Bergen kommune FORORD På oppdrag fra Bergen kommune, etat for plan og geodata har SWECO Norge utarbeidet en historisk analyse i forbindelse med Forprosjekt Kong Oscarsgate. Premisser for trafikale løsninger og fysiske opparbeidelse av gategrunn og byrom. Hovedrapporten fra forprosjektet er utarbeidet av arkitektgruppen Cubus. Fagansvarlig for temaet er cand. philol. arkeologi Mona Mortensen. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Ingrid Haukeland. Vi takker for samarbeidet i et interessant prosjekt! Bergen, 17, desember 2010 Forprosjekt Kong Oscarsgate. Premisser for trafikale løsninger og fysiske opparbeidelse av gategrunn og byrom Mona Mortensen Historisk analyse Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 97149001-1 97149001 17.12.2010 Utarbeidet av: Mona Mortensen KS: Silje Aksnes Feil! Ukjent dokumentegenskapsnavn. 2 Page 1
Historisk analyse Historisk bakgrunn Dagens Kong Oscarsgate, fra Bryggesporden fram til Stadsporten, avspeiler et historisk spenn på bortimot 1000 år. Gateløpets naturlige topografi, gjenfyllingen av Vågen, bybranner og -reguleringer er overordnede faktorer som har bidratt til å forme gateløpet og bebyggelsen slik det framstår i dag. Skreller vi av alle de historiske lagene i dagens Kong Oscarsgate sitter vi igjen med ferdselsåren Kong Oscarsgate, som med små variasjoner har ligget fast gjennom ca 1000 år. Gatens bredde har variert, kortere passasjer er blitt justert av praktiske hensyn, men det er likevel middelalderens vegfar som er ryggraden. Det er avgjørende å ha klart for seg at dagens Kong Oscarsgate verken er eller noensinne har vært et enhetlig gateløp. Kun den innerste delen mot Vågen og fram mot Domkirken kan defineres som en gate i Bergen bys første, spede år. Når premisser for trafikale løsninger og fysisk opparbeidelse av gategrunn og byrom skal utarbeides, er det derfor viktig å ha klart for seg at valg av kulturhistoriske perler som foreslås framhevet og videreført langs gateløpet aldri vil gi et historisk korrekt enhetlig uttrykk. Også dagens behov i forbindelse med blant annet trafikale forhold, for gående, syklende, handel og varelevering, den fredete middelaldergrunnen, folkesamlinger i forbindelse med forsamlingshus vil være viktige faktorer som i vekselvirkning med områdets historiske forankring, farger våre valg. Ferdselsåren Kong Oscarsgate var fra gammelt av tovegs-kjørt. Alle som kom fra Vågen og skulle ut av byen i retning sør, måtte gjennom Kong Oscarsgate. Det vil si at alle landevegsfarende byborgere og utlendinger som skulle ut av byen mot sør, gikk eller kjørte fra Bryggesporden inn i Kong Oscarsgate og videre gjennom Byporten. Deres første inntrykk av Kong Oscarsgate var da synsretningen mot sør fra Bryggesporden. Motsatt veg kom strilene i byferd fra sørsiden av byen, fra Fana, muligens også fra indre deler av Arna. For disse var Stadsporten inngangen til byen via Kong Oscarsgate. I tillegg til ferdsel inn og ut av byen foregikk det handel, vareproduksjon og beboere. Gategrunnen har alltid vært delt av mange interessenter/brukergrupper; det skulle være plass til gående, hest og kjerre, løpende og lekende barn, varetransport inn og ut av husene og langs gaten osv egentlig en form for shared space. For landevegsfarende fungerte Stadsporten som innfallsport til byen Bergen og til Kong Oscarsgate som var hovedvegen inn til Vågen. Dette prospektet tegnet av Johan Georg Müller, viser situasjonen helt på slutten av 1700- tallet. Foto: Bjerknes 1974 For dem som tok landevegen mot sør fungerte Bryggesporden som inngang til Kong Oscarsgate, som ledet de reisende mot Stadsporten ut av byen. Foto: Gjerstad 2008 Historiske tidsbilder i Kong Oscarsgate I Kong Oscarsgate er det tre forhold som er avgjørende for dagens inntrykk og struktur Gateløpet og eiendomsmønsteret Den stående bygningsmassen Den fredete middelaldergrunnen Dette utsnittet av et perspektivkart over Bergen fra omkring 1740 viser ferdselsåren ut av byen. Foto: Bergen Bys historie I dag er gaten navngitt etter den svensk-norske kong Oscar 1 (1799-1859). Gaten fikk nåværende navn i 1857. Den nordligste delen var tidligere kjent blant annet som Sutarestredet, Skredderstredet og Adelsgaten. Lengre sør het gaten før 1857 innad i Marken, Hospitalgaden, St. Jacobs Gade, Christies Gade og Portgaden. Navnene avspeiler både aktiviteter og institusjoner i gaten. 3 Gateløp og eiendomsmønster Reguleringer og topografi Før ca 1550 var Bergen anlagt som en båndby, med byfunksjoner knyttet til næringsvirksomhet, markedsplass, styringsorganer og kirkelige institusjoner strukket ut langs det ene gateløpet strete som gikk mellom Kongsgården og Domkirken på Holmen (Bergenhus) og St. Olavskloster i 4 Page 2
