Økonomi MÅL. for opplæringen er at eleven skal kunne. utføre lønnsberegninger, budsjettering og regnskap ved hjelp av ulike verktøy

152 7

Økonomi MÅL for opplæringen er at eleven skal kunne utføre lønnsberegninger, budsjettering og regnskap ved hjelp av ulike verktøy beregne skatt og avgifter undersøke og vurdere ulike forbruks-, låne- og sparemulighe ter ved hjelp av nettbaserte forbrukerkalkulatorer

7.1 Lønn og feriepenger De fleste arbeidstakere i Norge har en fast månedslønn. Lønn for eventuelt overtidsarbeid kommer i tillegg til den faste lønna. Vi får ofte mer lønn per time for overtidsarbeid enn for arbeid i vanlig arbeidstid. Hvor stort overtidstillegget er, avhenger av når arbeidet blir utført, og hva slags arbeid det er. Overtidsarbeid på en søndag gir ofte et stort tillegg. Mange har deltidsjobber og får betalt etter hvor mange timer de arbeider. De har timelønn. Timelønna kan være høyere på søndager og på kveldstid enn ellers i uka. I handelsbedrifter får selgere ofte en lav fast månedslønn. I tillegg får de betaling etter hvor mye de selger. Det kaller vi provisjonslønn. Noen arbeidstakere får en fast sum for å gjøre en helt bestemt jobb. Det kaller vi akkordlønn. EKSEMPEL Kari har 19 300 kr i fast månedslønn. Det svarer til 125 kr per time. En måned arbeider hun 8 timer overtid med 20 % tillegg og 4 timer overtid med 40 % tillegg. Hva blir lønna til Kari den måneden Løsning: Vekstfaktoren til 20 % tillegg er 1,20. Timelønna for arbeid med 20 % tillegg er da 1,20 125 kr = 150 kr. Vekstfaktoren til 40 % tillegg er 1,40. Timelø nna for arbeid med 40 % tillegg er da 1,40 125 kr = 175 kr. Nå regner vi ut samlet lønn. Fast månedslønn 19 300 kr Timer med 20 % tillegg 8 150 kr = 1 200 kr Timer med 40 % tillegg 4 175 kr = 700 kr Samlet lønn 21 200 kr 154 Oppgave 7.10 Ola tjener 120 kr per time og arbeider 37,5 timer per uke. For overtidsarbeid får han 40 % tillegg på hverdagene og 100 % tillegg på søndagene. En uke arbeider han til sammen 5 timer overtid på hverdagene og 2 timer på søndag. Hvor mye får Ola i lønn denne uka Sinus 1YP > Økonomi

Oppgave 7.11 Heidi tjener 140 kr per time. For arbeid etter kl. 17.00 får hun 15 % tillegg. For arbeid på søndager får hun 30 % tillegg. En uke leverte hun denne timelista: Mandag 08.00 15.00 Tirsdag 14.00 20.00 Torsdag 12.00 18.00 Lørdag 10.00 14.30 Søndag 12.00 20.00 Finn lønna til Heidi denne uka. Når vi har ferie, får vi ikke lønn. I stedet får vi feriepenger. Feriepengene er bestemt av hvor mye vi tjente i det forrige kalenderåret. For arbeidstakere under 60 år er feriepengene 12 % av årslønna året før. I denne årslønna skal ikke feriepengene fra året før være med. EKSEMPEL I 2008 tjente Mona (26 år) i alt 360 000 kr medregnet 37 200 kr i feriepenger. a) Hvor mye feriepenger hadde hun krav på i 2009 b) Hvor mye tjente Mona i 2007 utenom feriepengene Løsning: a) Først regner vi ut hvor mye Mona tjente i 2008 uten feriepenger. Samlet beløp i 2008: Feriepenger i 2008: Lønn uten feriepenger: 360 000 kr 37 200 kr 322 800 kr Hun hadde krav på 12 % av dette i feriepenger i 2009. Det er 0,12 322 800 kr = 38 736 kr b) Feriepengene i 2008 var 12 % av lønna uten feriepenger i 2007. Dermed var lønna i 2007 feriepengene i 2008 = 37 200 kr = 310 000 kr 0,12 0,12 I 2007 var lønna uten feriepenger 310 000 kr. 155

Oppgave 7.12 I 2008 tjente Marius (26 år) 212 600 kr medregnet 21 600 kr i feriepenger. a) Hvor mye feriepenger fikk han i 2009 b) Hvor mye tjente Marius i 2007 utenom feriepengene Oppgave 7.13 Martin er 47 år. Han hadde 8000 kr i fast lønn per uke i 2007 og 2008. I 2007 arbeidet han i 47 uker. a) Hvor mye feriepenger har han krav på i 2008 b) I 2008 arbeider Martin i 47 uker og har fem uker ferie. Han får valget mellom å få utbetalt lønn i 52 uker eller lønn i 47 uker og så feriepenger i tillegg. Hva bør Martin velge 7.2 Skatt De fleste voksne i Norge betaler skatt. Hvor mye skatt vi betaler, er avhengig både av hva vi tjener (inntekten), og hva vi eier (formuen). Lønnsmottakere betaler 7,8 % av lønna i trygdeavgift og 28 % i skatt til staten, fylket og kommunen. Personer med høy inntekt betaler i tillegg toppskatt. Vi betaler ikke skatt av all lønn. Blant annet kan vi trekke fra renteutgifter, fagforeningskontingent, pensjonsinnskudd og store reiseutgifter til og fra arbeid. Alle lønnsmottakere får i tillegg et minstefradrag. I 2008 var det på inntil 67 000 kr. Den nøyaktige skatten blir regnet ut etter at året er omme. Det blir gjort på grunnlag av den selvangivelsen som alle må levere. Hvordan skatt blir regnet ut, finner du ved å gå inn på www.skatteetaten.no og velge et program som heter skatteberegning. For lønnsmottakere er det arbeidsgiveren som trekker skatt fra inntekten og overfører pengene til skattemyndighetene. Dette forskuddstrekket blir sjelden helt likt det beløpet som skatteetaten regner ut når året er omme. Hvis vi har betalt for mye, får vi penger igjen på skatten. Hvis vi har betalt for lite, får vi restskatt. Hvor stort forskuddstrekket skal være, står på skattekortet som vi får fra liknings kontoret. Det er tre typer skattekort: tabellkort, prosentkort og frikort. På et tabellkort kan arbeidsgiveren finne skattetrekket for den faste lønna i en tabell som følger med kortet. Den faste lønna blir rundet ned til nærmeste 100 kr før vi leser av skattetrekket i tabellen. Skatt av lønn for overtid eller ekstraarbeid regnes ut etter en prosentsats som står på tabellkortet. På neste side finner du en slik tabell. 156 Sinus 1YP > Økonomi

