Innhald Debatthefte tidsbruk...3 Andre yrkesgrupper inn i skulen....5 Heim skule samarbeidet og samarbeid med elevane....6 Vurdering og dokumentasjon...7 Skuleleiing...8 Lenker:...9 Utarbeidd av Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane 2010 2
Debatthefte tidsbruk Tidsbrukutvalet sin rapport samt stortingsmelding 19 (2009 2010), Tid til læring oppfølging av Tidsbrukutvalet sin rapport, er utgangspunkt for dette debattheftet. Vi håpar at klubbar og lokallag vil finne aktuelle problemstillingar og tema for fagforeiningsmøte her. Målsetjinga vår er at vi skal kunne klare å bruke rapporten og stortingsmeldinga slik at lærarane kan få ein betre arbeidsdag med meir fornuftig bruk av tida. Vi tek her med 5 hovudkonklusjonar frå rapporten: Belastande arbeidssituasjon stort arbeidspress God leiing på alle nivå er viktig Lærarane har for lite makt over eiga arbeidstid blir pålagde arbeid som ikkje er undervisningsrelatert, har for mange delegerte oppgåver Svikt i det kommunale nivået følgjer ikkje lov- og avtaleverk Lærarrolla må avbyråkratiserast Vi har i dette debattheftet valt ut nokre tema som vi meiner kan vere nyttig å drøfte ute på arbeidsplassane. Andre yrkesgrupper inn i skulen Heim skule samarbeidet og samarbeid med Vurdering og dokumentasjon Skuleleiing I rapporten er det fleire tema å velje i, og det er mange andre aktuelle spørsmålstillingar under kvart emne enn dei vi har teke med her. Det er viktig at de tek utgangspunkt i det som er viktigast å diskutere på dykkar arbeidsplass her og no. Praksis på dykkar skule må vere utgangspunktet, og det er de som best veit kva som eventuelt må endrast for at tidsbruken skal opplevast rett. Det er og viktig for oss å understreke at målet er gode diskusjonar det er ikkje sikkert at felles reglar / praksis er verken mogeleg eller ynskjeleg på alle felt. Det som er viktig er at de som kollegaer med jamne mellomrom drøftar eigen praksis og har fokus på kva de som profesjonelle yrkesutøvar må prioritere for at de skal kunne løyse dei mange arbeidsoppgåvene på ein best mogeleg måte. Dette er 3
eit felles ansvar for leiing og tilsette, og vi meiner difor det er rimeleg at de og drøftar å få nytte noko av den bundne tida til slike diskusjonar. Nokre av emna høver godt for diskusjonar for leiing saman med resten av klubben, andre tema kan vere aktuelle for skuleleiarmedlemmene i lokallaget, eller berre for lærarmedlemmene. Det er viktig at de vel tema og opplegg for diskusjonane ut frå lokale behov. Emna er omfattande, så i nokre høve kan det truleg klare seg med ein eller to spørsmålsstillingar til eit møte. Og kanskje har de andre spørsmålstillingar enn dei vi har teke med her som de ynskjer å prioritere. Det er berre positivt det viktige er at vi ryddar plass til felles refleksjon rundt sentrale problemstillingar i arbeidet vårt! Det er i vårhalvåret de har høve til å påverke planlegginga av neste arbeidsår. Det er no de kan komme med innspel til bruk av fellestid og til innhald i den einskilde sine arbeidsplanar. Det er no de kan diskutere kva viktige tema dykkar tillitsvalde må ta opp med leiinga for at de skal få ein best mogeleg arbeidsdag. Vi håpar at de finn verktøy her som kan vere til hjelp i arbeidet med å ta att makta over eiga arbeidstid! Vi ynskjer innspel til oss frå debattane. Det er fint viss de sender dette til: sognogfjordane@utdanningsforbundet.no Lukke til med arbeidet! Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane november 2010 4
