nr. 3 - mai 2013 Senter for seniorpolitikk seniorpolitikk.no Ingrid Vaggen og Brita Stjern. (Foto Tora Herud) Lange vakter mot deltid Steinkjer sykehjem i Nord-Trøndelag prøver 12 ¼ times vakter for å redusere deltiden. Prosjektet går over to år, og halvveis har ansatte økt stillingsstørrelser, sykefraværet har gått ned og de ansatte klarer lange vakter. Sykepleier Ingrid Vaggen (57) og omsorgsarbeider Brita Stjern (51) er fornøyd og håper ordningen fort setter når prosjektet avsluttes neste år. Mangelfull opptjening fører til at mange kvinner ender som minstepensjonister, men antallet er synkende. Av totalt 165.000 minstepensjonister ved begynnelsen av året, var 9 av 10 kvinner, ifølge Nav. 4 av 10 yrkesaktive kvinner jobber deltid, mens bare 1,4 av 10 yrkesaktive menn gjør det. I typiske turnusyrker med sykepleiere, hjelpepleiere, helsefagarbeidere og jordmødre, jobber 6 av 10 deltid. Side 5-9 Rett mann ved rett spor Etter oppstarten har jeg fått flere jobbtilbud. Det som er viktig er å yte kjempegod service. Gjøre litt ekstra. I stedet for margarin på bagettene bruker jeg for eksempel smøreost, sier Geir Mortensen (62). Se baksiden
2 Smilerynker: Del likt, da vel «En dag kommer han hjem og sier at de skal skilles. Så tar han med seg sekre tæren sin og alle pensjonspoengene sine og flytter. Hun sitter igjen med ungene og blir minstepensjonist». Omtrent slik, uttalte NOVA-forsker Charlotte Koren seg i et intervju jeg gjorde med henne i 1991. Litt over 20 år senere, i mai i fjor, leste jeg dette: «Å rakke ned på mødre som jobber deltid er populært tidsfordriv. Rett heller blikket mot fedrene som ikke gjør det.» Og «Det handler om at menn tjener mer enn damer med like lang utdanning, det handler om at vi fortsatt ser på barnepass som kvinne arbeid, det handler om at det er mer sosialt akseptert på norske arbeidsplasser at kvinner trapper ned for familiens skyld», skrev bloggeren Susanne Kaluza i Dagbladet. Trenger vi kanskje en ordning der inntekten til par med felles barn sees under ett og deles likt på begge to, også pensjonspoengene. Kan ikke skattemyndighetene bare ordne det? Riktig ressurs på rett sted Når samfunnet utdanner 1.000 sykepleiere får arbeidslivet bare 500 årsverk igjen. Min oppfordring til sykepleiere 50+ er at de søker fulle stillinger, at arbeidsgiver lyser ut fulle stillinger, og at de bruker argumentet om at da får pasienten bedre behandling, sier By. 1 Partene i arbeidslivet har en avtale om å jobbe sammen for at fulltid skal være det vanlige. Hva må gjøres for å få det til? Vi har noen uutnyttede ressurser. Det er derfor viktig å finne samsvaret mellom pasientenes behov og behovet for ansatte. Hvis vi spør om pasientenes behov, og finner bemanning med riktig kompetanse, kan dagens bemanning utnyttes bedre. Så vet vi at det lønner seg å ha arbeidstakere i fulle stillinger. Da tilegner de seg ny kunnskap hurtigere og kan følge opp pasientene bedre. Det er dessuten flere søkere til fulle stillinger enn til delte. Riktig ressurs på rett sted vil kunne redusere antall ansatte. 5spørsmål om seniorpolitikk 2 Norge trenger, ifølge SSB, 13.000 flere sykepleier og 41.500 flere helsefagarbeidere i 2030. Er det bærekraftig at samfunnet utdanner to sykepleiere, men bare får én igjen ute i arbeidslivet? Vi har ikke råd til å fortsette å utdanne sykepleiere for at de skal jobbe deltid. Det handler mye om kultur og at mange har fått tilbud om 75 prosents stillinger. Så har de måttet fylle på med ekstravakter. Tora Herud th@seniorpolitikk.no På Twitter:@toraherud Vi må få en heltidskultur. Det vil være bra for arbeidstakere, arbeidsgivere og kvaliteten på tjenestene. Gerd Kristiansen (57), hjelpepleier og LO-leder (VG) Arbeidslivets seniorer funker de? Min erfaring er at myter og stereotypier mer enn fakta, styrer samfunnets syn på arbeidslivets seniorer. Ikke sjelden hører jeg folk si: Ja, men «alle vet» at senior ene har vanskeligheter med å lære seg nye ting, er mindre omstillingsdyktige og har mindre intellektuell kapasitet. Tegning Siri Dokken Kari Østerud Direktørbloggen