7222 Måneds-/Månadstabell for LØNN Trekkgr.lag 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1000 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2000 0 0 0 0 2 31 60 89 118 147 3000 175 204 233 262 291 320 329 338 347 356 4000 365 374 383 392 401 410 419 428 437 446 5000 455 464 473 482 491 500 509 518 527 536 6000 545 554 563 572 581 590 599 608 617 626 7000 663 704 746 787 828 870 911 952 994 1035 8000 1076 1118 1159 1200 1242 1275 1308 1340 1373 1405 9000 1438 1470 1503 1535 1568 1600 1633 1665 1698 1730 10000 1763 1795 1828 1860 1893 1925 1958 1990 2023 2055 11000 2088 2120 2153 2185 2218 2251 2283 2316 2348 2381 12000 2413 2446 2478 2511 2543 2576 2608 2641 2673 2706 13000 2738 2771 2803 2836 2868 2901 2933 2966 2998 3031 14000 3063 3096 3128 3161 3193 3226 3258 3291 3323 3356 15000 3388 3421 3453 3492 3533 3575 3616 3657 3699 3740 16000 3781 3823 3864 3905 3947 3988 4029 4071 4112 4153 17000 4195 4236 4277 4319 4360 4401 4443 4484 4525 4567 18000 4608 4649 4691 4732 4773 4815 4856 4897 4938 4980 19000 5021 5062 5104 5145 5186 5228 5269 5310 5352 5393 20000 5434 5476 5517 5558 5600 5641 5682 5724 5765 5806 21000 5848 5889 5930 5972 6013 6054 6096 6137 6178 6220 22000 6261 6302 6343 6385 6426 6467 6509 6550 6591 6633 23000 6674 6715 6757 6798 6839 6881 6922 6963 7005 7046 24000 7087 7129 7170 7211 7253 7294 7335 7377 7418 7459 25000 7501 7542 7583 7625 7666 7707 7748 7790 7831 7872 26000 7914 7955 7996 8038 8079 8120 8162 8203 8244 8286 27000 8327 8368 8410 8451 8492 8534 8575 8616 8658 8699 28000 8740 8782 8823 8864 8906 8947 8988 9029 9071 9112 29000 9153 9195 9236 9277 9319 9360 9401 9443 9484 9525 30000 9567 9608 9649 9691 9732 9773 9815 9856 9897 9939 31000 9980 10021 10063 10104 10145 10187 10228 10269 10311 10352 32000 10393 10434 10476 10517 10558 10609 10664 10719 10775 10830 33000 10885 10940 10995 11050 11106 11161 11216 11271 11326 11381 34000 11437 11492 11547 11602 11657 11712 11768 11823 11878 11933 35000 11988 12044 12099 12154 12209 12264 12319 12375 12430 12485 36000 12540 12595 12650 12706 12761 12816 12871 12926 12982 13037 37000 13092 13147 13202 13257 13313 13368 13423 13478 13533 13588 38000 13644 13699 13754 13809 13864 13919 13975 14030 14085 14140 39000 14195 14251 14306 14361 14416 14471 14526 14582 14637 14692 På et prosentkort står det en prosentsats som skal gjelde for skattetrekk av all lønn. Når vi bruker et prosentkort, blir lønna rundet ned til nærmeste hele krone. Også skatten blir rundet ned på den samme måten. Personer med spesielt lav inntekt får et frikort. De betaler ikke skatt så lenge lønna er lavere enn beløpet på frikortet. I 2008 fikk elever og studenter frikort hvis de tjente mindre enn 39 997 kr. Før vi regner ut skattetrekket av en månedslønn, skal vi trekke fra de beløpene vi betaler i fagforeningskontingent og i pensjonsinnskudd. Fagforeningskontingenten regner vi vanligvis i prosent av samlet månedslønn. Pensjonsinnskuddet regner vi i prosent av den faste månedslønna. 157