Vågsbunnen (Domkirken). Dette systemet har opp til vår egen tid vært styringsgivende for byplaner og utbygginger (Reither 1990:17). Etter bybrannen i 1248 ble det anlagt en sammenhengende gangtrasé langs bryggen og videre innover i Vågsbunnen langs Kong Oscarsgate fram til St. Olavsklosteret (Domkirken). Fra begynnelsen var området regulert (avsatt) til tyske skomakeres benyttelse, seinere tok skredderne over som hovedyrkesgruppe. Både verksteder og boliger ble satt opp. Mot slutten av middelalderen og videre framover var denne laugsvirksomheten mindre påtakelig og bergenske borgerfamilier som drev ulik handel flyttet inn og bosatte gateløpet. Fra skriftlige kilder kjenner vi bla til produksjonsvirksomheter som bakerier, brennevinsproduksjon, pudder og kornmølle i eiendommene i denne delen av Kong Oscarsgate. Videre mot sør gikk et vegfar forbi Domkirken. Dette var imidlertid et område som opprinnelig ikke lå innenfor bygrensen. Gjennom seinmiddelalderen foregikk en gradvis byekspansjon som medførte at bebyggelsen stadig vokste lengre ut mot Byporten. Dermed ekspanderte også Kong Oscarsgates utbredelse. En annen faktor som påvirket struktur på gateløp og bebyggelse var utfyllingen av Vågsbunnen som foregikk over en 600-års periode fra ca 1100 til 1702. Etter ca 1550 ble både de lokale styringsorganene, markedsplass, domkirke og latinskole flyttet inn i Vågsbunnen og Bergen ble regulert etter en konsentrisk byplanlegging (Reither 1990:17). Topografien har vært førende for retning og struktur for Kong Oscarsgate. Premissene for gateløp og tverrgater er dermed gitt og i mindre grad preget av reguleringsplaner. Etter bybrannen i 1702 har ingen bybranner fått totalødelegge gatens bygningsstruktur. Bybrannene har likevel indirekte virket inn på gaten, ved at bestemmelser i etterkant av bybrannene har lagt føringer på gateløpets bredde, på tverrgater samt kryssende allmenninger. Hvordan slike forordninger og bestemmelser ble fulgt opp i praksis, er derimot svært varierende. Et eksempel på dette er strekket Nygaten-Danckert Krohnsgate som hadde en bredde på 4,5 m helt fram til 1960, til tross for et vedtak som seinest ble vedtatt i 1914 om en gatebredde på 12 m. I realiteten ble bestemmelsene først og fremst førende for allmenningene som krysser gaten, både for anlegging av og utvidelse av bredden på disse. Hovedstreter Hovedstretene er de opprinnelig langsgående gatene som førte inn til Vågsbunnen/sjølinjen. Øvregaten med Domkirkegaten og Kong Oscarsgate kan regnes som eldste hovedveg på land. Byloven fra 1276 er første lov der vi finner forordninger om gatebredder. Stretene skulle ha en bredde på 6 meter, de smalere gatene en bredde på 1,5-2 m. Gjennom århundrene har gateløpet blitt justert lokalt, ettersom nybygg har blitt tilpasset trafikale behov (se omtale andre steder i teksten). Allmenninger På tvers av hovedstretene ble det anlagt tversgående (kryssende) gater som ble opprettet for å lette transporten på tvers av stretene. Etter hvert fikk de også en brannsikringsfunksjon. Ofte var de gjennomgående (dvs de krysset stretene). Allmenningene skulle ligge på tvers av vår by, bredden ble fastsatt til 4 m etter bybrannen i 1248. Både Vetrlidsalmenningen, Nedre Hamburgersmug og Øvre Korskirkesmug er allmenninger fra høymiddelalderen. Regulering med bestemmelser om anlegging av Korskirkeallmenningene kom etter brannene i 1561 og 1562. Det skjedde ytterligere utvidelse av allmenningene i flere omganger; særlig etter bybrannen i 1702. I denne dramatiske brannen brant 7/8 deler av byen ned. Smau og tversgående gater Smale gater som løper inn til, men ikke krysser hovedstretene, benevnes smau og tversgående gater. Disse følger hovedsakelig terrenget/topografien. Mellom Kong Oscarsgate og Skivebakken ble et nytt område regulert i 1902 med gatene Danckert Krohnsgate, Erik Pontoppidansgate, Richard Nordråksgate og St. Jørgensgate. Kvartalene med de regulerte rette gatens skiller seg ut i området som ellers preges av de mer naturgitte vegfarene som følger fjellformasjonen. Eiendomsmønsteret Gjennom Kong Oscarsgate ser vi en eiendomsstruktur med en smal fasade mot gaten og med begrenset høyde på bygningene (bestemt i bybestemmelsene). Inngang til gårdsplass og bygningsmasse i bakkant skjedde gjennom en sidegang. I motsetning til eiendommer med midtgangsplan er sidegangsplan den mest praktiske måten å utnytte knappe plassressurser på (en representativ, men smal fasade og med inngang til gårdsplass og driftsbygninger i bakkant, langs siden av bygningen/eiendommen). Strukturen med hus på begge sider av gaten, med fasaden vendt mot gaten, er også mulig å gjenfinne i det arkeologiske kildematerialet (Myrvoll 1990). Gatedekket Det eldste kjente gatedekket vi kjenner er tresviller. Dette er godt dokumentert ved arkeologiske utgravinger på Bryggen. 