Politikk, individ og samfunn



Like dokumenter
PROGRAMOMRÅDE FOR SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI

PROGRAMOMRÅDE: SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI

PROGRAMOMRÅDE: SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI

PROGRAMOMRÅDE: SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Internasjonal engelsk. Samfunnsfaglig engelsk

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi

Hovedresultater oppstartsundersøkelsen 2013

Hvordan skal du hjelpe eleven til å forstå? Valg av aktiviteter

Studieplan 2013/2014

FAGVALG FOR ELEVER I VG1

Mal for vurderingsbidrag

Studieplan 2008/2009

Læreplan i kommunikasjon og kultur - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Studieplan 2015/2016

M a n d a g

Språk, samfunnsfag og økonomi

Fagbeskrivelse - introduksjon

MUNTLIG EKSAMEN HISTORIE (Opplegget er basert på kriterier fra Akershus fylke) Informasjon om eksamen:

Velkommen til informasjonsmøte Vg1 ST. Tema: fagvalg Vg2

Studieplan 2008/2009

Drøftelsesmøte, jf aml Foto: Heidi Widerøe

SÅ MANGE MULIGHETER...

Læreplan i treningsledelse - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole.

Tyngdekraft og luftmotstand

FAGVALG FOR VG2 SKOLEÅRET 2014/2015

Når foreldre møter skolen

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?

ORIENTERING OM RETTEN TIL

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel

Studieplan 2012/2013

Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 5. mai 1972, med endringer vedtatt av fakultet senest 20. mars 2001.

Virkningsfulle spørsmål i veiledningssamtaler

Fjernsyns- og multimedieproduksjon - bachelorstudium

Programfagvalg til VG3 skoleåret

Studieplan for bachelor i journalistikk

Fagvalg for ST skoleåret

Fylkesråd for utdanning Unni M. Gifstad Strategisk kompetansestyring Kick Off Samling for ledere og tillitsvalgte Nfk Bodø, 26.

Studieplan for Norsk 2 (8-13) med vekt på 8-10 Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2016/2017

Studieplan for Norsk 2 ( trinn)

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse mai Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER. Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05)

Læreplan i næringslivsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Programfagområde samfunnsfag informasjon om de programfagene vi tilbyr ved Skien vgs.

Studieplan 2015/2016

Samfunnsfag 1. Samfunnsfag 1. Meny. Generell beskrivelse av studiet. Studieprogramkode: Omfang: 30 studiepoeng (/lexicon/7#studiepoeng)

MOT i fritid Beskrivelse av gjennomføring

Vedtatt i Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Del 1 Historien Bli kjent med din historie. Historien min er jo bare historien min, tenker du kanskje. Så hvorfor er historien din viktig? Jo, i histo

Studiespesialisering ved videregående skole

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Studieplan. Veiledning i barnehagen. Mentor- og veilederutdanning. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.

RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN I OPPLAND FYLKEKOMMUNE. ELEVER

Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen?

Læreplan i medieuttrykk - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Mal for vurderingsbidrag

PPT for Ytre Nordmøre

Vedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen

Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk?

PROGRAMFAG VG2. Tilbud til Studiespesialiserende Olsvikåsen vgs 2014/2015

LUKE 1 den 1.desember 2010

Studieplan 2008/ årig studium i mediefag. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå.

Plan over eksamen, beskjeder etc. våren 2018, studiespesialisering Side 1

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Masterstudium i helsetjenester til eldre. 10 studiepoeng. Høsten 2013

Studieplan 2009/2010. Årsstudium i mediefag. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå.

Fagvalg SSP vg1

DOK2analysemodellen 1

Eksamensform i fag oversikt

Studieplan 2011/2012

Studiedag om mobbing

Debattnotat: Er lønn viktig for deg?

Læreplan i politikk, individ og samfunn - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Vedlegg. Det er fagets læreplan som styrer om eksamen skal være muntligpraktisk.

