vlsoren NR.3 33. argang 1997

NR.3 33. argang 1997 vlsoren 1'1' Adm. direkt0r i $parebankfareningen Einar Farsbak analyserer utfordringer far sparebankene med hensyn til den sterke utl~nsveksten. Utfordringer for sparebankene s. 6 Sparebankenes Sikringsjonds Revisorkonferanse s. 10 NBRF's strategiprosess s. 13 Kjedekortene kommer s. 14 Revisordagene i Fellesdata s. 16 Revisors krav til elektroniske rutiner s. 20

r Var forretningsenhet Risk Management Services (RMS) opplever en kraftig vekst og s0ker etter flere dyktige medarbeidere pa ulike nivaer til tjenesteomradet operasjonell revisjon/intern revisjon. Var etablerte stilling og erklrerte satsing pa denne virksomheten iilustreres ved at vi har en egen forretningsenhet som sikrer n0dvendig spesialisering og fokus. Risk Management Services er det ledende fagmilj0et i Norge nar det gjelder tjenester innenfor operasjonell revisjon, risikostyring, IT revisjon, intern kontroll, kvalitetssikring og milj0tjenester. Var gruppe er sammensatt av h0yt utdannede personer med bred praktisk erfaring pa de fleste aktuelle fagomrader. Yare medarbeidere er sertifisert innenfor sine spesialomrader, f.eks. Diplomerte Internrevisorer, CIA, CISA, EOQ Quality Auditors og CFE (Certified Fraud Examiners). RMS bestar i dag av 30 radgivere. Vi sjlker personer med: h0yere utdannelse gode engelskkunnskaper minimum to ars erfaring i intern revisjon Sertifisering som Dip\. LR., CIA, CISA eller lignende er en fordel, men ingen betingelse. Vi kan tilby: spennende og utfordrende oppgaver variert klientportef0lje, herunder internasjonale oppdrag moderne teknologi og metodikk konkurransedyktige betingelser og pensjonsordninger trivelige kollegaer og et godt fagmilj0 Henvendelser kan rettes til Hans Martin Vikdal, 22 40 18 14 eller Paul Bellamy, 2240 00 20. Skriftlig sjlknad sendes snarest til: Coopers & Lybrand, v/sidsel Lone Hansen, Havnelageret, 0150 OSLO. Coopers & Lybrand er en av Norges st rste revisjons~, advokat~ og rl1dgivnillgsvirk~ somheter, og en del atl Coopers & Lybrand International - ell verdensomspennende organisasjoll med mer enn 74000 medarbeiderei 140 land. I Norge er vi mer enn 700 aftsalte med 15 kolltorer fordelt over hete landet. Vi reviderer i dag flere av Norges 500 st rsle firmaer enn IIDe anne! liorsk revisjonsfirma, og vi er dldgivere for mer enn halvparten av Norges 100 st rste virksomheter. Tjenester om/atter revisjoll, bedriftsradgivning, juridisk bistand og skatteriidgivilillg, corporate finance og risikostyring. Coopers & Lybrand In/emotional is a limited liability associ ltiofl incorporated in Switzerland. Coopers & Lybrand ~ DlID1iS'1!j~n~fl '~~g~i1i i iiliiat~n a DIDmm~ mao %'; "'~~ ~_0 ;:. "~-y~~ =_~~0>'~ ~ ~ "' ~ ~ ~ ~~~!0 2

Lederen har ordet NORSI( BANKREVISORFORENING Postboks 320 Sentrum 0103 Oslo Hovedstyret 1997/98: Leder: Rolf Kare S< ther Kreditl;:assen, Oslo Til. jobb 22 48 64 89/22 48 50 00 Styrellledlemmer: GryAllum Sandefjordbanken, Sandefjord TIf. jobb 33 46 60 00 Jan Mandelid Fokus Bank, Oslo TIl. jobb 22 86 20 00 Thomas Winsnes Sparebanken NOR, Oslo TIl. jobb 22 31 90 50 Geir Guldahl Norges Bank, Oslo TIl. jobb 22 3163 77/2231 6000 Torill Ravnanger Sparebank 1 Vest, Bergen TIf. jobb 55 21 70 00 Greta S. Wiggen Fokus Bank, Trondheim TIl. jobb 72 88 20 11 1. varamedlem: Runa Skyttersreter Kredittkassen, Oslo TIl. jobb 22 48 50 00 2. varamedlem: Harald ]< gtnes Den norske Bank, Oslo TIl. jobb 22 4810 50 3. varamedlem: Bernt R. Petersen Sparebanken Vest. Bergen TIl. jobb 55 21 70 00 Kontaktpersoner lokalavdelinger: est/sor: Geir Guldahl MidI/Nord: Greta S. \Viggen Vest: Hill Hrereid BergensBanken, Bergen TIl. jobb 55 54 00 00 Forandringesevne For banilkrisen ville det vmre jullslendig utenkelig at en bank skulle vmre Iii salgs. Na er del ulenkelige fulll ul lenkelig. Dette viser seg a vmre tilfelle pti mange omrtider i livel og i bedrijters interne liv. For oss mennesker belyr dette al del slilles slore Ilrav lil forandringsevne. Og den som iklw har jorandringsevne slor nok risikerer hele liden a falle av i svingene. Revisorer er kjent for a ha en slor grad av risikoaversjon. Vi burde deifor vmre svmrl opptatt av a unnga a falle av i sviugene. Din forandringsevne blir satt pti prove i din daglige jobb, men vii ogsa bli satt pa prove som medlem i NBRF. Generaljorsamlingen pa Roros i ar vedlok al NBRF skulle gjennomfore en slralegiprosess. Vi er na kommel midi i den prosessen. Sa langt synes slyrel al dette har vmrl en svmrl vellyllkel prosess. Styret mener selv at vi har visl slor forandriugsevne. Idette nummerel i Bankrevisoren gar vi nmrmere inn pa de enlwlte elemenlene i slyrets lanker om NBRF's /ramlid. Slyrel vil sette slor Pris pa medlemmenes engasjemenl i denne sammenheng. Sa hvis du Itar synspunilter kan du rette dem til slyrel eller aller Itelsl til aile medlemmene igjennom Bankrevisoren. En bmrende jorutsetning for a ill"'lte ha forandringsevne er en personlig trygghel bade memlesllelig og jaglig. Del er en slor utjordring for NBRF a lage el tilbud lil medlemmene slifl al denne trygghelen llan videreulvikles. leg har el htip om al vi sa langt i ar har Marl a oppfyl Ie medlemmelles behov i sd male. OpjJlegget jor nesle ars Landslwllferallse er i Itovedsah iilarlagt. Vi htiper at dette ogsd silulle ti/fredsslille medlemmelles behov. Ulen al jeg Itar hatt noel1 innflylelse pa valg av sted ma jeg si al jeg synes del er Ityggelig alter en gang a kunne invilere lil en av Morebyene, denne gang i Alesund. NBRF's redaksjollsulvalg slar /ramdeles oveifor utjordringer vi illke har klarl a lose. Vi illltgiilil i var en avlale med en ny redaillor. Han har fatt Itelsemessige problemer som gjor at han har mattet be om utsettelse pa liltredelsestidspunklei. Redaksjol1sulvalgel har deifor mallei gjore noen indre jusleringer. Dette medjorer al unde'teguede som leder i joreningen har blitt mer engasjerl i ulgivelsen av Bankrevisoren. Redaksjol1sulvalgel har blitt enig om al redaksjonens spalle inntit videre ulgar og al underlegnede Irer inn som ansvarlig redaklor. Situasjonen gjor al vi dessverre ma halte litt videre. Du har imidlerlid na nul1mler 3 i handen. Hvorvidl vi ogsa klarer lage el nummer 4 i ar er mer usikllerl. Del kommer helt an pti Iwilke bidrag redaksjonsutvatgel klarer a framskafje de nmrmesle ukene. Du jar ha en jorlsatt god dag og Itvis redaksjonutvalgel ikke tykkes i sine beslrebelser pti a fa ul el nummer til i ar, jdr du ha en rilltig god jut og godt nyttar! Oslo, 21. november 1997 Rolf K Smlher Leder 3

Kalender NBRF"s aktiviteter 4.,9. og 11. desember 2. og 3. mars 1998 1997 M edlemsm0ter am Strategikurs og styre- Boliglansundersekelsen mete Uke 13 og 14 i 1998 Medlemsm0ter om NBRFs strategi MEDlEMSM0TER OM KREDITTllSYNETS o BOUGlANSUNDERS0KElSE I regi av lokalutvalgene vii det i desember bli arrangert medlemsm0ter pa fulgende steder: Trondheim Bergen Oslo 4. desember 9. desember 11. desember Temaet vi! vrere Kredittilsynet boliglilnsunders0kelse som ble gjennomf0rt varen 1997. (Rundskriv nr.19/97). Foredragsholder fra Kredittilsynet er Runa Srether som vi! gi en nrermere presentasjon av innholdet i unders0kelsen og den oppfuiging som er /vi! bli foretatt fra tilsynets side. I tillegg vi! en lokalbank vrere representert og komme med sine betraktninger rundt boligliinsunders0kelsen. Et sentralt tema under medlemsm0tene vii naturlig nok vrere om utlilnslysten til norske banker i dag er sa slor at sikkerheten i!ille blir ivaretatt i tilstreld<elig grad. Det b0r her ligge til rette for interessante fordrag og meningutvekslinger. Siden det etterhvert begynner i\ nrerme seg jul, og vi liker og holde pi! tradisjoner, vi! medlemsm0te bli avsluttet med en felles middag. Del vi! sikkert ogsa bli anledning til i\ "synge julen inn" for de sam matte 0nske det. Pris: med!' 350,- ikke medl. 400,- For andre praktiske opplysninger vedf0rende sted klokkeslett vises det til utsendt innbydeise. 4