1570 var trolig strekningen mellom Bryggesporden og Domkirken steinlagt, men Absalon Pederssøn Beyer skrev at steinsetting av gatene ble innført i byen av Sigbrit Willumsdatter etter mønster fra hennes hjemland Holland. Ikke lenge etter ble det påbudt borgerne å steinsette hver sine deler av gateløpene, og lagtinget vedtok i 1551 at det kunne ilegges bøter om ikke vedtaket ble fulgt. Det var altså eieren av bygget som pliktet å vedlikeholde og brolegge gatelegemet foran sin bygning og fram mot midten av gaten. Steinsetningen på denne tiden var trolig kun en steinrast langs midten av gaten med åpne veiter/rennesteiner på sidene av steinsetningene. Videre oppover i tid var det tidvis veksling mellom om veiten ble lagt på midten eller en på hver side av gaten og forordningene vi finner i skriftlige kilder viser at det nok var varierende kvalitet og oppfølging av broleggingen i gatene: 5 6 Page 3
1707: Myndighetene iverksatte tiltak for å lette ferdselen. Dette var trolig en innskjerping av det eldre påbudet, samtidig som det kom krav om at trapper og latriner som stengte for fri ferdsel skulle fjernes. Det ble opprettet en inspektørstilling for å føre kontroll av dette arbeidet. I 1836 kom bestemmelser om dimensjoner og form på brosteinen: den skulle ha flatt hode, skrå sider og en tykkelse mellom 10 og 24 cm. Seinere ble dimensjonen fastsatt til 15-24 cm lengde, 10-12 cm bredde og 16-18 cm høyde. Denne type stein er omtrent som vi finner den i på enkelte partier i Vågsbunnen i dag. Hellelegging ble innført i Bergen ca 1860, som regel med Jondalsskifer, eller fra andre steinbrudd i Hardanger. Bilder fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet viser at storbrostein lagt på rekke var det mest vanlige gatedekket, med steinheller på fortauene og fortauskanter ofte bygget opp av brostein. Det finnes eksempler på bruk av større granittblokker til fortauskanter på slutten av 1800- tallet. Etter hvert ble dette det mest vanlige. Småbrostein lagt i buemønster finnes i deler av Kong Oscarsgate, øvre del av Nedre Korskirkealmenning, i sørvestre del av Domkirkegaten og i Lille Øvregate. Denne typen brolegning regnes å ha kommet i bruk i 1920-årene. Utenfor Domkirken og på en del fortau i Domkirkegaten ligger gamle steinheller, trolig fra Hardanger. Sementheller kom trolig i bruk på begynnelsen av 1900-tallet. Asfalt ble først tatt i bruk i 1896 på Vågsalmenningen og rundt 1920 var det asfaltarbeider på strekningen mellom Korskirkealmenningen og Domkirkegaten. Så seint som i 1914 var flere av de mest trafikkerte gatene i byen enda ikke brolagt. Delstrekninger Til tross for at Kong Oscarsgates løp går tilbake til middelalderen, er det visuelle inntrykket gjennom gaten variert vegdekke og bredde samt bebyggelsen langs gaten representerer ulike tidsepoker. Lag for lag er bygget på, i en dynamisk prosess som avspeiler samtidens vurderinger av ønsker, behov og nytte til enhver tid. Historisk sett kan gaten deles i to delstrekninger. Strekningen Bryggesporden-Domkirken har vært en del av bylandskapet helt tilbake til høymiddelalderen. Middelalderens gate- og eiendomsstruktur tydelig fornemmes med trehusbebyggelse, smale smau og tverrgater, et rimelig trangt hovestrete og kryssende allmenninger. Strekningen forbi Domkirken til Stadsporten var opprinnelig et vegfar ut av byen dette var på landet. Det landlige landskapet ble gradvis innlemmet i byen. Trehusbebyggelsen fra 1700- og 1800-tallet ekspanderte videre og ytterst ble det anlagt kirkegårder og andre institusjoner som var uønsket i den tetteste bykjernen (St. Jørgens hospital). Likevel preges dette bylandskapet også i dag av å være mer åpent. har alltid måtte tilpasse seg enkeltvise, ledige tomter. Disse innfyllingene er i mange tilfeller større bygårder i teglstein, oppført på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet (for eksempel Gimlegården). Flere av dem er oppført etter tegninger av