Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B



Like dokumenter
Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H «Hjerte sykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H og I «Hjerte sykdommer» og «Lungesykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O-Lymfødem

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O-Lymfødem

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B1.2

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B1.2

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe: O Sammensatte lidelser

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H «Hjerte sykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H1.4 og H1. 6 «Hjerte sykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F Hjerne slag

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe: O1.1 Komplekst sykdomsbilde

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O1.1 Undergruppe: «Lymfødem»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H1.4 og H1. 6 «Hjerte sykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O1.1 Undergruppe: «Lymfødem»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D1.8

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D1.8

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe F1.3 og F1.5 Hjerneslag og traumatiske hjerneskader

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J1.4

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J1.4

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J1.6

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R1.6

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J1.6

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R1.6 «Arbeidsrettet rehabilitering» og Raskere tilbake prosjekt (RTJ og RTR)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»

Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering Anne Christie

De 60 som også var til 2-uker oppfølgingsopphold ca 6mnd etter det første (3-

FATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie.

Implementering av internasjonale retningslinjer for behandling av kneog hofteartrose. Anne Therese Tveter

OSLO KULTURNATT 2015 PUBLIKUMSUNDERSØKELSE. Kjersti Tubaas

BRUKERUNDERSØKELSE HØGSKOLEN I BODØ 2010

Omdømmerapport Markedsinfo as 2010

Vold og trusler i 20 år

Brukerundersøkelsen er anonym, og vi ber om at alle svarer slik at resultatet av denne undersøkelsen blir riktig. Dere må levere skjemaet senest.

Forventningsundersøkelsen 2. kvartal 2008:

Bra resultat for de med høyest kompetanse. For dårlig for lærere og adjunkter. Noe må gjøres med førskolelærernes lønn!

Undersøkelse om Skolefrukt

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse mai Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

ZA5477. Flash Eurobarometer 319B (Youth on the Move - Respondents Aged Mobility in Education and Work) Country Questionnaire Norway

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Fagpersoner som kan involveres:

Brukerundersøkelse ssb.no 2015

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/ Arkiv: A10 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGEN 2010

Barnevernets fokus på fysisk helse hos barn og unge?

Sammendrag: Preferanseundersøkelse blant lokale beslutningstakere i samferdselssektoren Alternativ finansiering av transport i by - Delrapport 2

Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli Ulykkesanalyse. Nord- Trøndelag 2014.

Effektivitetsundersøkelsen 2008

Våren 2014 var Frank Aarebrot emneansvarlig. Det holdt 13 forelesninger og 10 seminarer. Samtlige forelesninger ble holdt av Frank Aarebrot.

Netthandelsrapport fra Posten og Bring: VANER OG TRENDER VÅREN 2011

Befolkingsframskrivninger lavt og høyt anslag for boligutvikling

Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Minoritetsrådgivere ved utvalgte ungdomsskoler og videregående skoler (MR)

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

STYRINGSKORT 2013 FOR ENHET TEKNISK DRIFT PRIORITERTE HOVEDMÅL FRA KOMMUNEPLANEN: OPPDRAG FOR 2013

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE HOVEDRAPPORT - VÅREN Anne-Christin Boge, Bergen kommune

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet

i grunnskoleopplæring

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)

Kunnskapsbehov. Torleif Husebø PTIL/PSA

Disclaimer / ansvarsfraskrivelse:

Andre etterkontroll/hofte (1 år)

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark

Kan livsstil påvirke den psykiske helsen?

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

MU Totalrapport. Antall besvarelser: 113. Norsk Kulturråd. Svarprosent: 87% Totalrapport

Jeg har vært daglig leder på Skipper Worse i 10 år. Skipper Worse er 4 eldresentre i Stavanger og er eid av Nasjonalforeningen for Folkehelsen.