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO

Resultater fra spørreundersøkelsen Biologi 1

Svar på én av disse to oppgavene (enten oppgave 1 eller oppgave 2): Oppgave 1: Tidlig innsats og evaluering i spesialpedagogisk arbeid

Etiske retningslinjer i Sandnes kommune Se s. 24 i Årsplanleggeren

Studieåret 2014/2015

VALG AV PROGRAMFAG FOR VG3-ÅRET

Programområde for studiespesialisering Programfag

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark

Matematikk og naturfag. To eksempler fra mellomtrinn/ungdomstrinn

Sodinskole. Trondheimsveien Telefc,r1: Avdelingsleder ly.;k. Hege Bjerkll Daaland Te19fon: 7246 C1].. rie.

Programfagsorientering. Skoleåret

Plan over eksamen, beskjeder etc. våren 2012, studiespesialisering Side 1

Unge Utforskere viser vei! Karin Gustavsen Barn og Unges Samfunnslaboratorium

Morsmålsaktiviserende læring og muligheter. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst

Informasjon om valg av programfag for 1ST for skoleåret

SÅ MANGE MULIGHETER...

ORIENTERING OM FAGTILBUDET STUD.SPES.VG2-VG3

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: Årstrinn: 8-10.

Velkommen til informasjon om fagvalg for 1ST Læreplaner finner du på

Haugjordet ungdomsskole VALGFAG. 8.trinn

Spørreskjema til biologilærere

Transkript:

Politikk, individ og samfunn Sosiologi og sosialantropologi Hvorfor velge Sosiologi og sosialantropologi? Sosiologi og sosialantropologi er et engasjerende fag. For eksempel bruker du dine egne livserfaringer for å belyse problemstillinger som blir tatt opp i timene. Elever og lærer analyserer sammen de sosiale prosessene vi alle er en del av. Liker du å diskutere og drøfte problemer knyttet til sosiale relasjoner, da er dette faget mitt i blinken for deg. Emner som blir behandlet i faget er f.eks. Hvorfor blir noen kriminelle? Hva er den perfekte arbeidsplassen? Hva har ulike sosiale grupper til felles? Skaper mediene sosiale forskjeller? Hvorfor er noen rikere enn andre? Hvordan skal vi gå frem når vi skal studere andre kulturer? Hvordan gjennomfører vi en samfunnsvitenskapelig undersøkelse? Dette er bare noen eksempler på problemstillinger som møter elever som velger Sosiologi og sosialantropologi. Dette faget kan med andre ord umulig bli kjedelig! Hva er Sosiologi og sosialantropologi? Passer det for deg? Dette er faget for deg som har lyst til å lære mer om hvordan sosiale samspill mellom enkeltindivider fungerer og blant annet hvordan ulike sosiale grupper opptrer overfor hverandre. Du lærer å analysere sosiale prosesser, og du vil oppleve at du etter hver skoletime forstår mer av de sosiale relasjonene du selv er en del av. Faget omhandler også studier av ulike kulturer i Norge og verden generelt og hvordan sosiale forhold er kulturelt betinget.

Sosiologi og sosialantropologi er et svært anvendelig fag for alle samfunnsinteresserte elever, men kanskje spesielt for dem som har planer om å studerer humanistiske fag, som f.eks. sosiologi, sosialantropologi, juss, statsvitenskap, historie, journalistikk og medievitenskap. Hvordan lære Sosiologi og sosialantropologi? Arbeidsmetodene i Sosiologi og sosialantropologi er varierte. Tavleundervisning, klassediskusjon, gruppearbeid, prosjektarbeid, aktiv bruk av massemedier er bare noen av de arbeidsformene som tas i bruk. Du som velger Sosiologi og sosialantropologi vil i tillegg lære å drøfte problemstillinger knyttet til kultur og sosiale relasjoner, og du vil oppleve at dine analytiske ferdigheter blir merkbart bedre. Kunnskapene som du opparbeider deg gjennom arbeidet med faget, som for eksempel evnen til å forstå sosiale samspill, vil være svært nyttige å ha gjennom livet. Standpunktkarakter i hvert programfag. Sosiologi og sosialantropologi: Du kan bli trukket ut til muntlig eksamen.