ledende bergensarkitekter som Schak Bull og von der Lippe. Dreierprospekt fra 1832 viser Bryggesporden der de tre viktige gateløpene Bryggen, Vetrlidsalmenning og Kong Oscarsgate møtes. Foto: Ormhaug 1998) Begynnelsen av Kong Oscarsgate, ca 1850. Foto: Strand 1996 Korskirken og Domkirken utgjør to monumentale bygg i gateløpet. Begge er automatisk fredet. Videre vet vi at noen av de eldste steinkjellerne i byen ligger i begynnelsen av gaten. Noen av disse kan være 1500-talls og dermed automatisk fredete. Bryggesporden-Domkirken Strekningen preges hovedsakelig av tett småhusbebyggelse på begge sider av gateløpet fram til Domkirken. Flere av dagens bygninger har steinkjellere som kan være fra 1500-tallet, men med trebygninger over som er yngre, bygget oppå disse kjellerne etter bybranner. Dagens arkitektur preges av tette trehus typisk for trebytradisjonen i tidsrommet 1700-1850. Jo lengre sørover en beveger seg i gaten dess åpnere/bredere er gateløpet. Nye bygg som kom til etter bybrannen i 1702 7 Kartet viser datering av de enkelte eldre bygningene i Vågsbunnområdet. Til tross for dårlig gjengivelse ser vi klart at det fortsatt er bevart en rekke 1700-tall bygninger i Kong Oscarsgate. Foto: Riksantikvaren 1990 8 Page 4
Mellom Skandia aldershjem og Fensal (Kong Oscarsgate 13 15 og 22) militærsykehusplassen og underoffiserskolen Byrommet preges i dag av Skandia Aldershjem på østsiden av gaten (oppført i 1914), og Fensal på vestsiden (oppført i 1900). Inntil dette tidspunktet stod det et hus reist etter bybrannen i 1702. Her foregikk det tobakk og brennevinsproduksjon på midten av 1700-tallet, organisert av kjøpmann Rudolph Grip. 1808-14 ble huset benyttet som hospital for svenske krigsfanger, seinere for norsk militærpersonell. Fra 1850 ble den innredet som underoffiserskole fram til 1911. Som vi ser av bildet var her også en hage foran inngangspartiet. Skostredet, en typisk tverrgate fra middelalderen, løper ut fra sørsiden av Fensal-kvartalet. Kartet viser bygninger oppført på slutten av 1800-tallet. Mange av dem ble tegnet av ledende arkitekter. Foto: Riksantikvaren 1990 Bryggesporden I høymiddelalderen startet Skredderstredet (nåværende Kong-Oscarsgate) ved Bryggesporden, som seinest fra 1516 var navnet på den åpne plassen der Bryggen, Autaalmenningen (Vetrlidsalmenning) og stretet støtte sammen. Byrommet fungerer som inngang til Kong Oscarsgate fra nord og er et møtepunkt for Vetrlidsallmenning, Bryggen og Kong Oscarsgate. Byrommet har i hvert fall eksistert fra begynnelsen av 1400-tallet. En hage med gjerde skapte et åpent rom mellom Kong Oscarsgate 22 og Fensal, før Skandia Aldershjem ble bygget i 1914. Foto: Kulturlandskapssenteret 1997 Korskirkeallmenning Korskirkeallmenning ble regulert i 1582, etter bybrannene i 1560-årene. Korskirken fikk en framtredende plass midt på allmenningen. Formål var brannsikring samt å la kirken få en framtredende plass. Gatestrukturen står nokså uendret, men et Dreierprospekt fra 1832 viser at Korskirken var omgitt av markert mur, med portal fra Kong Oscarsgate inn til kirkegården. Bildet er tatt før Kjøttbasaren er bygget. Det viser huset og hagen til en av byens fruer. Legg merke til alléen og det brede "fortauet" langs Vetrlidsallmenningen. Foto: Gjerstad 2008 9 10 Page 5
Plassen foran Domkirken Domkirken er opprinnelig orientert i forhold til kaianlegget som tidligere lå like nedenfor kirkebakken, da Vågen gikk helt inn i nåværende Domkirkegate samt møtepunktet mellom Kong Oscarsgate og Lille Øvregate. Trolig eksisterte Domkirkegaten alt på 1300-tallet. Vi vet med sikkerhet at denne gaten eksisterte før midten av 1500-tallet, da trebrolegningen fra Domkirken til Allehelgenskirken ble brolagt med stein. Etter at Domkirkegaten ble anlagt i seinmiddelalderen var kirken også orientert mot denne nye gaten, som var viktigste gate inn mot Vågsbunnen. Gamle kart viser at kirkegårdsmurene omsluttet inngangspartiet til kirken. Dette ser ut til å ha blitt endret etter 1864, men før 1880. Ut fra gamle kart ser det ut til at gatestrukturen i dette byrommet er uendret fra gammelt av. Eldre kart viser at den høye bygården som nå dekker kvartalet vis á vis Domkirken ble oppført mellom 1883 og 1913. Dreierperspektivet viser Øvre Korskirkealmenning i 1832. Foto: Bjerknes 1974 Et annet Dreierprospekt fra 1813 viser gateløpet fra søndre del av Korskirken videre mot Domkirken. På prospektet ser vi at gateløpet har et åpent preg, med synlig grøntareal på innsiden av en