3 Men årsaken til deltiden er sammensatt. Vi må spørre oss om møtet med høgskolene svarer til forventningene. Det er viktig at praksisplassene er gode, og muligheten for hele stillinger må bli mye bedre. Mange nyutdannede sykepleiere får ikke hele, faste stillinger, kun vikariater og deltidsstillinger. I et samarbeid mellom KS, Fagforbundet, Delta og NSF har vi nå fått til en erklæring der en av løsningene kan være en trainee-ordning for nyutdannede sykepleiere. 6-10 prosent av sykepleierne i deltidsstillinger ønsker å øke stillingsprosenten sin. Kan vi ikke begynne med dem som ønsker det, da? Men også jeg og arbeidsgiver har et ansvar for at kulturen endres. Det må lyses ut 100 prosents stillinger, arbeidsmiljøloven gir rom for å søke redusert stilling ved behov. NSF har et landsmøtevedtak på at sykepleiere ikke skal jobbe oftere enn hver tredje helg. Det tror jeg det er mulig å opprettholde dersom bemanningsplanene lages ut fra det faktiske behovet. Helsevesenet beveger seg mer og mer mot dagbehandling. bevisst. Men, jeg tror det har bedret seg siden 2009, da vi forhandlet om pensjon. Pensjon er en del av opplæringen for tillitsvalgte, og vi underviser om konsekvensene av å gå i delte stillinger. Det er viktig å søke fulle stillinger. I andre yrker er ikke deltid noen problemstilling, derfor er det viktig for meg at sykepleiere får arbeidsforhold som gjør at de orker full stilling. Ellers råder vi den enkelte til selv å kontakte pensjonskassen og å benytte Din pensjon på Navs nettsider for individuell informasjon. Eli Gunhild By (50) Stilling: Forbundsleder Norsk Sykepleierforbund (NSF) (Foto NSF) 3 5 4 Hva må arbeidsgiverne gjøre for bli mer attraktive? Studiedager for kompetanseheving er viktig, og tilbud om etter- og videreutdanning med full lønn. Kommuner i Rogaland bruker høyere lønn som virkemiddel. Ellers anbefaler jeg sykepleiere å skaffe seg god ledelse. Det finnes flere ulike turnusordninger, men det viktigste er at bemanningsplanene settes opp etter type pasienter. Langvakter i helgene viser seg gunstig på avdelinger for demente. Oppmerksomheten må være rettet mer mot pasientenes behov, men de ansatte skal også kunne leve godt med den ordningen som velges. Er sykepleiere som gruppe seg bevisst konsekvensene deltid får for pensjonen deres? Nei, i utgangspunktet er de for lite I helsevesenet er det ifølge NOU 2010 nr. 13 lavest sykefravær blant kvinner som arbeider ca. 32,5 timers uke. Sykefraværet er høyere blant dem som jobber mindre og dem som jobber mer. Yrkesgrupper i industrien som jobber helkontinuerlig skift, har 32,5 timers uke. Er dette en problematikk som NSF er opptatt av? Sykepleiere var ikke omfattet av den første arbeidsmiljøloven som kom i 1977 og som var laget med bakgrunn i mannsdominerte arbeidsplasser. Vi har fått til 32,5 timers uke for dem som jobber 3-delt skift, dag, kveld og natt, men det gjelder ikke for dem som bare jobber natt. Heltid/deltid, tredelt turnus og kvinners helse og sykefravær var blant temaene da Eli Gunhild Bye møtte arbeidsminister Anniken Huitfeldt tidligere i år. Tekst Tora Herud Problemet er at denne «viten» ikke kan belegges med fakta; tvert i mot forteller forskning og fakta en ganske annen historie. Og, ja vi kjenner alle en eldre person eller to som ikke greier å henge med i arbeidslivet og som ikke vil omstille seg eller lære seg nye ting. Poenget er at dette er unntaket som bekrefter hovedregelen. Det