Andre yrkesgrupper inn i skulen. I punkt 4.2.2 i rapporten ( s 40 - ) peikar Tidsbrukutvalet på følgjande når det gjeld andre yrkesgrupper inn i skulen: Allerede i dag er det flere yrkesgrupper i skolen. Det er ingen formelle hindringer for å bruke andre yrkesgrupper enn lærere i skolen. Disse gruppene er imidlertid ikke kvalifisert til tilsetting i undervisningsstilling, men må tilsettes i andre typer kommunale stillinger. Tidsbrukutvalget mener at skoleeier må tilrettelegge for at relevant kompetanse fra andre yrkesgrupper kan benyttes i skolen. Tidsbrukutvalget mener at skoleeier spesielt må styrke den merkantile støtten i skolen, og sørge for at skolene har en god vaktmester- og renholdstjeneste. Denne kan enten være fast knyttet til den enkelte skole eller som en del av en ambulerende kapasitetsbase. I tillegg må skoleeier ha rutiner og tilstrekkelig med ressurser for vedlikehold og oppdatering av alt teknisk utstyr. Forsøk med skoler som kombinerer ansatte i SFO og barneskolen, viser at disse skolene på en god måte klarer å benytte arbeidsstyrken slik at lærerne får frigjort tid til å ivareta kjerneoppgavene. Aktuelle spørsmål til drøfting: 1. Er det prinsipielle grunnar til at ein ikkje kan/bør ha fleire yrkesgrupper inn i skulen? 2. Kva er eventuelt målet/ meininga med å få inn nye yrkesgrupper i skulen? 3. Kva oppgåver kan andre yrkesgrupper gjere på vår skule som undervisningspersonalet gjer i dag? 4. Kva yrkesgrupper kan overta dei ulike oppgåvene ein eventuelt kjem fram til i spørsmål 3? 5
Heim skule samarbeidet og samarbeid med elevane. I punkt 4.1.4 i rapporten ( s 34 - ) peikar Tidsbrukutvalet på følgjande når det gjeld dette samarbeidet: Undersøkingar syner at samarbeidet mellom heim og skule tek meir tid enn tidlegare. Grunnen til dette er mellom anna nye kommunikasjonsformer som gjer læraren lettare tilgjengeleg. I den samanheng ser Tidsbrukutvalet det som viktig at skuleeigar hjelper til med forventningsavklaring mellom heim og skule for å unngå store interne skilnader i kommunen. Utvalet peikar og på trongen for gode rutinar og rammer for samarbeidet, t.d. når det gjeld kommunikasjon via mobiltelefon / tekstmeldingar og e-post. Utvalet rår og til å involvere elevrådet i slike diskusjonar. Aktuelle spørsmål til drøfting: 1. Treng vi felles reglar / rutinar når det gjeld tilgjengelegheit gjennom til dømes e-post og tekstmeldingar? 2. Bør nye digitale kommunikasjonsformer få innverknad på korleis vi legg opp arbeidsplanar og korleis vi reknar arbeidstid? 3. Nokre stader kan kontaktlærar etter søknad få dekka bruk av privat mobiltelefon i arbeidet. Er dette aktuelt for oss å arbeide for? 4. Kan / bør vi ha ulike reglar for ulike elevar / ulike føresette/ ulike lærarar når det gjeld slik kommunikasjon? 6
Vurdering og dokumentasjon Tidsbruksutvalet sin rapport slår fast at samspelet mellom elevar og lærarar er ein av dei faktorane som har størst innverknad på elevane sin motivasjon og læring. Samstundes slår rapporten fast at lærarane meiner dei bruker alt for mykje tid på t.d. møte, konfliktløysing, dokumentasjon og rapportar. Tida til skulen sine kjerneoppgåver, undervisning, vurdering og planlegging, vert alt for knapp. Kvifor reagerer då mange lærarar negativt på dei nye forskriftene til Opplæringslova