hagemur. Domkirken-Stadsporten Strekningen fra Domkirken-Stadsporten var preget av skoler, kirker og stiftelser, samt private større hus. Strøket hadde opprinnelig et fornemt preg, understreket av store og staselige hus langs Kong Oscarsgate. Men her er også en del vanlige kjøpmannshus, tett i tett, bygget på 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Et åpent preg dannet av hager i forkant av og rundt større hus ble mer karakteristisk jo lengre ut i gaten en kom. Strekningen ligger like innenfor den gamle bygrensen, som gikk ved Stadsporten. Det er trolig årsaken til at St. Jørgens hospital for spedalske, St. Jacobs kirkegård og Assistenkirkegården ble lagt her i middelalderen. I byens store ekspansjonsperiode mellom 1875 og 1914 ble det bygget en del forretningsgårder på strekningen. Disse bidrog til å endre det tidligere landlige preget i strøket. Det er flere vedtaksfredete bygninger langs denne strekningen. Flesteparten av disse eiendommene er bygninger knyttet til stiftelser og kirker (Børneasylet på Asylplass 2 (1752), Danckert Krohns stiftelse i Kong Oscarsgate 54 (1789), St. Jørgens stiftelse i Kong Oscarsgate 59 (1745) og Zander Kaaes stiftelse i Kong Oscarsgate 67 (1750). Dreierprospektet fra 1813 viser gateløpet videre sør for Korskirken. Foto: Ormhaug 1998 Inngangen til Tanks skole Byrommet er knyttet til Tanks skole, som ble innviet i 1855. Portalen inn til skoleplassen letter og åpner opp en massiv fasade som dekker store deler av dette kvartalet på vestsiden av Kong Oscarsgate. Dette står i kontrast til småhusbebyggelsen i tre på østsiden av vegen. 11 Katedralskoletomten, slik den så ut på begynnelsen av 1700-tallet. Foto: Bergen bys historie 12 Page 6
Krysset mot Strømgaten Katedralskolen Katedralskolen ble oppført i 1840 på den gamle bispegårdens grunn. Skolen var omgitt av hage/grøntarealer og vis á vis, på vestsiden av gaten lå en stor hage. Dette gav et åpent og luftig rom i kvartalet. Gradvis utbygging av skolen og av bygårder på vestsiden av gaten har lukket byrommet. Byrommet dannes av hjørnene mellom Lepramuséet, det regulerte tverrgate-kvartalet og Zander Kaaes stiftelse. Gaten ned mot jernbanetorget er av relativt ny dato (ser ikke ut til å være inntegnet på kart fra 1864) og må ha gjort et stort innhugg i grøntarealet mellom Zander Kaaes stiftelse og Lepramuséet, da gaten ble anlagt. Nygaten/Heggebakken Selv med ulike navn, fungerer disse to gatene i praksis som en allmenning, i betydningen av å være gjennomløpende. Nygaten ser ut til å ha blitt regulert på begynnelsen av 1700-tallet. Heggebakken må også være fra denne tiden. Nygaten fikk funksjon som et hovedstrede mot Lille Lungårdsvann. Krysset ble utover 1900-tallet vurdert som problematisk for trafikken og forårsaket et vedtak i 1914 om at strekningen Nygaten-Danckert Krohnsgate skulle utvides fra 4, 5 m til 12 m. Dette ble først gjennomført i 1960 etter at flere hus fra 1700-tallet ble revet og flyttet til Gamle Bergen. Det gjelder huset til Dorthea Engelbretsdatter (nr. 42), Embetsmannshuset (nr. 48) og Urmakerhuset (nr. 52). Stadsporten/Assistentkirkegården Stadsporten står på et fredet område og er i seg selv et vedtaksfredet monument fra slutten av 1700- tallet. Området har en naturlig trang passasje og egnet seg derfor meget godt for kontroll av ferdsel inn til byen. Passasjen var dessuten eneste landevegs forbindelse med byen før Nygårdsbroen ble fullført i 1851. Da grunnsteinen ble lagt i 1628 hadde porten forsvarformål, men etter at vollgrav og skanser ble fjernet ca 1660, fungerte Stadsporten som innkrevingssted for skatt på alle varer som ble fraktet inn til byen. Fram til 1897, da det ble det lagt trikkeskinner på østsiden av Stadsporten foregikk all ferdsel gjennom porten. Stadsporten ble med dette liggende som en øy i gateløpet. Moldesmauet-Markens tverrgate Danckert Krohns stiftelse Krysset er et viktig krysningspunkt mellom Marken - Kong Oscarsgate Moldesmauet for passasje til/fra fjellsiden. Danckert Krohns stiftelse skiller seg ut som et selvstendig hus og representerer en del av strøkets opprinnelige karakter med store staselige hus med forhager. Lepramuséet I dette byrommet utgjør St. Jørgens stiftelse, med aner tilbake til 1400-tallet, et framtredende eldre bygningskompleks. Bygningsmassen er oppført på 1700-tallet og komplekset er omgitt av tregjerde, men med portaler som inviterer inn. På andre siden av gaten står bygårder fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Mot slutten av 