HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Bø skule April 2005
Innhald 1. Avdekking 1.1 Årleg undersøking av omfanget av mobbing ved skulen 1.2 Vakt og tilsynsordningar 1.3 Kommunikasjon lærar elev foreldre. 1.4 Ved mistanke om mobbing 2. Problemløysing 2.1 Skulen si prosedyre når mobbing er meldt eller avdekka 2.2 Samarbeid med andre instansar ved mobbing 2.3 Arbeid i etterkant av ei mobbesak elevarbeid 2.4 Arbeid i etterkant av ei mobbesak organisasjonsarbeid/læring 3. Førebygging 3.1 Relasjon lærar elev/ klasse/ gruppe 3.2 Relasjon elev elev 3.3 Relasjon lærar føresette 3.4 Skulen sitt samarbeid med heimane 3.5 Skule-/ klasse/ gruppestart 3.6 Overgangar mellom barnehage skule og mellom skuleslag 3.7 Sikring av arenaer som skulegard, gymnastikkfløy, SFO og skuleveg 4. Kontinuitet 4.1 Ansvarskjede 4.2 Faste tiltak i kjøreplan/ årsplan 4.3 Årleg gjennomgang og revisjon av planen
5. Skulen sitt arbeid mot mobbing Alle elevar skal oppleve eit trygt og godt arbeidsmiljø, fritt for mobbing på skulen Definisjon (Dan Oleweus): Ein person er mobba eller plaga når han eller ho, gjentekne gonger og over tid, blir utsett for negative handlingar frå ein eller fleire andre personar Definisjon ( Erling Roland/ Sørensen Vaaland) Med mobbing eller plaging meiner vi psykisk og/eller fysisk vald retta mot eit offer, utført av enkeltpersonar eller grupper. Mobbing krev eit ulikt styrkeforhold mellom offer og plagar, og episodane gjentakast over tid. Skulen sitt arbeid mot mobbing blir beskrive i skulen sin handlingsplan. Planen byggjer på fire prinsipp: 1. Avdekking av mobbing 2. Problemløysing av mobbesaker 3. Førebygging 4. Kontinuitet i arbeidet
1. Avdekking av mobbing Mobbing som går føre seg i og ved skulen blir avdekka Skulen har prosedyrar og tiltak for å avdekke eventuell mobbing av og blant elevar. I tillegg til prosedyrane/ tiltaka står det kva for ansvar dei ulike aktørane har i denne samanhengen. Aktuelle aktørar kan vera: leiing, lærarar, assistentar, andre tilsette, elevar og foreldre. 1.1 Årleg undersøking av omfanget av mobbing ved skulen Rutinar ved den årlege undersøkinga: Undersøking blir gjennomført i oktober kvart år. Alle elevar i 2.,4.,5. og 7. klasse deltek. Vi brukar eit enkelt skjema. Alle gjennomfører på same tidspunkt. Kontaktlærar er til stades. Elevinspektørane Ansvar i samband med gjennomføring og oppfølging av den årlege undersøkinga: Teamleiar har ansvar for at den blir gjennomført. Rektor og teamleiarar har ansvar for oppfølging. Sjekkpunkt for vakt og tilsynsordningar: 1.2 Vakt og tilsynsordningar 1. Alle som har inspeksjon brukar vestar. Alle følgjer inspeksjonsplanen og held seg til sitt hovudområde. Alle må møte presis. Den som har inspeksjon: Er observant Reagerer raskt når det oppstår episodar/hendingar. Viser at han følgjer med og kan gripe inn. Lyttar til elevar som ønskjer å meddele seg. Vandrar rundt står ikkje stille. Informerer kontaktlærar om krenkande utsegn eller utestenging. Ber om ekstra hjelp dersom det er naudsynt. Går jamleg og sjekkar toalett, klasserom og gangar. Adm. lagar inspeksjonsplan. Vikar for inspeksjon blir det informert om på dagens oppslag. Bussinspeksjon. Alle følgjer plan/ oppslag. 1.3 Kommunikasjon lærar elev føresette Sjekkpunkt: Den enkelte elev sitt arbeidsmiljø som utgangspunkt for å avdekke evt. mobbing: 1. Mobbing blir teke opp i alle faste konferansetimar med elevar og føresette.