er heller ikke sikkert at denne personens utfordringer har noen ting med alder å gjøre, men alder er lett å skylde på i slike sammenhenger. Vi har forskning i bøtter og spann som forteller følgende gladfakta om eldre i arbeidslivet: Det er små endringer i læreevnen innenfor yrkesaktiv alder. Yngre har fortrinn for tilegnelse av detaljer, eldre i tilegnelse av helhet og sammenheng. Eldre kan fint lære seg nye ting, men situasjonen rundt læringen har større betydning for eldre. Friske eldre beholder i all hovedsak sin intellektuelle kapasitet til langt over pensjonsalder, men sammensetningen av de ulike funksjoner forandrer seg (for eksempel ved at eldre i større grad enn yngre gjør bruk av opparbeidet kunnskap og erfaring). Omstillingsevne og vilje er avhengig av hva en har erfart i livet og i hvilken grad en er blitt involvert. Fra USA har vi nylig også fått forskning som bekrefter det positive bildet av arbeidslivets seniorer (NG og Feldman). Her dokumenteres det at jobbmotivasjon og jobbinvolvering faktisk øker med alder en. Vår egne undersøkelser fra Norge sier det samme. Forskningen fra USA viser også at alder er helt uten betydning i forhold til det å takle organisatoriske endringer, risikotagning og kreativitet. Så dersom vi legger fakta til grunn så er svaret ganske klart: Ja, arbeidslivets seniorer de funker. På twitter: @kariosterud
4 Margunn Bjørnholt har eget forskningsinstitutt og forsker på arbeid, familie og likestilling. Livsløpsnøytral form for rettferdighet I dag har både menn og kvinner lønnet arbeid, og fedre deltar aktivt i omsorgen for barna. Likevel kommer kvinner og menn veldig ulikt ut økonomisk. Den store likestillingsutfordringen er hvordan vi kan oppnå økonomisk rettferdighet mellom kjønnene, sier forsker Margunn Bjørnholt. Tekst og foto Tora Herud Bjørnholt fulgte for noen år siden opp Erik Grønseths forskningsprosjekt «Ektefelledelt arbeidstid» fra 1970-årene, som ble gjennomført etter initiativ fra lege og direktør i Norsk familieråd, Ola Rokkones. Hun intervjuet ekteparene 30 år etter, for å finne ut på hvilken måte deltidsarbeid og deltidsomsorg påvirket parenes karriere, ekteskap og deres barns holdninger i dag. Parene tilpasset jobben etter familiens behov, og ikke omvendt. I dag ser deltidsparene stresset og hvor hardt de unge jobber nå, opp mot at det alltid var en hjemme, da de selv hadde små barn. De opplevde at det var hyggelig, fredelig og ikke stressende og en fordel å ha tatt det med ro mens barna var små. Parene framhevet også at de har vært mye friske, sammenlignet med andre som var foreldre på den tiden. Og så ser det ut som om likestilling er bra for kjærligheten; flertallet var fortsatt gift, sier Margunn Bjørnholt. Motstrømsforskning på 70-tallet Mens kvinnebevegelsen krevde fulltidsjobb og barnehager, var Grønseth skeptisk til institusjonalisering av barndommen og fryktet at kvinner ville bli dobbeltarbeidende. Feminister og politikere mente folk ikke hadde råd til å jobbe deltid. Mens tanken var at kvinner skulle frigjøres gjennom lønnsarbeid, prøvde man i dette prosjektet ut en modell der man delte på både det lønnede og det ulønnede arbeidet. For at kvinner skulle kunne jobbe utenfor hjemmet, måtte mennene komme hjem, og løsningen var å jobbe deltid begge to. Parene jeg intervjuet var spesielle. For mennene var det karrieremessig ikke noe problem at de jobbet deltid i flere omganger og, for en del, til sammen i flere år. Den økonomiske belastningen tok de selv, og de fleste mennene mener de har tatt igjen det tapte senere. Men noen, og særlig kvinnene, opplevde at de tapte på det, Mens de fleste mennene hadde høyere utdanning, tok kvinnene mer utdanning etter hvert, og fikk dermed flere avbrekk fra arbeidslivet.