Som allerede annonsert vii neste ars landskonferanse finne sted i Alesund, Scandic Hotel! i tidsromet 26.- 28. April 1998 BANKREVISOREN ORGAN FOR NORSK BANKREVISORFORENING Redaksjonsutvalg: Martin W Stevens Ernst & Young, Postboks 6834 St. Olavs plass 0130 Oslo 11. kontor 22 03 63 07 Telefax 22 03 63 80 Odd AriZd Faugslad Sparebanken Vest TIf. kontor 55 21 78 79/55 21 70 00 Telefax 55 21 78 36 Haakon Faanes Kreditkassen, Oslo Tlf. kontor 22 48 50 00 Harald Kaldeslad Sparebanken NOR, Oslo 11. kontor 22319050 Ettertrykk ikke tillatt ulen skrijuig lillalelse. Sats: Createurene AS, Lorenskog Tryklzes hos: Nordberg Aksidenstryld{eri AlS, Oslo ISSN: 08064911 OppZag: 450 ex. Annonsepriser: Helside (s/h) kr. 2 500, Halvside (s/h) kr. 1 500,- I tillegg kommer satsomkostn. Fargeannonser: Pris etter avtale. Abonnementspris: Kr. 200,- pro ilr. Meninger og pastander som fremkommer i artilder eller innlegg i bladet er ild{e nodvendigvis sammenfallende med NBRF's syn. Konferansens malsetting og malgrupper Arets hovedtema: Risikostyring, med vekt pa kredittrisiko. Konferansen starter tradisjonen tro pa s,mdag etterrniddag med Nytt fra Kredittilsynet. Mandagen starter opp med infolmasjon om Banldovkommisjonens arbeid og status, ved en representant fra Sparebankioreningen. Konferansens hovedtema er: Risikopolicy og risikostyring. Etter en generell gjennomgang av lisikostyring og maling fokuserer vi pil kredittrisiko, herunder bruk av risikoklassifisering og krediitscore-system. Avsluttningsvis vises en modell for milling av risiko i forskjellige rutiner/produkter. Vi vii med innlegg bilde fra administrasjonen og internrevisjonen i spare- og forretningsbanker belyse: Hva legger man i uttrykket policy og styring, konsekvenser og betydning for viirt arbeid. Hvordan forholder vi oss til kredittrisiko, hvordan defineres den, hva bruker vi risikoldassifisering og kredittscore-system til, hvilken anvendelse har det, brukes systemet etter forutsetningene og gir det forventet resultat Hvordan forholder internrevisjonen seg til deite, og hvilken angrepsvinkel legges opp til hvilke muligheter vii et egeneevalueringssystem kunne gi oss. Konferansen villegge veld pa a fa fram praktiske problemstillinger og 10sninger. Disse vii gi grunnlag for gruppediskusjoner. Det er vart mal at den enkelte konferansedeltaker skal kunne ta med seg impulser tilbake, og i det daglige forhiipentligvis kunne dra nytte av dette i fremtiden. Konferansens malgrupper er i furste reld{e interne og eksterne revisorer knyttet til bank - og finansieringsvirksomhet, men vi inviterer ogsa til administrasjonen og ulike kontrollfunksjoner, samt institusjoner og foreninger innen finans- og revisjonsmilj0ene. Konferansen vii gi CIA og CISA poeng samt at den er forhiindsgodkjent som en del av den obligatoriske etterutdanningen for NRRF og NSRF. NBRF's generalforsamling vii bli avholdt s0ndag 26. april 1998. Videre vii det avsluttningsvis samme dag bli avvildet en sightseeing med pilfulgende bespisning. Illllbydeise til Landskonferansen vii bli utsendt ijanuar/februar 1998, men sett allerede na av tidspunktet, pameldingsfrist vil vrere relativt kort. Vi sees i Alesund i slutten av april til noen faglige, spennende og opplevelsesrike dager. Norsk Bankrevisorforening Faglig Utvalg 5

Foredrag pa Sparebankenes sikringsfonds revisorkonferanse 1997 Utfordringer for sparebankene Av Einar Forsbak Bj0m Skogstad Aamo i Kredittilsynet har reist en pekefinger mot bankene - og ikke helt uten grunn. Det er den sterke veksten i bankenes utian og forvaltningskapital som han har reagert pa. Han peker pa at dersom den fortsetter, vii bankene komme i en egen kapitalskvis, og det vii i sa fall i furste rekke gjelde de smrste bankene som har den svakeste egenkapitaldelming. Han peker ogsa pa at den sterke veksten har den konsekvens at innskuddsdekningen reduseres og pengemarkedsavhengigheten 0ker. Endelig vii etter hvert den sterke utlansveksten bidra til a sveld{e kvaliteten pa bankenes ut1i\nsengasjementer. Kredittilsynet har srerlig rettet oppmerksomheten mot hoy laneutmaling og manglende rentedifferensiering pa boliglfm. Jeg tror at det er langt st0n'e grunn til a bekymre seg over veksten i nreringslivslan og at risikoen i alt for liten grad prises. Spesielt b0r oppmerksomheten rettes mot 0lmingen i utian til sektoren eiendomsdrift m.v. Det var denne sektoren som pi\furte bankene de smrste tapsfordringene pa begynnelsen av 90- tallel. Kort sagt gjelder Skogstad Aamos bekymring bankenes soliditet og likviditet dersom veksten blir for sterk over lang tid - og det er en betimelig advarsel. Det er imidlertid ingen dramatildt sa langt, og det er ild{e grunnlag for sammenligninger med katastrofen pa 80- tallel, men det skulle jo ogsa bare mangle. Vi ma jo ha lrert noe. Krisen som utviklet seg pa 80-tallet b0r jo ild{e vrere noen malestokk eller nonn for bankene i dag. Katastrofen da tok jo livet av store deler av norsk bankvesen, og vi kan jo oppleve mye ubehag selv om problemene ikke far de dimensjoner. Vi hadde da fire ar pa rad en vekst i bankutianene for 25-30%. De siste 12-maneder har veksten vaeli 15%. Bakgrunnsbildet er svrert forskjellig. Den gang var det den sterke inflasjonen og vanvittige skatteregler som furte til den sterke laneettersp0rslen som bankene var mer enn villige til a im0tekomme - koste hva det koste ville. Men ogsa na synes laneettersp0rslen a vrere upi\ldagelig - selv om det i tallet pa 15 % vekst ligger en god del overfuringer av Ian fra andre kredittinstitusjoner. Det er nok derfor n0dvendig at bankene selv tar visse tal{ for a dempe utiansveksten, og jeg har registrert at en av yare smite distriktssparebanker har bestemt seg for a moderere sin utlansveksl. Den nye sjefen i K-bank, Tom Ruud, har signalisert at kredittvurderingene der vii bli strammet inn, men det gjenstilr jo se om han ldarer ii fa signalet nedover i organisasjonen. La meg da se litt nrermere pa helsetilstanden i norsk bankvesen, og det er da naturlig astarte med a se pa driftskostnadene. Hvilket kostnadsbegrep er sa best egnet? Etter min oppfatning er kostnader pro forvaltningskroner som oftest lite egnet. Det er flere grunner for del. For sammenligning mel- 10m banker er det lite brukbart dersom balansestrukturen er forskjellig. Kort sagt vii banker med mye engrospreget virksomhet gjeme ha lav kostandsprosent uten at det n0dvendigvis reflekterer kostandseffektivitet. Engrospreget bankvirksomhet innebrerer at bankene har store enkeltengasjementer som krever relativt lave kostnader men samtidig har lave marginer og gir sma inntekter. Dette mal er ogsa ofte lite egnet for a vurdere utviklingen over tid, fordi sterk vekst i forvaltningskapitalen jo bringer denne kostnadsprosenten ned- og del kan jo faktisk lede noen til a tro at sterk vekst er et adekvat middel til a gj0re banken mer kostnadseffektiv. Del vil det som oftest ikke vaere. Jeg velger derfor a legge hovedvekten pa kostnader i prosent av inntekter, dvs. summen av rentenetto og andre inntekter. Jeg har gjort en kolteksjon som etter min oppfatning er helt nodvendig for a kunne lage sammenligninger mellom bankene, nemlig a egenkapitalkorrigere inntekten, dvs. a eliminere fra rentenettoen et beregnet bidrag fra egenkapitalen. Ellers vil det gjeme vrere slik at banker med hoy egenkapital fremstiir som srerlig kostnadseffektive, og det er jo ikke n0dvendigvis tilfelle. Skulle jeg gi en sp0kefull kommentar til denne transparenten, sa matte det jo vrere at det ser ut til a vaere stordriftsfordeler i bank - men ild{e utover en forvaltningskapital pa 200 mill.kr. Det er for 0Vrig bare 11 sparebanker under 200 mill.kr., og noen av disse er ekstremt sma. For 0Vrig er det mest slaende bilde at kostnader i prosent av inntelder er sa lik for de ulike smrrelsesgrupper av sparebanker - og at de to store fon'etningsbankene har hoyere kostnader enn sparebankene. Nilr jeg har valgt et gjennomsnitt for 1995-og 1996, beror det pil at det spesielt for de smrste bankene har vaert betydelig variasjoner fra kvartal til kvartal, og at dette i betydelig grad skyldes bokfuring av kostnader forbundet med kostnadsreduserende tiltalc Det er selvsagt store variasjoner i kostnadsbildet fra bank til bank, og blant de sl0rre bankene er del helt ldart Sparebanken M0re som peker seg ut som den mest kostnadseffektive. Elant mindre banker har f.eks. Orkdal Sparebank en lav kostnadsprosent - ogsa etter kolteksjon for den meget hoye egenkapitalen. Ogsa de store distriktssparebankene Midt-Norge og Rogaland har lave kostnader, og det er nok ikke helt tilfeldig. Disse to banke- 6

