TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Helse, Postadresse: 7465 Trondheim/ Pb 124, Blindern, 0314 Oslo Telefon: 40 00 25 90 (Oslo og Trondheim) Telefaks: RUSS Prosjektet: Redusert Utstøting og Sykefravær i sykehus Del 1: Kortversjon FORFATTER(E) Arild Johnsen 22 06 79 09 (Oslo) OPPDRAGSGIVER(E) 930 70 500 (Trondheim) Programmet "Forsøksvirksomheten - samarbeid mellom trygdeetaten og arbeidslivet for å forebygge og redusere sykefraværet" RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. A 116 Åpen Niels Wulfsberg GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG 82-14-03935-5 Åpen 978-82-14-03935-1 78H003 7 ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) I:\nis\prosjekt\78H003\rapport A 116 Arild Johnsen ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) E 2006-03-28 Forskingssjef Jorid Kalseth SAMMENDRAG Dette er kortversjon av Rapporten: Redusert Utstøting og Sykefravær i Sykehus. RUSS prosjektet var et samarbeid med Programmet "Forsøksvirksomheten - samarbeid mellom trygdeetaten og arbeidslivet for å forebygge og redusere sykefraværet", sykehus i Helseregion Sør og SINTEF. Prosjektet var operativt i perioden august 2002 til desmber 2005. I denn rapport versjonen gis en kort presentasjon av: RUSS prosjektets deltakere RUSS prosjektets målsettinger RUSS prosjektets suksesskriterier RUSS prosjektets resultater STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Sykefravær Absenteeism GRUPPE 2 Sykehus Hospital EGENVALGTE Organisasjonsutvikling Organizational Development 1
1 Innledning Den Foreliggende rapporten er en kortversjon som gir et sammendrag av målsettinger, arbeidsmetodikk, aktiviteter og resultater fra RUSS prosjektet: Redusert Utstøting og Sykefravær i Sykehus. Rapporten er utarbeidet på oppdrag av Programmet "Forsøksvirksomheten - samarbeid mellom trygdeetaten og arbeidslivet for å forebygge og redusere sykefraværet". Prosjektet ble gjennomført i perioden august 2002 til desember 2005. Prosjektet var et samarbeidsprosjekt mellom Sykehuset Buskerud HF, Sykehuset i Vestfold HF, trygdeetaten ved arbeidslivssenteret i Vestfold og Buskerud, samt Programmet "Forsøksvirksomheten - samarbeid mellom trygdeetaten og arbeidslivet for å forebygge og redusere sykefraværet", og SINTEF. I tillegg har Sørlandet Sykehus HF fungert som kontroll sykehus. 2
2 Målsettinger i Russ prosjektet Hovedmålet med RUSS er følgende: Å redusere utstøting og sykefravær ved de deltagende sykehus ved å forebygge og reversere organisatoriske forhold som skaper tiltagende utslitthet I RUSS prosjektet skal målsettingen innfris med utgangspunkt i et systemfokus. Systemfokuset medfører at utviklingen av endringskompetanse skal resultere i selvbærende endringsprosesser. Dersom utviklingen av handlingskompetanse skal resultere i selvbærende prosesser, må handlingskompetansen knyttes til praktiske problemstillinger og utfordringer på avdelingsnivå. I RUSS prosjektet gjøres dette ved at den enkelte avdeling iverksetter ulike organisatoriske tiltak som alle har det formål at de skal bidra til å forebygge og/eller redusere sykefraværet i avdelingen. På bakgrunn av denne arbeidsmetodikken har RUSS prosjektet følgende delmål: Delmål: Utvikling av kollektiv endringskompetanse Utvikling av selvbærende endringsprosesser Formidling av forsking og informasjon Nedgang i sykefraværet 3
3 Deltakere i RUSS prosjektet Alt i alt har følgende avdelinger og personell grupper deltatt i RUSS prosjektet: Sykehus Akutt avd. Kirurgisk avd Indre med. avd Renholds avd. Sykehuset Buskerud HF Intervensjons sykehus sykepleiere sykepleiere, sykepleiere, Renholdspersonale Sykehuset Vestfold HF Intervensjons sykehus sykepleiere sykepleiere, sykepleiere, Renholdspersonale SSHF Kristiansand Kontroll sykehus sykepleiere sykepleiere, sykepleiere, Renholdspersonale 4