5 Løste oppgavene i familien Fire av ti kvinner i Norge jobber deltid. Av kvinner med barn jobber halvparten deltid. Men samfunnets norm er at både kvinner og menn skal jobbe fulltid, dele permisjonen og at alle barn skal være i barnehage. Bjørnholt ønsker å utfordre denne fastlåste måten å forstå likestillingen på. Prosjektet til Grønseth og Rokkones var å tenke annerledes. De mente at hjemmearbeidet var viktig og at det måtte ryddes plass til det. Den gangen manglet det barnehager, og tanken var også at barn har det best hjemme mens de er små, og derfor valgte de en delt ordning. Men det kostet, og deltidsparene måtte ofre noe, som å avstå fra bil og hytte. Dette var kombinert med miljøbevissthet. Lage egen mat og bake eget brød. Oppgaver som nå i større grad er overført til markedet, sier hun. Nedjusterer ambisjonene sine Margunn Bjørnholt mener det er med stor risiko kvinner i dag jobber deltid. Det at hun har gjort mer gratis for fellesskapet regnes ikke med ved en skilsmisse. Par i dag snakker ikke om ekle ting som penger, pensjon og husarbeid. Det truer kjærligheten, og så blir det bare tilfeldigvis sånn at kvinnene kommer til å svi. Forskerne Sigtona Halrynjo og Selma Therese Lyng har sett på hvordan karriere par med høye ambisjoner ordner seg. Deres forskning viser at det først og fremst er kvinner som omorienterer og nedjusterer ambisjonene sine på grunn av familien. Det er klart dette er økonomisk risikabelt for kvinner i dag, når reglene ved samlivsbrudd er blitt mindre Margunn Bjørnholt gunstige for den som har tatt en større del av arbeidet i hjemmet. I dag er det kvinners private ansvar å få arbeid og karriere til å gå i hop. For parene på 70-tallet var rettferdig fordeling også av muligheten til å gjøre karrriere, en del av deres kjærlighetsprosjekt. Begge skulle gjøre karriere og utvikle seg personlig. Da måtte han ofre noe og også jobbe deltid, sier hun. Omsorg er livsnødvendig All omsorg kan ikke flyttes over til staten og markedet. Det er kvinner som stort sett tar seg av både betalt og ubetalt omsorg, og de straffes med at det er dårlig betalt. Det har vært en eksplosjon av barnehagekapasitet, men det har ikke vært satset nok Par i dag snakker ikke om ekle ting som penger, pensjon og husarbeid. på utdanning av førskolelærere. Vi ser en nedgang i antall søkere til utdanningen, dette kan ha noe med den lave verdsettingen å gjøre, sier Bjørnholt. Hun synes vi bør tenke over at barn er forskjellige. Det er enighet om at dagens barnehager ikke er godt nok rustet til å ta imot ettåringene, likevel blir man nærmest uglesett om man antyder at ikke alle ettåringer bør i barnehagen, slik at foreldrene kommer seg raskest mulig tilbake i jobb. Hvor mye tid skal den enkelte familie bruke på lønnsarbeid? Nå tenker vi at kvinner skal jobbe like mye som menn selv om de er gravide, føder og ammer barn. Jeg mener det er undervurdert hvor lite likestilt arbeidslivet er. Det handler mye om penger og makt, og ingen vil være med på å diskutere en samfunnsmessig løsning på dette, sier hun. Kvinner må te seg som menn I 1992 fikk vi i Norge en ordning med omsorgspoeng (pensjonspoeng) for omsorg av blant andre barn under sju år. Husmorlønn er imidlertid alle imot. Kvinner tjener som gruppe 60 prosent av det menn gjør. Samtidig blir lønnsarbeid stadig viktigere som grunnlag for rettigheter. Det er problematisk og fører til at kvinnene ender opp som minstepensjonister. Av totalt 165.000 alderspensjonister med minstepensjon er nesten ni av ti kvinner (Nav 2013). Familiene selv kan ikke løse alt dette. Samfunnet griper kraftig inn når det gjelder hvordan det enkelte par skal dele foreldrepermisjonen, men ikke når det gjelder hvordan foreldre med felles ansvar for barn skal dele de øknomiske konsekvensene av foreldreskapet, sier hun. Margunn Bjørnholt mener vi trenger å diskutere en livsløpsnøytral form for rettferdighet, der det ulønnede omsorgsarbeidet teller med. Selv om det skjer endringer, kommer nok kvinner og menn fortsatt til å leve ulike liv lenge. Hvordan kan vi likevel oppnå økonomisk rettferdighet for begge to? spør hun og viser til at FNs kvinnekonvensjonskomite har uttrykt bekymring over manglende likestilling i det norske arbeidsmarkedet, urettferdige regler ved samlivsbrudd, og negative konsekvenser for kvinner som følge av nye pensjonsregler. Brukerne vil i framtida kreve langt mer, mener Leif E. Moland. - Deltid et problem Ulike varianter av langturnus med 13 timers arbeidsdager flere dager i strekk og deretter fri, er prøvd ut med godt hell. Dette er virkelig innovasjon og nytenkning, sier Fafoforsker Leif E. Moland. Tekst og foto Tora Herud Forsøk med langturnus skal bidra til å kunne tilby flere ansatte full stilling. Moland mener deltidsstillinger i pleie- og omsorgssektoren er et problem på flere måter. Det blir en oppstykket tjeneste og unødig mange ansatte å forholde seg til for brukerne. Det vil også være mer problematisk å rekruttere kompetent arbeidskraft. De kommunene som prøver alternative turnuser, klarer rekrutteringen bedre, og det er også bra for brukerne når folk jobber langturnus og fulle stillinger. Det ser også ut som om alternative turnusordninger passer godt for folk med høy alder og lang erfaring, sier han. De fleste forsøkene med langturnus er gjort i den delen av pleie- og omsorgssektoren som gir et tilbud til funksjons- og utviklingshemmede. Med mange deltidsansatte, vil lederne bruke mye mer tid på veiledning, opplæring og på å ringe etter ekstravakter. Ledertiden stjeles til dette. Arbeidsplasser med mange ansatte i små stillinger fører ofte til fattige læringsmiljøer og deltidsansatte har vanskelig for å bli med på faglig utvikling, sier han.