ne ble jo palagt strenge krav til kostnadsreduksjoner av Sikringsfondet i forbindelse med kapitalsmtten, og det har den nok glede av i dag. I det hele tatt har apenbart banldrrisen i denne sarnmenheng vrert en velsignelse for norske banker. YAre banker ligger na relativt godt an i intemasjonale sarnmenligninger av kostnadsniva. Uten bankkiisen ville nok sannsynligvis bildet vrert et annet. Bl.a. tyske sparebanker har apenbart et kostnadsproblem, og det er tydeligvis vanskelig a vinne forstaelse bade i fagforeninger og i opinionen for behovet for nedbemanning. En undersokelse Finansforbundet i samarbeid med Coopers & Lybrand har gjennomrert over personalkostnader i nordiske banker, viser at norske sparebanker ligger godt an i forhold til tilsvarende banker i de andre landene, mens de store norske forretningsbankene ildce kommer sa godt ut, og spesielt har betydelig h0yere personalkostnader enn tilsvarende svenske banker. Det er jo srerlig Svenske Handelsbanken som kommer godt ut i slike undersokeiser. Selv om kostnadsbildet stort sett ser bra ut i dag for sparebankene, vii det etter min oppfatning vrere farlig a slappe av i bestrebelsene pa - bli mer kostnadseffektive. Det er flere grunner til det. For det furste rna vi regne med at den skarpe konkurransen pa bankmarkedet er kommet for a bli, og vi rna vrere forberedt pa at rentemarginen og rentenettoen kan komme til a ga ytterligere ned, om enn ikke i samme tempo som i perioden vi har bak oss da det kraftige fallet i rentenivaet ogsa bidro til reduserte marginer. For det andre fortsetter den teknologiske utvikling med uforminsket kraft med ",Irt automatisering og selvbetjening av banktjenester som konsekvens. Denne utvildingen gir muligheter for kostnadsreduksjoner som bankene er nodt til a ta ut - ellers vii man bli akterutseilt. Det er natnrlig nok stor oppmerksomhet omkring personalkostnader i bank, men la oss for all del ildce glemme datakostnadene som i motsetning til personalkostnader er okende. Det er for sa vidt ikke merkelig siden man rasjonaliserer ved a erstatte personressurser med maskiner. Men sporsmiilet er om datakostnadene er under god nok kontroll. De struktnrendringer vi har sett i bankdatabransjen bekymrer meg noe. Jeg er redd for at det er en del kortsiktig tenking pa dette omrade. Vi risikerer at markedet for bankdatatjenester i Norge blir det jeg vii kalle oligopolisert, dvs. at vi far fa og store akmrer med en betydelig mar- Ein81' Forsbak kedsmakt. Kjopeme enten det er Telenor eller et utenlandsk datafirma er jo ute etter a tjene penger, og inntektene skal i stor grad komme fra bankene. Det som er inntekter for dataselskapene, vii jo vrere utgifter for bankene. Bankenes avhengighet av datasentralene blir neppe mindre i de kommende ar, og datakostnadene vii vel relativt sett mest sannsynlig 0ke. Det kan da bli srerdeles viktig a ha kontroll over disse kostnadene. J eg har lenge reagert pa denne negative holdning som man finner i en del bankmiljoer i forhold til sine datasentraler, og jeg har en mistanke om at dette har sammenheng med rivalisering mellom datamiljoene i egen bank og milj0ene i datasentralene. Jeg skjfmner til en viss grad argumentasjonen som gar pa at det er viktig a ha sin egen greie pa dette omradet, men at dette koster er jeg ikke i tvil om, fordi man derved og avstar fra a utnytte stordriftsfordeler. Jeg har dessuten en sterk mistanke om at Leks. de saksgangs- og ekspedisjonssystemer man utvilder pa ulikt hold ikke blir sa veldig forskjellig, og jeg er heller ild{e overbevist om at det a ha sin egen greie pa dette omradet er sa viktig for konkurransedyktigheten. La meg sa gil litt nrermere inn pa lonnsomheten i norske banker for tiden. Ser vi pa resultatene for furste halvar som na foreligger, er resultatbildet tilsynelatende meget tilfredsstillende. Bade DnB og K-bank har en egenkapitalavkastning pa over 20 %. Det er imidlertid bare tilsynelatende at resultatene er sa gode, siden det apenbart ildce kan vrere noen normalsituasjon at resultat etter tap er betydelig h0yere enn resultat fur tap og resultat etter skatt omtrent de samme som resultat fur skatt. Dette beror jo pa at det fortsatt er tilbakefuringer av tapsavsetninger fra krisearene, og at bade DnB og K-bank fortsatt nyter godt av fremfurbare underskudd. Sparebanken NOR's resultater for forste halvar er svakere enn for de to andre store bankene, og det skyldes tydeligvis ild{e bare at NOR har bokfurt en del tap og betaler skatt fullt ut. Ogsa resultatet fur tap er svakere for NOR, men om dette er et mer midlertidig forhold, skal jeg ild{e ha sagt noe om. Ser vi pa sparebankenes resultater totalt, er resultatet fur tap betydelig h0yere enn for de store bankene, og dersom vi hadde holdt Sparebanken NOR utenom, ville forskjellene vrert enda smrre. J eg har gjort et fors0k pa a normalisere resultatene for henholdsvis de tre store bankene og sparebankene totalt. J eg har da gjort et anslag pa tap i en normalsituasjon, der det iki<e er tilbakefuringer av tidligere tapsavsetninger av noe srerlig omfang, og der bankene betaler skatt. Jeg har antatt at normale tap for de tre store bankene kan vrere 0,45 % av forvaltningskapitalen, og for sparebankene 0,40 % av forvaltningskapitalen. Jeg har da tatt utgangspunkt i det nivil som DnB hadde pa bruttotap i 1996, men ogsa sett pa de anslag Norges Bank har gjort for normale tap. Dette er ikke noe forsok pa a lage Forts. s. 8 7

Forts. fra s. 7 prognoser over resultatutviklingen i de kommende ar, men fors0ker bare a ansla hva resultatene ville ha vrert dersom det i forste halvar 1997 hadde vrert en normal tapssituasjon og bankene hadde betalt skatt. Sam vi ser. har jeg kommet frem til at den normaliserte egenkapitalavkasning i forste halvar 1997 var 9 % bade for de store bankene og for sparebankene totalt. Selv om sparebankene hadde en hoyere avkastning pa totalkapitalen enn de tre store bankene, er egenkapitalprosenten sa vidt mye hoyere at egenkapitalavkastningen blir omtrent den samme. Sparsmalet er sa om en egenkapitalavkastning pa 9 % er et tilfredsstillende resultat. Det kan vrere naturlig a sammenligne dette med avkastningen pa risikofrie plasseringer, dvs. statsobligasjoner, som ligger pa rundt 6 %. En meravkastning pa 3 %-enheter i forhold til statsobligasjonsrenten rna vel sies a vrere i underkant av det anskelige. Jeg har som sagt ikke gjoli noe forsak pa a lage prognoser fon'esultatutviklingen i de nrermeste ar. Det er vel imidlertid grunn til a anta at de!vil bli krevende for bankene a opprettholde dagens normaliserte resultatniva. Skjerpet konkurranse vii kunne innebrere ytterligere fall i rentenettoen, og sparsmalet blir da om bankene Idarer a matche dette med tilsvarende reduksjon i driftskostnadene. Det er jeg ikke helt overbevist om. Det kan ogsa vrere enviss fare for at tapene vii ake relativt sett, spesielt dersom den sterke utlansveksten skulle fortsette. Jeg ansker ikke a tegne noe spesielt dystert bilde av utviklingen fremover, siden jeg iklce er pessimist av natur, men jeg onsker a peke pa at utfordringene stiir i 1<:0. Det er mitt inntrykk at det stort sett er oppmerksomhet nok omkring driftskostnadene, og at det settes mye inn pa a effektivisere driften i de fleste bankene. Jeg er imidlertid noe mer i!vii om det er tilstreld(elig oppmerksomhet omkring mulighetene for a skaffe akte inntekter. Et grunnleggende forhold her er at det er en negativ koltelasjon mellom lisiko og inntjening, for -uttryld(e dette pa en akademisk mate. Det betyr at jo mindre risiko en bank er villig til a ta, jo lavere avkastning rna man regne med. En naturlig konse Iwens-v banldmsen har vreli en viss form for risikoaversjon. Dette forte bl.a. til at da bankene i 1994 matte bokfore betyder1g kurstap pa obligasjoner som folge av renteakningen det aret, besluttet mange banker at de ild(e lenger skulie ta noen rentelisiko pa sine obligasjonsbeholdninger. Konsekvensene av dette i en p-riode da avkastningskmven har vrert ganske bratt, har vrert at renteavkastningen pa obligasjonsbeholdningen ogsa er blitt lav. En annen konselwens av lisikoaversjonen er at bankene stort sett skyr aksjer som pesten, og i en periode med kraftig kursstigning pa aksjer, har bankene naturlig nok delved avstiitt fra belydelige innlekter som f.eks. forsikringsselskaper har kunnet kassere inn. Pa den annen side synes del for meg a vrere et paradoks at bankene er villig til a ta betydelig risiko ved utiiln, f.eks. til sektoren eiendomsdlift, uten at risiko- Resultatbilde (i % av forv. Imp.) Resultat Resulta! Resultat Egenkap. for tap etter tap etterskatt avkastning l.halvar 1997 DnB-konsern 1,31 1,46 1,45 20,8 K-bank-konsern 1,24 1,45 1,41 23,0 Nor-konsern 1,10 0,98 0,70 12,4 N onnalisert 3-store 1,25 0,80 0,57 9 Sparebankene 1,45 1,05 0,75 9 en i denne forbindelse i srerlig grad prises. Dersom man tar ekstra risiko uten a plise den, blir man bare sittende med risikoen uten muligheter for a skaffe seg ekstra avkastning som folge av lisikovilligheten. Ser vi pa resultatene for tap i de ulike bankene i 1996 og forste halvar av 1997, la en god del av forskjellene pa ulik inntjening pa posten kursgevinster pa verdipapirer og andre finansiel Ie instrumenter. Stort sett kommer ikke sparebankene spesielt godt ut nar det gjelder slike inntekter. Dersom dagens forholdsvis bratte avkastningskulve opprettboldes, tror jeg det ville vrere fornuftig av mange sparebanker a revurdere sin holdning til verdipapirer og rentelisiko. Dette gjelder spesielt banker med hoy egenkapital, der man bar kunne ha en noe armen risikoprofil pa plasseringen av egne midler. Et annet moment i denne forb indelse er at den nye innskuddsformen IPA ville innebrere at sparebankene kommer i et mer direkte konkurranseforhold med forsilmngsselskapene, og for a kunne konkmtere om siil(e midler, vii man matte matche forsikring& selskapenes avkastning, og det er mitt inntryld( at de er lang! mer villige til a ta rentelisiko enn bankene er. Jeg er heller ild(e i stand til a se at det er noe spesielt betenkelig i at bankene plasserer en del av sine midler i al(sjer, spesielt hvis man deler den oppfatning som mange har at over tid vii det vrere aksjer som gir den hoyesle avkastningen. Som jeg var inne pa innledningsvis med referanse til Skogstad Aamo? tror jeg en av de store utfordringer for bankene blir a sorge for a tilpasse sin vekst til inntjeningen slik at egenkapitalen opprettholdes. I denne sammenheng vii jeg lansere en tommelfingerregel, nemlig at veksten ikke blor overstige egenkapitalavkaslningen. J eg slcal koli fors0ke i\ forklare hvolior. Dersom vi ser pa en tradisjonell sparebank uten grunnfondsbeviskapital, vii den eneste kilde til vurdeling av egenkapital vrere resultatet elter skatt. Det vii da nodvendigvis vrere slik at egenkapitalen i pro sent av folvaitningskapi- 8