Leggast inn i årsplan. Bruk faste skjema. Ansvarlig: Kontaktlærar 5.3.6 2. Mobbing blir teke opp i faste elevsamtaler Alle elevsamtaler skal handle om korleis ein har det på skulen, korleis ein er mot andre, om dei har nokon å vera saman med, kva dei gjer i friminutta. Om dei tør å sei ifrå til vaksne dersom dei ikkje har det bra. Om dei føler seg trygge på skulen. Ansvarleg: Kontaktlærar 3. Mobbing er tema på klasseforeldremøte Det blir gjennomført to foreldremøte kvart år. På begge møta skal det psykososiale og fysiske miljøet til elevane vera eit tema. Ansvarleg: Dei som gjennomfører klasseforeldremøte. 4. Mobbing som tema blir teke opp i FAU. Felles foreldremøte om hausten. Ansvarleg: Rektor Andre tiltak: Oppmuntre elevane til å seie frå dersom konfliktar og krenkande handlingar finn stad. Gjer det klart at det å seie frå ikkje er sladring. Kontakten mellom lærar, elev og føresette må vera open og god. Oppfordre føresette til å ta kontakt, uansett tidspunkt, dersom det er mistanke om mobbing/ mistrivsel. Gjere det mogleg for føresette å ta opp mobbing/mistrivsel anonymt gjennom helsesøster og kontaktlærar/ klassestyrar. Mobbing som tema i skulemiljøet. 1.4 Ved mistanke om mobbing Rutinar når det er mistanke om mobbing: Den tilsette som først får mistanke om mobbing, seier ifrå til eleven sin kontaktlærar. Dersom det er snakk om at ein tilsett mobbar ein eller fleire elevar, skal rektor få melding direkte. 1. Hente inn informasjon gjennom observasjon Trinn-/ kontaktlærar og inspiserande lærarar må vera ekstra observante. PPT ved behov. Helsesøster ved behov. Føresette. Leiing ved behov. Ansvarleg: Alle tilsette på skulen, men spesielt kontaktlærar. 2. Hente inn informasjon gjennom samtale med offer Jamfør problemløysingsprosedyre for samtale med offer og mobbar(video). Samtala bør skje på lågast nivå, men helsesøster ev PPT kan bidraga dersom ein meiner det er tenleg/ naudsynt. Det er viktig at kontaktlærar legg vekt på å skape tryggleik og tillit i samtalesituasjonen. Informere eleven om kor viktig det er å ta tak i det som skjer, sjølv om det kan vera vanskeleg. Kontakte eleven sine føresette. Dette må vurderast frå tilfelle til tilfelle. Kontaktlærar gjev melding til skuleleiinga. Ansvarleg: Kontaktlærar
5.3.6 2. Problemløysing av mobbesaker Skulen tek ansvar og initiativ for å stoppe mobbing. Dette blir gjort på måtar som i neste omgang førebygger mobbing ved skolen Skulen sin fellesstrategi skal sikre at lærarar eller føresette som tek opp ei mobbesak veit at ho blir seriøst behandla etter retningsliner ein er blitt einige om. Det er viktig at informasjonsrutinar blir følgde opp og at kommunikasjonen fungerer når ein går inn i konkret problemløysingsarbeid. 2.1. Skulen sine prosedyrar når mobbing er meldt eller avdekka Skulen sine prosedyrar ved ei mobbesak er : Undersøkingar for å sikre faktainformasjon Konkretisering: Stille nødvendige spørsmål, slik som Kven er innblanda?, Kva går den opplevde mobbinga ut på?, Kor lenge har den opplevde mobbinga halde på?. Skape eit bilete av problemet. Kor alvorleg er det? Ansvarlig: Kontaktlærar Første samtale med offer etter prosedyren som er forklart i ZERO. SAFs program mot mobbing. Lærarrettleiing. Situasjon Merknader Kven gjer det? Samtale med enkeltelevar: - Mobbeoffer - Mobbar - ev. andre involverte og /eller vitne Kontaktlærar Ev. skulen si leiing/ helsesøster. Ved krenkande handlingar av grov art, skal leiinga bli involvert ev. helsesøster Ved utestenging bør ein drøfte alternativ arbeidsform. Samtalane held fram til ein har oppnådd ei løysing. Kontakt med føresette: - først til den/ dei som blir mobba - til mobbaren - til andre om naudsynt Når noko blir definert som ei mobbesak, skal føresette til begge partar bli informert og trekt inn i arbeidet med å finne løysingar. Kontaktlærar Eventuelt fellesmøte mellom den/ dei som mobbar og eleven som opplever seg mobba. Dersom saka blussar opp igjen eller ikkje har fått ei varig løysing, må ein ha nye samtaler. Eleven som opplever å bli mobba må ønskje/ vera samd i dette. Ved gjentaking skal dei føresette innkallas til møte. Det bør vera forventning om at dei aktivt hjelper til med å finne løysingar. Løysingar/ tiltak bør skrivast ned. Kontaktlærar Kontaktlærar ev skuleleiinga.