EKSEMPEL Berit Berre Blakk har 28 350 kr i fast månedslønn. Det svarer til 175 kr per time. Hun får 20 % tillegg for overtid på hverdager og 60 % tillegg for overtid på søndager. Berit betaler 2 % i pensjonsinnskudd og 1,5 % i fagforeningskontingent. En måned arbeider hun åtte timer overtid på hverdager og fire timer på søndager. Hun har prosentkort og skal betale 34 % skatt på all inntekt. Hvor mye får hun utbetalt Løsning: Fast månedslønn 28 350,00 kr Overtid på hverdager 8 175 kr 1,20 = 1 680,00 kr Overtid på søndager 4 175 kr 1,60 = 1 120,00 kr Samlet lønn 31 150,00 kr Pensjonsinnskudd 0,02 28 350 kr = 567,00 kr Fagforeningskontingent 0,015 31 150 kr = 467,25 kr = 1 034,25 kr 1 034,25 kr Trekkgrunnlag 30 115,75 kr Skattetrekk 0,34 30 115 kr = 10 239,10 kr 10 239,00 kr Utbetaling 19 876,75 kr Oppgave 7.20 Mette Munner har 32 500 kr i fast månedslønn. Det svarer til 200 kr per time. Hun får 40 % tillegg for overtidsarbeid på hverdager og 100 % tillegg for overtid på søndager. En måned har hun 12 timer overtid på hverdager og 5 timer overtid på søndager. Hun har prosentkort og skal betale 35 % i skatt. Mette betaler 2 % i pensjonsinnskudd og 1,2 % i fagforeningskontingent. Hvor mye får hun utbetalt 158 Sinus 1YP > Økonomi

EKSEMPEL En måned hadde Kåre Kakse 35 600 kr i fast månedslønn og 2500 kr i lønn for overtidsarbeid. Han betaler 2 % i pensjonsinnskudd og 1,5 % i fagforeningskontingent. Kåre har det tabellkortet som står på side 157. For overtidsarbeid betaler Kåre 42 % skatt. Hvor mye får Kåre utbetalt denne måneden Løsning: Fast månedslønn Lønn for overtid Samlet lønn 35 600,00 kr 2 500,00 kr 38 100,00 kr Pensjonsinnskudd 0,02 35 600 kr = 712,00 kr Fagforeningskontingent 0,015 38 100 kr = 571,50 kr Samlet fradrag 1 283,50 kr 1 283,50 kr Trekkgrunnlag fast lønn 35 600 kr 1283,50 kr = 34 316,50 kr Avrundet trekkgrunnlag 34 300,00 kr Skattetrekk fast lønn 11 602,00 kr Skattetrekk overtid 0,42 2500 kr = 1 050,00 kr Samlet skattetrekk 12 652,00 kr 12 652,00 kr Utbetaling 38 100 kr 1283,50 kr 12 652 kr 24 164,50 kr Skattetrekket for den faste lønna fant vi i tabellen. Vi går ned til den raden der det står 34 000 i den venstre kolonnen. Så går vi bort til den kolonnen der 300 står som overskrift, og da ser vi at skatten på den faste lønna er 11 602 kr. 159

Oppgave 7.21 En måned har Kåre Kakse 32 700 kr i fast månedslønn og 5400 kr i lønn for overtidsarbeid. Kåre har det tabellkortet som du finner på side 157. Han betaler 42 % skatt på overtidsarbeid. Dessuten betaler han 2 % i pensjonsinnskudd og 1,5 % i fagforeningskontingent. a) Hvor mye skatt skal Kåre betale denne måneden b) Hvor mye får Kåre utbetalt denne måneden Oppgave 7.22 Hvor mye ville Mette Munner i oppgave 7. 20 ha fått utbetalt hvis hun hadde tabellkortet og overtidsprosenten til Kåre Kakse i oppgave 7.21 Mette betaler 2 % i pensjonsinnskudd og 1,2 % i fagforeningskontingent. Vi kan også regne ut lønn og skatt ved hjelp av et regneark. Da henter vi først regnearket «Skattetrekk med prosentkort» fra Sinus-sidene på nettet og løser oppgaven med Berit Berre Blakk på side 158 her i boka. I alle regne arkene på Sinus-sidene skriver vi bare i de gule rutene. Når vi har fylt ut de aktuelle gule rutene, ser vi at Berit får utbetalt 19 876,75 kr. Det stemmer helt med det vi regnet ut på side 158. 160 Sinus 1YP > Økonomi

Når vi skal løse oppgaven i eksempelet med Kåre Kakse på side 159, henter vi regnearket «Skattetrekk med tabellkort» på Sinus-sidene på nettet. Der fyller vi ut de gule rutene. Det gir dette resultatet: Skattetrekket på 11 602 kr måtte vi også nå finne i tabellkortet til Kåre Kakse. Oppgave 7.23 Bruk regnearket «Skattetrekk med prosentkort» til å løse oppgave 7.20. Oppgave 7.24 Bruk regneark til å løse denne oppgaven: Snekker Hans Hammer har 250 kr i timelønn. Han får 20 % tillegg for arbeid på vanlig kveldstid og 40 % tillegg for arbeid på lørdager. Han betaler 32 % skatt. Dessuten betaler han 2 % i pensjonsinnskudd og 1,5 % i fagforeningskontingent. En uke arbeidet han 30 timer på dagtid fra mandag til fredag, 6 timer på vanlig kveldstid og 4 timer på lørdag. Hvor mye får Hans Hammer utbetalt denne uka 7.3 Budsjett Et budsjett er en oversikt over de inntektene og utgiftene vi tror vi kommer til å få i en periode. Vi kan lage et budsjett for den neste måneden eller for det neste året. Det er viktig å ha et budsjett hvis vi vil planlegge pengebruken og ha kontroll med utgiftene våre. 161

