Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - lakselus



Like dokumenter
Punktene 2 og 3 over mener vi potensielt er resistensdrivende for lakselus.

Evaluering av soneforskriftene for bekjempelse av lakselus i Hordaland og i Nord-Trøndelag

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -

Vedlegg 6: Soneforskrift TMR

Vedlegg 7: Soneforskriftene tabell likheter og forskjeller

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

VEDLEGG 5: Soneforskrift HSF

Mattilsynets rolle i lakselusbekjempelsen. Kristin Ness Distriktssjef, Mattilsynet distriktskontoret for Ålesund

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF

LAKSELUS: KVARTAL

Lakselus: Halvårssrapport nr 1

MILJØSTATUSRAPPORT 2010

Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa.

Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar

Bekjempelse av lakselus: strategier og måloppnåelse. Peter Andreas Heuch Veterinærinstituttet Seksjon for parasittologi

Smittepress fra lakselus

Vedlegg til høringsuttale fra FHL - nærmere om lakselus.

Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet?

Lakselusrapport: Sommer 2012

Lakselus: Kvartalsrapport nr 1

Minoritetsrådgivere ved utvalgte ungdomsskoler og videregående skoler (MR)

Lakselus: Statusrapport 10

Lakselus: Kvartalsrapport nr 2

Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser.

Lakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2013.

Prosentvis fordeling

Utvikling. Kyst / hav Hva skal vi leve av i framtiden Vårt spiskammer Troms Bjørnar Johansen BKS. Daglig leder Blått kompetansesenter

Manifestasjon Marin sesjon Bergen Næringsråd, 17.februar Paul Negård prosjektkoordinator, lakseluseprosjektet Lusalaus.

Forslag om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden vil få store næringskonsekvenser for Bergensregionen

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

HØRING FORSLAG TIL ENDREDE KRAV FOR Å SIKRE LAVE LUSENIVÅER UNDER SMOLTUTVANDRINGEN

Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.

Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: Godkjenning av Sjøtroll Havbruk AS sin søknad om økning av lokaliteten Skorpo sin MTB

Skjermbilder og veiledning knyttet til «Årlig innrapportering for vannforsyningssystem» basert på oppdaterte skjermbilder pr mars 2016.

Lakselus: Kvartalsrapport nr 3

SAKSPROTOKOLL - RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2016

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse mai Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

VIKANHOLMEN VEST REGULERINGSPLAN NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING INNHOLD. Sammendrag. Sammendrag 1. 1 Innledning 2

Lakselus: Halvårssrapport nr 2

Status produksjon og fiskehelse Sør-Trøndelag og Nordmøre

Bestilling av forvaltningstøtte på området lakselus

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse.

Lakselusrapport: Våren Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2015.

OSLO KULTURNATT 2015 PUBLIKUMSUNDERSØKELSE. Kjersti Tubaas

Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lakselusnivået i oppdrettsanleggene holdes lavt.

EMILSEN FISK AS UTTALELSE ETTER AKVAKULTURLOVEN 16 - INTERESSEAVVEINING VED AREALBRUK PÅ NY LOKALITET HARBAKHOLMEN I VIKNA KOMMUNE

Undersøkelse om Skolefrukt

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2012 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

HARDANGER FISKEHELSENETTVERK. Bakgrunn for fiskehelsenettverket Gjennomførte tiltak Resultater og utfordringer

Sunnhordland Fiskehelsenettverk

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1.

En analyse av formuesskattens innvirkning på norske gasellebedrifter 1

Reproduksjon av lakselus under nåværende kontrollregime. Peder A. Jansen

Nofima og Kontali analyse har fått i oppdrag fra FHF å studere kostnadsutviklingen i lakseoppdrett, og vise hva som er de viktigste kostnadsdriverne.

Salmar Farming AS Avd Troms - Vurdering av kapasitetsøkning Lokalitet Veidnes

Lønns og årsverksutviklingen for hjelpepleiere i helseforetak

i grunnskoleopplæring

Effektivitetsundersøkelsen 2008

Utkast til retningslinjer for de Lokale Rapport- og SjeldenhetsKomitéer (LRSK)

OVERSIKT OVER REGELVERKET FOR LAKSELUS av advokat (H) Halfdan Mellbye. 25. mai 2016

Forventningsundersøkelsen 2. kvartal 2008:

Tillatelse etter HFL Akvakultursøknad på ny lokalitet - Marine Harvest Norway AS - Haukøya Øst - Skjervøy kommune - Troms fylke

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen?

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag

Vold og trusler i 20 år

Undersøkelse om svart arbeid. Oktober 2011

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark

Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli Ulykkesanalyse. Nord- Trøndelag 2014.

Ruskartlegging Verdal 2009

Disclaimer / ansvarsfraskrivelse:

Høring - finansiering av private barnehager

Modell for spredning av lakselus

Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak

27.mars Begrepet hatkriminalitet benyttes i flere land, men fenomenet defineres ofte ulikt. De mest brukte

Sideordnede spesifikasjoner

Repeterbarhetskrav vs antall Trails

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

Kommentarer til forskriftutkast om bekjempelse av lus i akvakulturanlegg

3. Generelt om endringene i forslaget til forskrift. Statens vegvesen. Likelydende brev Se vedlagt liste

Lakselusrapport sommeren 2017

Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum

Bra resultat for de med høyest kompetanse. For dårlig for lærere og adjunkter. Noe må gjøres med førskolelærernes lønn!

SAKSPROTOKOLL - OPPRETTELSE AV PÅRØRENDEUTVALG/BRUKERRÅD FOR SYKEHJEMMENE

Sak 94/11 Høring - Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen - arealutvalgets innstilling

Er en ansvarlig og bærekraftig fiskeressursforvaltning godt nok for konsumentene?

Mattilsynet Att Lise Torkildsen Tilsynsavdelingen Felles postmottak, Postboks Brumunddal

Høring - Utkast til forskrift om kapasitetsøkning i lakse- og ørretoppdrett i 2015

Median: Det er 20 verdier. Median blir da gjennomsnittet av verdi nr. 10 og nr. 11. Begge disse verdiene er 2, så median er 2.

Aon. Askøy kommune Notat

Hilsen Jørgen Larsen Epost: Tlf: KFU Sandefjord

Integrert lusekontroll. Dr. Randi N Grøntvedt Forsker

Veileder for bruk av LMG-kalender (for riktig legemiddelbruk i sykehjem)

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet Oksen, i Fjell kommune

Nye utfordringer og løsninger for avlusing

Høring revisjon av Luseforskriften

Erfaringer frå ulike områder i Hordaland frå slutten av 80 tallet og fram til no. Vekt på medikamentbruk/resistensrisiko

HANDLINGSPLAN BEKJEMPELSE OG KONTROLL MED LAKSELUS. - havbruksnæringens strategi for kontroll med lakselus i produksjonsanlegg (kortversjon)

Transkript:

Vedlegg 1 - oppdrettsdata Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - lakselus Peder A. Jansen, Anja B. Kristoffersen, Daniel Jimenez, Peter Andreas Heuch og Randi N Grøntvedt To soneforskrifter er igangsatt: Soneforskrift Hordaland og Rogaland og soneforskrift Nord-Trøndelag og Osen. Soneforskriftene trådte i kraft henholdsvis juni og desember 2010. For Nord-Trøndelag og Osen området er det gjennomført brakklegging av områder før soneforskriften trådte i kraft. Brakklegging av områder i Nord-Trøndelag i juni 2010 er inkludert i denne første gjennomgang av soneforskriftene. Etter oppdrag fra Mattilsynet skal forskriftene evalueres årlig. Formålet med forskriftene er like for begge sonene: Formålet med denne forskriften er å samordne tiltak mot lakselus i sonen for å hindre at parasitten har bestandsregulerende effekt på vill laksefisk og for å hindre skader på laksefisk i akvakulturanlegg. Formålet er også å redusere det totale antallet behandlinger mot lakselus i løpet av en sesong for å begrense resistensutviklingen, samt begrense spredningen av resistent lus. Soneforskriftene evalueres av Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet. Mellom de to instituttene har en fordelt arbeidsområdene slik at tema vill laksefisk og oppdrett beskrives i separate vedlegg. Sammendrag fra vedleggene er sammenstilt i et felles brev til Mattilsynet. Vesentlig for denne første evalueringen av soneforskriftene er forståelse av hvordan produksjonen i disse to områdene synkroniseres og brakklegges, og hvordan tiltak mot lus koordineres. Samtidig er det viktig å gjennomgå hvilken type data som er tilgjengelig fra de to områdene og om dette gir et godt nok utgangspunkt for videre evaluering av soneforskriftene. Første gjennomgang av soneforskriftene er på et overordnet nivå, og detaljerte analyser relatert til smittedynamikk mellom ulike brakkleggingsområder, områdetiltaksgrenser og effekt av ulike tiltak mot lus må utføres videre. Detaljer og sammenhenger rundt legemiddelbruk og resistensutvikling må fokuseres på videre. I denne første evaluering mener vi det viktigste er å peke på hvordan soneforskriftene endelig skal evalueres og hvilke data som er nødvendig å ha tilgjengelig for dette arbeidet. I vår første gjennomgang av forskriftsonene er det gitt en beskrivelse av år 2010 og 2011 basert på tre ulike datakilder. Denne beskrivelsen er relativt overordnet og beskriver produksjon av matfisk og antall lus for de ulike områdene sortert i forhold til synkronisert brakkleggingstid. Opplysninger om brakkleggingstid fremkommer klart for forskriftsone Hordaland og Rogaland, mens dette for området Nord-Trøndelag og Osen ikke fremgår av soneforskriften. Både for denne og fremtidige evalueringer av tiltakene som er implementert i soneforskriften er det vesentlig med presise oversikter over oppdrettsvirksomheten innen tiltaksområdet. Til dette benytter vi oss av 3 ulike datakilder. Fiskeridirektoratets Akvakulturregister angir geografiske koordinater for lokalisering av oppdrettsanlegg med tillatelse til oppdrett av laksefisk i sjø. Havbruksdata omfatter månedlige rapporteringer, mange år bakover i tid, fra alle aktive lokaliteter med laksefisk i sjø, og rapportene dekker bestandsdata for fisk, lakselusdata og opplysninger om tiltak mot lakselus. 1

Endelig har vi fått oversendt mer detaljerte sone-databaser fra Mattilsynet som dekker hyppigere tellinger av lakselus, mer detaljerte tiltaksopplysninger og data fra følsomhetstester av lus ovenfor ulike behandlingsmidler. For forskriftssone Hordaland og Rogaland omfatter denne databasen kun resistensdata fra år 2011. Soneforskrift Hordaland og Rogaland Soneforskriften omfatter totalt et sjøområde på omtrent 2300 km 2 i Sunnhordaland, Hardanger og noe nord i Rogaland. Området er delt opp i 8 lusekoordineringsområder og 7 brakkleggingsområder og disse områdene er ikke sammenfallende. Utbredelsen av lusekoordineringsområder og brakkleggingsområder er vist i Figur 1 og 2. En liste over alle lokaliteter omfattet av soneforskrift i Hordaland og Rogaland og med innrapporterte data i Havbruksdata i perioden 2010 2011 er vedlagt (liste 1). Figur 1. Lusekoordineringsområder 1 8 i sone Sunnhordaland, Bjørnafjorden og Hardangerfjorden. 2

Tabell 1: Områder innenfor samme lusekoordineringsområde er brakklagt til forskjellige tider. For første gangs beskrivelse av soneforskriften er områdene sortert i 4 tidssoner med angitt brakkleggingsperiode. Tidssone Lusekoordineringsområder Brakkleggingsområde 1 (mars 2011) 4,5,6,8 1,3,7 2 (august 2011) 1,2,4,7 2,5 3 (mars 2012) 2,6,8 4 4 (august 2012) 1,2,3 6 Figur 2. Brakkleggingsområder 1 7 i forskriftssone i Sunnhordaland, Bjørnafjorden og Hardangerfjorden. De mest omfattende tiltakene som er implementert gjennom soneforskriften er knyttet til brakkleggingsområder. I henhold til forskriften skal samordnet brakklegging av brakkleggingsområder rullere med 2 års intervall slik at sonene er helt brakklagt i minst en måned i mars eller august. Dette gir samordning av fire tidssoner med forskriftsfestede tidsperioder for synkronisert brakklegging (Tabell 1). Samtidig er området delt inn i lusekoordineringsområder. Herunder skal virksomhetene samarbeide om medikamentbruk og gjensidig utveksle informasjon om lusetall og resistens (se 5 i soneforskriften). All beskrivende statistikk for oppdrettsvirksomheten innen sonen er oppsummert fra månedlige rapporteringer av havbruksdata og presentert for det vi kaller tidssone 1 4. 3

Havbruksdata for Hordaland og Rogaland Innrapporterte bestandsdata for 2010 2011 viser at det totalt varierte mellom 80 og 108 aktive lokaliteter innen hele sonen omfattet av forskriften, uten at det var noen tydelig trend over oppsummert periode med hensyn til endringer i antall aktive lokaliteter. I de fire tidssonene er det imidlertid tydelige trender i antall aktive lokaliteter over tid, og som gjenspeiler bestemmelsene i forskriften. Tidssone 1 er nesten tom for aktive lokaliteter i mars 2011 og tidssone 2 i august 2011, selv om det i henhold til havbruksdata gjenstår minimum 6og 4lokaliteter med fisk på gitte tidspunkt for de respektive tidssonene (Figur 3). Figur 3. Antall aktive lokaliteter innen forskriftssone Hordaland og Rogaland. Svart linje representerer hele sonen mens fargete linjer representerer 1 3 brakkleggingssoner sortert i tidssoner med synkronisert brakklegging. Både totalt antall oppdrettsfisk og total biomasse av oppdrettsfisk viser svakt stigende tendens for hele sonen over perioden 2010 2011. Antallet fisk og biomasse innen de ulike tidssonene varierer i henhold til forskriftsbestemmelsene. Dette gir seg blant annet utslag i at det blir stående store antall fisk i enkelte tidssoner i ulike tidsperioder, som for eksempel i tidssone 1 i siste halvdel av 2011 (Figur 4). Likeledes vil det i enkelte perioder stå svært høye biomasser av oppdrettsfisk innen enkelte tidssoner, illustrert for eksempel ved biomassen innen tidssone 2 i årsskiftet 2010 2011 eller innen tidssone 3 i juni juli 2011 (Figur 5). På grunn av produksjonskoordineringen innen tidssonene vil gjennomsnitts størrelse på oppdrettsfisken vise store fluktuasjoner over tid (Figur 6). 4

Figur 4. Antall laksefisk i oppdrett innen forskriftssone Hordaland og Rogaland. Svart linje representerer hele sonen mens fargete linjer representerer 1 3 brakkleggingssoner sortert i tidssoner med synkronisert brakklegging. Figur 5. Total biomasse av laksefisk i oppdrett innen forskriftssone Hordaland og Rogaland. Svart linje representerer hele sonen mens fargete linjer representerer 1 3 brakkleggingssoner sortert i tidssoner med synkronisert brakklegging. 5

Figur 6. Gjennomsnittlig vekt på laksefisk i oppdrett innen forskriftssone Hordaland og Rogaland. Svart linje representerer hele sonen mens fargete linjer representerer 1 3 brakkleggingssoner sortert i tidssoner med synkronisert brakklegging. Utviklingen av luseinfeksjoner for kategorien bevegelige lus og kategorien kjønnsmodne hunnlus innen tidssonene over 2010 2011 er beregnet som summen av alle lokaliteter innen gitt tidssone, og der hver lokalitet beregnes som rapportert gjennomsnitt for lusetelling ganget med antall fisk på lokaliteten. Ved at det i henhold til bestemmelser om rapportering av lusetellinger instrueres om å rapportere høyeste gjennomsnittstall for lokaliteten gjennom måneden frem til 1.1 2012, må disse tetthetene av lus anses som relative tettheter og ikke et reelt anslag over totalantall lus innen tidssonene. For begge kategoriene av lus svinger beregnet totalantall for hele sonen fra lave infeksjoner rundt mai begge år til høye infeksjoner på senhøst og rundt årsskiftene. For hele sonen er det er ingen åpenbart økende eller minkende trend for noen av lusekategoriene over hele perioden. Totalantallet lus i begge kategorier svinger i henhold til brakkleggingsbestemmelsene. Store tettheter av begge kategorier lus kan for eksempel sees i tidssone 2 mot slutten av 2010. I denne perioden har tidssonen relativt store antall fisk, av relativt stor størrelse og på en årstid med generelt høye lusetall. Alle disse faktorene er sannsynligvis viktige som medvirkende til store tettheter av lus i tidssonen i denne perioden. 6

Figur 7. Beregnet totalantall lus innen kategorien bevegelige lus innen forskriftssone Hordaland og Rogaland. Svart linje representerer hele sonen mens fargete linjer representerer 1 3 brakkleggingssoner sortert i tidssoner med synkronisert brakklegging. Figur 8. Beregnet totalantall lus innen kategorien kjønnsmodne hunnlus innen forskriftssone Hordaland og Rogaland. Svart linje representerer hele sonen mens fargete linjer representerer 1 3 brakkleggingssoner sortert i tidssoner med synkronisert brakklegging. Innrapporterte behandlinger mot lakselus i Havbruksdata er oppsummert over år som behandling versus ikke behandling for alle aktive lokaliteter innen sonen. I 2010 ble det meldt inn totalt 340 behandlinger fordelt på 120 aktive lokaliteter, tilsvarende et gjennomsnitt på 2.8 behandlinger per aktive lokalitet. Tallene for 2011 var 261 behandlinger fordelt på 124 aktive lokaliteter, tilsvarende 2.1 behandlinger per aktive lokalitet. 7

Soneforskrift Nord-Trøndelag og Osen Soneforskriften omfatter totalt et sjøområde på omkring 3600 km2 i Nord-Trøndelag og Osen. Området er delt opp i 13 lusekoordineringsområder (Figur 9). Figur 9. Koordineringssoner 1 13 i forskriftssone Nord-Trøndelag og Osen. Til forskjell fra forskriftssonen i Hordaland og Rogaland, er det i Nord-Trøndelag og Osen kun delt inn i koordineringsområder. Herunder skal brakklegging og bruk av legemidler samt informasjonsutveksling om lusetall og resistens koordineres. Forskriftsone Nord-Trøndelag og Osen har ikke forskriftsfestet brakkeleggingstider for de ulike sonene. I henhold til angitt brakkleggingsperiode i Excel dataark fra sonen (oversendt fra Mattilsynet) samt informasjon fra MT, har vi delt inn området i 4 tidssoner (Figur 10; Tabell 2) med sammenfallende brakkleggingstider (med unntak av tidssone 4 der dette er uklart). En liste over alle lokaliteter omfattet av soneforskrift i Nord-Trøndelag og Osen og med innrapporterte data i Havbruksdata i perioden 2010 2011 er vedlagt (liste 2). 8

Tabell 2: Koordineringsområder innenfor samme forskriftsone er brakklagt til forskjellige tider. For første gangs beskrivelse av soneforskriften er områdene sortert i 4 tidssoner med angitt brakkleggingsperiode. Tidssone Koordineringsområder 1 (juni 2010) 2,3 2 (April 2011) 4,8,13 3 (Juli 2011) 1,6,11 4 (uklart) 5,7,9,10,12 Figur 10. Koordineringsområder i forskriftsone Nord-Trøndelag og Osen satt sammen i 4 tidssoner basert på tidspunkt for brakklegging. 9

Havbruksdata Nord-Trøndelag og Osen Innrapporterte bestandsdata for 2010 2011 viser at det totalt varierte mellom 26 og 41 lokaliteter med bestander av fisk innen hele området omfattet av soneforskriften. Innenfor de fire tidssonene varierte antall aktive lokaliteter i henhold til synkronisering av brakklegging. Tidssone 1 var nesten tom for aktive lokaliteter i juni 2010 (minimum 1 aktiv lokalitet), tidssone 2 var brakklagt i perioden februar april 2011, mens tidssone 3 hadde én aktiv lokalitet i juli 2011. Tidssone 4 har hele tiden flere aktive lokaliteter enn de øvrige tidssonene (Fig. 11). Antall aktive lokaliteter 0 10 20 30 40 alle sone 1 sone 2 sone 3 sone 4 201001 201004 201007 201010 201101 201104 201107 201110 Figur 11. Antall aktive lokaliteter innen forskriftssone Nord-Trøndelag og Osen. Svart linje representerer hele sonen mens fargete linjer representerer tidssoner 1 4. Hverken totalt antall fisk (Fig. 12) eller total biomasse (Fig. 13) viser tydelige trender over perioden. For hver tidssone varierer imidlertid antall fisk og biomasse i henhold til brakkleggingstid og synkronisering av produksjonen. Antall fisk totalt 0e+00 1e+07 2e+07 3e+07 alle sone 1 sone 2 sone 3 sone 4 201001 201004 201007 201010 201101 201104 201107 201110 Figur 12. Antall laksefisk i oppdrett innen forskriftssone Nord-Trøndelag og Osen. Svart linje representerer hele sonen mens fargete linjer representerer angitte tidssoner. 10

Biomasse totalt 0e+00 2e+10 4e+10 6e+10 alle sone 1 sone 2 sone 3 sone 4 201001 201004 201007 201010 201101 201104 201107 201110 Figur 13. Total biomasse av laksefisk i oppdrett innen forskriftssone Nord-Trøndelag og Osen. Svart linje representerer hele sonen mens fargete linjer representerer angitte tidssoner. Både kjønnsmodne hunnlus (Fig. 14) og bevegelige lus (Fig. 15) viste en klar topp senhøstes 2010, med betydelig lavere totaltall i 2011. VoksneHunnlus totalt 0e+00 2e+07 4e+07 6e+07 alle sone 1 sone 2 sone 3 sone 4 201001 201004 201007 201010 201101 201104 201107 201110 Figur 14. Beregnet totalantall lus innen kategorien kjønnsmodne hunnlus innen forskriftsfestet sone. Svart linje representerer hele området mens fargete linjer representerer angitte tidssoner. 11

Bevegelige lus totalt 0.0e+00 4.0e+07 8.0e+07 1.2e+08 alle sone 1 sone 2 sone 3 sone 4 201001 201004 201007 201010 201101 201104 201107 201110 Figur 15. Beregnet totalantall lus innen kategorien bevegelige lus innen forskriftsfestet sone. Svart linje representerer hele området mens fargete linjer representerer brakkleggingssoner i angitte tidssoner. Innrapporterte behandlinger mot lakselus er oppsummert over år som behandling versus ikke behandling for alle aktive lokaliteter innen sonen. I 2010 ble det meldt inn totalt 113 behandlinger fordelt på 53 aktive lokaliteter, tilsvarende et gjennomsnitt på 2.1behandlinger per aktive lokalitet. Tallene for 2011 var 119 behandlinger fordelt på 50 aktive lokaliteter, tilsvarende 2.4 behandlinger per aktive lokalitet. Diskusjon 1.gangs gjennomgang av soneforskriftene område Hordaland og Rogaland Brakklegging og lusenivå For forskriftssone Hordaland og Rogaland er det gjennomført brakklegging fra februar til mars og fra juli til august 2011. Gjennomført brakklegging gjenspeiles i biomasse data. Brakkleggingen har ikke vært total for de bestemte områdene, da data viser noen få gjenstående aktive lokaliteter i de brakklagte områdene. Etter første brakklegging (tidssone 1) er det lave nivå av kjønnsmodne hunnlus fra mars til september. For dette området vises en økning i bevegelige lus i april-mai, men denne økningen synes ikke å ha gitt etterfølgende videre økning i kjønnsmodne hunnlus. Fra Mattilsynet informeres det om at det i tidssone 1 har vært utstrakt bruk av leppefisk. Hvordan og om leppefisk har gitt en områdeeffekt slik at en ikke har fått videre økning i antall kjønnsmodne hunnlus, må undersøkes nærmere. Biomassen i tidssone 1 er svakt stigende frem til august, og fra september fremkommer det sterkere biomassevekst i denne tidssonen. Samtidig med biomasseveksten får man en gradvis økning i både mobile og kjønnsmodne hunnlus. Etter brakklegging av neste område fra juli til august (tidssone 2) opprettholdes lave nivå av kjønnsmodne hunnlus frem til november. Antall bevegelige lus holder seg lavt fra august til oktober. Utover høsten er nivået av lus lavere i tidssone 2 i forhold til tidssone 1, og dette kan trolig forklares med tilsvarende forskjeller i biomasse. I hele forskriftssonen ble det gjennomført synkronisert avlusning i mars/april 2011. Dette vises tydelig i en total reduksjon av lus i alle tidssoner i mai. Det er videre interessant at det i områdene med høyest biomasse (tidssone 3) forekommer en relativ rask vekst i antall lakselus etter synkronisert avlusning og frem til august. Sammenhenger om effekt av 12

brakklegging, leppefisk, legemiddelbruk og biomasse på antall lakselus må analyseres mer detaljert i videre evaluering av soneforskrifter over tid. Legemiddelbruk og resistensutvikling Informasjon fra Havbruksdata om legemiddelbruk viser en signifikant reduksjon i antall behandlinger fra 2010 til 2011 for forskriftssonet Hordaland og Rogaland. Lokale databaser fra Mattilsynet gir informasjon om legemiddelbruk innenfor forskriftssonen. Når vi sorterer denne informasjonen på type legemiddel benyttet per lusekoordineringsområde eller brakkleggingsområde, så fremkommer det ingen tydelig koordinering av medikamentbruk. For øvrig bør planlegging og koordinering av legemiddelbruk sees i sammenheng med brakkleggingsområder. Foreløpige sammenstillinger av EC50 resultater fra denne forskriftssonen, tyder i 2011 på nedsatt følsomhet for både pyretroider og emamectin benzoat og fortsatt følsomhet for azametifos. Da vi ikke har tilgjengelig resistensdata fra årene før 2011, kan vi ikke vurdere om resistenssituasjonen har stabilisert eller endret seg. område Nord-Trøndelag og Osen Brakklegging og lusenivå Brakkleggingstider og områder har vært noe uklart for oss for forskriftsonen Nord-Trøndelag og Osen, men en grov sammenstilling i 4 tidssoner gir trolig et tilnærmet riktig bilde. For senere evalueringer må det tydeligere fremkomme informasjon om synkronisering og brakklegging av produksjon. Totalt for hele forskriftssonen så topper antall lus seg rundt oktober. Denne toppen er imidlertid betydelig lavere i 2011 i forhold til i 2010. Første brakklegging, som er gjennomført før ikrafttredelse av soneforskrift, ble utført sommer 2010 og i dette området holdes lusenivået gjennomgående lavt hele første år i sjø frem til tidlig høst 2011. Andre områder som er brakklagt vår og sommer 2011 har tilnærmet null lus gjennom hele høsten 2011. Vi kjenner til at det er utbredt bruk av rensefisk i denne forskriftssonen, men detaljer rundt effekt av rensefiskbruk må inkluderes i videre evaluering av forskriftssonen. Legemiddelbruk og resistensutvikling Informasjon fra Havbruksdata om legemiddelbruk viser ingen nedgang i antall behandlinger i denne forskriftssonen fra 2010 til 2011. Lokale databaser fra Mattilsynet gir informasjon om type legemiddel benyttet i de ulike lusekoordineringsområder. Type legemiddel som benyttes gjenspeiler resistenssituasjonen i denne forskriftsonen. Foreløpige sammenstillinger av alle EC50 verdier fra forskriftsonen viser resistens mot pyretroider og nedsatt følsomhet mot emamectin benzoat og azametifos. 13

Videre arbeid med evaluering av soneforskrifter Første gangs gjennomgang av forskriftssonene viser interessante trekk ved områder som har vært brakklagt. Det er betydelig mindre lus i disse områdene over lengre tid i forhold til de områdene som ikke har vært brakklagt i forskriftssonene. Samtidig vises det en signifikant reduksjon i antall behandlinger for forskriftsone Hordaland og Rogaland. Det er imidlertid for tidlig å trekke endelige konklusjoner om effekt av brakklegging og størrelse av områder. Det kan kommenteres at det for forskriftsone Hordaland og Rogaland kan være mer hensiktsmessig å koordinere legemiddelbruk utfra brakkleggingsområder. Hvordan ulike faktorer påvirker lusepopulasjonen innen forskriftsonene, både totalt og innen koordineringsområder må studeres videre og over tid. Det er viktig å skaffe til veie mer kunnskap om spredning av lus mellom brakkleggingssoner for vurdering av om soneutbredelser er hensiktsmessige. I det videre arbeidet med evaluering av soneforskrifter vil det være viktig å beskrive sammenhenger rundt den samlede effekten av brakklegging og andre tiltak mot lakselus i områdene. Følgende bør undersøkes nærmere: Effekt av brakklegging gjennomført i de ulike områdene i hele forskriftsonene Smittedynamikk mellom de ulike brakkleggingsområder Effekt av koordinert legemiddelbruk på resistensutvikling Effekt av koordinert legemiddelbruk på lusepopulasjon i brakkleggingsområde Effekt av leppefisk bruk i brakkleggingsområde Effekt av tiltaksgrenser på lusepopulasjonen forskriftsonene Det er identifisert behov for bedre data relatert til: Ensartet registrering relatert til legemiddelbruk; herunder virkestoff, kvantiteter av virkestoff og behandlingsperioder Resistensdata Informasjon om brakklegging og utsett av fisk Ensartet registrering relatert til leppefiskbruk Med hensyn til vurdering av konkrete spørsmål fra Mattilsynet vises det til felles hoveddokument fra Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet. 14

Liste 1: Lokaliteter omfattet av forskriftssone Hordaland og Rogaland Loknr Loknavn Lusekoordineringsområder NGEOWGS84 OGEOWGS84 10041 KVIKSHOLMEN 1 60,054233 5,089417 10045 EIDHOLMEN 1 60,088083 5,120633 11525 STILLE S 1 60,082550 5,145700 11543 BUHOLMEN Ø 1 60,021600 5,079850 11596 STÅLØY 1 60,088617 5,173400 12974 LUNNØY SØ 1 60,021033 5,141983 14039 LITLE LUNNØY 1 60,019900 5,167750 14040 KRIGSHOLMEN 1 60,079283 5,120000 22915 KALSØYFLU 1 60,039800 5,117883 27075 LUNNØYKALVEN 1 60,016467 5,129950 10054 TOBBEHOLMANE 2 60,024800 5,307383 11488 BRATTAVIKA 2 60,045433 5,301117 11562 LENDEVIKA 2 60,175733 5,320117 11566 TEINEVIKA 2 60,165533 5,311583 11611 NAVEIDE 2 60,139067 5,112783 13035 SAUANESET I 2 60,089083 5,267967 13036 GJENGANE 2 60,071517 5,306383 13541 MIDTFLUA 2 60,076267 5,466533 13562 UFØRO 2 59,878117 5,526767 14799 DJUPESTALLEN 2 60,058733 5,453000 16755 HAGEBERG 2 59,945417 5,431867 18015 HESTABYNESET 2 59,957850 5,445833 20115 SKJÆRSHOLMEN 2 60,249600 5,174017 20595 KYRHOLMEN S 2 60,162017 5,205567 24735 GULHOLMEN 2 60,128200 5,400467 24975 KVERNAVIKA 2 60,069283 5,351183 25455 LANDRØYPYNTEN 2 59,976967 5,388767 25835 FLATØYFLU 2 60,156433 5,232000 26595 DJUPEVIKA 2 60,036283 5,344117 28256 SKÅR 2 59,899400 5,532767 29336 TRÆLSØYOSEN 2 60,117800 5,270200 30837 TORANGSKJERET 2 60,130183 5,176033 31038 BUARØY 2 60,220067 5,214550 10291 HISKHOLMEN 3 59,726633 5,145617 10292 LYKLINGHOLMEN N 3 59,714533 5,154050 11530 GISSØYSUNDET S 3 59,629750 5,162633 11534 KLUNGSHOLMEN 3 59,596150 5,160350 11537 ØKLANDSVÅGEN 3 59,799333 5,129500 11538 HILLESØY 3 59,812567 5,110083 11633 KROSSHOLMEN 3 59,787900 5,100533 13032 SYLVØYANE 3 59,606885 5,128835 14086 LELANDSHOLMEN 3 59,728533 5,153067 10050 OSPØY Ø 4 59,865983 5,228517 10298 ÅLFORO 4 59,865900 5,245217 15

10300 HILLERSVIK 4 59,608400 5,311917 10301 NESHOLMEN 4 59,950733 5,307983 10303 NAPPEHOLMANE 4 59,742750 5,363817 11486 STOKKAVIK 4 59,760400 5,341183 11492 STOREVIKHOLMEN 4 59,839583 5,305017 11503 HALKAHOLA 4 59,928783 5,244250 11511 HATTASTEINEN 4 59,626267 5,250717 11513 ANDAL 4 59,636550 5,246600 11514 BRATTHOLMEN S 4 59,518317 5,244383 11556 ENGEVIK 4 59,964250 5,379817 11559 GRIMSHOLMEN 4 59,655400 5,403517 11571 HOLEVIK 4 59,776583 5,321817 11574 BREIVIK S 4 59,671183 5,312150 11575 KOLØY N 4 59,861167 5,288700 11605 SOLØY Ø 4 59,907207 5,159308 13339 KLUNGERVIKNESET 4 59,746683 5,342400 15196 AGA Ø 4 59,845100 5,261367 21915 MATLØYSO 4 59,952383 5,283167 32157 DYRHOLMEN VEST 4 59,927467 5,230250 10149 RAFDAL 5 59,790917 6,176567 12086 ALSÅKERVIK 5 59,760100 6,074183 12109 EBNE 5 59,712322 5,826833 12126 ROSSNES 5 59,759167 5,721467 12127 MÆLEN 5 59,699983 5,722917 12128 DYRNES 5 59,717650 5,722050 12134 MARADALEN 5 59,760767 5,686767 13231 HØYLANDSSUND 5 59,776267 5,830900 13867 RAUNEVÅGEN 5 59,657983 5,533667 20915 KRABBANESET 5 59,785850 5,956300 21755 TENDALSVIK 5 59,736050 5,884000 22955 SVOLLANDSNESET 5 59,684233 5,589717 24135 UTÅKER 5 59,777917 5,900683 25655 BUHOLMEN 5 59,562183 5,555500 25815 TITTELSNES 5 59,723483 5,533483 26235 STUALAND 5 59,608450 5,526917 27095 IHLHOLMEN 5 59,721500 5,586633 28096 SLÅTTENES 5 59,832217 5,984267 28996 LODDETÅ 5 59,691643 5,542980 10136 ONARØY 6 59,953350 5,669683 10328 SAGVIK 6 60,141033 5,906933 10331 ÅKRE 6 60,112433 6,042483 10332 TROMMO 6 60,082433 6,080067 12033 DYSVIK 6 60,191583 5,966683 12035 HONDSKÅR 6 60,107335 5,941545 12036 HISDALEN 6 60,126894 5,932525 12040 BRANDASKUTA 6 59,976323 5,910617 16

12077 TVEITNESVIK 6 60,105850 6,205417 12080 SKOTTEBERGVIKA 6 60,096167 6,147550 12085 APLAVIKA 6 60,258767 6,055350 12095 BERGADALEN 6 60,121600 5,908883 12102 ULVENESET 6 59,993050 5,854617 12108 SKORPO NV 6 59,950383 5,820483 12123 ÅNUGLO N 6 59,948750 5,713783 13057 TEIGLAND I 6 60,177917 5,957483 13235 HESSVIK 6 60,127933 6,149933 19939 HØYSTEINEN 6 60,156650 6,048633 20455 DJUPEVIKA 6 60,040600 6,010917 22095 HÅGARDSNESET 6 59,983933 5,932317 24937 NEBBO 6 59,870750 5,725017 25895 FLORNES 6 59,892983 5,665817 25896 SKORPO 6 59,877100 5,637667 29816 APALVIKNESET 6 60,145583 6,120467 29936 YSTADNESET 6 59,977933 5,775083 10338 DJUPEVIK 7 60,408483 6,353700 12018 ROSSHOLMEN 7 60,394608 6,275128 12019 SALTKJELEN II 7 60,248017 6,201400 12022 LJONESBJØRGENE 7 60,256400 6,165850 12074 SVÅSANDNESET 7 60,324217 6,318983 12078 GANGDAL 7 60,215933 6,156667 12081 STRAUMNESET 7 60,220967 6,139567 12973 SALTKJELEN I 7 60,317933 6,183033 13234 KYSNES 7 60,198767 6,096850 14882 HORJONA 7 60,270783 6,187033 27315 VIKANE 1 7 60,261250 6,225083 30717 TVEITNES 7 60,414183 6,402000 10137 MATLAND 8 60,264083 5,659100 10324 GJERDEVIKSFLUA 8 60,223083 5,641167 10327 SKIFTESNESET S 8 60,066667 5,743400 12047 MJÅNESET 8 60,176000 5,724400 12048 SKIFTESNESET N 8 60,071750 5,736433 12066 SKÅTAVÅGEN 8 60,175117 5,589067 12067 ALDALEN 8 60,248333 5,570900 13020 NYGÅRD 8 60,357667 5,684917 13058 FUSAVIKA 8 60,207633 5,613817 13227 ALTANESET 8 60,247117 5,634750 13229 DJUPEDALEN 8 60,230867 5,673300 13345 OTERSTEGDALEN 8 60,239833 5,651800 22315 SKAVHELLA 8 60,221750 5,557367 23136 KARLHOVDEN 8 60,257083 5,587550 24035 HÅVIKVÅGEN S 8 60,169833 5,696450 24495 NYSTØLVÅGEN 8 60,052367 5,793417 31117 SKRUBBO 8 60,156317 5,713217 17

Liste 2: Lokaliteter omfattet av forskriftssone Nord-Trøndelag og Osen Loknr Loknavn Koordineringsområder NGEOWGS84 OGEOWGS84 12594 BREIDVIKA 1 64,295367 10,397483 12599 INDRE SKJERVØY 1 64,285800 10,309050 13271 ALMURDEN 1 64,434002 10,683713 26795 AUSTVIKA 1 64,418533 10,696033 29537 ELDVIKTAREN 1 64,454333 10,630650 30317 SVESØYA Ø 1 64,387830 10,559080 30817 RAUDØYA 1 64,364600 10,439133 12624 FEØYVIKA 2 64,561000 10,917883 12625 BJØRGAN 2 64,592100 10,909850 12633 LYRNESSET 2 64,525231 10,748380 13273 HAVSTEINSUNDET 2 64,551803 10,884650 21676 KRÅKHOLMEN 2 64,602117 10,853450 26035 DØLLØYRÅSA 2 64,533451 10,736397 29876 FLOTAREN 2 64,523983 10,761667 10409 KJELNESET 3 64,643952 11,388328 12678 VEDØYA 3 64,606968 11,355178 13748 SALTKJELVIKA 3 64,597600 11,267250 24695 ÅRNES 3 64,596100 11,273417 31877 BARØYA 3 64,620600 11,233183 12666 SMINESET 4 64,756467 11,559017 18755 KLUNGSET 4 64,751125 11,395638 29356 SMINESET NORD 4 64,755383 11,541733 32017 ÅNHOLMEN 4 64,719800 11,461683 10410 HINDHOLMEN 5 64,773933 11,440870 12659 DIGERNESET 5 64,786125 11,724225 12660 KIPHOLMEN 5 64,793867 11,689533 12662 TERNSKJÆRET II 5 64,777133 11,639767 12668 ASTRIDHOLMEN 5 64,807983 11,542583 15595 ODDNESET 5 64,776773 11,698190 10421 STORVIKBUKTA 6 64,929912 11,911647 12695 SELVÅGEN 6 64,908217 11,844233 30177 TORGERHAUGEN 6 64,893133 11,762833 13581 RAMSTADHOLMEN 7 64,754817 11,246033 13959 OTERHOLMEN 7 64,815782 11,220800 12574 EDØYA 8 64,802667 10,977700 26315 NORDGJÆSLINGAN 8 64,765900 10,912800 26335 GEITHOLMEN 8 64,799550 11,025933 30076 KYRØYENE 8 64,763500 10,807333 10256 BONDØYA 9 64,817150 10,742500 12590 HELLIGHOLMEN 9 64,838383 10,665517 28916 TJÆRNHOLMEN 9 64,844863 10,812045 12652 KRÅKØYA 10 65,004295 11,039782 13687 KJELDHOLMEN 10 64,965535 11,170463 22775 KVALØYA 10 65,001917 11,058617 18

25235 HUMULEN 10 64,946068 11,370513 27536 FLATSKJÆRET 10 64,933875 11,409243 10264 DIGERMULEN 11 64,977400 11,728117 10417 STORBUKTA 11 64,958995 11,611913 12714 GJERDINGA 11 64,946383 11,462217 12727 KVITNESET 11 64,968025 11,665157 12730 BÅFJORDEN 11 64,949883 11,573300 21495 RISVÆRGALTEN 11 64,965367 11,532783 29016 BÅFJORDSTRANDA 11 64,964650 11,592733 10262 LILLE KVITHOLMEN 12 65,013183 11,616833 12701 LEKAFJORDEN 12 65,070678 11,724255 12708 HAUGSFLESA 12 65,046080 11,633522 12723 GULLHOLMEN 12 65,017158 11,724247 12729 TENNSKJÆRET 12 65,006890 11,606980 14245 JAKOBSTEINSVIKA 12 65,113517 11,792900 12712 SLOKKHOLMEN Ø 13 65,040933 11,484783 19