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH

Månedsrapport desember 2014 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Konkurranseflater i persontransportmarkedet Drivkrefter og utviklingstrekk

Ruskartlegging Verdal 2009

Narkotika, kontroll og bruk

VIPS praksismodell implementering av personsentrert omsorg. Å verdsette personer med demens og dem som har omsorg for dem

6. Hva er mest sannsynlige diagnose? Angi hvilke(n) type(r) smertelindrende behandling du vil gi pasienten. (2 p)

Skolebilde for Gran ungdomsskole skoleåret

Transkript:

RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB, DAGREHAB og RASKERE TILBAKE PROSJEKT Avtaletyper 008 009 00 0 døgn døgn dag RT døgn dag RT døgn dag RT indv. gruppe Antall brukere 34 5 36 3 8 36-6 07 Median oppholdsdøgn/dager 5-0 03 04 05 døgn døgn døgn døgn indv. gruppe indv. gruppe indv. gruppe indv. Antall brukere 6 5 54 43 66 45 87 Median oppholdsdøgn Andel i undergrupper % 008 009 00 0 0 03 04 05 tendens RA 0 4 8 8 7 6 4 - Bechterew 8 8 7 3 4 6 9 6 Psoriasis artritt 6 6 0 0 0 6 Andre infl.artritter 5 8 3 4 3 9 9 + Kombinerte tilstander 9 + Annet m. hovedvekt artrose 6 5 0 7 9 + Fordeling kjønn og alder 008 009 00 0 0 03 04 05 tendens Prosent kvinner 88 8 78 85 83 85 80 83 Gj.snitt alder 65,3 64,9 6, 6,7 65,0 64,9 64,6 64,0 -

-5 skala (i liten til stor grad) Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Helsestatus ved Referanse verdier 00 0 0 03 04 05 NORGE VERDEN Generell helse 4,6 (dårlig) 4,5 (dårlig) 4,4 (dårlig) 4,4 (dårlig) 4,4 (dårlig) 4,4 (ganske god) - - Fysisk helse 49,8 43, 4,6 39,7 4,5 4, 8, 76, Psykisk helse 6,8 6,7 57,6 58, 55,9 60, 73, 68,7 Sosiale relasjoner 64,4 67, 63,6 65,3 6,4 64,8 6,9 64,4 Miljø faktorer 64,4 68,3 65,6 66,0 64, 68,0 6, 59,4 N=08-30 Gj.score og median svar på spørsmålet Stort sett, vil du si helsa di er:.utmerket,.meget god, 3.God, 4.Ganske god, 5.Dårlig, 6.Meget dårlig Gj.score fra WHOQOL-Bref skjema (0-00 skala der 00 er perfekt) Referanseverdier hentet fra: Skevington, SM. Lofty M., O Connel KA The World Health Organization s WOQOL Bref quality of life assessment: 3Psychometric properties and results of the international field trail. A report from the WHOQOL Group. Quality of Life Research, 99 30 Demografi-kommentar for 05 I 05 har det ikke skjedd noen større er i fordeling mot tidligere år en tendens til at andelen RA langsomt krymper, og at «andre artritter» og «kombinerte tilstander sammen med hovedvekt på artrose øker, kan dog sees. Gj.snitt alderen fortsetter også de siste årenes trend med å synke. Sammenliknet med tidligere år hadde pasientene tilnærmet samme helsestatus ved i 05, men for første gang er median oppfattelse av egen helse; ganske god (gj.snitt nivå er dog uforandret) RESULTATER ANKOMST TIL AVREISE 5 4 3 0 Jeg har blitt mer bevisst på hva som er viktig for meg på lang sikt Gjennomsnitt besvarelse 05 - ved avreise Jeg har tro på at jeg kan ta fatt på mine langsiktige mål Det har blitt tydeligere for meg hvordan jeg kan ta fatt på mine langsiktige mål Jeg har oppnådd de mål for oppholdet jeg siktet på Jeg har tilegnet meg nye ferdigheter og/eller kunnskaper jeg kan ha nytte av Jeg er fornøyd med oppholdet >4 i gj.snitt N=4-46