Når vi setter opp et budsjett for en måned, tar vi ofte utgangspunkt i de ut giftene vi har hatt i tidligere måneder. En familie satte opp dette budsjettet for en måned: Budsjett mai Inntekter Far 16 000 kr Mor 14 000 kr Samlet inntekt 30 000 kr Utgifter Lån Strøm Mat og drikke Klær og sko Helse og hygiene Lek og fritid Kollektive reiser Andre dagligvarer Husholdningsartikler Møbler Telefon Bilutgifter Samlet forbruk 8000 kr 2000 kr 5500 kr 2000 kr 1000 kr 3000 kr 1650 kr 500 kr 500 kr 1000 kr 1800 kr 2000 kr 28 950 kr Vi ser at i budsjettet er inntektene satt opp med 30 000 kr og utgiftene med 28 950 kr. Familien regner med et overskudd på 1050 kr. Dette overskuddet kan de bruke til sparing eller til uventede utgifter. Hvis nå familien for eksempel får problemer med bilen og må betale 4000 kr i verkstedutgifter, bruker de først overskuddet på budsjettet. Hvis de ikke har oppsparte midler, må de finne andre poster på budsjettet der de kan spare. De må kanskje bruke 1000 kr mindre til klær og sko og 2000 kr mindre til lek og fritid. Oppgave 7.30 Lag et budsjett over utgiftene dine den neste måneden. 162 Sinus 1YP > Økonomi

Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) har laget et standardbudsjett for norske familier. Du finner budsjettet på adressen http://www.sifo.no/. I dette budsjettet kan vi taste inn opplysninger om familiemedlemmene og få ut samlet kostnad for familien. Tallene ligger på et rimelig forbruksnivå. Budsjettet omfatter vanlige utgifter til mat, klær, hygieneartikler osv. Det omfatter også utgifter til sjeldnere innkjøp av varige forbruksgjenstander som møbler, elektrisk utstyr o.l. Beløpene øker etter hvert som prisene stiger. Budsjettet omfatter ikke utgifter til bolig, strøm, tobakk og alkohol, skolegang, helsetjenester, kostbare fritidsinteresser, feriereiser og gaver. I standardbudsjettet er det lagt inn en såkalt stordriftseffekt der noen av utgiftene blir redusert med 20 % for familier med flere enn tre personer. Utgiftene i budsjettet varierer med alderen på personene i familien. I tabellen nedenfor finner vi utgiftene til mat og drikke og utgiftene til klær og sko slik de var i september 2008. Du finner liknende tabeller for andre utgifter ved å velge Standardbudsjett og Budsjett på adressen http://www.sifo.no/. Oppgave 7.31 Bruk tallene i de tabellene du finner på http://www.sifo.no/, og lag et månedsbudsjett for deg selv. 163

Oppgave 7.32 Bruk tallene i de tabellene du finner på http://www.sifo.no/, og lag et månedsbudsjett for familien din. På den samme nettadressen til Sifo er det en kalkulator som kan sette opp budsjett for en familie. Da må du først taste inn alder og kjønn på alle i familien. Når vi trykker på Vis resultatet, kan vi få fram dette budsjettet: Oppgave 7.33 Bruk kalkulatoren på http://www.sifo.no/ til å sette opp et månedsbudsjett for deg selv. Sammenlikn med budsjettet i oppgave 7.31. Oppgave 7.34 Bruk kalkulatoren på http://www.sifo.no/ til å sette opp et månedsbudsjett for familien din. Sammenlikn med budsjettet i oppgave 7.32. 164 Sinus 1YP > Økonomi

7.4 Regnskap Et regnskap er en oversikt over de inntektene og utgiftene vi har hatt i en periode. I et regnskap bruker vi de samme postene (overskriftene) som i et budsjett. Vi bruker regnskapet til å kontrollere pengebruken vår. Vi bør ikke bruke mer penger enn det som står i budsjettet. Hanne skal flytte på hybel og fører et personlig regnskap. For mars måned satte hun opp en enkel oversikt over inntektene og utgiftene sine. Hun brukte regnearket «Lite regnskap» som du finner på Sinus-sidene på Internett. Regnearket viser alle inntektene og utgiftene hennes i mars. Hun har selv fylt ut alle de gule feltene. Vi ser at hun hadde et overskudd på 800 kr i mars. w Oppgave 7.40 Kristian Sand flytter på hybel for å studere. Han får 8000 kr per måned i lån og stipend. Kristian leier en hybel for 4200 kr per måned. 1. september hadde han 5500 kr i banken. I september tjente han 2000 kr på deltidsarbeid. Han brukte 2500 kr til mat, 1000 kr til fritid og fornøyelser, 800 kr til reiser, 800 kr til telefon og 500 kr til annet. a) Sett opp et regnskap for Kristian uten å bruke digitale hjelpemidler. b) Hent fram regnearket «Lite regnskap» og bruk det til å sette opp regnskapet for Kristian. c) Hvor mye penger har Kristian 1. oktober Oppgave 7.41 Hanne er kasserer i idrettslaget Best. 1. april hadde idrettslaget 74 600 kr på konto. I løpet av april fikk de inn 12 000 kr i medlemsavgift, 14 500 kr i aktivitets avgift, 8000 kr fra sponsorer, 12 500 kr i overskudd fra løpet «Best på toppen» og 12 000 kr i offentlig støtte. IL Best betalte i alt 24 000 kr i startkontingenter, 15 400 kr til treningssamlinger, 4500 kr til transport og 1200 kr til kontorutgifter. Laget kjøpte videre tidtakerutstyr for 7400 kr. a) Bruk regnearket «Lite regnskap» og lag et regnskap for IL Best for april. b) Hvor mye penger hadde de på kontoen 1. mai 165