5.3.6 2.2 Samarbeid med andre instansar ved mobbing Aktuelle samarbeidspartnarar utanfor skulen er: FAU, helsesøster, PPT, busselskap, barnevern, BUP, politi, lege og lokal barnehage/ barneskule/ ungdomsskule (med referansar til overgangar) Prosedyrar for samarbeid med partnar utanfor skulen: Samarbeid mellom skule, føresette og elev om kva for instansar som eventuelt skal bli kopla inn. Kontakt blir gjort i samråd med rektor. Det er viktig med dokumentasjon; møtereferat, notat frå samtaler og liknande. Ansvar for å følgje opp prosedyrane: Dette vil som oftast vera kontaktlærar og skuleleiing. Ansvar kan også bli lagt til andre personar etter avtale, utan at dette fritek skulen for oppfølgingsansvar. 2.3 Arbeid i etterkant av ei mobbesak - elevarbeid Etter at ei mobbesak er løyst eller at det er teke affære for å endre situasjonen, vil det vera nødvendig å arbeide strategisk i høve til dei ulike partane: mobbeofferet, mobbarane og tilskodarane. Målet med dette arbeidet må være å førebygge at dei kjem i nokre av desse rollene seinare. Prosedyrar for jobbing i etterkant med enkeltelevar og klasse/gruppe: SITUASJON MERKNAD KVEN GJER DET? Oppfølging -samtale med den/ dei som mobbar Eleven/ elevane som mobbar må få høve til å endre åtferd legge ting til rette for dette. Saksansvarleg -samtale kvar veke eller etter avtale med eleven som opplever seg mobba Mobbeofferet må bli følgt opp med samtaler for å høyre korleis saka er/ utviklar seg. Ein sluttar med samtalane når eleven meiner at alt er ok. -arbeid med klasse-/ gruppemiljø Mobbing og konflikt blir teke opp som tema i gruppa/klassa for å gjera elevane medvitne om dette. Saksansvarleg Kontaktlærar eller andre som har kompetanse på mobbing og konfliktløysing. Arbeid med klassemiljø: Elevane i ei klasse får som oftast vite kva som går føre seg. Kanskje det kan vera like greitt å legge opp til open dialog om det som har skjedd? Kva kan bli gjort i klassa for å unngå at noko liknande hender igjen? Planlegg tiltak, og få elevane til å forplikte seg i høve til desse. Ansvar: Det vil vera mest naturleg at kontaktlærar tek ansvar for dette, gjerne i samarbeid med skuleleiinga og/ eller andre instansar.