talen for en slik bank vii falle dersom forvaltningsveksten overstiger egenkapitalavkastningen. Hva sa med banker som har tilgang til egenkapitahnarkedet? For disse bankene ville det vrere slik at en del av resultatet etter skatt vil bli betalt ut i utbytte og saledes ikke generere egenkapital, samtidig som disse bankene har muligheter for a ga i markedet i\ skaffe seg mer kapital. Dersom vi antar at disse to forhold balanserer hverandre, bor etter min tommelfingeltegel ogsa kunne passe bra for slike banker. I aile fall er det ingen grunn til at grunnfondsbevisbanker eller aksjebanker skal ha mindre krav til egenkapitalavkastning enn en tradisjonell sparebank. For de storste bankene kan det ogsa vrere sporsmal om ildce egenkapitalprosenten bor bringes noe opp, slik bl.a. Skogstad Aamo har antydet, og i sa fall bar veksten i en periode vrere lavere enn egenkapitalavkastningen. Omvent har vi en del sparebanker som har ekstremt hoy egenkapital, og for disse vii det neppe vrere noen stor ulykke om veksten i en peri ode overstiger egenkapitalavkastningen. La meg til slutt ta frem en av mine kjepphester, nemlig pastandene fra visse hold om at norske banker tildels er overkapitaliserte, og at dette er et problem. J eg holdt pa a si at jeg skjonner sporsmalet, men ser ildce problemet. Bakgrunnen for pastandene om overkapitalisering har tydeligvis vrert at de aller fjeste bankene oppfyller kapitaldelmingskravene med meget god margin for tiden. Det er imidlertid etter min oppfatning lang! fra nodvendigvis et uttrykk for at bankene er overkapitalisert. For det rorste rna vi da huske pa at kapitaldekningskravene er minimumskrav, og at banker som kommer under disse kravene, ildce lenger tilfredsstiller Kredittilsynets krav for bankvirksomhet. Selv om bankene oppfyller kravene, men begynner il. komme i nrerheten av minimumskravet, vii det foit kunne begynne it bli reist sporsmlil om soliditeten til banken. J eg vil derfor si det slik at det er den egenkapitalen som banken har utover minimumskravene som er det vi kan kalle den disponible egenkapital. For det andre kan kapitaldelmingskravene oppfylles ved ansvarlig lanekapital, som vel og merke ikke er egenkapital, men her er forholdene at ansvarlig lanekapital skal sta i et visst forhold til den egentlige egenkapital, dvs. kjemekapitalen, og dersom denne synker, vii banken fort komme i en situasjon der en god del av den ansvarlige lanekapital ikke lenger teller. For det tredje, og det er kanskje det viktigste, er det jeg vii kalle den disponible egenkapital grunnlaget for a kunne ta fremtidig risiko. Som jeg allerede har vrert inne pa, rna vi regne med at fremtidig avkastninger vii avhengig av bankens evne og vilje til a ta risiko, og da vii det kunne bli helt kritisk for en banks evne til 11 generere resultater at den har tilstreldcelig egenkapital. I denne sammenheng er de lovbestemte kapitaldelmingskrav ildce noen egnet referanse i det hele tatt. Jeg er derfor helt enig med Skogstad Aamo nar han hevder at de store norske banker i dag heller er underkapitaliserte, og jeg vil legge til spesielt i forhold til de utfordringer som bankene star overfor nar det gjelder a skaffe seg tilstrekkelig avkastninger i fremtiden. Helt til slutt en liten kommentar til betydningen av egenkapitalavkastningen. Forholdet her er jo at med samme totalavkastning, vil nodvendigvis egenkapitalavkastningen vrere lavere jo hoyere egenkapitalprosenten er, og dersom egenkapitalen er ekstremt hoy som tilfellet er for en del sparebanker. vil et krav om like hoy egenkapitalavkastning for slike banker som for banker med lang! lavere egenkapital, innebrere et helt urimelig krav til totalavkastningen. Egenkapitalavkastningen er i rorste reldce av interesse for eieme av egenkapitalen, enten det er grunnfondsbeviskapital eller aksjekapital, men mindre egnet for a vurdere hvor 10nnsomme ulike banker er. Nar noen fremstiller det slik at tradisjonelle sparebanker med meget hoy egenkapital men uten grunnfondskapital, har et problem dersom egenkapitalavkastningen er relativt lav, sa ser jeg ildce alltid hva problemet bestilr i, boitsett da det problem andre banker har med a konkurrere med slik banker. Forholdet er jo at den hoye egenkapitalen som nevnt gir muligheter for il. ta ekstra risiko og dermed skaffe seg okt avkastning, og en del av denne avkastningen vii da kunne benyttes til il. sorge for a ha svrert konkurransedyktig vilkar i forhold til konkurrerende banker. Jeg er likevel ildce uenig i at det gar en grense for hvor lay egenkapitalavkastning som kan sies il. vrere akseptabel. Ogsa selveiende banker har et krav til samfunnsmessig avkastning. Ddftskostnader i % av hmtekter, egenkapitalkordgert 1995-96 Dnb: 70,3 K-bank 67,2 Nor: 65,8 Sparebanker: > 3mrd.kr. 65,1 1-3 mrd.kr. 65,3 500-999 mill.kr. 64,1 200-499 mill.kr. 64,6 < 200 mill.kr. 72,1 EK-rentabilitet og forvaltningsvekst i sparebankene 1996 :~:~~ r---r-i---,--,-----r---,-r- L ---,- p---r::-. ----.--1 -.-.--...------"7> _I ~ I I " I~! 1-~ I.:; 10,00 ~ ~.-.-'.' rll ' ;,' 8,00 II.. =: " -I Ill!.. "JI a ll II)" II ~ 6,00.. 1":1--="".. 4,00 I--+---;;---:-"--"!;f~:'--'II r.. III.. II D ~~ 2,00.LL.L.L.J1.::...;-- l-1.'----+-1---1-------,--./' I I' I'.., 1 I 16,00 I I ".!II / i D_ :~:~~ -- i ~. i.-~.:..-----: LJ---= == 0,00 ""'-_.L_-'--_...L_--"L-~oL_..L_...J. L.-_.L.._.J 0,00 2,00 4,00 6,00 8,00 10,00 12,00 14,00 16,00 18,00 20,00 9

Sparebankenes Sikringsfonds Revisorkonferanse Ullensvang - Lofthus, 14. - 17. september 1997. Sikringsfondets revisjonskontor fortsetter sitt geografiske streiftog. Arets konferanse var lagt til en bygd pa VestIandet som er kjent for "fruktbi0- minga" om varen. Men ogsa et attraktivt sted pa h0sttunge dager med fjeilmassivet innpakket av regnfuile skyer. Hovedtema for iirets konferanse var "Verdipapiromriidet" hvor KPMG var faglig ansvarlig. Andre emner som var satt pii dagsorden hadde Revisjonskontoret, Kredittilsynet og Sparebankforeningens Servicekontor ansvaret for. Kurstrioen var som vanlig Lisbeth Koch, Kristen B0en og Per Harald Mreland. Selv om hovedtemaet var et "spesial omriide" var oppslutningen meget bra. I tiiiegg til kursdeltakere var det gjester fra Kredittilsynet, Sparebankbladet, NBRF og Bankrevisoren. Revisjonskontorets pensjonister var som vanlig tilstede og kastet sin glans over miljflet. Konferansen ble iipnet av Revisjonskontorets administrerende direkt0r Per Harald Mreland. Han foretok en kort presentasjon av iirets tema og av de som pa vegne av Revisjonskontoret simile stii for den telrniske gjennomfuring. Per Harald Mreland tok for seg hovedvirksomheten til Revisjonskontoret, og fokuserte pa kriterier ved planlegging av bankbesflk, og hva de legger vekt pa ved et standard Bank-besflk. HovedtaIlene for Sparebankenes Sikringsfond ble presentert, og konklusjonen var Idar: Lavere innbetaiinger neste ai', for Fondet blir heyst sann- syniig fuilt i lopet av 1998. FormeIle forhold vedmrende arsoppgj0ret i 1996 ble presentert. Og kon Idusjonen var Idar: "stadig bedre, men folisatt forbedringspunkter". Hans b0nn til forsamlingen var at oppstil Iingsplanen fra Kredittilsynet simi ffllges, og hvorfor ild,e ffllge den slavisk. Kutt ut en del av spesifikasjonen blant notene, og bruk heiler 2 sider pii resultatregnskapet. Dette vii gj0re regnskapene mer oversiktlige, ensartede og sist men ikke minst lettere sammen Iignbare. Interessante Rundskriv fra Kredittilsynet 96i97 vedmrende sparebanker ble ogsil gjennomgiltt. NIl!' det gjelder ilrsoppgj0rsforskriftene henviste han til kurset som Sparebankforeningens Servicekontor simi holde i Iflpet av november og desember. UTFORDRINGER FOR SPARE BANKENE Administrerende direktflr i Sparebankforeningen, Einar Forsbak var ogsa en av foredragsholdeme. Han innledet med a henvise til de innspill som er kommet fra Bj0m Skogstad Aamo i Kredittilsynet vedmrende bankenes sterke vekst i utian og forvaltningskapital. Han foretok videre en analyse av helsetilstanden i norsk bankvesen. Han staltet naturiigvis med a se pil driftskostnadene, tok deretter for seg 10nnsomheten, resultatet og avkastningen. Foredraget er i sin helhet gjengitt i delte nummeret av banki"evisoren. KREDITTILSYNEf Aktuelle nyheter AvdeIingsdirektflr Knut Leken, tok for seg nyheter fra Kredittilsynet. Fra hans foredrag kan en trekke frem wlgende: Administrasjon Underdirekt0r Anne Merethe BeIlamy samordner nil styringen ressursene i avdelingen i stedet for tidligere seksjonsoppdeiing, en organisering som synes ii virke godt. John G. Melgard Regnskap Innenfor dette omriidet var det wlgende emner som ble spesielt trukket frem. Arsregns!zaps!orskrijten Gjeldende arsregnskapsforskriften vii Kredittilsynet gj0re minst mulig endringer i. Justeringer vii bare skje i 10

