyktig fagmiljø. Det viktigste er å få en lokal vurdering ved akuttmottak eller legevakt, får så å bli sendt til det sykehuset som har et godt behandlingstilbud. - Enkelte fagområder er blitt poliklinisert og det er ikke lenger behov for at all virksomhet skjer innenfor sykehusets vegger, gjelder for eksempel revmatologi. Den medisinske utviklingen og praksis innebærer også at en må gjennomføre organisatoriske endringer (for eksempel flytte ut virksomhet) i takt med utviklingen. Dette kan også bety at private spesialister i større grad enn nå kan ivareta oppgaver som tidligere har vært ivaretatt av spesialister på sykehuset. Hva vil det bety for sykehuset? - Robuste fagmiljøer er en forutsetning for rekruttering. Robuste fagmiljø innebærer også en styrking av faglig utvikling og forskning. - Det må skilles mellom faglig kvalitet og spesialisering. Kvalitet kan være gode rutiner, systemer, god ledelse o.l.. Det trenger ikke nødvendigvis samsvare med spesialisering. - SSHF må i fremtiden opprettholde sin kompetanse og tilby helsetjenester med kvalitet innen spesialiserte områder. Forskere ved SSHF har en tendens til å forbli i forskeryrket og utføre forskning på pasientgrupper som ikke er eksisterende ved SSHF. Denne tendensen bør endres til at forskning gjøres attraktivt ved SSHF og utføres på pasientgrupper som finnes her. Ønske om at punktet utdanning og forskning, endres til utdanning, forskning og innovasjon. - SSHF er en av de største og viktigste kunnskapsinstitusjoner i regionen. Det er derfor viktig at en forvalter det samfunnsansvaret SSHF har i forhold til innbyggerne på en god og effektiv måte. Det er viktig både å gjøre de riktige tingene, men også å gjøre tingene riktig. UiA, kommunene og helseforetaket må snakke sammen og tenke sammen om felles utfordringer og innsatsområder. SSHF blir stadig viktigere for kommunene i tiden fremover jf. Samhandlingsreformen. I fremtiden vil spesialisthelsetjenestens råd- og veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten få økende betydning og kreve videreutvikling av spesialisthelsetjenestens kompetansestøtte og tjenestetilbud til kommunene. Utdanning er viktig. - Punktene som omhandler driftskostnader sier noe om hvor mye som skal investeres.
Sørlandet sykehus HF side 5 av 6 Følgende forslag til inndeling av kriterier med 3 hovedoverskrifter ble lagt frem (rekkefølgen er ikke vektet): Faglig innhold: - Nærhet i forhold til akutte tjenester Robuste fagmiljø - Spesialisering - Forskning, utdanning og innovasjon - Effektiv ressursbruk (Robuste fagmiljø) - Tilgjengelighet Økonomi: - Effektiv ressursbruk - Driftsøkonomi - Investeringsøkonomi - Tilgjengelighet - transport kostnader Samfunn: - Miljø - Samfunns konsekvenser - Arbeidsmiljø og kultur - Tilgjengelighet - Nærhet trygghet Alle I neste arbeidsgruppemøte må gruppen være klare til å gi sin innstilling til styringsgruppen. Da bør kriteriene/gruppene vektes. Det er viktig at arbeidsgruppen nå kontrollerer og kvalitetssikrer referatet. 5 /2 Pasientforløp med fokus på befolkningsfremskrivning. Det har vært gode diskusjoner i begge pasientforløpsgruppen, men forskjellige. Pskyatri har hatt 3 arbeidsgruppemøter inkl. workshop, mens somatikk skal ha worksop i neste møte. Psykiatrigruppen har spenstige diskusjoner om forholdet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Deriblant endre navn på DPS ene til KPS (Kommunal psykiatriske sentra). Diskusjonene skal omsettes til fremtidig kapasitet. Det er utfordrende for mange å løfte blikket. Flokken er brukt som et begrep om nærhetsbehovet til hverandre. Med en spisset spesialisthelsetjeneste, må det allikevel være nærhet til kommunene og andre. Det er vekslingene mellom institusjoner som er sårbare. Fokus på helhetlige pasientforløp. 7/2 8/2 Oppsummering av bygg rapporter (Multiconsult og Rambøll). Utgikk, og vil bli tatt opp i neste arbeidsgruppemøte 24. mai. Dagens kapasitetstall. Å registrere dagens kapasitet har vært en mer krevende prosess enn først antatt. Kapasitetstall endrer seg hele tiden i forhold til ombygging, omorganisering osv. Det er behov å få dagens kapasitetstall for å beregne fremtidig kapasitetsbehov. Vil det være andre måter å drifte poliklinikker på i fremtiden? F.eks. behandling som ikke krever rom, men som har noe med aktivitet å gjøre? Rommene kan da bli utstyrt med noe annet enn i dag. Psykisk helse og rus registreres også.
Sørlandet sykehus HF side 6 av 6 9/2 Avklare videre arbeid, fordeling av oppgaver Til neste møte: - Utsendte dokumenter leses I neste møte vil følgende saker bli tatt opp: - Innstilling kriterier inkl. vekting. - Pasientforløpsarbeidsgruppene legger frem sitt resultat. - Sak 7. Oppsummering av bygg rapporter. Alle