Forandring fra til avreise avreise % Generell helse 4,4 3,8 0,8 4 % bedring 0,8 stor JA Tretthet NRS Smerte NRS Stivhet NRS Morgenstivhet NRS 6,3 5,0,3 % bedring 0,5 - moderat JA 6, 4,9, 0 % bedring 0,6 moderat JA 6, 4,8,4 % bedring 0,6 moderat JA 6, 4,7,5 5 % bedring 0,6 moderat JA Depresjon NRS 3,7,,6 44 % bedring 0,6 moderat JA SES score 6,0 7,5 0,5 7 % bedring 0,8 stor JA Deltakelse 3,8 3,3 0,5 7 % bedring 0,6 moderat JA Mobilitet 4 3,5 4,0 0,5 3 % bedring 0,5 moderat JA Kondisjon (-9) 5 3,3 4,4, 3 % bedring 0,7 moderat JA Styrke (-9) 5 4,0 5,0,0 6 % bedring 0,6 moderat JA Bevegelighet (-9) 5 3,4 4,4,0 3 % bedring 0,8 stor JA Balanse (-9) 5 3, 4,4, 39 % bedring 0,8 stor JA N=93-45 (N 5 =5) Gj.snitt score på spørsmålet Stort sett, vil du si helsa di er:.utmerket,.meget god, 3.God, 4.Ganske god, 5.Dårlig, 6.Meget dårlig Gj.snitt score fra Self Efficacy Scale skjema, (evne til å påvirke giktsykdommen) 3 Gj.snitt score på spørsmålet I hvilken grad har du mulighet for å delta i fritidsaktiviteter?:.ikke i det hele tatt,.litt, 3.Til en viss grad, 4.I høy grad, 5.Fullstendig 4 Gj.snitt score på spørsmålet Hvor godt er du i stand til å komme deg dit du vil?.svært dårlig,.dårlig, 3.Verken godt eller dårlig, 4.Godt, 5.Svært godt 5 Gj.snitt score på selvvurdert fysisk form - i forhold til jevnaldrende av samme kjønn. -9 skala Dårlig Meget god kondisjon, Svak - Sterk styrke, Stiv Smidig bevegelighet, Dårlig Meget god balanse Hva med de med markante symptomer - f.eks. mye smerter? Oversikten her oven dekker alle pasienter og noen ankommer uten smerter og andre har uutholdelige smerter og angir 0 av 0. Ser vi på de som minst angitt 7 ved så fremkommer følgende resultat: Forandring fra til avreise for de med store smerteplager (minst angitt 7 v/ank) Smerte NRS 05 N=65 Smerte NRS 00-5 N=70 avreise % >0 % bedring på alle faktorer 7,9 5,9,0 5 % bedring,3 stor JA 7,8 5,6,4 9 % bedring,4 stor JA

Hva med de med bekymring/usikkerhet - f.eks. liten tiltro til å kunne påvirke sin sykdom? Oversikten på forrige side dekker alle pasienter og noen ankommer med gode evner og strategier til å fungere med sin sykdom og andre er meget usikre og angir lav score på SES-skjema. Ser vi på de som maksimalt oppnådde score 50 (av 00) ved, så fremkommer følgende resultat: Forandring fra til avreise for de med usikkerhet kring egen evne til å påvirke sin sykdom (angitt svar som maksimalt gir score 50 (av00) på SES skjema v/ank) SES score 05 (0-00 skala) N=7 SES score 00-5 (0-00 skala) N=83 avreise % 4,8 66,3 3,5 55 % bedring,0 stor JA 4,6 63,6,0 49 % bedring,8 stor JA Andel som krysset grensen fra opplevd dårlig helse til opplevd god helse: 70 % 70 (av 45 = 48 %) angav ved at helsen var dårlig eller meget dårlig 49 av disse opplevde at helsen ved avreise var ganske god, eller bedre = 70 % >70 % Resultat v/avreise, kommentar for 05 Godt fornøyde pasienter som både opplevd markant og statistisk signifikant helsebedring og måloppnåelse i løpet av oppholdet, men også langsiktig strategi og målsetting har blitt tydeligere i løpet av oppholdet. Med stor variasjon i symptomer og grad av symptomtrykk har vi i år også presentert resultater for de dårligste og som synes så kan vi konstatere at de dårlige har bedre fremgang enn gjennomsnittet på sine respektive hoved-områder. Nytt for (siste del av) 05 er egenvurdert fysisk form kondisjon/styrke/bevegelighet/balanse (i forhold til samme kjønn og aldersgruppe). Interessant nok er bedringsgraden på disse subjektive kapasitets-faktorer større enn bedringsgraden på subjektivt symptomtrykk (foruten depresjon, som også i 05 bedres mest, men dog «kun» av moderat effektstørrelse). Uansett er teamets generelle resultatmålsetting som har vært den samme i noen år, eller forhøyet stort sett innfridd med margin.

