Manduksjoner i statsrett Høsten 2009 Benedikte Moltumyr Høgberg
Tematisk oversikt: 1. Konstitusjonen 2. Stortinget/lovgivende myndighet 3. Forholdet Storting/regjering 4. Utøvende myndighet 5. Dømmende myndighet 6. Menneskerettigheter
1. Konstitusjonen: Grunnleggende prinsipper Hva bygger Konstitusjonen på? Maktfordeling Folkesuverenitet Menneskerettigheter Demokrati?
1. Konstitusjonen: Grunnleggende prinsipper Ny 2 i Grunnloven: Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Rettsstaten og Menneskerettighederne.
1. Hva menes med Konstitusjonen To hovedtilnærminger i norsk rett: Materiell tilnærming (Castberg, Andenæs, Fliflet): De grunnleggende regler om statens organisasjon og styring (institusjonelt perspektiv s. 68), og de grunnleggende reglene om forholdet mellom stat og individ (rettighetsperspektiv s. 69). Konstitusjonen består da av: Grunnloven Konstitusjonell sedvanerett Formell tilnærming (Smith): Regler om hvordan vi går frem når vi gir lover (prosessuelt), og hvilket innhold lovene kan ha (materielt). ( Lovgivningslære s. 70). Konstitusjonen består da av: Grunnloven
1. Konstitusjonell sedvanerett Hva er sedvanerett? Tradisjonell sedvanerettslære Ensartet praksis Lang tid opinio juris Tillegg: Totalbedømmelse Fornuftig regel/ godhet Alminnelig rettsoppfatning vanlige retningslinjer/rettslig interesse
1. Konstitusjonen: Konstitusjonell sedvanerett forts. Hva gjør sedvaneretten konstitusjonell? Den er forfatningsrettslig Grunnleggende regler om statens organisasjon (og styring) eller grunnleggende om forholdet mellom stat og individ, OG Har samme gjennomslagskraft som Grunnloven selv Først ved konflikt mellom sedvanerett og lov er det nødvendig å ta stilling til hva som er konstitusjonell sedvanerett.
1. Konstitusjonen: Konstitusjonell sedvanerett forts. Kritikk av konstitusjonell sedvanerett (Smith): Kriteriene for når sedvanerett foreligger er for vage, evt. subjektive (s. 136-140). Kriteriene for når sedvaneretten er konstitusjonell, er basert på en materiell forståelse av hva som menes med konstitusjon. Kriteriene blir m.a.o. vilkårlige (s. 142). Uansett kritikk: Det eksisterer spilleregler mellom statsmaktene som ikke er skrevne. Vi har lang tradisjon for å omtale disse spillereglene som konstitusjonell sedvanerett, og ikke utlede dette av utvidende fortolkninger av Grunnlovens tekst. At spillereglene ikke er prøvet, betyr med all sannsynlighet at de er akseptert av statsmaktene som konstitusjonell sedvanerett.
1. Konstitusjonen: Konstitusjonell sedvanerett forts. Eksempler Parlamentarisme, se riksrett Selmer 1884, ny grl 15 Domstolskontroll med lover og forvaltning Kongens svekkede makt, se grl 12 Grl endringer trer i kraft straks de er vedtatt Legalitetsprinsippet, se også grl 96 Regj. opplysningsplikt overfor Stortinget Rett til å danne politiske partier, se Kjuus-saken Generelle direktiver fra St. i plenum
1. Konstitusjonen: Forfatningsendringer Grl 112 Prosessuelle og materielle endringsregler Benyttes ved endringer, tillegg og unntak I grl tekst I konstitusjonell sedvanerett
1. Konstitusjonen: Materielle endringsregler ånd og prinsipper Rettslig betydning (el. et spørsmål om trinnhøyde) Antikvert? Fromt ønske? Direktiv til Stortinget? Supra-konstitusjonelle normer? Hva med menneskerettigheter nedfelt i Grunnloven? Er for eksempel EU-medlemsskap i strid med ånd og prinsipper? Sammenhengen med Grl 1 Stortinget som grunnlovstolker
2. Stortinget: Stortingets rolle Stortingets viktigste oppgaver: Lovgivende myndighet, grl 49 og 75 a Beskatningsmyndighet, grl 75 a Bevilgningsmyndighet, grl 75 d
2. Stortinget: Lovgivende myndighet Stortinget som lovgiver Gammel Grl 49, 73, 76-78 Storting, Odelsting og Lagting Lovene ble først vedtatt i Odelstinget, deretter Lagtinget President og visepresident i alle tingene Ny Grl 49, 73, 74 2. ledd, 76-78, ikrafttredelse 1/10-09 Bare Storting Lovene skal vedtas av et samlet Storting to ganger President og 5 visepresidenter Grunnlovsendringer i plenum, se grl 112
2. Stortinget: Lovgivende myndighet forts. Delegasjon av lover Når et organ tildeler kompetanse det selv er tillagt til et annet organ To teorier: Delegasjon tillatt i den grad det er behov Delegasjon tillatt i den grad det ikke er forbudt Grenser for delegasjon i grl og dens prinsipper Domstolskontroll på to nivåer
2. Stortinget: Materielle grenser for lovgivningsmyndighet? Skranker i Grunnloven? Menneskerettigheter (grl 2, 96, 97, 100, 102, 105). Maktfordelingsprinsippet Skranker i alminnelig lovgivning? Straffeloven 135a Diskrimineringsloven Folkerettslige forpliktelser/traktater Menneskerettsloven EØS-loven Hvilken rettskildemessig betydning har traktater?