4 Suksesskriterier knyttet til gjennomføring av RUSS prosjektet RUSS prosjektet tar sitt utgangspunkt i at utvikling av endringskompetanse mest effektivt gjennomføres ved at deltakere i en endringsprosess deltar kollektive læringssituasjoner der egen og andres kunnskap/erfaringer og atferd konstruktivt bedrar til å utvikle ny teoretisk og praktisk kunnskap. Den praktiske gjennomføring av dette utviklingsarbeidet skjer gjennom etablering av dialogarenaer, i RUSS prosjektet benevnes disse arenaer fokusgrupper. Når det gjelder selve gjennomføringen av RUSS prosjektet er det viktig å ha i mente at dette er stort endringsprosjekt. Stort både i den forstand at prosjektet involverer åtte forskjellige organisasjonsenheter og foregår over et lengre tidsrom. Med dette utgangspunkt er de sentrale suksesskriteriene for RUSS prosjektet følgende: Sørg for at det praktiske arbeidet som gjøres I avdelingene samsvarer med det som til enhver tid er organisasjonens overordnede strategiske målsettinger. Sørg for at det er en hensiktsmessig sammenheng mellom utvikling og gjennomføring av tiltak overtid. Hjelp organisasjonen å skape en fortelling som gir en sammenhengende forståelse av den utvikling som foregår over tid. Gitt prosjektets størrelse, er det viktig å tenke porteføljestruktur: Portefølje strukturen medfører at de åtte avdelingene som deltok i RUSS er en beholdning som til sammen sikrer kontinuerlig fremdrift av RUSS prosjektet selv om en eller flere avdelinger i en periode skulle være indisponert for aktiv deltakelse i RUSS prosjektet. Parallelt med det praktiske utviklingsarbeidet i den enkelte organisasjonsenhet, gjennomføres det en egen lederutviklingsprosess som en del av prosjektet. Dette er en egen lederarena der ledere fra alle deltagende organisasjonsenheter er med. I denne arenaen diskuteres leders rolle i den pågående endringsprosess. Disse suksesskrieria har ikke bare vært avgjørende for gjennomføringen av prosjektet, men også vært viktige for forskingsfokuset i RUSS prosjektet. Det vil si at gjennom endringsarbeidet i RUSS prosjektet har det blitt utviklet viktig kunnskap om hvordan team på 5
enhetsnivå organiserer seg i forhold til behandlingsprosessen, og hvordan denne organiseringen både forholder seg til pasient behov og tiltagende utslitthet. 6
5 Resultater fra RUSS prosjektet Ser vi på resultatene som RUSS prosjektet har oppnådd når det gjelder endringskompetanse og selvbærende endringsprosesser, kan prosjektet vise til stor grad av måloppnåelse. Dessuten har avdelingene nå har langt bedre innsikt i organisatoriske årsaker til sykefravær. Vi kan derfor konkludere med at avdelingene gjennom deltakelse i prosjektet står lengt bedre rustet etter prosjektet til å jobbe kontinuerlig og systematisk med å redusere og forebygge sykefravær, enn de gjorde før prosjektet startet. En annen viktig side av RUSS prosjektert var formidling av forsking og informasjon knyttet til RUSS prosjektet. Forskningsmessig er prosjektet svært godt dokumentert og på basis av alt datamaterialet vil denne dokumentasjonen fortsette i årene som kommer. Prosjektet har også blitt behørig presentert i media og gjennom prosjekt relaterte foredrag både i regi av SINTEF og i regi av sykehusene. Formidlingsmessig kan vi konkludere med at prosjektet har vært vellykket sett i forhold til de forventinger som stilles til formidling av Programmet "Forsøksvirksomheten - samarbeid mellom trygdeetaten og arbeidslivet for å forebygge og redusere sykefraværet". Når det gjelder sykefraværet er bildet mer tvetydig. Registerdata fra sykehusene kan ikke vise til en entydig nedgang verken i kort- eller langtidsfraværet når vi ser på alle avdelingene samlet. Allikevel er det generelle bildet når vi ser på alle avdelingene over hele prosjektperioden positivt. Seks av i alt åtte avdelinger kan vise til nedgang i det totale sykefraværet. Denne nedgangen skyldes nedgang i langtidsfravær. Når det gjelder korttidsfraværet er det små variasjoner her, imidlertid har karttidsfraværet generelt sett gått noe opp. Ser vi på resultatene fra RUSS prosjektet i sin helhet kan disse visualiseres slik: Målområde Utvikling av kollektiv endringskompetanse Utvikling av selvbærende endringsprosesser Formidling av forsking og informasjon Nedgang i sykefravær Mål Resultat Innfridd Innfridd Innfridd Innfridd 7
8