Hanne hadde laget et enkelt regnskap for mars måned. I april fant hun ut at hun ville lage et grundigere regnskap slik at hun kunne følge med på utgiftene og inntektene i løpet av måneden. Til det brukte hun regnearket «Stort regnskap» som du finner på Sinus-sidene på Internett. Nederst på det regnearket er fire faner som vist her: Hanne klikket på Budsjett. Hun skrev nå navn på poster og satte opp et budsjett basert på utgiftene i mars. Tallene skrev hun inn i de gule rutene som vist her: Vi ser at summen av inntektene er lik summen av utgiftene. Budsjettet er i balanse. 1. april hadde hun 3200 kr. Hun trykte på fanen Pengemengde og la beløpet der. I april hentet hun fram regnearket, klikket på fanene Inntekter og Utgifter og la inn inntektene og utgiftene i april som vist her: Nå trykker hun på fanen Budsjett og får fram resultatet på neste side. 166 Sinus 1YP > Økonomi

Raden der det står avvik, viser om hun har tjent eller brukt mer enn eller mindre enn budsjettert. Når det står 110 kr under fritid, betyr det at hun har brukt 110 kr mer enn planlagt til fritid. Ut fra regnearket ser Hanne at hun i alt har brukt 185 kr mer enn budsjettert. Hun har brukt for mye til mat og til fritid. For å finne ut hvor mye penger hun har igjen, trykker hun på fanen Pengemengde og får fram dette: Hun ser nå at pengemengden har økt med 165 kr. Grunnen er at inntektene ble 350 kr høyere enn budsjettet og utgiftene bare 185 kr høyere. Oppgave 7.42 I oppgave 7.40 laget vi regnskap for Kristian Sand for september. Han hadde 5700 kr i begynnelsen av oktober. Kristian vil nå sette opp et detaljert regnskap for oktober ved hjelp av regnearket «Stort regnskap». Han bruker regnskapstallene fra september som budsjett for oktober. Her er inntektene og utgiftene hans fram til 27. oktober: 1.10. Fikk 8000 kr i lån og kjøpte busskort for 800 kr 2.10. Mat 450 kr og bøker 500 kr 5.10. Fornøyelser 500 kr og drosje 100 kr 7.10. Mat 550 kr og telefon 980 kr 12.10. Lønn 3100 kr, mat 400 kr og hybel 4200 kr 17.10. Mat 270 kr og treningsavgift 600 kr 22.10. Mat 600 kr 24.10. Fornøyelser 250 kr 25.10. Reise 180 kr 167

a) Legg inn disse inntektene og utgiftene i regnskapsprogrammet. b) Mandag 27.10. er han innom kjøpesenteret og vil kjøpe ei tøff bukse som koster 770 kr. Kan han kjøpe den uten å gå med underskudd denne måneden c) Han kjøper buksa. Hvor mye penger har han da 1. november hvis han ikke handler mer denne måneden Oppgave 7.43 Are N. Dal er 18 år og bor på en hybel som koster 2500 kr per måned. Bruk blant annet Sifo-modellen til å sette opp et månedsbudsjett for Are. Prøv deretter å lage et realistisk regnskap for Are gjennom en måned. 7.5 Sparing Dersom vi ikke bruker opp hele inntekten vår, kan vi spare penger. Vi kan sette dem i banken. Det er en veldig sikker måte å spare på. Men renten i banken er ofte lav på vanlige kontoer. Vi får bedre rente når vi oppretter en egen sparekonto. For ungdom fins det en egen spareordning. BSU (boligsparing for ungdom) heter den. Alle under 34 år kan spare inntil 15 000 kr per år og få 20 % av sparebeløpet i skattefradrag. Samlet sparebeløp kan ikke være mer enn 100 000 kr. Bankene gir høy rente på disse sparepengene. I tillegg gir denne sparingen mindre skatt. Men disse sparepengene kan ikke brukes til annet enn boligkjøp. 168 Sinus 1YP > Økonomi

Martin setter 10 000 kr i banken og får 3 % rente per år. Vi sier da at innskuddet er 10 000 kr, og at rentefoten er 3. Vekstfaktoren er 3 1 + = 1 + 0,03 = 1,03 100 Etter ett år er beløpet vokst til 10 000 kr 1,03 = 10 300 kr I begynnelsen av det andre året har han 10 300 kr i banken. Ved slutten av det andre året har beløpet vokst til 10 300 kr 1,03 = 10 609 kr Ved slutten av det tredje året er beløpet 10 609 kr 1,03 = 10 927 kr EKSEMPEL Mari fikk 40 000 kr til konfirmasjonen. Hun satte pengene i banken til 4 % rente per år. Hvor mye penger har Mari i banken etter 3 år Løsning: Vekstfaktoren til 4 % rente er 1,04. Etter ett år har hun 40 000 kr 1,04 = 41 600 kr Etter to år har pengene vokst til 41 600 kr 1,04 = 43 264 kr Beløpet i banken etter tre år er 43 264 kr 1,04 = 44 995 kr Oppgave 7.50 Karl Kakse fikk 100 000 kr i gave av far sin, Kåre. Pengene ble satt på en konto med 4 % rente per år. Hvor mye penger hadde Karl etter 2 år Oppgave 7.51 Frida Fjortis fikk 10 000 kr i gave da hun fylte 14 år. Hun satte pengene i banken og fikk 2 % rente per år. Hvor mye hadde dette beløpet vokst til på 18-årsdagen hennes 169