6 Uenig med Bratten Spekter-direktør Anne-Kari Bratten sa i seniorpolitikk.no nr. 2 i år at «det er en myte at deltiden er ufrivillig, 10 prosent er ufrivillig og 90 prosent er frivillig». Jeg er uenig med Bratten og SSB og tror 90 prosent er for mye, men at rundt 50 prosent jobber frivillig deltid er nok mer riktig, sier Leif E. Moland. Profesjonaliseringen av omsorg er kommet gradvis. Det begynte med at kvinner jobbet litt ved siden av å være hjemme. De hadde oppdratt barn og kunne noe om det. Det var en fin utvikling fra 1970-tallet med at kvinner jobbet mer og mer, men som stoppet opp på 1990-tallet. Å jobbe deltid er uansett et problem. Når du ikke jobber heltid gjør du deg lett avhengig av økonomisk støtte som for eksempel arv, støtteordninger, ektefelle eller andre. For mange fører også deltidsarbeid til at de blir minstepensjonister, sier han. Utdanner to, får én igjen Moland mener KS og Spekter er blitt mer opptatt av effektiv drift og demografiske utfordringer de siste par årene. For å møte morgendagens behov for pleie- og omsorgstjenester trenger vi langt flere ansatte, flere enn det er rimelig å forvente at vi kan skaffe. Ett av virkemidlene for å møte behovet for mer arbeidskraft, er å utnytte de ressursene som ligger i den såkalte deltidsreserven, vi trenger at flere deltidsansatte jobber i større stillinger. Det er unektelig litt råflott at vi fort setter å utdanne to sykepleiere og bare få én igjen. sier han. Idéhistoriker Mathilde Fasting skrev i en kronikk i Sykepleien nr. 4/2013 at 210.000 ansatte i kommunal pleie- og omsorg produserer 129.000 årsverk. Forsøk med langturnus skal bidra til å kunne tilby flere ansatte full stilling. Leif E. Moland Struktur, ikke bar Mannsdominerte yrker klarer å organisere alle turnuser og skift med fulltid, så det må ikke være deltid i kvinnedominerte yrker, sier forsker Kari Ingstad ved avdeling for helsefag ved Høgskolen i Nord-Trøndelag HiNT. Tekst og foto Tora Herud I et intervju med avisa Glåmdalen i påsken i år sa Ingstad følgende: «Når kvinner eller menn arbeider deltid, så klarer de ikke å forsørge seg selv. Man får ikke lån, man får lav pensjonsopptjening, og da blir man økonomisk avhengig av en partner. Ofte må partneren jobbe mer overtid, for å tjene mer, og slik får man en enda mer kjønnsdelt arbeidsdeling i og utenfor hjemmet.» Vi kan ikke bare skylde på kultur, og at kvinner ønsker å arbeide deltid. Mange ønsker å arbeide heltid, men får ikke hele stillinger. I dag er det strukturen vi må jobbe med. På 1970-tallet ble kvinner yrkesaktive i større grad enn tidligere, men mangel på velferdsordninger som barnehage- og sykehjemsplasser gjorde at mange ønsket å arbeide deltid. Dette var starten på deltidsproblematikken. På denne tiden arbeidet de imidlertid 50, 75 og 100-prosents stillinger. Men så ble arbeidstida redusert med 2,5 timer per uke i 1987. I mannsdominerte yrker organiserte de arbeidstiden slik at alle fortsatt kunne jobbe 100 prosent. I kvinnedominerte yrker fortsatte de som før, men begynte å jobbe tredje hver helg i stedet for annenhver helg, og vi fikk etter hvert mange små stillinger for å få turnusen til å gå opp. I 1995 ble adgangen til midlertidige ansettelser strammet inn. Fram til da var ledige vakter fylt opp med vikarer, men nå måtte de fylles med fast ansatte, som fikk ulike prosentstillinger. Og det er dette som gjør at vi i dag kan se stillinger helt med i 5 prosent. Effektiviseringen videre på 1990-tallet førte til kortere vakter, sier hun. En løsning er lange vakter Utfordringen med å få organisert arbeidet med hele stillinger, er først og fremst å få nok ansatte i helgene. Når ansatte bare jobber hver 3. helg, blir man avhengig av vikarer som dekker opp helge-