tilfelle man kommer til at eventuelle feil eller mangler er av en slik karakter at det 1\penbart bor foretas oppretting. John Haukland Taps/orskri/ten L0ken utalte at denne forskriften er deres smertensbarn. Problematikken er komplisert og han kunne derfor hverken garantere tidspunkt for fer diggjllring eller hvilken retning konklusjonene om alternative avsetningbestemmelser vii tao Stortingets granskningskommisjon for bankkrisen er i gang med sitt arbeid. Kredittilsynet er forelopig inne bare som informasjonsgiver. Senere antas at sentrale personer vii bli innkalt for a redegjore om hva som skjedde i laisearene. Tapsforskriftene er senu'ale denne forbindelse. Andre saker som ble trllkket /rem var: - B1andet finanskonsern - Derivater - Pensjonskasser, eiendomsmeglere, inkasso Revisjon Her ble det fokuseli pa folgende TiisYllsarbeidet Revisortilsynet har i 1979 folisatt sitt tilsynsarbeide pa samme mate som tidligere. Det er apenbmi at tilsynsarbeidet er medvirkende til en sanering i bransjen. Kredittilsynet har i sommer varslet tilsyn hos de store revisjonselskapene. Rettsaker Revisorer har i enkelte salrer anlagt sak mot Kredittilsynet etter sanksjonero Hittil har Kredittilsynet vunnet alle disse. BCCI-bestemmelsene Disse bestemmelsene er inntatt i tilsynsloven 3a. Ny revisorlov Horingen gjennomfoli, og lovforslag antas bli forelagt for StOliinget i kommende varsesjon. Revisjolls/ors/,rijter Bestemmelse om endling av spesiell revisjonsforskrift for bankene er utsatt til endelig fastsettelse av revisorlov. Dette vii etter all sannsynlighet skje i 1998, og Kredittilsynet vii sa omgaende vurdere forskriften. De forhold som vii bli vurdert er: - Generelt behov for egen forslaift for den valgte revisor i bank. - Eventuelle krav om operasjonell revisjon - Outsourcingsproblematikken Kristen Hoen, Per Harald Mreland, Lisbeth Kock Andre omrader Intern kontroll Det er nedsatt et spesielt utvalg med representanter fra bank og forsilaing som utreder erfalinger med forslaiften, og behov for eventuelle endringer eller k1argjoringer. Rapporten vii foreligge i den mermeste fremtid, men intet tyder pa vesentlige endringer. IT Tilsynsarbeidet har fortsatt etter tidligere praksis. Arbeidet rettes primrert inn mot de store fellesinstitusjoner. Av srerlig interesse kan nevnes at det er gjennomfort tilsyn med Fellesdata. Generelt var resultatet av tilsynet tilfredstillende. INTERNASJONALE VURDE RlNGSPRINSIPPER FOR VERDIPAPIR John G. Melgilrd fra Sparebankforeningen tok for seg internasjonale vurdelingsplinsnipper for verdipapir. Han hadde folgende angrepsvinkel. - Finansielle instrumenter - Hvorfor endre regnskapsprinsipp? - Hvor/nilr markeclsverdi - Vurcleringsregler finansielle instrnmenter - Krav til opplysninger veclr. finansielle instrumenter VERDIPAPIROMRADET Pu'ets hovedtema val' Verdipairomradet og faglig ansvarlig val' KPM G v/statsautoliserte revisorer John Haukland og Arne Frogner Verdipapiromradet - Risiko og strategi - Definisjon av omradet - De forretningsmessige riskofaktorer - Styring - Risiko - Etablere investelingpolilikk - Mille og evaluere resultatene - Rapportering Forts. s. 12 11

Forts. fra s. 7 Derivater - Gjennomgang - Definisjon - Risikoprofil Regnskap -Verdipairer NGaap Ny regnskapslov US Gaap Trading securities Oml0psmidler Holde til forlall -Amortisering av obligasjoner - Siloing Intern kontroll - Styrets ansvar - Daglig leder - Oversikt over intemkontrollen - Risiko sila-ing - Bela-eftelser i den operative organisasjonen - Synspunkter - Gjennom.roring Revisjonsmessig angrepsvinkej - Strategi og planlegging - Bankens kontroller - Operasjonelle kontroller - Finansiell - Rapportering DET SOSIALE INNHOLD Tradisjonen tro var det ogsa i ar satt av god tid til en tur ut i naturen. Til tross for manglende avtale med vrergudene ble utflukten til V -ringsfossen. tur med Trolltoget gjennom Mab0dalen og bes0ket pa Natursenteret i 0vre Eidfjord med Ivo Caprino sin 5 dimensjonale film om fjord og fjell en 1ik opplevelse. Festrniddagen ble i ar dirigert pa en utrnerket mate av revisjonskontorets Arne Billehaug. Han krydret middagen med artige historier som tradisjonen krever. Ullensvang Hotel fikk igjen dokumentert at de kan sitt fag. KnutL0ken Som gjest pa arets konferanse vil jeg pa vegne av Banla-evisoren fa takke konferanseansvarlige for invitasjonen til et faglig og sosialt vellykket Imrs. 12

NBRF's strategiprosess Av Rolf K. Seether Visjon Andre delkurset i NBRF's strategikursserie ble gjennomfort i oktober. Styrets utkast til visjon ble endevendt, men det kom ikke fram endringsforslag. /.. NBRF's vlsjon: Innenfor finanssektoren a vrere det ledende fagmilje innen revisjon, kvali~,tetssikring og lignende aktiviteter./ Denne visjonen bygger pa at NBRF oppfatter finanssektoren a ViEre en dynamisk niering. Akt0rene i sektoren vii variere over tid. Den tradisjonelle definisjonen av finansektoren til a viere banker og forsikringsselskaper forlates. Vi retter i stedet blikket mot de bedrifter som tilfredsstiller de kundebehov som bank og forsikring tradisjonelt har tilfredsstilt. Visjonen beskriver NBRF som et fagmilj0. Dette betyr at den aktivitet som NBRF bed river i seg selv er med pa a oppfylle visjonen. Fagmilj0et oppstar og styrkes nar vi har yare arrangementer og nar deltakerne engasjerer seg. Likeledes styrkes Fagmilj0et nar det foregar uformell kontakt mel 10m deltakerne utenom NBRFs arrangementer. Hvem kan ViEre medlemmer i NBRF? NBRF har tidligere ViErt forbeholdt revisorer. I dag og i tiden framover vii mange personer med andre yrkestitler bruke revisjonsfaglige arbeidsmetoder. I visjonen apnes det for at aile som er en del av dette Fagmilj0et ogsa skal kunne ViEre tilknyttet NBRF. Dette betyr at NBRF er apent for interne revisorer, eksterne revisorer, controllere, kontrollkomitemedlemmer, revisjonskomitemedlemmer, forskere, undervisningspersonale og studenter. Den naturlige organisasjonstil knytningen vii ViEre at institusjonene er medlemmer. Dette betyr at medlemmene i NBRF vii viere banker, forsikringsselskaper, meglerforetak, revisjonsselskaper og enkeltpersoner. Hva kjennetegner et fagmilj0? Aktive deltakere i et fagmilj0 er ettertraktede medspillere i forskjellige sammenhenger. Det vii ViEre et mal for NBRF at de som engasjerer seg i NBRF enten som tillitsvalgte eller som foredragsholdere skal ViEre ettertraktede medspillere for sine respektive oppdragsgivere. NBRF skal tilfredsstille en del av medlemmenes behov for faglig oppdatering. Dette gjelder sierlig innenfor kombinasjonen av finans og revisjon. Fagmilj0et som NBRF skal utgj0re vii fungere som et kontaktforum for medlemmene. NBRF vii arrangere kurs og konferanser. Vi vii til by grunnoppliering og spisskompetanseoppbygging innenfor revlsjon av finansnieringen. NBRF vii bevirke at det skrives faglige artikler om temaer som dwftes i Fagmilj0et. Disse skal publiseres i eget fagtidsskrift og / eller i andre fagtidsskrifter. NBRF vii virke som en kilde for nettverksbygging gjennom yare arran gem enter og samarbeid med andre foreninger. NBRF vii viere et naturlig organ for innhenting av h0ringsuttalelser i faglige sp0rsmal. NBRF vii ogsa bidra til at det foretas forskning som er av interesse for fagmilj0et. Mal NBRF vii sette seg som mal at medlemmene skal ViEre forn0yde. NBRF skal ViEre en dynamisk organisasjon. Vi skal presentere fagl ig temaer som er tidsaktuelle og de skal form idles i riktig form. Vi vii lage interne mal for antall kurstimer vi skal arrangere pr. ar. Vi skal ogsa lage mal for antall deltakertimer pr. ar. SWOT-analyse Pa delkurset i oktober gjennomf0rte kursdeltakerne en sakalt SWOT-analyse av NBRF. Det ble foretatt en analyse av interne og eksterne forhold. Interne forhold framkommer som sterke og svake sider ved NBRF mens de eksterne forholdene framkommer som muligheter eller trusler. Inlerne forhold NBRF's 0konomi kjennetegnes ved en sterk soliditet, god likviditet og darlig inntjening. Medlemsmassen er stor, mens det registreres liten kontinuitet i styret og underutvalg. Det er videre vanskelig a rekruttere tillitsvalgte. NBRF er i dag avhengig av en god porsjon dugnadsand. Gjennomgaende er det liten interesse fra medlemmene om hva som wrer seg i foreningen. Vare konferanser blir ofte for generelle fordi de skal favne en mangeartet medlemsmasse. Konferansene har for lite fokus pa utviklingstrekk i faget revisjon og i finansnieringen. NBRF lider under en lite hensiktsmessig organisasjonsstruktur. Medlemmene har i sum stor kompetanse i revisjon og bank. Det er tildels sterk sosial tilknytning til NBRF. Ekslerne forhold Ny visjon med endring i medlemsstrukturen gir mulighet for nye relasjoner og nytt nettverk. Det vii ogsa gi mulighet til nye vinklinger pa faglige temaer. I dagens situasjon kan inngangsbarriere for nye medlemmer oppfattes som en trussel mot framtid ig vekst og fornyelse. Andre foreningers aktiviteter kan ogsa oppfattes som en trussel for NBRF. Pa den andre siden kan de andre foreningene benyttes som samarbeidspartnere slik at det totale Fagmilj0et innenfor revisjon og finans blir styrket. Oelkurs III i mars 1998 Hvilke handlingsplaner skal NBRF lage de niermeste arene? Det vii bli hovedtemaet pa det siste delkurset i mars neste ar. Det er fortsatt mulig a melde seg pa kurset. Hvis du 0nsker a delta ma du melde din interesse til undertegnede snarest mulig. NBRF's strategikurs Samling III Olavsgaard Hotell 2. - 3. mars 1998 13