kap.3? Her vert det jo nettopp fokusert på vurdering; både undervegsvurdering og sluttvurdering, eigenvurdering og lærar si vurdering. Endeleg ei forskrift som anerkjenner læraren sine behov. Gjennom regelmessige faglege samtalar med eleven og føresette får lærar høve til å gje eleven tilbakemelding om kva som er forventa, kvaliteten på arbeidet, korleis eleven kan forbetre seg og korleis han kan utvikle seg gjennom å vurdere eige arbeid. Aktuelle spørsmål til drøfting: 1. I kva grad fremjar vurderingsarbeidet vårt elevane si læring? Kva er vi gode på? Kva bør vi gjere annleis? 2. Kva er det med den nye forskrifta som gjer at fleire lærarar kjenner dette vert enno ein tidstjuv? 3. Korleis kan vi innarbeide dei nye pålegga i skulen sine eksisterande planar for vurdering og samarbeid heim/skule på dette området? 4. Korleis skal vi best kunne organisere undervegsvurderinga slik at det ikkje kjennest som ein uoverstigeleg mur for både faglærar og kontaktlærar? 5. Kor mykje av undervegsvurderinga skal vere skriftleg? Og er det i det heile mogeleg for ein faglærar å ha munnlege vurderingar med alle elevane sine to gonger i året? 6. Er vi godt nok orienterte / skulerte om regelendringar og kriterium for vurdering? Om nei: Kva må vi gjere med dette? 7. I kva grad skal vi bruke felles system i vurderingsarbeidet ved skulen vår? Skal det vere same system for ulike klassesteg? 8. Korleis legg vi til rette for at elevane skal få ta aktivt del i vurdering av eige arbeid og utvikling? 7
Skuleleiing Ledelse, ledelse, ledelse er det som behøves mest i norsk skole, sa utvalsleiar Kirsti Kolle Grøndal då ho la fram rapporten frå tidsbrukutvalet. Rapporten støttar seg til TALIS undersøkinga når det vert vektlagt at norske rektorar er orienterte meir mot administrativ leiing enn mot pedagogisk leiing, og både rapporten og statsråd Kristin Halvorsen sine kommentarar i etterkant vert av mange tolka slik at det er viktig med ei kursendring mot meir fokus på pedagogisk leiing. En dreining av lederrollen i retning av mer pedagogisk ledelse, framfor den administrative delen av lederskapet, er ønsket både fra forskere og politikere, skriv Skolelederen( nr. 1/2010) i oppsummeringa av utvalet sin rapport. I innlegget til Kristin Halvorsen i Dagbladet den 29.mars 2010 stadfester kunnskapsministeren ynskjet om ei kursendring: Skolelederne må ha tid til å være faglige veiledere for lærerne, ikke bare administrere skolen eller være bundet opp i et byråkratisk skjemavelde. Dette står i kontrast til Stortingsmelding 31 (2007 2008), som seier at det på mange skular er en stilletiende enighet om at ledelsen ikke skal blande seg for mye inn i det lærerne driver med. Aktuelle spørsmål til drøfting: 1. Stemmer det at norske skuleleiarar er for lite opptekne av det som skjer i klasserommet? 2. Kva arbeidsoppgåver bør skuleleiaren prioritere å bruke meir tid til innafor sitt årsverk? 3. Korleis kan vi på vår skule saman legge til rette for større grad av pedagogisk leiing? 8
Lenker: Tidsbrukutvalet sin rapport Stortingsmelding 16 (2009-2010) Faktaark 2010:5 Tidsbrukutvalet Artikkel av Per Aahlin: Arbeidstid og tidsbruk ( Betre skole 1/2010) Kommentar i Aftenposten 13.11.2010 Rektorrollens ubehag Lenkene er klikkbare i den elektroniske versjonen av heftet. Heftet finn du på www.utdanningsforbundet.no/sognogfjordane For tillitsvalde Verktøykassa 9
Notatar: 10
11