SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Driftsstyret Kommunestyret

Transkript

1 VOLDA KOMMUNE SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Kjellfrid Hovdenakk Arkivsak nr.: 2007/1581 Arkivkode: F40 Utvalsaksnr Utval Møtedato Driftsstyret Kommunestyret EVALUERING AV RESSURSBRUKEN I BARNEVERNET Administrasjonen si tilråding Det vert oppretta ei arbeidsgruppe fyrste halvår 2008, som skal greie ut om ein kan ha eit tettare samarbeid med helsestasjonen og PP-tenesta eller evt. samlokaliserast/samanslåast. Den ekstra stillinga som barnevernkurator vert vidareført til ein er à jour med fristane. Den økonomiske og personalmessige ramma for barnevernteneste 4400 må sjåast i samanheng med talet på meldingar, talet på born i tiltak i heimen og under omsorg. jfr. Kommunelova og Barnevernlova sin 9-1 Vedleggsliste: Hovudrapport frå Kommunekonsult dagsett Evaluering av ressursbruken i barnevernet

2 Samandrag av saka: Sidan 2002 har saksmengda i barneverntenesta i Volda kommune auka. Talet på meldingar og talet på barn under omsorg har gått opp. Denne utviklinga er i lik den som er gjeldande elles i landet. I Volda har talet på barn som får hjelp i heimen av barneverntenesta gått litt ned. Utgiftene i barnevernet har auka og ein har sett at barneverntenesta ikkje har greidd å overhalde tidsfristar, noko som fylkesmannen har på peika både i 2004, 2006 og I 2004 overtok staten oppgåvene til fylkeskommunen når det gjaldt barnevernet og Møre og Romsdal kom under Region Midt, med hovudsete i Trondheim. Plasseringstilboda som kommunen har fått tilbod om har vorte i den utvida regionen, noko som har ført til lange avstandar for oppfølging av barna/ungdommane. Ein såg og at sjukemeldingsprosenten i barneverntenesta var høgre enn elles i kommunen og det har vore stor gjennomtrekk av tilsette over mange år i avdelinga. Ein har hatt ein oppleving av å arbeide etter brannslokkingsmetoden og ikkje fått tid og rom til å innarbeide gode nok rutinar og utvikle barneverntenesta. Budsjettramma til barneverntenesta har vore overskriden gjennom fleire år, noko som har direkte samanheng med fleire born under omsorg. Kommunelova sin 46 nr. 1 tredje punktum seier at Kravet om budsjetthjemmel på utbetalingstidspunktet gjelder ikkje for utbetalingar som kommunen eller fylkeskommunen er rettslig forpliktet til å foreta. Alle borna som Volda kommune har under omsorg er det vedtak om i fylkesnemnda for sosial saker og i tingretten. Politikarane såg med bekymring på denne auka ressursbruken i barneverntenesta og bestemte at det skulle engasjerast ein ekstern konsulent som skulle utrede ressursbruken, om barneverntenesta var dimensjonert rett og om det kunne vere andre måtar å organisere barneverntenesta på. Saksopplysningar: I samband med behandlinga av budsjettet for 2007 la administrasjonssjefen fram slik vurdering av utviklinga i barnevernet: Utgiftene til barnevern har auka sterkt sidan Dette kan ha naturlege forklaringar, men administrasjonssjefen trur det kan vere fornuftig å sjå om det er ting som kan gjerast annleis. I administrasjonssjefen sitt budsjettframlegg er det sett av kr for å finansiere ein slik gjennomgang. Det blir lagt opp til å leige inn ein ekstern konsulent til å gjennomføreutgreiinga. I møte i driftsstyret den 31. januar 2007 vart det gjort slikt vedtak: Driftstyret ser med bekymring på utviklinga i barnevernet, og ser at det kan vere vanskeleg å halde seg innafor vedtekne økonomiske rammer. Driftstyret ber om at den vedtekne konsulentgjennomgangen vert gjennomført snarast, og at det vert utarbeidt ei sak til politisk handsaming straks resultatet av konsulentgjennomgangen er klar.