Kjede ortene k m er "- ~ tii o :So ",I "" z ;;Ji w '" <{' Kan et eni,eit debetlwrt utstedt av en sparebank, uten noen spesielle finesser, bon user eller spesielle samarbeidspartnere, Iwnlmrrere i et stadig mer Iwmplisert!rortmarked? Siste - Sannsynligvis ma sparebankene bli underleveranderer av betalingsformid Iingstjenester og forbrukerkreditt til handelens 10- jalitetskort. Dagens generelle kol1produl(ter vii neppe spille en like dominerende rolle i fremtiden sam de har gjort hitiii. Kampen om kundenes lojalitet oker "raftig, sier administrerende direktor i SparebankkOlt Petter N. )0- hansen, som spar at sparebankene temmelig snart ma innstille seg po en ny korthverdag. 0s: 0 Forbruhersamvil'ket har vt"el't sva:rt opptatt av satsing pa siit bol1uslwl't 28 nyu pa kortfronten er kjedeirol'tene, del' butiki{er fra flere bransjel' sial' seg sammen om et kort, gjerne sammen med en bank. To nye l{jedelwrt Allerede i febntar og mars vil to nye bonuskort se dagens Iys. Sparebanken NOR, Norske Shell, dagligvarekjeden Norgesgruppen og en rekke andre butik"er fra ulike bransjer sltal samarbeide am Trumf-kottet. Trumf-kortet omfatter om lag 3 000 butikker og har sam mui a fit 1,3 millioner medlemmer. I mars utsteder Slatoil et nytt bonuskort i samarbeid med blant andre Hakongruppen, Dressmann og byggvarekjeden Maxbo. Til sammen 2 200 budk"er vii vrere tillmytlet delte nettet. Malet er a Iii 1,4 millioner medlemmer. Samtidig fottsetter Forbt'llkersamvirket sin satsing pa NKL-kortet. Pc. i clag hat' kortet ca. 700.000 medlemmer sam handler i over 1 200 dagligvarebutikker. Balli{tjenester i tillegg Flerbransjekortene tilbyr oftest betalings- og kredittjenester i tiuegg til at de kan sltilte med bonusordninger, rabatter 0.1. pa et bredt spekter av yarer. Banktjenester tilbyr de enten i samarbeid med en bank ener de gar rett og slett utenom banken, enten ved a sende egne fakturaer, yte kreditter pa sine egne kart eller ved at kundene oppretter kjopekonto has dem og i praksis betaler varene pit forhand. Pa den maten kan bulikkene markedsfore sine egne produkter ag tilby beta lings- og kreditljenester sam ekstra service. - I-Iat' kjedene en bank med palage!, kan banken fit sitt navn med pa kortet - noe sam bor vrere gull vet'cll i vare dager, der identitetsbygging et' et viktig nokkelord og kampen om en plass i lommeboka er hard, sier Petter N. Johansen. Rolle 80m underleverandor Et annet alternativ enn a go. inn som aktiv partner og ga med pa bonusord~ ninger, spesialbetingelser OSV., er at banken tar pa seg en rolle som leverander av finansielle tjenester. - Fokus er en relativt liten bank, omtrent pa storrelse med en gjennomsnittlig sparebank, sam hat' fungert sam en finansiell underieverandor for en star arganisasjon. nemlig Forbrukersamvirket. Selv am Fakus har spesielle band til Forbrukersamvirket gjennom gamle Samvirkebanken, er dette et eksempel pi! at en mindre bank l<an handtere den finansielle siden ved et slikt Iwtisamarbeid mel- 10m flere bransjer, sier Petter N. Johansen, Av sparebankene er det forel0pig bare Sparebunken NOR som er med 14

e Spal'ebankene lwn iunta en vihtig roue som zmderleverandoter av betalillgsformidlingstjenester og /orbj'ukerhl'editt til Itandelens lojalitets/wrt, sier admillistl'el'ende dil'ehtol' Petter N. Johansen i Spareballklwrt. pa et kjedekort. Al!erede fm hasten av kan Trumfkort-innnehavere hente ut oppspart bonus i Sparebanken NORs filialer. Flere sparebanker, blant clem SpareBank 1, ser ogsa pa kortljenester sam en viktig del av sin strategiske utvikling. De siste manedenes spekulasjoner am den fremtidige eiersitsen i Sparebankkort, der SpareBank 1 har uttrykt onske am a utvide samarbeidet og oke eiemndelen i Sparebankkort, simper imidlertid usikkerhet am de mindre, selvstendige sparebanlcenes mulighet til a videreutvikle kortomradet. Fiere i samarbeid - Skal mindre, selvstendige sparebanker ha noen muligheter for a fa en bit av dette kjedekortmarkedet, ma de samarbeide, mener Petter N. Johansen, sam ikke utelukker at Sparebankkart under visse forhold vii kunne pata seg oppgaven a forhandle frem avtale med felles prissett og betingelser pa vegne av en sparebankgl'llppering. Bare sammen kan de mindre sparebankene innga kortavtaler med store bedrilter. Et annet alternativ er selvf0lgelig a ligge unna kjedekortene og hei Ier konsentrere seg am sitt Iokalmarked, f.eks. etter model! av l-laldenkortet, sam har hatt en ubetinget suksess siden debuten i 1996. Dyrere varer og tjenester Til tross for at co-branding, lojalitetsbygging og kjedekartsamarbeid er hete temaer i koltbransjen, og stadig flere bransjer henger seg med pa utvildingen, er det fortsa!t noen sam stiller seg skeptiske til ideen. Blant dem er kjopmann Trond Lykke i Trandheim, eieren av Bunnpris-kjeden og en sentral medspiller i Norgesgruppen, sam takker nei til a vrere med pa de nye bonuskortene. Grunnen er at kortene er dyre a administrere og at bonusen spiser av overskuddet. I sin tur betyr det at prisene po varene rna opp, dersom resultatet ildce skal ga ned. - Kunder sam velger Trumf-kortet vii koste meg mer enn ire prosent av omsetningen ~ mer enn halvparten av resultate!, sier Lykke til Dagens Nre ringsliv. Han vil ogsa be Konkurmnsetilsynet se pa de nye kortene, fordi 29 han meller de forer til dyrere yarer og mindre lwnkurranse. Konkurransetil- syne! pa sin side har farelopig ikke fatt 0 noen konkret henvendelse am slike ::s kart, men vurderer Iojalitetskort og CD bonuskort pa eget initiativ. ~ - Vi vil foret. en iortlopencte vurde- :ii ring av hvardan slike kart virker inn u.j to: pa konkurransen i markedet, sier Ha- g: yard Mork i Kankurransetilsynet. -!lk Cf) tu 15