prosent Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS RESULTATER TRE MÅNEDER ETTER AVREISE Frivillig besvarelse av spørreskjema utsendt til alle med registrert ank-avr data på. Periode: Sept 0 Okt 05 Compliance: 98 av 46 = 43% 00 80 60 Hvor fornøyd var du med (siste) oppholdet du hadde på Skogli? >80 % svært fornøyde 40 0 0 Svært fornøyd Litt fornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd Litt misfornøyd Svært misfornøyd N=98 9 % vil anbefale noen i samme situasjon (som de var i for et halvt år siden) om å søke seg til Skogli 8 % svarer KANSKJE og ingen svarer NEI (N=96) 90 % ga Skogli æren for livsstilsendringer de gjennomført etter hjemkomst (Noe Svært mye, N=9) 84 % angav oppstart av en eller flere nye regelmessige mosjonsaktiviteter etter hjemkomst (N=98) Forandring fra til 3mnd etter opphold LIVSKVALITET 3mnd % Fysisk helse 4,5 49, 7,7 8 % bedring 0,5 moderat JA Psykisk helse 58,7 6, 3,5 6 % bedring 0, liten JA Sosiale relasjoner 64,0 63,5 0,5 < % reduksjon - NEI Miljø faktorer 66,8 67,6 0,8 % reduksjon - NEI N=6-64 Gj.snitt score fra WHOQoL-Bref skjema (0-00 skala der 00 er perfekt) Bedre status 3mnd etter avreise enn v/

Forandring fra til tre måneder etter avreise 3mnd % Generell helse 4,4 4,0 0,4 9 % bedring 0,5 middels JA Tretthet NRS Smerte NRS Stivhet NRS Depresjon NRS 6,6 5,6,0 4 % bedring 0,4 liten JA 6,0 5,7 0,3 6 % bedring 0, liten JA 5,9 5,5 0,4 6 % bedring 0, liten JA 3,9 3, 0,8 % bedring 0,3 liten JA SES score 65, 68,5 3,4 5 % bedring 0, liten JA Deltakelse 3,8 3,0 0, 6 % bedring 0, liten JA Mobilitet 4 3,6 3,7 0, 3 % bedring - NEI N=7-97 Gj.snitt score på spørsmålet Stort sett, vil du si helsa di er:.utmerket,.meget god, 3.God, 4.Ganske god, 5.Dårlig, 6.Meget dårlig Gj.snitt score fra Self Efficacy Scale skjema, (evne til å påvirke giktsykdommen) 3 Gj.snitt score på spørsmålet I hvilken grad har du mulighet for å delta i fritidsaktiviteter?:.ikke i det hele tatt,.litt, 3.Til en viss grad, 4.I høy grad, 5.Fullstendig 4 Gj.snitt score på spørsmålet Hvor godt er du i stand til å komme deg dit du vil?.svært dårlig,.dårlig, 3.Verken godt eller dårlig, 4.Godt, 5.Svært godt Bedre status 3mnd etter avreise enn v/ Hva med de i utgangspunktet dårligste i et 3mnd perspektiv? Som fremgikk ved avreise hadde de dårligste ved større grad av bedring enn gjennomsnittet (v/eksemplene smerte og SES-score). Forandring i 3mnd perspektiv fremgår her: Forandring fra til 3mnd etter avreise for de v/ank med minst angitt 7 (av 0) på smerte, eller maks 50 (av 00) på SES score Smerte NRS N=86 SES score (0-00 skala) N=6 avreise % 7,9 6,6,3 6 % bedring 0,9 stor JA 4,6 60,0 8,4 44 % bedring,4 stor JA