2. Stortinget: Materielle grenser for lovgivningsmyndighet forts. Menneskerettsloven EMK som skranke? EMDs tolkning av EMK som skranke? Høyesterett legger denne tolkningen til grunn, se Rt 2002 s 1216, på s 1224. Høyesterett skal benytte samme tolkningsmetode som EMD. Ved kollisjon mellom norsk rett og EMK skal EMK gå foran, jf Menneskerettsloven 3. Hva med kollisjon mellom grunnlovsbestemmelser og EMK?
3. Forholdet Storting/regjering: Parlamentarisme og mistillitsvotum Hva er mistillitsvotum? Regjeringen må gå av dersom Stortinget gir uttrykk for mistillit. Rettslig plikt til å gå av. Sedvanerett og kodifisering Tidligere konstitusjonell sedvanerett; Selmer 1884, Hornsrud 1928, Gerhardsen (1963). Parlamentarisme kodifisert i Grl. 15 fra 2007. Positiv og negativ parlamentarisme Negativ parlamentarisme er kodifisert. Positiv parlamentarisme (investitur) finnes ikke i Norge.
3. Forholdet Storting/regjering: Parlamentarisme Mistillitsvotum forts. Hvem må gå av? Den som får votumet mot seg; regjeringen eller en enkelt statsråd, 15 1. ledd Kan alle Stortingsrepresentanter reise mistillitsforslag? Sannsynligvis, jf Kings Bay-saken (1963) Mistillitsvotum bør begrunnes, men ikke et krav Forretningsministerium etter mistillit før avgang, 3. ledd Konsekvenser av at regjeringen/statsråden ikke går av ved mistillitsvotum Risikerer dom ved Riksrett
3. Forholdet Storting/regjering: Parlamentarisme forts Kabinettspørsmål Regjeringen erklærer at den vil gå av dersom Stortinget ikke stemmer slik regjeringen ønsker. Ingen rettslig plikt til avgang? Når foreligger kabinettspørsmål? Formuleringene må ikke være for løse De to siste kabinettspørsmål: Mars 2000: Bondevik I November 2001: Bondevik II
4. Utøvende myndighet: Konge og regjering Kongen i statsråd Regjeringen samlet med Kongen (eller Kronprinsen) på slottet. Bondevik avholdt én gang statsråd uten Kongen til stede. Kongen Kan bety Kongen personlig (slik var det i 1814) eller Kongen i statsråd. Kongelige prerogativer Beføyelser som Grl. særlig legger til Kongen. Først og fremst regjeringens (og ikke Kongens personlige) prerogativer. Eks: Grl 12, 16, 17, 19, 20, 21, 26.
4. Utøvende myndighet: Kongelige prerogativer forts. Provisoriske anordninger Hva? Formell lovgivningsmyndighet tillagt Kongen. Hvem og hvordan? Kongen i statsråd, grl 28 Foreslås normalt av departementet slik som formelle lover Hvorfor og når? Tidligere var Stortinget samlet sjelden Når man ønsker raske lovendringer P.a. av 5. oktober 2001 (terror) P.a. av 10. august 2007 8hjemfall) Hvilket innhold? Handel, Told, Næringsveie og Politi (typiske forvaltningsområder). Hvilken trinnhøyde? Må ikke stride mot grl og formell lov Senere plenarbeslutning kan oppheve p.a. Hvor lenge? Til neste Storting Kan delegeres til utfylling
4. Utøvende myndighet: Kongelige prerogativer Utenriksstyre, grl 26, 1. ledd Kongen er øverste leder av utenriksstyret Stortingets innflytelse på utenriksstyret Utvidet utenriks- og konstitusjonskomité Regler om organisering av utenriksstyre Lov om utenrikstjenesten 3. mai 2002 nr. 13 Generelle direktiver og parlamentarisme Grl 26, 2. ledd og 93
4. Utøvende myndighet: Utenriksstyre, grl 26, 2. ledd 26, 2. ledd regulerer internrettslige prosedyrer for traktatinngåelse. Traktat er en folkerettslige avtale (forpliktelse og/el. rettighet) inngått mellom stater/internasjonal organisasjon. Traktatinngåelse kan delegeres, men ikke for saker av viktighet, se grl 28.