Revisordagen i Fellesdata Av Terje Bj0rnstad, Fellesdata AS IT-revisjonen ved Fellesdata AS arrangerte Revisordag dell 29. oktober. Mer elm 60 deltakere ira hele landet fant veien til Rica Sj0lyst i Oslo. Deltakerne besto av revisorer tilknyttet Fellesdatas brukerbanker, og i ar deltok ogsa revisorer ira forretningsbanker som relativt nylig er tilknyttet Fellesdata. Revisordagen inneholdt en faglig del og et formelt vaigm0te til Revisjonsutvalget ved Fellesdata AS, men det var selvsagt den faglige delen som dominerte. hets emner bemrte nye revisjonsstandarder, bankers bruk av Internett, desentraie systemer med spesiell fokusering pa systemet «Saksgang Kreditt & Depot» m.m. Statsautorisert revisor Svenn Erik Forsstr0m, Coopers & Lybrand, var forste foredragsholder. Under emnet «Nye Revisjonsstandarder og konse- kvenser for IT-revisorfunksjonen ved Fellesdata» fokuselie han pa RS 402 «Revisjon i foretai{ som benytter serviceorganisasjoner». En serviceorganisasjon defineres som -En organisasjon som uifijrer transaksjoner og patar seg det tillmyttede rapporteringsansvaret, eller en som registrerer transalisjoner og behandler retaterle data.- Etter denne definisjonen er Fellesdata a betrakte som en serviceorganisasjon i ht. RS 402. Forsstmm foretok forst en generell gjennomgaelse av revisors vurderinger i RS 402, dvs. revisjon i foretak som benytter serviceorganisasjoner. Deretter gillli han mer konkret inn pa forhold med konsekvenser for IT-revisoIiunksjonen ved Fellesdata. Under emnet «Hvem kan vrere serviceorganisasjonens revisor?» stiite Forsstr0m opp kravene som matte legges til grunn. Her ble bi.a. RS 600 «Bruk av annen revisors arbeide» lagt til grunn med hensyn til formell kompetanse. I tiilegg pekte Forsstr0m pa egenskaper som fal<tisk kompetanse, uavhengighet og kapasitet. I sin konldusjon hevdet Forsstr0m bi.a. at Revisjonskomiteen ved Fellesdata AS kunne bli a oppfatte som serviceorganisasjonens revisor i ht. RS 402. Nye revisjonsstandarder k1argj0r roller og ansvar og gir Idare krav til dokumentasjon og rapportering. Neste faglige innslag, «Revisjon av bankers bruk av Internett», ble presenteli av IT-revisor Erik BaIllien, Storebrand Bank. Bakl{en har tidiigere i ai', sammen med IT-revisjonen ved Fellesdata, gjennomfort en revisjon av Fellesdatas Nettbank-10sning. I denne revisjonen inngikk bi.a. IT-sikkerhet, 10sning for oveiiming av transaksjoner, sikring av internt IT-milj0, driftsrutiner, endringskontroil, LlIsbladforsluiftens krav m.m. Bald{en fortalte litt generelt om Internett, deretter satte han fokus pa risiko forbundet med Internett og sikringstiltak som brannmur, kryptering, SET-standardenm.m. «Brannmur» er et system som har til oppgave a hindre u0nsket trafild{ mellom ulike nettverk. Det finnes flere typer brannmurer. Felles for dem aile er at de krever overvaking, oppfolgning og kontroll. Fra et kontroilsynspunkt er det ild{e tilstreld{elig a kun se etter at det er installert branmnur. «SET)~ star for «Secure Electronic Transaction» og er en standard som er initieli av Mastercard og Visa for 16

sikker handel pa Internet!. Standarden omfatter autentisering og Iuyptering. Kort fortalt kan formalet med SET forklares med folgende punkter: Hindrer innsyn Hindrer ulovlig endring av betalingsdata Autentiserer kj0per overfor seiger Sikrer at seiger kan stole p1\ kortets gyldighet. Pa sp0rsmal om hvilke feil og mangler man kunne regne med a finne i virksomheter som benyttet Internet! svarte Bakken at det oitest var manglende policy og retningslinjer vedmrende brnk av Internet!. Resten av den faglige delen ble viet desentrale systemer. F0rst ut var en presentasjon av SallSgang f(reditt & Depot som er utviklet av Fellesdata og som gar p1\ den nye desentrale plattformen NDP. F0rst presenterte IT-revisjonen ved Fellesdata, ved undertegnede, en oppsummering fra deres gjennomgaelse av systemet tidligere i ar. Det ble spesielt fokusert pa at det er mulig 1\ registrere data bade desentrait og sentralt. Dette krever at ban ken har Idare rutiner og god disiplin. Connie Vinjerui, produktansvarlig for Saksgang Kredit! & Depot, Fellesdata, gikl{ sa nrermere gjennom systemet. Vinjeruis foredrag var basert pa en produktbeskrivelse der det ble lagt spesiell vekt pa kontroll, da det er denne siden ved systemet bankrevisorene b0r vrere mest interessert i. Spesielt interessant er det siikalte rammeverket. Vinjerui presentelie det som bankindividuell skredder S0m. Den enkelte bank kan selv definere hvilke oppgaver som simi vrere obligatoriske eller vaigfrie i en utredning. Dette gjor at den enkel- te bank kan tilpasse utredningene i ht. til f.eks. egen kreditthilndbok e.l. Rammeverket gjm' det slik at man kan styre tilgangene etter behov, etter et «need-to-imow»-prinsipp. Med hensyn til funksjonalitet og brukervennlighet ser man Idart store fremskritt i ny desentral plattform basert p1\ PC og «Windows». Til slutt redegjorde revisjonssjef Egil Hansteen, Sparebanken NOR, om erfaringer med revisjon av nye desentrale 10sninger i Sparebanken NOR. Her hadde revisjonen fulgt utviklingsprosessen og bidratt positivt til kontrollog kvalitetsmessige forbedringer. Helt pa tampen av revisordagen ble det holdt valgm0te der det ble valgt inn et nytt medlem i Revisjollsutvaiget ved Fellesdata. Revisjonsutvalget skal vrere sammensatt av 13-14 medlemmer. Det er bestemt at lovbefalte revisorer fra de 8 storste sparebankbrukerne (malt etter aktivitetskapital), samt direktoren for Sparebankenes Sikringsfond Revisjonskontoret skal vrere faste medlemmer. I tillegg velges fire medlemmer blant lovbefalte revisorer for ovrige sparebankbrukere og ett medlem fra ovrige brukere. Blant revisjonsutvalgets formal er a velge medlemmer til Revisjo1lskomiteen ved Fellesdata AS. For tiden bestar Revisjonskomiteen ved Fellesdata av folgende medlemmer: Statsaut. revisor Roald Lund Eriksen, Haugesund (formann) Statsaut. revisor Wilhelm Forland, WIFO Revisjon AS Statsaut. revisor Svenn Erik Forsstr0m, Coopers & Lybrand AS Statsaut. revisor Terje Klepp, Arthur Andersen & Co Konsernrevisor Thomas Winsnes, Sparebanken NOR Revisordagen i Fellesdata samler bankrevisorer til felles, faglige emner omkring kontroll av IT i bank. Det sosiale samvreret var begrenset til en enkellunsj og et par kaffepauser, men likevel ikke uten betydning. Det er jo ailtid hyggelig a treffe kolleger, selv om tiden er knapp. Om ikke annet sees man kanskje til neste ars revisordag? Bankrev isoren 3/97 17

Euro-konsekvenser i bank Av Martin W. Stevens Noen kan reagere pa en artikkel i Bankrevisoren om euro. Har ikke Norge bestemt seg to ganger mot medlemskap i det europeisk feuesskapet? Er ikke euro bare noe som de har funnet pa nede pa kontinentet? Med andre ord kan man lett bli fristet til a tenke at det er noe fjernt som ikke har konsekvenser. Jeg deler imidlertid ikke en slik holdning. Det er ikke vanskelig a forstlt at overgang fra en valuta til euro vii innebrere store konsekvenser for bankene med internasjonal aktivitet, men aile banker som har kunder med forretningsforbindelser til Europa vii f0le euroens effekt og vii kunne forvente bistand og rad fra sine bankforbindelse. I denne artild{elen vii jeg rerst fortelle kort om euroen og de kritiske datoer i forbindelse med dens implementering. Demest vii jeg omtale de vesentligste problemomriider en aktiv valutabank vii oppleve. J eg vii skissere problemstillinger som bankens kunder kan oppleve rer jeg til slutt appellere til revisorens engasjement. Om euroen Euro er identisk med ECU som er i dag en «konstruert» valuta basert pa valutaene til aile land i EU. Som et ledd i unionsprosessen ble det vedtatt i Maastricht at EU-Iandene skulle opprette en okonomisk og moneter union (0MU). AUe medlemsland som tilfredsstilte et sett med kriterier simile fa mulighet til a vrere med pa a ga over til en felles valutaenhet med en feues sentralbank (ECB). I forbindelse med innrering av Euro vii de landene som velge a vrere med og erstatte sin valuta med Euro, dvs. innenforlandene, fil en fastsatt vekslingsforhold fra egen valuta til Euro. Ornregningskurs fra innenforlandsvaluta til Euro vii vrere fastsatt til 6 desimale punkter. Ved omregning fra valuta til Euro eller omvendt blir det beregnet til to desimale med avrunding oppover. Euro blir rerst tatt i bruk for banktransaksjoner og clearing mellom bankene og sentralbankene, men til slutt vii ogsa lokale sedler og mynt i innenforland erstattes med Euro sedler og mynt Det er i utgangspunktet kun de land som tilfredsstiller gitte 0konorniske kriterier som far anledning til a vrere med i 0MU.. Mest sannsynlig vii dette bety at Frankrike, Tysldand, Belgia, Luxembourg, Nederland, 0stenike, Finland, Irland, Spania og Portugal blir med i euro fra stalien av (heretter kalt innenforland). ltalia har arbeidet hardt for a tilfredsstille kriteriene til deltagelse og det forventes at landet vii kunne vrere med til tross for manglende oppfyllelse av betingelsene. Hellas har ild{e mulighet a tilfredsstille kriteriene og er relgelig uteluld{et i denne omgang. Pa den andre siden 0nsker verken Danmark eller Sverige a vrere med. Etter regjeringsskifte i England er det blitt en mer positiv holdning til deltagelse der men det forventes ild{e at landet vii vrere med i rerste runden. Hele 0MU-prosjektet er et viktig politisk prosjekt for EU og det har kommet sa langt at det regnes som lite sannsynlig at det ikke sku11e bli noe av det. Irnidlertid skeptikere kan rere betydelig bevis for at lignende prosjekter i historien har stort sett uten unntak mislyld{es. ECB's maktrnidler vii vrere et viktig element i a kunne kjempe mot angrep fra en Soros e11er tilsvarende spekulanter. Konsekvensene for en aktiv valutabank Nilr kursforholdene er etablert kan man forvente at det vii a11erede begynne ii vrere en del volum med transaksjoner i Euro i stedet for lokalvalutaer. Denne omsetningen vii typisk gjelder transaksjoner som har forfa11 etter 1. januar 1999 (f.eks valutaterrninforretninger). Det forventes at banker vii bruke Euroen for transaksjoner seg i mellom i stedet for lokalvalutaen til innenforland a11erede fra 1. januar 1999. Dette vii gjelde selv om banken fysisk er lokalisert i et land som ild{e er med i Euro (utenforland). Store bedrifter vii ogsil gradvis ta valutaen i bruk. Sma og mellomstore bedrifter i innenforland vii kunne ta valutaen i bruk nrerrnere i\r 2002. 18