Forandring fra til 3mnd etter opphold Frekvens fysisk aktivitet (Likert skala) 3mnd % Trening,,5 0,4 9 % økning 0,4 liten JA Hverdagstrim,7 3,0 0,3 % økning 0,3 liten JA N=73-74 Gj.snitt score på spørsmålet Hvor ofte har du vanligvis i løpet av de siste måneder mosjonert/trent så mye at du har blitt andpusten/svett?:. Sjeldnere enn hver uke,.en gang per uke, 3. -3 ganger per uke, 4. 4 ganger eller mer per uke Gj.snitt score på spørsmålet Hvor ofte har du vanligvis i løpet av de siste måneder vært fysisk aktiv i mer enn 30 min? (eks gåturer, hagearbeid, snømåking):.sjeldnere enn hver uke,.en gang per uke, 3. -3 ganger per uke, 4. 4 ganger eller mer per uke >3 i gj.snitt (= minst -3ggr/uke) Andel som krysset grensen fra opplevd dårlig helse v/ til opplevd god helse 3mnd etter avreise: 50 % 0 (av 93 = 5 %) angav ved at helsen var dårlig eller meget dårlig 5 av disse opplevde at helsen 3mnd etter avreise var ganske god, eller bedre = 50 % >50 % Resultat 3 måneder etter avreise kommentar: Også 3 måneder etter avreise er pasientene meget godt fornøyde med sitt Skogli opphold. Det er også hyggelig å konstatere enn økning i trim- og deltakelsesnivå og økning i opplevd livskvalitet. At også symptomnivåer er mildere 3 måneder etter avreise enn før er oppsiktsvekkende. Siden det er snakk om kronisk og progredierende sykdomstilstand er også liten bedring over tid et markant brudd på en ellers nedadgående forventet trend. Spesielt i forhold til størst bedring for de dårligste ved! Anmerkingsverdt er også at halvdelen av de som ved angav sin helse som «dårlig» eller «meget dårlig», tre måneder etter avreise anger den som «ganske god» - eller bedre! Teamets resultatmålsetting 3mnd etter rehab.opphold som har vært den samme i noen år, eller forhøyet er derved stort sett innfridd med margin.

prosent Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS RESULTATER MÅNEDER ETTER AVREISE Frivillig besvarelse av spørreskjema utsendt til alle med registrert ank-avr data på. Periode: 03 og 04 Compliance:74 av = 33 % 00 90 80 70 60 50 40 30 0 0 0 Hvor fornøyd var du med oppholdet du hadde på Skogli for et år siden? >80 % svært fornøyde Svært fornøyd Litt fornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd Litt misfornøyd Svært misfornøyd N=74 90 % vil anbefale noen i samme situasjon (som de var i for et år siden) om å søke seg til Skogli 9 % svarer KANSKJE og % svarer NEI N=74 Forandring fra til mnd etter opphold LIVSKVALITET mnd % Fysisk helse 43, 5,6 8,5 0 % bedring 0,5 moderat JA Psykisk helse 58,3 6,9 3,6 6 % bedring 0, liten JA Sosiale relasjoner 64,6 63,,4 % nedgang - NEI Miljø faktorer 68,4 69,8,4 % bedring - NEI N=6-64 Gj.snitt score fra WHOQOL-Bref skjema (0-00 skala der 00 er perfekt) Bedre status mnd etter avreise enn v/