0 10 20 30 40 50 60 7 Folk skilles i alle aldre, også etter fylte 60 år, sier Kari Ingstad. e kultur vaktene. Skal alle arbeide i hele stillinger, må ansatte arbeide mer i helgene. Det betyr at man enten må arbeide oftere enn hver tredje helg, eller lengre vakter når man først arbeider helg. For eksempel kan man arbeide hver 4. helg, men 12-timers vakter når man da arbeider. De som velger sykepleieryrket kan ikke regne med 8-16- jobb, og vi kan ikke ha det slik at det bare er ufaglærte på jobb kvelder og helger. Løsningen kan være lange vakter, og det positive er at folk da kan ordne seg lange perioder med fri. Det må finnes fram til turnuser som passer både pasienter og personale, sier Ingstad. Turnusordningene varierer og kan være: n Tre dager jobb og tre dager fri n Vanlig turnus, men langvakter på helg n Kun lange vakter i flere dager og lengre friperioder i mellom n Vanlig turnus pluss «hinkehelger», dvs. en ekstra helg innimellom n Ansatte setter opp turnusen selv etter individuelle behov Alle må gi og ta om vi skal finne gode løsninger, både arbeidstaker og arbeidsgiver. Kanskje lønna må opp for helgearbeid. Vi må organisere helsevesenet slik at det blir attraktivt å jobbe der. Alternativet er å importere arbeidskraft, sier hun. Heltidskultur for kvalitet 68 prosent av sykepleierstudentene ønsker seg full stilling etter fullført utdanning. 18 prosent får det i form av fast ansettelse. 23 prosent får det som vikar, ifølge tall fra NSF. Når arbeidsmiljøet er godt og turnusen er godt tilrettelagt, så vil folk jobbe mer. Problemet er at nyutdannede som vil jobbe heltid, sosialiseres inn i en deltidskultur. Derfor er det viktig at ledere våger å satse på dem som vil jobbe heltid, sier Kari Ingstad. Hun mener turnusarbeid også har mange positive sider. Å ha fri en langhelg eller en dag midt i uka er for mange positivt. Vi kan jo ikke ha et samfunn der vi ikke bryr oss om de eldre i familien vår i det hele tatt. Jeg mener vi mister noe verdi fullt dersom vi ikke tar noe av dette selv. Det gjelder både kvinner og menn, med eller uten turnus, sier hun. For å få kvalitet, trenger vi en heltidskultur, mener Ingstad Politiet leier ikke inn ufaglærte for å ta kveldsvakta på lørdagene. De kan heller ikke ha ufaglærte etterforskere. Kan vi ha ufaglærte til å stelle sår, spør hun. Deltid mer slitsomt enn heltid Kari Ingstad mener to forhold er viktigere enn andre: 1. Deltidsansatte får de korte vaktene og må jobbe når det er mest hektisk. De får dessuten manglende kontinuitet ved å være på jobb bare to dager i uka. Slik kan deltidsarbeid bli mer slitsomt enn heltidsarbeid. 2. Friheten til å velge når en vil ta ut pensjon gjelder særlig dem som har full opptjening. Fulltid gir full opptjening og full valgfrihet. Deltid gir betinget valgfrihet, noen må forsørge deg livet ut. Ingen opptjening og ingen forsørger, ingen valgfrihet. 6 av 10 pleiere i turnus jobber deltid 4 av 10 yrkesaktive kvinner jobber deltid Kvinnelige pleiere 35-44 år og 55-66 år jobber like mye deltid. mens bare 1,4 av 10 menn jobber deltid Kvinner som jobber deltid 25-34 år 35-44 år 45-54 år 55-66 år 43% 32% 33% 33% 26% 30% 35% 27% 57% 60% 56% 60% 30% 50% 52% 34% 40% 40% 41% 41% Kilde: SSB Av alle sysselsatte i 2012 Undervisningsyrker Syke- og hjelpepleiere, jordmødre og helsefagarb. Andre helse- og sosialyrker som leger, psykologer, fysioterpeuter og vernepleiere Kontor-, salg- og serviceyrker
8 Brita Stjern (med briller) og Ingrid Vaggen mener lange vakter er bedre for både beboere og personale. Mer ro for alle Jeg håper virkelig at jeg får fortsette med lange vakter etter at dette prosjektet er over, sier omsorgsarbeider Brita Stjern (51). Tidligere hadde hun 30 prosent fast stilling. De to årene prosjektet varer, er hun garantert 80,5 prosents stilling. Tekst og foto Tora Herud Brita Stjern var ferdig utdannet omsorgsarbeider i 2002, etter at hun var ferdig med videregående skole som 39-åring i 2000. Det var trygdekontoret som ville at jeg skulle utdanne meg. Etter at jeg var ferdig, fikk jeg 50 prosents fast stilling som omsorgsarbeider på Røros. Med ekstravakter klarte jeg å øke til 80 og 100 prosent. Den tiden hadde vi det godt økonomisk, sier hun. Ønsket fast jobb Stjern har tre barn, det første fikk hun som 18-åring. Mesteparten av tiden har hun hatt eneansvar for alle tre, samtidig som hun har vært i jobb. Etter 9. klasse fikk jeg beskjed hjemme om at jeg ikke kunne gå mer på skole, men måtte ut og jobbe. Først var jeg dagmamma i 3 år og deretter jobbet jeg på pizzafabrikk, men der ble det permitteringer. Den neste var i et gatekjøkken. Vi flyttet flere ganger på grunn av jobb, og da mor ble syk flyttet jeg hjem til henne med ungene, sier hun. For 6 år siden flyttet hun til Steinkjer Der takket hun ja til full stilling som renholdsvikar i ISS, for å få mer stabil inntekt. Etter i tillegg å ha