4. Utøvende myndighet: Grl 26, 2. ledd forts. Regjeringen trenger Stortingets forhåndssamtykke: For traktatinngåelse Ved traktater av særlig viktighet Nødvendig med ny lov el. stortingsbeslutning Ved overføring av norsk statsmyndighet til internasjonale organisasjoner, se grl 93
4. Utøvende myndighet: Grl 26, 2. ledd forts. Når foreligger forhåndssamtykket? Etter signering Før ratifisering Virkning av manglende forhåndssamtykke Internrettslig; ugyldig traktat og parlamentarisme Eksternrettslig; bindende traktat? Wienkonvensjonen art. 46
4. Utøvende myndighet: Utenriksstyre, grl 93 Overdragelse av myndighet til internasjonal organisasjon EØS-avtalen 1992 Overføring av kompetanse til ESA i konkurransesaker Reell (ikke formell) overføring av lovginingsmyndighet; dette gir større makt til regjering, forvaltning og domstoler på bekostning av Stortinget Utgjør slik reell myndighetsoverdragelse en trussel mot norsk suverenitet og demokrati? Grenser/vilkår for myndighetsoverdragelse Ikke endre grl Formålsbetraktning internasjonal sammenslutning Tilsluttet eller slutter seg til organisasjonen Saklig begrenset område
4. Utøvende myndighet: Utenriksstyre Grl 93 vs Grl 112 Grl 93 Grl må ikke endres Konkrete vilkår ¾ flertall Rask gjennomføring Stortinget må fortløpende ta stilling Skranke i ånd og prinsipper og 1 Grl 112 Må i hvert fall endre 3, 49, 88 Ingen vilkår 2/3 flertall Tidkrevende Gjennomføres kun én gang Skranke i ånd og prinsipper og 1
5. Dømmende myndighet Domstolene, grl 88 forutsetter Domstolene er dømmende makt Instanser under Høyesterett Kan anke til Høyesterett Unntak i 88, 2. pkt. Ingen domsmyndighet over Høyesterett Ikke Kongen Ikke EFTA-domstolen Ikke EMD i Strasbourg
5. Domstolenes prøvelse med lovers grunnlovsmessighet Rett og plikt Rt. 1976 s. 1 (Kløfta) Rt. 2007 s. 1281 (Ullern Terrasse) Prøver lover og forskrifter mot positiv rett Kan ikke prøve mot programerklæringer i Grunnloven Prøver form Personell kompetansemangel Prosessuell kompetansemangel Prøver innhold (materiell prøvelse) Ikke hensiktsmessighet/rimelighet m.v.
5. Prøvelsesrett forst. Høyesterett vil legge vekt på Om grunnlovsstriden er klar. Foreligger rimelig tvil om lovens grunnlovsmessighet (Kløfta). Rt. 2007 s. 1308 (Ryfylke), Stortingets oppfatning av mindre interesse der loven utvilsomt er i strid med Grunnloven. Om Stortinget har vurdert grunnlovsmessighet. Rt. 2007 s. 1281 (Ullern Terrasse), Stortinget står fritt til å endre syn på grunnlovsmessigheten. Skille mellom økonomiske rettigheter og personlig frihet og sikkerhet? Høyesterett kritisert for ikke å følge opp sitt eget skille, men slår tilbake mot kritikken i Rt. 1997 s. 1821 (Kjuus). Virkning Erstatning eller loven settes til side?
6. Menneskerettigheter: Hva er menneskerettigheter? Definisjon av menneskerettigheter? Ingen bestemt definisjon av MR. Et utgangspunkt: Individenes grunnleggende rettigheter og friheter. Historisk-filosofisk Naturretten: Likhet og rettferdighet. Liberalismen: Det autonome (selvstendige) og frie mennesket. Rettspositivismen/rettsrealismen: MR fremgår nå av positive rettsregler. Konvensjonsvern FN-pakten 1945. FNs menneskerettighetserklæring 1948. FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter 1966 (SP). FNs konvensjon om økonomisk, sosiale og kulturelle rettigheter 1966 (ØSK).
6. Menneskerettigheter: Hvor finner vi menneskerettigheter i norsk rett? Grunnloven Grl 2, 96, 97, 100 og 105. Menneskerettsloven 1999 EMK SP ØSK FNs barnekonvensjon FNs Kvinnekonvensjon Diskrimineringsloven 2005 FNs rasediskrimineringskonvensjon inkorporert i 2 (2005) EU-retten?