1800-tallet ble det oppført bygårder (leiegårder) for å huse tidens befolkningsekspansjon. Kvartalet som ligger mellom Kong Oscarsgate og Skivebakken med gatene Danckert Krohnsgate, Erik Pontoppidans gate, Richard Nordråksgate og St. Jørgensgate er et godt eksempel på denne byggeskikken og et moderne regulert kvartal. Selve bygårdene er i utpreget jugend-stil og er regulert inn i et stramt og rett gatemønster (regulert i 1902) som danner tverrgater til Kong Oscarsgate. Disse skiller seg ut fra alle andre tverrgater i gateløpet. Nr. 62 (Rederhuset) er oppført i 1913 (ark. Fredrik Arnesen og Arthus Darre Kaarbø). Nr. 66 og 68 er oppført som leiegård i 1898, (arkitekt Schak Bull). 13 De to prospektene viser området ved Stadsporten slik det så ut like før og etter år 1800. Det øverste fotoet illustrerer hvor landlig dette området var, med enkel tilgang til sjøen. Foto: Ormhaug 1998 14 Page 7
Automatisk fredet bygrunn Hele gateløpet, fra Bryggesporden til Stadsporten, ligger på middelaldergrunn og er automatisk fredet i henhold til kulturminneloven. Det er utarbeidet kart som indikerer kulturlagets tykkelse. Disse viser at kulturlaget er dypest innerst mot Vågen, og deretter gradvis avtar i tykkelse utover mot Stadsporten. Det mangler imidlertid konkrete undersøkelser som viser dybden på kulturlaget eller hvor dypt under dagens vegdekke kulturlaget begynner. Dette gjør at en heller ikke har tilfredsstillende kunnskaper om setninger og grunnvannsnivå, to faktorer som er avgjørende for hva som kan tillates av inngrep i grunnen. Riksantikvarens distriktskontor i Bergen kan derfor ikke gå ut med en veiledende trygg gravedybde for arbeider i forbindelse med opprustningen av Kong Oscarsgate. Det settes derfor krav til miljøovervåkning og undersøkelse av kulturlagene i grunnen. Dette er nærmere beskrevet i Norsk Standard NS 9451:2009. Den automatisk fredete bygrunnen setter særlige krav til alle arbeider som utføres i gatens grunn: Før ethvert tiltak som inkluderer gravearbeid utføres, må det søkes dispensasjon fra fredningsbestemmelsen. Alle materialer som brukes i det nye gatedekket må legges i samråd med Riksantikvaren. Fare for setningsskader i kulturlaget gjør det nødvendig med boreprøver. Det bør snarest settes ut målestasjoner for å kunne avlese data over tid. Premissleverandører innen kulturminnevern i Kongs Oscarsgate Prosjektets målsetting har hele tiden vært å ta hensyn til Kong Oscarsgates kulturhistoriske verdier og i forprosjektets endelige forslag er det valgt løsninger som er forankret i historiske fakta. Det er videre tatt hensyn til planer med relevans for kulturminnevern i Kong Oscarsgate. Undervegs har det dessuten vært kontinuerlig kontakt mellom kulturminnemyndigheter, kommune og konsulenter. Det er avgjørende at denne dialogen fortsetter også i neste fase av prosjektet. Nedenfor er viktige og relevante premissleverandører og planer nevnt. Kulturminnemyndigheter For å sikre at kulturminner og miljø i Kong Oscarsgate blir tatt godt hånd om i opprustningen av gateløpet er det viktig at Bergen kirkelige fellesråd, Byantikvar, Fylkeskonservator og RA engasjerer seg og kommer med innspill gjennom planprosessen. For middelaldergrunnen er det først og fremst RA som er premissleverandør. Det oppfordres derfor til tett kontakt og god dialog med RA i detaljprosjekteringen. For gatedekke, bygningsstruktur og byrom er byantikvar og fylkeskonservator viktige premissleverandører. To fredete kirker og kirkegårder langs gateløpet (Domkirken og Korskirken) fordrer at også Bergen kirkelige fellesråd trekkes inn i den videre planleggingen. Planer med relevans for kulturminnevern i Kong Oscarsgate Kulturminnegrunnlag, kommunedelplan Sentrum, Byantikvaren 1999 Gir god historisk bakgrunn, historiske kart og oversikt over enkeltobjekt og anlegg som er fredet eller vernet. Se vedlegg 1 for bebyggelsesutviklingen. Gir følgende føringer for kulturminnevern: Mange kulturminner og miljøer er vernet ved bestemmelser etter Plan- og bygningslovens 25.6: de gjeldende reguleringsplaners definisjoner og bruk av begreper knyttet til kulturminnevern, varierer imidlertid. For at saksbehandling og forutsigbarheten i saksbehandlingen skal forbedres og forenkles bør alle gjeldende intensjoner, retningslinjer og bestemmelser knyttet til vern av kulturminner samordnes og harmoniseres. Mange viktige kulturminner og miljøer faller også utenfor disse reguleringene. Byantikvaren rår til at det unike kulturminnemiljøet i Bergen sentrum blir