3 Mandat for evalueringa: Volda kommune ønskjer å ha ei barnevernteneste som gir barn og unge den hjelp og omsorg som ein etter Lov om barneverntenester skal gi. Ein ønskjer å få utgreidd: Alternative måtar å organisere barneverntenesta på Er tenesta dimensjonert rett (personale, ressursmessig) Ressursbruken på iverksette tiltak Andre forhold som kan gje innsparingstiltak ORGANISERING AV PROSJEKTET Gjennomgangen har vore organisert som eit prosjekt med ei arbeidsgruppe samansett av administrasjonssjefen, einingsleiar for barnevernet, tillitsvald for dei tilsette i barnevernet og økonomisjefen. Prosjektgruppa har hatt to møter. Vurdering og konklusjon: Alternative måtar å organisere barneverntenesta på: Kommunekonsult vil rå til at dersom Volda skal etablere ein ny måte å organisere tenesta på vil det vere mest hensiktsmessig å gå saman med helsesøstrene og PPT-tenesta i kommunen. Dette vil vere den løysinga dei vil tru har størst grunn til å lukkast. Dette ut frå storleiken på kommunen, talet på tilsette og kompleksiteten i oppgåvene som skal løysast. Gjennom tidleg intervensjon vil ein i større grad styre hjelpa inn i heimen og inn mot familien. Målet med dette, og formålet med hjelpetiltak generelt, er å betre omsorgsevna hos foreldra slik at det kan skapast tilfredsstillande tilhøve for barnet i heimen, og slik at det er mogleg å førebyggje ei negativ utvikling i omsorgssituasjonen for barnet som kan føre til seinare omsorgsovertaking. Er tenesta dimensjonert rett (personale, ressursmessig): Volda kommune ligg likt med gjennomsnittet for landet. Differansen mellom Volda og snittet i KOSTRA-gruppe 10 er berre 0,4 heimlar. For tida har ein tilsett ein ekstra kurator som har vikariert i sjukemeldingsperiodar, men har vore inne heile året frå % ekstra. Denne heimelen er sett inn for å ta arbeidet med toppane på tiltakssida i barnevernet. Kommunekonsult meiner at denne stillinga er naudsynt å halde på. Ser vi på talet på heimlar i høve til arbeidsmengde, barn med undersøking eller tiltak, rekna pr. årsverk ligg Volda kommune lavast av dei det er naturleg å samanlikne seg med, og berre ubetydeleg høgre enn gjennomsnittet for landet. Det er difor viktig at tenesta beheld dei heimlane ein har i dag med den ekstra kuratoren, gitt talet på saker slik det kjem fram på side 21 i rapporten. Ressursbruken på iverksette tiltak: Ser vi talet på saker som krev behandlingstid meir enn tre månader, dei tunge sakene sakene som krev at det vert sett inn tiltak, ligg Volda kommune saman med Ørsta høgst av dei det er naturleg å samanlikne seg med. Dette kan spegle ei utvikling der Ørsta og Volda har mange tunge saker som krev både økonomiske og personellmessige ressursar.

4 Auken i kostnadane for barnevernet i Volda har i hovudsak si årsak i auka kostnader til tiltak utanfor familien, altså overtaking av omsorg og plassering av barn i fosterfamiliar eller institusjonar. Tiltak i familien har hatt ein svak reduksjon i same perioden. Eit anna moment som kommunekonsult viste til er overgangen frå fylkesbarnevernet til Bufetat. Dett gir seg utslag i kostnadsbildet ved at fleire barn har blitt plasserte i lang avstand frå Volda. Bufetat Midt-Noreg ser soleis heile regionen som moglege alternativ for plassering. Dette har medført at Volda har måtta plassere barn både i Steinkjer og Trondheim. Reise og opphaldsutgifter ved plassering av barna og reiser for naudsynt oppfølging vert dermed større enn det ein kunne hatt med plasseringar i region Sunnmøre. Legg ein til grunn den utviklinga som er synleggjort i rapporten, finn kommunekonsult ikkje haldepunkt for å sei at Volda kommune bruker meir ressursar enn andre kommunar det er naturleg å samanlikne seg med. Volda kommune har nokre brukarar som er særleg ressurskrevande, og dette speglar seg i utgiftsstrukturen som er synleggjort. Andre forhold som kan gje innsparingstiltak: Kommunekonsult viste til at ein kunne spare utgifter ved å etabler rutinar, malar, struktur og system. Barne og Likestillingsdepartementet gav i 2006 ut rutinehandbok for barneverntenesten i kommunen. Volda nyttar datasystemet BVpro rutinehandbøkene ligg inne i dette systemet og vert nytta. Kommunekonsult viste til møtebok frå Kontrollutvalet i Volda kommune, dagsett vedk. rutinar ved refusjonskrav. Barneverntenesta har innarbeidd i 2007 å sende krav kvar tertial. Barnevernleiar har hatt fleire møter med Bufetat og håper at staten kan få til ei raskare refusjonsordning. Elles viste kommunekonsult til at det frå 1. januar 2006 følgjer det av lov om barnevernet 2-1 at kommunen skal ha internkontroll for å sikre at kommunen utfører sine oppgåver innanfor barnvernet i samsvar med dei krav som følgjer av regelverket. Volda kommune har starta på dette arbeidet, men mangel på tid og ressursar har vore med på å drage ut dette arbeidet. Helse og miljøkonsekvensar: Ved å sette inn hjelp og nødvendig omsorg tidleg for born og unge kan ein hindre at dei tek skade på si helse og utvikling, jfr. 1-1 i Lov om barneverntenester. Ved å styrkje barneverntenesta både budsjettmessig og ressursmessig vil ein kunne betre gi slik hjelp og truleg hindre at fleire av dei tilsette må gå ut i sjukemelding. Økonomiske konsekvensar: Ved å følgje kommunelova sine 46 og 47 og barnevernlova sin 9-1 må rammene til barneverntensta aukast slik at Volda kommune kan utføre den oppgåva som vi etter norsk lov er pålagd til å gjere. Jarle B Krumsvik adm. sjef Utskrift av endeleg vedtak:

5 Klageinstans: