ASYLSØKER Tekst Bjørn Gabrielsen Foto Jonas Bendiksen Marcus Bleasdale Sigurd Fandango Ellen Gossner Rune Johansen Hilde Lillejord Espen Rasmussen Knut Egil Wang
ASYLSØKER Asylsøker Forlaget Press 2009 Utgitt med støtte fra NOAS (Norsk Organisasjon for Asylsøkere), Institusjonen Fritt Ord og Stiftelsen Ship-Ring. Boken utkommer i forbindelse med NOAS 25års markering. Design: Dimitri Kayiambakis, Concorde Design Boken er satt med Scala Sans Light 11/15,5 Papir: Multi Art Matt 150g Trykk: www.foh.se Alle tekster er skrevet av Bjørn Gabrielsen, med unntak av kapitlet til Rune Johansen, som er ført i pennen av fotografen selv. Alle fotografier i boken er tatt av: Jonas Bendiksen, Marcus Bleasdale, Sigurd Fandango, Ellen Lande Gossner, Rune Johansen, Hilde Lillejord, Espen Rasmussen og Knut Egil Wang. En spesiell takk til fotoredaktør Laara Matsen, som med aldri sviktende humør og stor kyndighet har fulgt hvert enkelt prosjekt hele veien fra idé til virkelighet. ISBN 978-82-7547-321-7 Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med Åndsverkloven eller avtaler om kopiering med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningskrav og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. innhold Jonas Bendiksen kazem 09 ellen lande gossner bagasje 33 espen rasmussen mottak 49 knut egil wang jawana 75 marcus bleasdale møter 93 sigurd fandango elva 119 hilde lillejord kirken 141 rune johansen familien 161 Forlaget Press, Kongens gate 2, 0153 Oslo, Norge www.forlagetpress.no
48 asylsøker 49 asylsøker Espen Rasmussen mottak
FRA LOBBER Kikker man på vinterbildene i et familiealbum fra 70- og 80-tallet er det en bombesikker måte å gjenkjenne en norsk familie på: Det er barnas TIL LOBBYER grå filtstøvler, der tråden i sømmen matchet fargen til de merkelige plastsålene som var like enten de satt på høyre eller venstre fot. På tuppen var det en spiss, liten oppsving som ga assosiasjoner til både samiske skaller og til arabiske tøfler. «Nesna-lobben» var merkelig eksotisk og rotnorsk på samme tid. Billige importvarer fra Asia tok knekken på Nesna-lobben som helnorsk produkt, på samme måten som de tok knekken på det aller meste av europeisk sko- og tekstilproduksjon. Men mens globaliseringen førte til at det lille samfunnet Nesna på Helgelandskysten mistet en industri, førte den samtidig til at andre typer arbeidsplasser kom i stedet. På asylmottak, av alle ting. Det skulle man visst, for femti år siden. At små norske bygder snart kom til å huse folk på flukt, av mer og av og til mindre gode grunner, fra alle verdenshjørner. Hvordan skulle man være forberedt på noe slikt? I Nesna har man hatt to omganger med asylmottak. I 2002 kom tettstedet på avisenes forsider da en asylsøker drepte en annen. Da det skulle etableres et asylmottak på nytt i 2008 ble det satt i gang en underskriftskampanje av en gruppe kjent som «9-kaffen». I denne kampanjen sa tre ja til etablering av nytt asylmottak og 396 nei. Tallene reflekterte en betydelig folkelig motstand mot etableringen av asylmottaket, men mange av de som skrev under var ungdom under 18 eller ikke-fastboende. Og «asylspørsmål» handler sjelden bare om asylspørsmål. Bør man kanskje ha folkeavstemning om viktige, dyptgripende endringer? Og hvem avgjør i så fall hva som er dyptgripende nok? «9-kaffen» brukte i utgangspunktet en Shell-stasjon som et sted å samle inn underskrifter på, men er det akseptabelt å drive politisk virksomhet slik? Ville ankomsten av asylsøkere gå ut over bosituasjonen for studenter ved Høgskolen? Nesna har 1800 innbyggere, og har nylig tatt imot 150 asylsøkere, noe som gir åtte arbeidsplasser i kommunen. For innbyggerne i Nesna, der «den største kriminaliteten har vært en fyllik som tyvlåner en sykkel eller fjortiser som nasker Kinderegg,» som en leserbrevskribent skrev, kan det være vanskelig å glemme han som tente på et hus, eller han som knivdrepte en annen. De som ankommer asylmottaket vet ingen ting om dette. Ofte har de ikke engang visst at de kom til å ende opp i Norge. «Jeg tenker mye på mitt liv hvis jeg ikke får bli i Norge. Jeg kan ikke reise tilbake til Iran. Jeg var aktiv i motstandsbevegelsen til kurderne, og det er farlig for meg å reise hjem,» forteller 17 år gamle Rahman. For å komme seg til Norge reiste han via Irak til Istanbul. Fra Istanbul i hengeren på en lastebil. Reisen kostet 1200 dollar. «Vi var rundt 25 personer i hengeren. Det var tøft. Mange barn skrek. Vi fikk ikke gå ut fra den under reisen. Vi byttet lastebil tre ganger og hele turen tok en uke. Så kom jeg til Oslo en natt. Jeg kunne ikke norsk eller engelsk. Jeg var aleine i byen, så jeg gikk til politiet,» forteller Rahman, som kom til Norge for 7 måneder siden. Han ønsker mest av alt en utdannelse. «Jeg vet at Norge er et fantastisk land. Dere har demokrati. Jeg vil lære mer norsk og begynne på skolen. Så kan jeg kanskje få en jobb i Norge når jeg er ferdig,» sier han. Som nesnaværingene lever Rahman i en verden der han ikke helt kan styre alt selv. Han sier han vil gjøre det beste ut av det. 50 asylsøker 51 asylsøker
«Jeg tenker mye på hvordan mitt liv skal bli om jeg ikke får bli i Norge. Jeg kan ikke reise tilbake til Iran. Jeg var aktiv i motstandsbevegelsen til kurderne, og det er farlig for meg å reise hjem.»
58 asylsøker 59 asylsøker «Jeg vet at Norge er et fantastisk land. Dere har demokrati. Jeg vil lære mer norsk og begynne på skolen. Så kan jeg kanskje få en jobb i Norge når jeg er ferdig.»
«Vi hadde lagt ut underskriftskampanje på Shell. Men disse SVerne i bygda ringte hovedkontoret til Shell og sa at vi brukte stasjonen til politisk aktivisme. Da måtte vi fjerne kampanjen. Vi fikk tak i en campingvogn og fortsatte aksjonen derfra.»
66 asylsøker 67 asylsøker
«Vi var rundt 25 personer i hengeren. Det var tøft. Mange barn skrek. Vi fikk ikke gå ut under reisen. Vi byttet lastebil tre ganger, og hele turen tok en uke. Så kom jeg til Oslo en natt. Jeg kunne ikke norsk eller engelsk. Jeg var aleine i byen, så jeg gikk til politiet.» 71 asylsøker
72 asylsøker 73 asylsøker