I perioden mellom 1999 og 2002 er det meningen at ingen skal tvinges til a bruke Euroen i stedet for innenforlandsvaluta men det skal vrere full mulighet til a gj0re dette for finanstransaksjoner om man sa onsker. I furste omgang vii man ha behov for a opprette en ny valuta i valutasystemet dersom man ikke allerede i dag har definer! ECU som valuta, i sa fall bor ECU omdopes til Euro. Overgangen vii ha konsekvenser for IT-systemene nar det gjelder kontoforhold (f.eks nostrokonti). Det rna finnes mulighet til a rapportere transalcsjoner og saldi i bade euro og innenforlandsvaluta. Pa et tidspunkt og selvfulgelig etter juli 2002 vii kontoen konverteres til en ren eurokonto. Pa sikt vii dette kunne gi betydelige muligheter for rasjonalisering av antall nostrokonti srerlig etterhvert som det intraeuropeiske clearingsystemet Target kommer pa plass. Det har ogsa vaert fremmet forslag om at nors1ce banker b0r ha mulighet til a c1eare eurotransaksjoner ogsa innenlands seg i mellom. Selvfulgelig vii ildce val utahandel opph0re men markedet vii naturligvis domineres av handel mellom tre valutaer, US dollar, euro og japanske yen. Det forutsettes at avtaler i inneforlandsvaluta f.eks derivater og deposits vii fortsette i euro etter overgangen, med samme avtalte betingelser etter en fast omregning. Dette gjelder naturligvis sa lenge ikke annet er tatt med i avtalebetingelsene. Man kan tenke seg imidlertid at det vii vrere behov for i\ bekrefte bilde transaksjonsbei0p og renter i forbindelse med overgang til euro. Det er forventet at banker vii ga ganske raskt over til bruk av euro fra 1.01.99. Konsekvenser for nreringsliv Bedrifter med handeisforbindeiser med 0MU-Iand vii etter 1. lanuar 1999 gradvis oppleve at faktureringsvaluta blir euro og at oppgj0r skjer i euro. Det kan ogsa hende at smrre bedrifter i utenfor land som England kan ga ensidig over til bruk av euro som falctureringsvaluta. Imidlertid vii euro matte betraktes som en hvilken som heist fremmedvaluta. For bedriftenes styring av valutaeksponering vii det imidlertid vrere viktig a kunne se pa valutarisikoen av 0MU-valutaer omregnet til euro samlet (forutsatt at det ildce skulle oppsta!vii om et av landene skulle «hoppe av" fur endelig innkj0ring). For bedrifter som i dag hand Ier alctivt i flere 0MU-Iand vii det vrere mulighet til it motregne valutaeksponering og valutasikringsalctiviteter vii kunne bli enldere og mindre kostbart. Pa silct vii et Europa med en valuta kunne redusere transalcsjons- og finanskostnader for en som handler i flere europeiske land. Det vii ogsa bety at det blir mer vanskelig a operere med forskjellige prisingsnivaer i et innenfor land i forhold til et annet. PA den positive siden vii en imporl0r med bedre sikerhet kunne sammenligne priser mellom landene. Overgangen vii fure til at falcturering/innkj0p samt betalinger over en periode vii kunne sleje bade i innenforlandsvaluta og euro. Dette kan vrere en utfordring for regnskapssystemet a talde pa en smidig mate. I tillegg vii kunder ogsa kunne oppleve overgangen i valutakonti og valutaavtaler fra en valuta til en annen. Kunden vii ha behov for informasjon fra banken om endringer euroen medfurer og bekreftelse pa eventuelle omregnede verdier i euro. Revisorens engasjement Etter min mening er det viktig at revisoren i en alctiv valutabank unders0- ker hvorvidt man hal' initiert et prosjekt til a vurdere konsekvensene av overgangen til euro. I tillegg til praktiske konsekvenser for IT-systemer og avtaleforhold bor det ogsa vurderes hvilke strategiske konsekvenser euroen vii kunne fa. Det kan tenkes at det vii i furste omgang kunne ha betydning for organisering av betalingsformidling, men ogsa kan det far konsekvenser for valutahandlemilj0et, dersom euroen furer til redusert behov for kundeforretninger, og valutadeskene blir frerre. Etter min mening er det viktig at man bevisst satse pi! opplrering av salcsbehandlere i banken om praktiske og forretningsmessige konsekvensene ved overgang til euro, slik at de kan gi informerte did til bankens kunder. I dagens konkurransesituasjon b0r initiativ pa dette omriidet kunne ha en positiv innvirkning for kundens oppfatning av bankens servicegrad i forhold til konkurrentene. 500 Det er vanskelig A kjenne omfanget av konsekvensene av innfurselen aveuro, ikke minst av den grunnen at et lignende prosjekt ikke har blitt gjennomfurt i nyere tid. Jeg bilper imidlertid at denne artildcelen kan har bidratt til at man ser klarere konturene av utfordringene som euro vii bety for oss aile fremover. Mitt siste rad til revisor er gj0r det du kan best, det vii si a stille sp0rsmal. Sp0r bankens Iedere, ansatte i intemasjonalavdelingen, valutavdelingen og kredittsaksbehandlere om man har vurdert konsekvensene ved innforing av euro! 19

Revisors krav til elektroniske rutiner, papirl0se bilag og elektroniske signaturer Av Svenn Erik Forsstr0m Statsautorisert revisor, Coopers & Lybrand Som revisor er jeg opptatt av at elektroniske rutiner og dokumenter tilfredsstiller regnskaps- og avgiftslovgivningen. Videre er det vesentlig at rutinene tilfredsstiller grunnleggende krav til intern kontroll samt at de er reviderbare. Jeg vii dmfte disse problemstillinger uten a ga i detalj i lovverket og i revisjonsteksniske forhold. Det vii dermed kul1l1e vrere enkelte unoyaktigheter i droftelsen. Regnskapsmessige krav til elektroniske bilag Tradisjonelt har regnskapet vrert furt med utgangspunkt i papirbiiag. Dette kan vrere fakturaer fra leverandorer, kvitteringer fra banktransaksjoner, eller interne reiseregninger (vedlagte kvitteringer). Behandling og oppbevaring av papirbiiag er kostnadskrevende og er pa vikende front. F.eks mottar selskaper i okende grad elektroniske fakturaer fra sine leverand0rer og sender utgaende fakturaer til sine kunder elektronisk. Et betydelig antall selskaper foretar betalinger ved a overfure betalingstransaksjoner elektronisk direkte fra egne systemer til sin bank. Denne utvilding er muliggjort ved enklere kommunikasjonssystemer, bedre utbygde nettverk og billigere telmologi. Fremover vii vi se en 0lming i bruken av elektroniske dokumenter og bilag, bade internt i virksomheter og mellom handelspartnere. Gjennom endringer i forskriftene pa dette omradet i 1993 ble det, under visse forutsetninger, gitt gront lys for elektroniske biiag. Dette vii si at regn- skapslovgivningen idag ikke er til hinder for det papirlose kontor. Det stilles imidlertid visse betingelser til dette. Disse bestemmelsene finnes i de sakalte "IIJsbladforskriftene" (adgang til a bruke 10sblad og andre hjelpemidler i regnskapsfuringen og om bruk av fi1 eller annen likeverdig gjengivelse ved oppbevaringen av regnskapsmateriale av 16.12.1992. Hovedkravet i forbindelse med innfuring av elektroniske rutiner og edb-furte regnskaper er at det ma vrere et ordnet og beuyggende system. Forskriftene utdyper disse betingelse ytterligere. Regnskapssystemets opplegg og virkemilte skal fremga slik at regnskapskyndige kan sette seg inn i systemet og hvordan regnskapsfuringen er gjennomfurt. Dette medfurer at systemene ma vrere dokumentelt pa en oversiktlig mate, som en normalt ITkyndig person forstar. Formalet med denne bestemmelsen er a tilfredsstille det behovet revisor og offentlige kontrollijrer (skatte - og avgiftsrevisorer), har for a forsta systemene og kontroller regnskapsfuringen i ettertid. Et fundamentalt krav er at transaksjonene skal kunne fulges fra bilagene gjennom systemene til de til slutt ender opp i regnskapet, og motsatt vei. Dette prinsippet kalles transaksjonseller revisjonsspor. Enkelte regnskapsbilag vii bli generert automatisk, f.eks renteberegning i bank. For disse automatiske posteringene vil det vrere en grunnleggende krav at man ma kunne forsta hvordan postene har blitt generert og at de kan etterkontrolleres. Hovedkravet til bilag er at alle regnskapsfurte poster skal vrere legitimelt ved originale papirbilag. Det apnes imidlertid, som nevnt over, for andre former enn papir dersom "opprinnelse og innhold kan etterproves pa en like dekkende mate". Dette er en helt sentral bestemmelse. Papirbilag har en del egenskaper som gjor det lett i\ dokumentere originalitet og det er enkelt i\ lese og forsta (uten tekniske hjelpemidler). Videre vil det vrere vanskeligere a foreta dokumentforfalslming. For papirbilag er de regnskapsmessige kravene til oppbevaring og gjenfinning enkle a tilfredsstille. Nilr det gjelder elektroniske bilag, vil det vrere betydelig mer komplisert il tilfredsstille disse kravene. Det ma dermed etableres helt nye metoder og teknild<er for i\ silrre originalitet, innhold, oppbevaring og lesemuligheter. Det stilles krav til oppbevaringsmedium for elektroniske bilag. Hovedregelen er at disse ma oppbevares pa et iid<e slettbart datamedium. For a silrre seg mot endringer i originalbilagene kreves sakalt WORM-teknologi (Write Once - Read Many). CD-ROM er et godkjent WORM medium, selv om mange vil hevde at heller ild<e dette er sild<ert. Nilr srerlige grunner tiisier det, kan Kredittilsynet gi tillatelse pa oppbevaring pa elektroniske slettbare media. Dette kan f.eks vrere u'adisjonelle disker eller taper. Det er svrert fa selskaper som kan paregne a fa dispensasjon. Det stilles su'enge krav til sil<kerhet og at det er etablert en profesjonell IT-revisjon som regeimesssig vurderer sikkerhetsrutinene. I praksis er det bare de store bankdatasentralene som har filtt dispensasjoner. Den generelle hovedregel i regnskapsloven om et "ordnet og betryggende 20