jobbet to helger på Steinkjer sykehjem den samme sommeren, fikk jeg flere vakter her. For 2 1/2 år siden fikk jeg en 23 prosents fast stilling, og økte deretter til 30 prosent fast med jobb annenhver helg. I tillegg har jeg fylt på med vakter, sier Brita Stjern. Håper ordningen varer 80,5 prosents stilling er deilig på alle måter, og jeg trives veldig godt med lange vakter. Jeg får se hvordan beboerne har det når de våkner, og jeg har kontakt med dem hele dagen. De kan legge seg når de selv ønsker, og det blir mer ro for alle, både beboere og personale. Jeg synes også det er greit å jobbe på tvers av avdelingene ved behov. I friukene kan jeg av og til reise og besøke barnebarna i Tønsberg, sier hun. Brita Stjern håper prosjektet fører til en fast ordning med 80,5 prosents stilling, og hun ser ikke bort fra at hun vil søke om 100 prosent dersom muligheten byr seg, og det fører til en tryggere tilværelse som pensjonist på sikt.
9 Langvakter har sine fordeler Alt er mye roligere med lange vakter. Vi kan tilpasse oss beboerne på en helt annen måte, for eksempel når det gjelder dusjing, og jeg tror starten på dagen blir bedre for dem, sier sykepleier Ingrid Vaggen (56). Hun likte tall og skriving som ung og tok handelskolen. I 1974 fikk hun kontorjobb på et traktorverksted og jobbet der til 1991, da hun ble arbeidsledig. Jeg gikk hjemme en stund, men var redd for å bli folkesky og søkte derfor på et AMO-kurs i regi av Aetat. Etter å ha frisket opp ungdomsskolen for sikkerhets skyld, skaffet jeg meg studiekompetanse og fikk deretter assistentjobb på sykehjem gjennom et Kaia-prosjekt. Der fant jeg ut at jeg likte å jobbe med eldre og søkte derfor både hjelpepleier- og sykepleierutdanning i 1999. Det skjedde et eller annet med søknaden til hjelpepleierutdanningen, så jeg fikk ikke svar. Jeg var 43 år, og kom bare inn på sykepleien, sier hun og smiler. Jeg stortrives med 70 prosent Steinkjer sykehjem sto nybygd da Ingrid Vaggen var ferdig utdannet sykepleier i 2002. Jeg fikk tilbud om tre jobber med en gang og valgt en 50 prosents stilling på demensavdelingen, der jeg stortrives. Etter tre måneder økte jeg til 70 prosent og er fornøyd med det. Jeg bor alene, har nesten nedbetalt bolig og greier meg økonomisk. Jeg har to barnebarn i samme gate som der jeg bor selv og jeg liker å kunne være mye sammen med dem, sier Ingrid Vaggen. Hun er en av de to pleierne i prosjektet som jobber 71,9 prosent og ikke ønsker å jobbe mer. Bedre enn jeg hadde trodd Da prosjektet startet, var Ingrid Vaggen først negativ. Men det går mye bedre enn jeg noen gang hadde trodd. Det er lenge å jobbe 12 timer og et kvarter i strekk, men det er mindre stressende enn før. Beboerne merker også at det er roligere. Før var rapporteringen mellom dem som jobbet morgen og formiddag, og dem som jobbet ettermiddag og kveld, på den tiden de demente var mest urolige. Mange sier de beundrer oss som jobber på denne måten, men jeg synes det har sine fordeler. Med hele uker fri er det for eksempel mye lettere å gjøre spontane reiser, sier Ingrid Vaggen. «Muligheter og begrensninger redusert deltid» n Prosjektet ved Steinkjer sykehjem varer i to år og ble startet på grunn av en høy andel deltidsstillinger, ønske fra ansatte om stillingsutvidelser, ønske fra brukerne om færre tjenesteytere og ønske om å være en attraktiv arbeidsgiver. n 18 pleiere deltar i prosjektet, som omfatter en lukket avdeling for demente med 6 plasser, og en vanlig sykehjemsavdeling med 8 plasser. n Arbeidsdagen for dagvaktene starter klokka 8 og avsluttes klokka 20.15. De jobber først fire dager i strekk, deretter har de en uke fri. Så jobber de tre dager i strekk og har en ny uke fri, før de igjen skal jobbe fire dager og slik fortsetter det. n I utgangspunktet var det beregnet en stillingsstørrelse på 80,5 prosent for alle deltakerne. 12 av deltakerne ønsket dette. To deltakere ønsket å beholde sine 100 prosents stillinger. Fire ønsket å jobbe i overkant av 70 prosents stillinger. n Til sammen på de to avdelingene er det hver dag 4-5 ansatte på jobb. Av disse vil det alltid være 1-2 sykepleiere. I tillegg er det en sykepleier tilgjengelig på dagtid på ukedagene som bistår begge avdelingene fra 9-16. Nattevaktene jobber fra 20.00 til 8.15. (Justeringer skjer i løpet av prosjektperioden.)