ivaretatt gjennom bestemmelser og retningslinjer som dekker hele planområdet. Kulturminner knyttet til byens aktiviteter rettet mot sjøen og havnen, er konstituerende for forståelsen av Bergen bys historie. For Bergen bys gatenett gis følgende føringer: Middelalderens gatenett er konstuituerende for byens utvikling og kan fortelle om byens opprinnelige topografi. Gateløp med røtter i middelalderen skal bevares som gateløp, både med hensyn til bredde og retning. Gatenavnene er historiefortellende elementer som skal behandles som det. Almenninger og plasser må beholde sine grunnleggende trekk i utforming og funksjon. De regulerte områdene bør bevares i størst mulig grad, i samsvar med intensjonene i de opprinnelige planene, både med hensyn til uniformitet og kontraster. Kontrasten mellom den regulerte og uregulerte byen må også ivaretas. Planer med direkte relevans for planområdet En del av de kulturhistorisk verdifulle bygningene er vernet gjennom følgende reguleringsplaner i medhold av Pbl 25.6 Spesialområde vern: R.1.69000000 Vågsbunnen R.1.8030000 Nedre Hamburgersmuget R.1. 4620000 Marken Disse er avmerket på kart i vedlegg 3. Det foreligger også en kommunedelplan Sentrum vedtatt 10.12.2001, i medhold av Pbl 20.5. Pnkt. 5 Byform byrommene gir føringer for bygulvet (5.1) og for Byrommenes historiske forankring (5.2). 15 16 Page 8
17 18 Page 9
Kilder Litteratur Bjerknes, K., 1974: Kong Oscarsgate Fortidsminnesforeningen, 1994: Fra Skuteviken til Stadsporten, det antikvariske register for Bergen, sone 2 Fossen, A. B., 1979: Bergen bys historie II Gjerstad, J., 2008: Vågsbunnens krønike I Vedlegg 1 Utsnitt av gamle bykart Gamle kart gir et godt inntrykk av tidligere gatemønstre og eiendomsstruktur, om enn på et overordnet nivå. Nedenfor et gjengitt utsnitt av gamle kart som kan illustrere utviklingen av disse to faktorene over tid. Endringer som er gjennomført kan avleses og tidfestes innenfor en ca 20 års ramme. Kartene viser lite av vegetasjonsmønster og gatedekke. Den viktigste historiske kilden til disse to temaene er gammelt bildemateriale og bestemmelser nedfelt i reguleringsplaner. Bryggesporden-Domkirken Hartveit, G. H., 1994: Bergen byleksikon Helle, K., 1982: Bergen bys historie I Kulturlandskapssenteret, 1997: Vågsbunnen, en bydel fra middelalderen i hjertet av Bergen, Historie, gode råd, visjoner, Fagrapport nr. 1 Ormhaug, K., 1998: Dreiers Bergen Myrvoll, S., 1990: Vågsbunnen i Bergen. Arkeologi om byregulering, i Riksantikvaren, 1990: Bergen byplans historie-visjon og virkelighet, Riksantikvarens rapporter 18 Norsk Standard NS 9451:2009, 2009: Kulturminner, krav til miljøovervåkning og undersøkelse av kulturlag Riksantikvaren, 1990: Bergen byplans historie-visjon og virkelighet, Riksantikvarens rapporter 18 Strand, O., 1996: Byens beste bakst Reither, M. V. S., 1990: Vågsbunnområdet et kulturminnemiljø i moderne byplanlegging, i Riksantikvaren, 1990: Bergen byplans historie-visjon og virkelighet, Riksantikvarens rapporter 18 Høegs generalkart fra 1848 19 20 Page 10
Kart 1864 Kart 1883 Kart 1880 Kart 1913 21 22 Page 11
Kart 1864 Kart 1957 Domkirken-Stadsporten Kart 1880 Høegs generalkart fra 1848 23 24 Page 12
Kart 1883 Kart 1957 Kart 1913 25 26 Page 13
kammerråd Nicolay Lambrecht der i tidsrommet 1809-28. Magdalena Thoresen, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson skal ha vært gjester i huset. Vedlegg 2 Historisk bakteppe for et utvalg bygninger i Kong Oscarsgate Skiftlige kilder og noen bilder, særlig i form av skattetakster og branntakster, forteller om hvem som bodde i husene og hvilke funksjoner bygningene ble benyttet til. Bryggesporden 1 gården var eid av bakermester Martens. I bakgården og på loftet bodde bakersvennene. Aktivitet gjennom hele døgnet for å sørge for borgernes daglige brød. Prospekt av Dreier viser en daglig situasjon på begynnelsen av 1800-tallet. Forholdene ved en typisk familiedrevet bakerbedrift er levende beskrevet av bakermester Reimers i et hefte fra 1920-tallet. Bryggesporden 2 bygning fra ca 1830. Trolig bygget av kjøpmann Henrich Hesselmann og var i slektens eie fram til 1913. Kong Oscarsgate 1 - Eksisterende bygg fra ca 1920, men i den tidligere bygningen, som ble kalt Koffen pga husets form som kunne minne om den hollandske fartøystypen koffe, var det blant annet kaffi- og losjihus. Unge Kvinders Kristlige Forening hadde også i en periode lokaler i dette huset. Kong Oscarsgate 2 - Her holdt kjøpmann Friederick Bøschen og Maren Krøpelin