2.4 Arbeid i etterkant av ei mobbesak - organisasjonsarbeid 5.3.6 Problemløysing på individnivå og etterarbeid etter ei mobbesak kan avdekke svake punkt i systemet, som bør bli endra for å verke førebyggande. Det er derfor viktig at kvar mobbesak blir avslutta med ei evaluering der leiinga saman med aktuelle partar drøfter kva ein på organisasjonsnivå kan lære av denne saka med tanke på å førebygge mobbing. Prosedyrar for jobbing i etterkant med fokus på organisasjonen: Gjennomgang av saka med tanke på kva den viser av organisering og rutinar som ikkje fungerer godt nok. Tiltak: Saksansvarleg kallar inn til eit kort møte med dei i skulen som har vore involverte i mobbesaka. Spørsmål som kan bli teke opp til drøfting er: Kva meiner vi om gangen i saka? Har saka avdekt svake punkt i skulen sine rutinar for handtering av mobbesaker? Kva bør straks bli betre, og kva bør ein arbeide med over tid? Deretter er det nødvendig å vera klar på kven som skal ta ansvar for eventuelle forbetringar(teama ved skulen, kontaktlærarane eller skuleleiinga)? Det ein kjem fram til som forbetringar, må resten av skulen bli informert om (team eller felles) 3. FØREBYGGING Alle elever skal oppleve eit godt skule- / arbeidsmiljø 3.1 Relasjon lærer - elev/ klasse/ gruppe Lærar er ein tydeleg vaksen som eleven skal ha tillit til Det betyr at læraren er sjefen må vera tydeleg leiar må vise elevane tillit skal halde fokus på positive handlingar skal gripe fatt i og forsterke det positive skal vera konkret ved rettleiing skal ha respekt for elevar gjennom språkbruk skal koma presis til timane skal bruke stemma bevisst skal vera førebudd til timar skal gjennomføre klassemøte og elevsamtaler skal gje elevane trygge rammer som er strukturerte og godt organiserte.
5.3.6 Tiltak skulen set i verk: (for å bidraga til at læraren driv eit godt arbeid i høve til relasjonsbygging - kontinuerleg) Lærarane skal arbeide i arbeidslag Lage klare skule- / klassereglar. Få men klare reglar der ein har lik forståing.. Har tydelege konsekvensar ved brot på reglane, og felles reaksjonsmønster frå lærarane. Skulen brukar varierte arbeidsmåtar Elevane kjenner godt til skulen sine verdiar og plattform viser til handboka for Bø skule. Leiinga er på besøk rundt i klassene, og dei er med på fellesarrangement på skulen. Mappevurdering/ port folie? Loggbøker? 3.2 Relasjon elev - elev Elevane i klassen/gruppa tar vare på kvarandre og er opptatte av at alle har det trygt Det betyr at: vi snakkar sant vi delar med kvarandre vi ser korleis andre har det vi helsar vi held døra for andre vi hjelper andre vi ikkje snakkar stygt om andre og ikkje spreier rykte vi passar på at ingen er åleine mot sin vilje vi respekterer at vi er ulike vi kan gje kvarandre nye sjansar STOPP regelen blir respektert? vi samarbeider med og aksepterer alle klassekameratar miljøet i klassa er slik at alle kan ta opp vanskelege ting Tiltak skulen set i verk: (for å bidra til at læraren driv eit godt arbeid i høve til relasjonsbygging - kontinuerleg) Fadderordning Aldersblanding Elevrådet Sosialt samvær på tvers av alderstrinn / samlingar i gym.salen. Steg for Steg 3.3 Relasjon lærar - føresette Relasjonen mellom lærar og den enkelte elevs føresette er prega av respekt, tillit og samarbeidsvilje Det betyr: Kontakt pr. tlf. eller kontaktbok, både ris og ros Ring heller ein gong for mykje Tilpassa vekeplan/ arbeidsplan Foreldremøte Konferansetimar Omtale skulen i positive vendingar synleggjera kvalitativt godt arbeid
5.3.6 Sende gladmeldingar heim Opning for at foreldra kan overta skulen ved for eksempel lærarkurs Foreldrebidrag i undervisninga Tiltak skulen set i verk: (for å bidra til at læraren driv eit godt arbeid i høve til relasjonsbygging - kontinuerleg) Leiinga deltek på foreldremøta etter behov Ved konflikt mellom føresette og lærarar må leiinga involvere seg innhente fakta, deltaka på møte. Individuell oppfølging og/eller rettleiing 3.4 Skulen sitt samarbeid med heimen Skulen har eit ope og aktivt samarbeid med dei føresette som gruppe Det betyr: At vi har delaktige og bevisste foreldre At det er gjensidig respekt, tillit og samarbeidsvilje At vi tek kvarandre på alvor At vi lyttar til kvarandre og spelar på lag Tiltak skulen set i verk: (for å bidra til at læraren driv eit godt arbeid i høve til relasjonsbygging - kontinuerleg) Foreldremøte både felles og på klassenivå Samarbeidsutval Samtaletimar FAU klassekontaktmøte Temamøte Jamlege info. skriv til dei føresette (Aktuelt frå Bø skule) 3.5 Skule-/ klasse-/ gruppestart Skulestarten skal gjennomførst etter fast mønster, kjennast trygg, og gje alle elever ei positiv oppleving. Det betyr: Elevane skal føle seg venta når dei byrjar på skulen Gode rutinar for informasjon og gjennomføring Elevane blir sett og respektert Tiltak skulen set i verk for å sikre ein god skulestart for kvar enkelt elev: God informasjon til føresette innskriving(jan./ feb.), foreldremøte og besøksdag (mai, juni), infoskriv. Skulen har rutinar for å ta imot nye elevar på alle trinn Elevane veit kor dei skal vera, og kven dei skal ha frå hausten, så langt det er mogleg Felles start/opprop første dagen om hausten Trinnlærarane bør vera klare om våren når timeplanen blir lagt.