Noen ganger sparer vi et fast beløp hvert år. Formålet med sparingen kan for eksempel være bilkjøp, huskjøp eller et ønske om å ha litt penger i reserve. EKSEMPEL Morten sparer 12 000 kr hvert år i 4 år med 3 % rente per år. Hvor mye har Morten i banken like etter den tredje innbetalingen Løsning: Vekstfaktoren til 3 % rente er 1 + 0,03 = 1,03. Morten setter 12 000 kr i banken i begynnelsen av det første året. Ved slutten av det første året har beløpet vokst til 12 000 kr 1,03 = 12 360 kr Så setter Morten inn nye 12 000 kr. Ved begynnelsen av det andre året har han da 12 360 kr + 12 000 kr = 24 360 kr Ved slutten av det andre året har han 24 360 kr 1,03 = 25 090,80 kr Han setter så inn det tredje beløpet på 12 000 kr og har 25 090,80 kr + 12 000 kr = 37 090,80 kr Oppgave 7.52 Mona får 5000 kr hvert år av bestemor. Hun setter dem i banken og får 3 % rente per år. a) Hvor mye har hun i banken like etter at hun har satt inn det andre beløpet b) Hvor mye har hun like etter at hun har satt inn det tredje beløpet Oppgave 7.53 Magnar satte 2000 kr i banken hvert år i 3 år. Han fikk 2 % rente per år. Hvor mye hadde han i banken ett år etter at han satte inn det siste beløpet Vi kan også bruke et regneark når vi skal løse oppgaven i eksempelet ovenfor. På Sinus-sidene på nettet finner vi regnearket «Sparing». Der fyller vi ut alle de gule feltene og får resultatet på neste side. 170 Sinus 1YP > Økonomi

Vi ser at Morten har 37 090,80 kr i banken i begynnelsen av det tredje året. Det stemmer med utregningene i eksempelet. Vi kan endre sparesummen i C3, renten i C5 og antallet år i C6 og løse andre oppgaver ved hjelp av dette regnearket. Vi kan også bruke det når vi for eksem pel sparer et fast beløp hver måned. Da skriver vi 12 i C4. Oppgave 7.54 Løs oppgave 7.52 og 7.53 ved hjelp av regnearket. Oppgave 7.55 Martin sparer 1000 kr per måned og får 4 % rente per år. a) Hvor mye har Martin i banken på slutten av det tredje året b) Hvor mye har han i begynnelsen av det femte året 7.6 Sparekalkulatorer Når vi sparer, er det ofte fordi vi har bestemte planer om noe vi ønsker å skaffe oss om noen år. Vi skal kanskje kjøpe hus eller bil eller noe annet som krever mye penger. Vi skal nå se på sparing mot et mål. EKSEMPEL Harry Davidsen vil kjøpe seg en tung motorsykkel om 3 år. Sykkelen koster 120 000 kr i dag. Harry regner med at prisen på sykkelen øker med 4 % per år. a) Hva koster da sykkelen om 3 år Harry har 60 000 kr i banken i dag og vil spare 20 000 kr per år. Det første beløpet på 20 000 kr setter han i banken om 1 år. Han får 2 % rente i banken. b) Har han nok penger om 3 år 171

Løsning: a) Vekstfaktoren til 4 % økning er 1,04. Prisen på sykkelen om ett år er da 120 000 kr 1,04 = 124 800 kr Om to år er prisen 124 800 kr 1,04 = 129 792 kr Prisen om tre år er dermed 129 792 kr 1,04 = 134 984 kr b) I dag har Harry 60 000 kr i banken. Ettersom vekstfaktoren til 2 % rente er 1,02, har beløpet om ett år vokst til 60 000 kr 1,02 = 61 200 kr Han setter da inn 20 000 kr og har til sammen 81 200 kr. I løpet av det neste året vokser det til 81 200 kr 1,02 = 82 824 kr Når han så setter inn 20 000 kr, har han 102 824 kr. Etter ett år i banken er det blitt til 102 824 kr 1,02 = 104 880 kr På slutten av det tredje året setter han så inn 20 000 kr og har 124 880 kr. Det er ca. 10 000 kr for lite til å kjøpe motorsykkelen. Harry mangler 10 000 kr om 3 år. Oppgave 7.60 Frida Ford har tenkt å kjøpe bil om 4 år. Bilen koster 250 000 kr i dag. Hun regner med at prisen stiger 3 % per år. Frida har 100 000 kr i banken i dag og vil spare 40 000 kr per år. Det første beløpet setter hun inn om ett år. Hun får 2,5 % rente per år. a) Hvor mye koster bilen om 4 år b) Har Frida nok penger om 4 år Det er vanskelig å regne ut nøyaktig hvor mye vi må spare per måned eller per år for å ha penger til å kjøpe det vi ønsker etter en tid. Mange banker har program vare (kalkulatorer) på hjemmesidene sine som kan hjelpe oss med det. På Sinus-sidene på nettet finner du et regneark som virker på den samme måten som slike kalkulatorer. I denne boka bruker vi det regnearket. 172 Sinus 1YP > Økonomi

Vi skal nå finne ut hvor mye Harry Davidsen i eksempelet foran må spare per måned for å kunne kjøpe seg sykkel om tre år. Harry fyller ut dette regnearket der nye spørsmål dukker opp etter hvert som han svarer. Vi ser at Harry må spare 1921 kr per måned i 3 år for å få råd til å kjøpe sykkelen kontant. Oppgave 7.61 Du skal nå bruke sparekalkulatoren til å løse oppgave 7.60. a) Hvor mye må Frida Ford spare hver måned for å kunne betale bilen kontant om 4 år b) Hvor mye må hun spare per måned hvis prisen på bilen stiger med 2 % per år og hun får 4 % rente per år på egenkapitalen c) Hvor mye må hun spare per måned hvis prisen på bilen stiger med 1 % per år og hun får 5 % rente per år på egenkapitalen Oppgave 7.62 Tenk på en ting som du vil kjøpe om fem år. Finn ut hva den koster, og hvor mye du må spare per måned for å kunne kjøpe denne tingen. 7.7 Serielån De fleste mennesker vil før eller seinere få behov for å låne penger. Det kan for eksempel dreie seg om lån til bolig, til utdanning eller til kjøp av bil. Den som låner penger, skaffer seg gjeld. Når vi skal betale tilbake et lån, må vi normalt betale både renter og avdrag. Avdragene går til nedbetaling av lånet. Rentene er inntekt for banken. Vi regner alltid rentene i prosent av restlånet (det vi har igjen av lånet). 173