Politikk og menneskerettigheter Hvorfor velge Politikk og menneskerettigheter? Politikk og menneskerettigheter er et aktualitetsfag. Det vil si at du trekker dagsaktuelle saker inn i timene. Elever og lærer analyserer sammen de politiske begivenhetene og diskuterer årsakene til blant annet maktendringene i samfunnet. Hvem har makt i Norge i dag? Hvorfor velger mange å la være å stemme ved valg? Hvor stor makt har mediene? Hvordan utøver USA sin makt i verden i dag? - Dette er noen få eksempler på problemstillinger du vil møte i faget. Liker du å diskutere og drøfte samfunnspolitiske problemstillinger, alt fra miljøsaker til utenrikspolitiske spørsmål, da er dette faget midt i blinken for deg. Politikk og menneskerettigheter er faget som ikke kan bli kjedelig! Hva er Politikk og menneskerettigheter? Passer det for deg? Politikk og menneskerettigheter er faget for deg som har lyst til å lære mer om hvordan det norske og det internasjonale samfunnet fungerer. Du lærer å analysere politiske prosesser i inn- og utland, og du vil oppleve at du forstår mer av verden rundt deg etter hver skoletime. Faget omhandler også maktforholdene i samfunnet, ikke bare i Norge, men også i verden, og hvordan enkeltmennesket kan påvirke ulike politiske beslutningsprosesser.

Politikk og menneskerettigheter er et svært anvendelig fag for alle samfunnsinteresserte elever, men kanskje spesielt for dem som har planer om å studere humanistiske fag, som for eksempel statsvitenskap, historie, journalistikk og medievitenskap. Hvordan lære Politikk og menneskerettigheter? Arbeidsmetodene i Politikk og menneskerettigheter er varierte. Tavleundervisning, klassediskusjon, gruppearbeid, prosjektarbeid, aktiv bruk av massemedier; dette er bare noen av de arbeidsformene som tas i bruk. Du som velger Politikk og menneskerettigheter vil i tillegg lære å drøfte samfunnspolitiske problemstillinger, og du vil oppleve at dine skriveferdigheter blir merkbart bedre. Ferdighetene som du opparbeider deg gjennom arbeidet med faget, som for eksempel evnen til å analysere nyhetsbildet, vil være svært nyttige å ha gjennom livet. Standpunktkarakter. Politikk og menneskerettigheter: Du kan bli trukket ut til muntlig eller skriftlig eksamen

Sosialkunnskap Hvorfor velge Sosialkunnskap? Sosialkunnskap er et aktualitetsfag. Dagsaktuelle saker trekkes inn i undervisningen. Viktig er det også å bruke de samfunnsvitenskapelige metodene i innsamling og bearbeiding av aktuell informasjon. Elevene må derfor ut i dette samfunnet ikke bare klasserommet som basis for kunnskap og forståelse. Faget vil også kunne gi deg et godt grunnlag for videre studier innenfor både høyskoler og universitet. Ikke minst tverrfagligheten bygger opp om dette. Hva er Sosialkunnskap? Passer det for deg? Sosialkunnskap er faget for deg som ønsker en inngående kunnskap og forståelse for viktige forhold i samfunnet, som ikke minst angår unge mennesker i Norge i dag. Viktige emner som barn og unges oppvekstvilkår (livsfaseperspektiv), velferdsforskjeller og sosiale problemer behandles i et tverrfaglig perspektiv (for eksempel psykologi og sosiologi). Et internasjonalt perspektiv er sentralt: menneskerettighetene gis stor oppmerksomhet. Årsaker og tiltak er en rød tråd i behandlingen av emnene. Hvordan lære Sosialkunnskap? Arbeidsmetodene i Sosialkunnskap er varierte og ligner mye på metodene innenfor Politikk og menneskerettigheter. Utvikling av elevenes evne til en vurderende og kritisk tilnærming vil stå sentralt i de ulike metodene. Standpunktkarakter. Sosialkunnskap: Du kan bli trukket ut til muntlig eller skriftlig eksamen