hus (oppført som eiere i 1801). Til tjenestefolk hadde de en gesell, to drenger og to piker. Kong Oscarsgate 6 Bakeri på 1700 og 1800-tallet. Stor bakgård med bakbygninger, bla stall og bakeri. Bolig i huset ut mot vegen. Kong Oscarsgate 11 Bygningen fra 1800-tallet huset Musikkselskapet Harmonien fra 1811-1843, med konsertsal i 2. etasje. Enkemadame Grønning, som overtok bygningen i 1843, drev leiebibliotek med egen musikkavdeling og notebank. Kong Oscarsgate 12 her bodde bokbindere og bokhandlere i nesten 200 år, fra 1723 til 1903, bla Beyer. Kong Oscarsgate 15 Fensal, murgård i 4 etasjer med festsal (oppkalt etter gudinnen Friggs bolig). Oppført 1900 av ark Eivind Madsen for Haandverkssvennenes forening. Kong Oscarsgate 45 a og b Bygningene ble reist i 1920 (ark. Egill Reimers) for bakerfirmaet Smith-Sivertsen. I den tidligere bakergården ble det ved en utbedring av en bakerovn fra 1860 funnet rester av et naust, noe som viser hvor langt inn Vågen kan ha gått. Kong Oscarsgate 59 St. Jørgens hospital for spedalske har eksistert siden en gang før 1411 (utskilt fra Nonneseters eiendom). Dagens eiendom er fra 1700-tallet. Kong Oscarsgate 67 Zander Kaaes stiftelse ble opprettet ved en testamentarisk gave fra Zander Kaae i 1765. Det skulle oppføres en bygning og brukes av midlene til å huse inntil 18 lemmer, etter hvert kun kvinner. Her var 14 kamre for beboerne, likstue, bønnestue og fellekjøkken. Bygningen, tegnet av Stadsbyggmester Johann Joachim Reichborn, ble tatt i bruk i 1770. Kong Oscarsgate 77 Huset skal være oppført i begynnelsen av 1800-tallet med en symmetrisk fasade og midtark; arkitektonisk skal det tilsvare 1. etasje til lyststedet Frydenlund. Er rehabilitert og verneverdig, iflg Byleksikonet. Kong Oscarsgate 54 Danckert Krohns stiftelse ble opprettet i 1785. Rester av murene til en salpeterfabrikk som tidligere var på tomten, skal være brukt til gjerde langs sørsiden av stiftelsens hage. Huset som ble reist og midlene i stiftelsen skulle brukes til å huse inntil 14 trengende eldre av borger og embetsstanden. Kong Oscarsgate 72-84 - St. Jacobs kirkegård ble anlagt som fattigkirkegård i 1629, men fikk i 1832 utskilt en del til gravplass for Årstad menighet. I 1897 ble den nordlige delen av gravplassen slettet under opparbeidelsen av Hospitalsengen, for så å nedlegges som kirkegård i 1920. Ved kirkegården lå St. Jacobs kapell i tidsrommet 1654-1787 (se kartutsnitt fra begynnelsen av 1700-tallet). Kan ha vært et kapell også i middelalderen. Assistentkirkegården ble tatt i bruk i 1837. På plassen var det tidligere tradisjon for å spille slåball hver blåmandag (fastelavnsmandag). Kirkegården ble utvidet under koleraepidemien i 1848-49, men fikk sin endelige utforming ca 1860. Gravplassen ble nedlagt i 1919. Emmeaus er et tidligere skjenkested som holdt til i en bygning ved siden av Stadsporten. Bygningen ble reist på 1500-tallet og skal ha vært et av byens eldste trehus da den ble revet ca 1920. Skjenkestedets dekorerte bjelker utgjør en langvegg i et av Historisk museum sine renessanseværelser. Kong Oscarsgate 18 Forsamlingshus oppført for Bergens Totalavholdsforening i 1898 (arkit. Schak Bull). Kong Oscarsgate 21 Tanks skole, opprettet i 1850 av Hans Tanks. Selve bygningen er fra 1855. Kong Oscarsgate 22 I dag Skandia Aldershjem, oppført i 1914. Inntil dette tidspunktet stod det et hus reist etter bybrannen i 1702. Her foregikk det tobakk og brennevinsproduksjon på midten av 1700-tallet, organisert av kjøpmann Rudolph Grip. 1808-14 ble huset benyttet som hospital for svenske krigsfanger, seinere for norsk militærpersonell. Fra 1850 ble den innredet som underoffiserskole fram til 1911. Kong Oscarsgate 24 som på midten av 1700-tallet tilhørte Ove Thuesen. Her ble produsert pudder og stivelse, seinere drev han en kornmølle på eiendommen. På sørsiden av krysset ved Nygaten lå det tidligere flere hus fra 1700-tallet som etter 2. verdenskrig ble flyttet til Gamle Bergen. Det gjelder huset til Dorthea Engelbretsdatter (nr. 42), Embetsmannshuset (nr. 48) og Urmakerhuset (nr. 52). Det sistnevnte stakk ut i gaten og hindret trafikken da det ble demontert i 1950. Embedsmannshuset ble oppført i 1795 for tollembedsmann Carsten Lytkien. Seinere bodde stiftsamtskriver og 27 28 Page 14
Vedlegg 3 Reguleringsplaner der kulturhistorisk verdifulle bygninger i Kong Oscarsgate er vernet i medhold av Pbl 25.6 Spesialområde vern R.1.8030000 Nedre Hamburgersmau R.1.4620000 Marken R.1.69000000 Vågsbunnen 29 Page 15