Når vi gjør avtale om et lån, avtaler vi også betalingstidspunktet for lånet, det som gjerne blir kalt terminen. Vi kan ha en eller flere terminer (betaling av renter og avdrag) hvert år, f.eks. 12 terminer. Terminbeløpet er det beløpet vi betaler ved hver termin. Terminbeløpet er summen av renter og avdrag. Vi låner for eksempel 100 000 kr og betaler 5 % rente per år. Lånet er et serielån. Alle avdragene er da like store. Lånet har én termin per år, og vi har avtalt denne betalingsplanen: Renter Avdrag Terminbeløp 1. termin 5 000 20 000 25 000 2. termin 4 000 20 000 24 000 3. termin 3 000 20 000 23 000 4. termin 2 000 20 000 22 000 5. termin 1 000 20 000 21 000 Til sammen 15 000 100 000 115 000 Alle avdragene er like store. Summen av alle avdragene er lik lånesummen. Rentene minker slik at også terminbeløpene minker etter hvert som vi betaler ned lånet. For serielån er alle avdragene like store. Vi finner derfor avdraget ved å dividere lånesummen med antallet terminer. For et serielån er avdraget = lånesummen antallet terminer Ettersom rentene blir regnet av restlånet, blir rentene lavere etter hvert som vi betaler ned på lånet. Når du har et serielån, er terminbeløpet størst i begynnelsen. EKSEMPEL En familie låner 900 000 kr for å kjøpe bolig. Lånet er et serielån som går over 20 år med én termin per år og 4 % rente per år. a) Hvor store er avdragene b) Finn terminbeløpet etter 1 år og etter 2 år. 174 Sinus 1YP > Økonomi

Løsning: a) Med én termin hvert år blir det i alt 20 terminer. Hvert avdrag blir da på 900 000 kr = 45 000 kr 20 b) Det første året betaler de: Renter 0,04 900 000 kr = 36 000 kr + Avdrag 45 000 kr = Terminbeløp 81 000 kr Det andre året er lånet redusert til 900 000 kr 45 000 kr = 855 000 kr De betaler rente av 855 000 kr. Da betaler de: Renter 0,04 855 000 kr = 34 200 kr + Avdrag 45 000 kr = Terminbeløp 79 200 kr Oppgave 7.70 Harry Davidsen vil kjøpe en motorsykkel som koster 120 000 kr. Han har 60 000 kr i banken og låner resten. Harry velger et serielån og skal betale det ned på 3 år med én termin per år. Han må betale 5 % rente per år. a) Hvor store blir de årlige avdragene b) Hvor mye må han betale til sammen det første året c) Hvor mye må han betale i renter og avdrag det andre året d) Hvor mye koster lånet det tredje året e) Hvor mye har han betalt i renter og avdrag når lånet er ned betalt Oppgave 7.71 Frida Ford vil kjøpe en bil som koster 250 000 kr. Hun har 100 000 kr i banken i dag. Resten låner hun i banken. Hun velger et serielån som hun betaler ned på 5 år med én termin per år. Frida må betale 4 % rente per år. a) Finn det årlige avdraget. b) Finn ut hvor mye hun må betale i renter hvert av de fem årene. c) Hvor mye betaler hun til sammen i renter og avdrag de fem årene De fleste banker har lånekalkulatorer som vi kan bruke til å løse oppgaver med serielån. Prøv en av dem! Her skal vi i stedet bruke et regneark som du finner på Sinus-sidene på nettet. Vi bruker nå dette regnearket for å løse oppgaven i eksempelet på side 174, denne gangen med 12 terminer per år. Det vanlige er nemlig å betale renter og avdrag hver måned. 175

Av denne planen ser vi hvor mye familien må betale hvert år. Vi ser at avdraget er det samme hvert år (45 000 kr). Terminbeløpet minker etter hvert. Rentene og terminbeløpet stemmer ikke helt med det vi regnet ut i eksempelet. Grunnen er at vi her har valgt 12 terminer per år. Hvis vi hadde valgt 1 termin, hadde vi fått tallene i eksempelet på side 174 175. På det samme regnearket er det et stolpediagram som viser avdrag og renter for de første ti årene. Her ser vi tydelig at alle avdragene er like store. 176 Sinus 1YP > Økonomi

Nederst på regnearket ser vi disse to fanene: Vi klikker på «Første år» og får fram en betalingsplan for det første året. Vi ser at vi må betale 3750 kr i avdrag hver måned. Terminbeløpene avtar fra 6750 kr til 6613 kr i løpet av året. Oppgave 7.72 Bruk lånekalkulatoren og lag en betalingsplan for Harry Davidsen i oppgave 7.70 når han velger et serielån på 60 000 kr over 3 år med 12 terminer per år. Han betaler 5 % rente per år. Bruk årsplanen og finn ut hvor mye han betaler til sammen i renter og avdrag. Oppgave 7.73 Bruk lånekalkulatoren og lag en betalingsplan for Frida Ford i oppgave 7.71 når hun velger et serielån på 150 000 kr over 5 år med 12 terminer per år. Hun betaler 4 % rente per år. Hvor mye betaler hun til sammen på dette lånet 7.8 Annuitetslån Når vi har et serielån, er alle avdragene like store. Rentene minker etter hvert som restlånet minker. Terminbeløpene er derfor størst tidlig i nedbetalingen. Hvis vi derimot velger et annuitetslån, er terminbeløpene like hele tida. Det ser du i tabellen på neste side. Rentene avtar, men avdragene øker slik at summen er den samme. 177