10 Fra venstre: Britt Marie Werstad, seksjonsleder, Bente Wågan Sørhaug, verneombud og Eli Eiklid, tillitsvalgt Fagforbundet. På høyre side av bordet fra venstre: Elin Jegersen, fagkonsulent, Brit Eli H. Nordal, enhetsleder for tre sykehjem (stående bak), Oddveig Wibe Grut, seksjonsleder og Anne Grete Høy, prosjektleder. Lykkes med lange vakter Vi har oppnådd det vi ønsket. Vi har økt stillingsstørrelser, ansatte klarer langvakter og større stillinger over tid og sykefraværet har gått ned, sier Elin Jegersen ved Steinkjer sykehjem. Tekst og foto Tora Herud Steinkjer sykehjem ville redusere deltiden med 40 prosent og satte i gang prosjektet «Muligheter og begrensninger redusert deltid», der de ansatte jobber 12 ¼ times vakter. Halvveis i prosjektet, er særlig godt voksne kvinner i 50 og 60-årsalderen fornøyd med arbeidsformen. Elin Jegersen, fagkonsulent: Helt siden 2000 og særlig siden 2009 har vi prøvd ulike tiltak for å redusere deltiden, men vi fikk ikke redusert småstillingene, særlig ikke på helg. Så da det ble mulig å søke offentlig støtte via Nav til dette prosjektet i 2011, gjorde vi det. Vi ville se om det var gjennomførbart med 12 ¼ times vakter, som er en litt annen måte å jobbe på. Ressursene til de to avdelingene skal være de samme etter at prosjektet er over, som før det startet. Brit Eli H. Nordal, enhetsleder for tre sykehjem: Målet var å få til at flere økte stillingsandelene sine. For å få det til måtte vi særlig endre arbeidsmønsteret i helgene. Det kreves et visst antall personer for å få turnusen til å gå opp, og ingen ønsker å jobbe mer enn 3. hver helg. Få ønsker dessuten 100 prosents stilling, de fleste ønsker 80-90 prosent. Det gir større frihet, de kan fylle på med ekstravakter, og nå teller all inntekt med i pensjonsgrunnlaget. Jegersen: -For arbeidsgiver er det en fordel å ha færrest mulig ansatte, og det er også det beste for pasientene. Med arbeid annenhver helg, ville alle kunnet jobbe 100 prosent. Til prosjektet valgte vi avdelinger med alderspsykiatri og demens. Avdelinger med mer somatikk ville ikke egnet seg like godt Oddveig Wibe Grut, seksjonsleder: Flere opplever langvaktene som godt for helsen, men at det ikke er tid til å gjøre noe annet i en helg med tre lange vakter. De som jobber 12 timer får selv ro når de eldre hviler, og må gjerne ta fram strikketøyet. De skal ha uansett en times hviletid per dag. Jegersen: Vi har fått god hjelp av bedriftshelsetjenesten, og alle ansatte har hatt to medarbeidersamtaler i løpet av det første prosjektåret. Anne Grete Høy, prosjektleder: De ansatte føler at de blir hørt, og at de får mer tid til pasientene enn de hadde før. Eli Eiklid, tillitsvalgt: Både vi i Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund var skeptiske til prosjektet i starten, men vi viste det ikke utad og vi var villige til å prøve. Det er viktig at de ansatte fikk være med å planlegge dette selv, og jeg tror det er et ønske om å fortsette etter at prosjektet er over. Vi har dispensasjon fra Arbeidstilsynet når det gjelder arbeidstiden, så det blir spennende å se om vi får fortsette. Jegersen: Mange ønsker full stilling, men de vil ha den på én avdeling. Det blir vanskelig, særlig når de eldre skal bo i små enheter. Wibe Grut: Men det er flere som jobber i flere avdelinger her på sykehjemmet. Prosjektet ansluttes våren 2014.