Elevane møter eit ryddig og klart klasserom 5.3.6 3.6 Overgang mellom barnehage og skule og mellom skuleslag Overgang mellom barnehage og skule og mellom skuleslag blir opplevd som venta og er trygg for elevane. Det betyr: God informasjon til føresette i god tid før skulestart God informasjon frå ungdomsskule til elevane på 7.trinn, og til dei føresette i god tid før skuleslutt på barneskulen. Klassestyrarane skal vera med på overføringsmøte saman med adm. Dei opplysningar ein får på overføringsmøte må bli tatt omsyn til. Klassestyrarane bør vera klare til besøksdagen. Tiltak skulen set i verk for å sikre ein god skulestart for kvar enkelt elev: Overføringsmøte mellom barnehage/skule og barneskule/ungdomsskule Besøksdag for neste skuleårs 1.klasse og 7.klasse. 3.7 Sikring av arenaer som skulegard, toalett, gymnastikkfløy, SFO. Skolen har prosedyrar og sjekkpunkt som gjer at skulegard, toalett, gymnastikkfløy, SFO blir opplevd som trygge stader. Det betyr: At vi har faste inspeksjonar med tydelege vaksne Tiltak skulen set i verk for å få trygg skulegard, trygge toalett, trygg gymnastikkfløy og trygg skuleveg for kvar enkelt elev: Tett og aktiv oppfølging av vaksne Bruk av vestar i friminutta Reine toalett Vaksne tilstades i garderobane Bussvakt Arbeide for felles bussreglar og dialog med sjåførane. Sikre fotballmål og utstyr Trafikkopplæring
5.3.6 4. Kontinuitet Skolens arbeid med å førebygge, avdekke og stoppe mobbing går kontinuerleg 4.1 Ansvarskjede Prinsippet er at problem blir løyst på lågaste mogleg nivå, men at lærarane veit når saker skal meldast vidare, og veit kven dei kan vende seg til dersom problema ikkje kan bli løyst på deira nivå. Det vil altså vera som ei trapp, der problema blir løyst på lågast mogleg nivå, men der ein går lenger opp i trappa når det er nødvendig. For nærare oversikt over kven som gjer kva og når i høve til avdekking av mobbing, sjå punkt 2. Alle lærarar har ansvar for å vera gode rollemodellar og signalsendarar i skulemiljøet, det vil seie å gripe inn i konfliktar, samt ved tilfelle av norm-/ regelbrytande åtferd (gjeld både elevar og lærarar). Alle lærarar har ansvar for å drive førebyggande arbeid. Elevane sjølve og dei føresette må også ta ansvar for at mobbing blir gjort kjent for kontaktlærar/ klassestyrar. Faste tiltak skulen sin kjøreplan og trinna sine årsplanar: For å sikre oversikt over tiltak for å førebygge og avdekke mobbing blir faste tiltak sette inn i desse planane. 4.2 Ansvarlege for gjennomgang og revisjon av planen For å gjera denne planen til eit aktivt verktøy i organisasjonen, vil det vera nødvendig med ein årleg gjennomgang for å vurdere om planen fungerer tilfredsstillande eller om det er nødvendig med revisjon. Planen blir gått i gjennom for ev revidering kvar vår i løpet av april i leiargruppa ev fellesmøte. Rektor er ansvarleg for at ein årleg gjennomgang blir gjort.
5.3.6