Renter Avdrag Terminbeløp 1. termin 5000 18 097 23 097 2. termin 4095 19 002 23 097 3. termin 3145 19 952 23 097 4. termin 2147 20 950 23 097 5. termin 1100 21 998 23 097 Til sammen 15 487 100 000 Ettersom avdrag + renter = terminbeløp får vi denne regelen: For et annuitetslån er avdrag = terminbeløp renter EKSEMPEL En familie skal kjøpe bil og tar opp et annuitetslån på 100 000 kr med 5 % rente per år. Lånet skal betales ned over 5 år med én termin per år. Terminbeløpet er 23 100 kr. Regn ut avdragene de to første årene. Løsning: 1. år: Renter 100 000 kr 0,05 = 5000 kr Avdrag 23 100 kr 5000 kr = 18 100 kr Restlån 100 000 kr 18 100 kr = 81 900 kr 2. år: Renter 81 900 kr 0,05 = 4095 kr Avdrag 23 100 kr 4095 kr = 19 005 kr 178 Oppgave 7.80 Harry Davidsen låner 60 000 kr i banken for å kjøpe ny motorsykkel. Han velger et annuitetslån og skal betale det ned på 3 år med én termin per år. Med 5 % rente per år blir terminbeløpet 22 033 kr. a) Hvor mye betaler han i renter og avdrag det første året Hvor stort er restlånet da b) Hvor mye betaler han i renter og avdrag det andre året Hvor stort er restlånet c) Hvor mye betaler han i renter og avdrag det tredje året d) Hvor mye betaler han til sammen i renter og avdrag Sinus 1YP > Økonomi

Oppgave 7.81 Frida Ford låner 150 000 kr i banken. Hun velger et annuitetslån som hun betaler ned på 5 år med én termin per år. Med 4 % rente per år blir terminbeløpet 33 694 kr. a) Finn rentene og avdraget det første året. b) Finn rentene og avdraget det andre året. c) Finn rentene og avdraget det siste året. På Sinus-sidene på nettet finner du et regneark som du kan bruke til oppgaver med annuitetslån. Vi skal finne ut hvor mye familien i eksempelet på side 178 må betale per måned når de velger et annuitetslån på 100 000 kr over 5 år med 5 % rente per år. Av planen nedenfor ser vi hvor mye familien må betale hver måned. Vi ser at termin beløpet er det samme hver måned (1882 kr). Rentene minker og avdragene vokser etter hvert som tida går. Når vi trykker på den fanen der det står «Årsplan», får vi fram en oversikt over hvor mye familien må betale til sammen hvert år i de fem årene. 179

Vi ser at terminbeløpene per år er like store, og at rentene minker og avdraget vokser. Det går også tydelig fram av denne figuren som vi finner på arket: Oppgave 7.82 Bruk lånekalkulatoren og lag en betalingsplan for Harry Davidsen i oppgave 7.70 når han velger et annuitetslån på 60 000 kr over 3 år med 12 terminer per år. Han betaler 5 % rente per år. a) Finn terminbeløpet. b) Hvor mye betaler Harry til sammen i renter og avdrag på dette lånet c) Sammenlikn med serielånet i oppgave 7.72. Hvilket lån er dyrest Oppgave 7.83 Bruk lånekalkulatoren og lag en betalingsplan for Frida Ford i oppgave 7.71 når hun velger et annuitetslån på 150 000 kr over 5 år med 12 terminer per år. Renten er 4 % per år. a) Finn terminbeløpet. b) Hvor mye betaler Frida til sammen i renter og avdrag de fem årene c) Sammenlikn med serielånet i oppgave 7.73. Hvilket lån er dyrest 180 Sinus 1YP > Økonomi

SAMMENDRAG Lønn Når vi arbeider, kan vi få månedslønn, timelønn, provisjonslønn eller akkord - lønn. Provisjonslønn er en viss prosent av et salg. Akkordlønn er et fast beløp for en bestemt arbeidsoppgave. Skatt Personer som tjener mer enn ca. 40 000 kr per år, må betale skatt. Skatte trekket finner vi enten ved å lese av en tabell (se side 157) eller ved å regne en bestemt prosent av lønna. Tabellen eller prosentsatsen står på skattekortet vårt. Budsjett Et budsjett er en oversikt over de inntektene og utgiftene vi tror vi kommer til å få i en periode. Regnskap Et regnskap er en oversikt over de inntektene og utgiftene vi har hatt i en periode. Renter på innskudd Hvis vi setter penger i banken, får vi renter fra banken. Renten er en bestemt prosent av det beløpet vi har på bankkontoen. Renter på lån Hvis vi låner penger i banken, må vi betale renter til banken. Prosenten er høyere enn for rente på innskudd. Hvis vi bare betaler renter på et lån, blir ikke lånet mindre. Avdrag Når vi låner penger i banken, må vi betale det tilbake over en bestemt periode. Det gjør vi ved å betale avdrag på lånet. Summen av alle avdragene er alltid lik det beløpet vi lånte. Serielån For et serielån er alle avdragene like store. Da er avdraget = lånesummen antallet terminer Annuitetslån For et annuitetslån er alle terminbeløpene like store. Da er avdraget = terminbeløpet rentene 181