Forandring fra til mnd etter avreise 3mnd % Generell helse 4,4 4,0 0,4 8 % bedring 0,5 middels JA Tretthet NRS Smerte NRS Stivhet NRS Depresjon NRS 6, 5,4 0,8 % bedring 0, liten JA 5,8 5,5 0,3 5 % bedring 0, liten NEI 5,6 5,6 - - - NEI 3,9 3,3 0,6 5 % bedring 0, liten NEI SES score 67,5 70,6 3, 5 % bedring 0, liten NEI Deltakelse 3,9 3, 0, 6 % bedring 0, liten NEI Mobilitet 4 3,7 3,8 0, 4 % bedring 0, liten NEI N=64-74 Gj.snitt score på spørsmålet Stort sett, vil du si helsa di er:.utmerket,.meget god, 3.God, 4.Ganske god, 5.Dårlig, 6.Meget dårlig Gj.snitt score fra Self Efficacy Scale skjema, (evne til å påvirke giktsykdommen) 3 Gj.snitt score på spørsmålet I hvilken grad har du mulighet for å delta i fritidsaktiviteter?:.ikke i det hele tatt,.litt, 3.Til en viss grad, 4.I høy grad, 5.Fullstendig 4 Gj.snitt score på spørsmålet Hvor godt er du i stand til å komme deg dit du vil?.svært dårlig,.dårlig, 3.Verken godt eller dårlig, 4.Godt, 5.Svært godt Bedre status et år etter avreise enn v/ Hva med de i utgangspunktet dårligste i et mnd perspektiv? Som fremgikk ved både avreise og etter 3mnd hadde de dårligste ved større grad av bedring enn gjennomsnittet (v/eksemplene smerte og SES-score). Forandring i mnd perspektiv fremgår her: Forandring fra til mnd etter avreise for de v/ank med minst angitt 7 (av 0) på smerte, eller maks 50 (av 00) på SES score Smerte NRS N=8 SES score (0-00 skala) N=6 avreise % 7,8 6,8,0 % bedring 0,6 middels JA 45, 64, 9,0 4 % bedring,8 stor JA

Forandring fra til mnd etter opphold Frekvens fysisk aktivitet (Likert skala) mnd % Trening,,5 0,4 7 % økning 0,4 liten JA Hverdagstrim,7 3,0 0,3 9 % økning 0,3 liten JA N=66-67 Gj.snitt score på spørsmålet Hvor ofte har du vanligvis i løpet av de siste måneder mosjonert/trent så mye at du har blitt andpusten/svett?:. Sjeldnere enn hver uke,.en gang per uke, 3. -3 ganger per uke, 4. 4 ganger eller mer per uke Gj.snitt score på spørsmålet Hvor ofte har du vanligvis i løpet av de siste måneder vært fysisk aktiv i mer enn 30 min? (eks gåturer, hagearbeid, snømåking):.sjeldnere enn hver uke,.en gang per uke, 3. -3 ganger per uke, 4. 4 ganger eller mer per uke >3 i gj.snitt (= minst -3ggr/uke) Andel som krysset grensen fra opplevd dårlig helse v/ til opplevd god helse 3mnd etter avreise: 45 % 38 (av 74 = 5 %) angav ved at helsen var dårlig eller meget dårlig 7 av disse opplevde at helsen 3mnd etter avreise var ganske god, eller bedre = 45 % >40 % Resultat måneder etter avreise kommentar: Også måneder etter avreise er pasientene meget godt fornøyde med sitt Skogli opphold. Det er også hyggelig å konstatere at oppnådde forbedrede nivåer hva gjelder trim-frekvens, opplevd livskvalitet og symptomer holder i seg fra 3mnd nivået - Siden det er snakk om kronisk og progredierende sykdomstilstand er også liten bedring over tid et markant brudd på en ellers nedadgående forventet trend. Spesielt i forhold til størst bedring for de dårligste ved! Anmerkingsverdt er også at nesten halvdelen av de som ved angav sin helse som «dårlig» eller «meget dårlig», et år etter avreise anger den som «ganske god» - eller bedre! Teamets resultatmålsetting et år etter rehab-opphold er derved stort sett innfridd med margin.