6. Menneskerettigheter: Trinnhøyde og kollisjon Kollisjon mellom lov og EMK Menneskerettsloven 3 Lex posterior-prinsippet? Kollisjon mellom Grunnloven og EMK Lex superior-prinsippet? Privat mot privat: Balansering av ulike interesser Rt. 1997 s. 1821 (Kjuus) Privat mot staten: Velger det vern som er best for enkeltindividet Rt. 2004 s. 357 (om grl 97) Rt. 2004 s. 1737 (TV Vest)særlig synlig i mindretallets votum
6. Menneskerettigheter: Tilbakevirkningsforbudet Grl 97; strafferett er kjerneområdet Sammenlikn 96 og EMK art 7 nr 1 Begrunnelse Rettferdighet (likhet) og rettssikkerhet (foruberegnelighet) Skal lovens ikrafttredelsestidspunkt eller kunngjøringstidspunkt legges til grunn? Rt. 2004 s. 357(voldtekt): Grl 97 ikrafttredelse. EMK art 7 kunngjøring. To typetilfeller?: Legge nye byrder til eldre handlinger (Fleischer: Egentlig) Rt. 2005 s. 855 (Allseas) Vern om bestående rettigheter (Fleischer: Uegentlig) Finnes egentlig to typetilfeller, eller flytende overgang? (Bugge: Gråsone ) - Helhetsvurdering. Se særlig Rt. 1996 s. 1415 (Borthen).
6. Menneskerettigheter: Tilbakevirkningsforbudet forts. Rettsregelteori Hvert rettsområde vurderes for seg opp mot tilbakevirkningsforbudet, eks. familierett, trygderett, kontraktsrett osv (Castberg, Andenæs/Fliflet). Standardteori Det er ikke mulig å si noe eksakt om hvilke tilfeller som faller inn under forbudet eller ikke. Forbudet er i stedet en rettslig standard som må tolkes. Bare den urimelige tilbakevirkning rammes av forbudet (Knoph, 1939) Den tilbakevirkning som er klart urimelig rammes, jf Borthen- og Thunheim-dommene. Se også Rt. 2006 s. 262 (enkepensjon). Rettsregelteori og standardteori flyter over i hverandre Rt. 1996 s. 1415 (Borthen) Fra rettsområde til rettsområde, men standardteori for trygderettigheter Rt. 2006 s. 293 (Arves trafikkskole) Kan finnes mellomvarianter. Sterke samfunnsmessige hensyn Rt. 2007 s. 1281 (Ullern Terrasse) Standardteori for dette rettsområdet (tomtefeste) Standardteori er en helhetsvurdering der det foretas en interesseavveining
6. Menneskerettigheter: Retten til erstatning ved ekspropriasjon Er retten til erstatning ved ekspropriasjon en menneskerettighet? Grl. 105 og EMK P1-1 Grl. 105 sikrer erstatningsvederlag Hva er full erstatning? Se lov av 6. april 1984 nr 17 Eldre dommer kan være tolkningsmomenter Rt. 2007 s. 1308 (Ryfylke) Ekspropriasjon er eiendomsavståelse Rådighetsinnskrenkninger Begrensninger i eierens beføyelser Helhetsvurdering om dette omfattes av Grl. 105
6. Menneskerettigheter: Ytringsfrihet, grl 100 Sammenlikning EMK art. 10 Skiller ikke mellom formell og materiell Formell ytringsfrihet Frihet fra forhåndssensur, 4. ledd Unntak for barn og unge Unntak for brevsensur Ulovfestede unntak? Gjennom krav om midlertidig forføyning. Rt. 1952 s. 1217 (To mistenkelige personer) Rt. 2007 s. 404 (Brennpunkt), særlige omstendigheter
6. Menneskerettigheter: Ytringsfrihet forts. Materiell ytringsfrihet, 2. og 3. ledd Frihet til å komme med ytringer uten å bli stilt til ansvar i etterkant Politiske og ikke-politiske ytringer Unntak i lov og klart definerte grenser Konkret interesseavveining Rt. 2004 s. 1737 (TV Vest) og EMDs dom 11.12.2008 Gjelder både lovgiver og domstoler Hva med lex superior-prinsippet?
6. Menneskerettigheter: Religionsfrihet m.v. Grl 2: Religionsfrihet (1964) Omfatter tankefrihet, religiøse organisasjoner, religiøse møter, misjonering. Innebærer ikke likestilling av religioner (statskirke). Men her kommer det endring med ny 16. EMK art 9 og SP art 18 Frihet for tanke, samvittighet, religion og overbevisning Omfatter religion m.v. utøvet alene og i fellesskap Omfatter både det offentlige og det private rom Omfatter både passiv og aktiv utøvelse av religion m.v.