ØDEGÅRDEN SKOLE DESEMBER 2013

ØDEGÅRDEN SKOLE DESEMBER 2013 Side

INNHOLD SKOLE: -LANDSKAPSPLAN 1:1000 -UTSNITT LANDSKAPSPLAN 1:500 -PLAN, SNITT OG FASADER 1:400 -ILLUSTRASJONER -BESKRIVELSE -AREALER Stasjonsbyen: Selvaags planlagte boligutbygging med skole. Side

TOMT/BELIGGENHET Tomten for Ødegården skole ligger sentralt i det store boligområdet som dannes av eksisterende bebyggelse nær Lørenskog stasjon og «Stasjonsbyen», et nytt stort Selvaag-prosjekt på Skårer-Ødegården. Den strekker seg fra felles avkjørsel fra Haneborgveien opp mot skogen og friarealet på Skjettenåsen. Avkjørselen leder også til en del av det nye boligområdet via en rundkjøring. Fra denne nås parkeringsplasser for skolen og også for den nye barnehagen. Skolen er plassert inntil den skogkledde skråningen opp mot marka, midt mellom det etablerte boligområdet på sydsiden og området for nye «stasjonsbyen». Hele tomteområdet er sydvestvendt, solrikt, og med vakre omgivelser. Det legges opp til at barn og ansatte kan nå skolen fra alle kanter. Dvs fra eksisterende boligvei i syd, fra «Stasjonsbyen» og nyetablert turvei i nordvest og fra hovedatkomsten. Byggeområdet angitt i reguleringsplanen gir klare føringer når det gjelder skolebyggets form og plassering. Dette utnyttes best med en effektiv og langstrakt bygningskropp, som med sine tre plan innenfor regulerte byggehøyder utnytter tomtens kvaliteter optimalt. Et skolebygg i tre etasjer lager et forholdsvis lite fotavtrykk. I det stigende terrenget gir det oss mulighet til å nå alle etasjer direkte fra terreng. Dette gir god tilgang til utearealene fra de desentraliserte inngangene og et enkelt rømningsmønster. Store, skjemmende utvendige trapper unngås og området kan bli universelt utformet. Området som dannes av skolen mot det skogkledde friarealet på oversiden, avgrenses på denne måten av et lavt, enetasjes bygg og blir tross himmelretningen åpent og solrikt. Dette vises tydelig på soldiagrammene. I tilknytning til spesialrommene som vender ut mot dette utearealet kan skolen flytte undervisningen ut. Situasjonsplan, m=1:1000 (utsnitt plan i større målestokk på neste side) LANDSKAP Hovedadkomst for gående og kjørende vil være fra regulert rundkjøring. Parkering er lokalisert umiddelbart til venstre, mens nyttetrafikk og trafikk i forbindelse med kiss n ride føres videre til et trafikktorg med snuplass. Av- og påstigningssoner er opparbeidet langs fortauet som følger kjøreadkomsten og leder de gående trygt fram til skolen. Gangadkomst tilrettelegges også fra boligområdene i sør og nord, som en gjennomgående trasé som også vil bli mye brukt utover sin funksjon som skolevei. Denne traseen vil også bli en viktig forbindelse mellom turdraget i nord og småhusbebyggelsen i sør. BOLIGOMRÅDE N...Et skolebygg i tre etasjer lager et forholdsvis lite fotavtrykk. I det stigende terrenget gir det oss mulighet til å nå alle etasjer direkte fra terreng. BOLIGOMRÅDE Skolens utområder fungerer som bindeledd mellom eksisterende og nye boligområder Side

Utsnitt situasjonsplan. Uteområder storskolen, m=1:500 Utsnitt situasjonsplan. Adkomst, m=1:500 Utsnitt situasjonsplan. Uteområder småskolen, m=1:500 Side 4

barnehage P P skole Adkomst Adkomst og inngangssoner Snuplassen er dimensjonert for buss og varetransport. Fra snuplassen føres den besøkende via en ledelinje inn på en løper av betong og fram til hovedinngangen. Betongdekket strekker seg langs bygget og markerer hovedinngang og felles oppholdssone, og skaper også en god kontakt mellom skolens utearealer. Via slake ramper (maks. fall 1:20) eller trapper nåes den terrasserte, sonedelte skolegården. Nivåforskjellene i planen utnyttes som aktivitets- og oppholdssoner knyttet til de ulike trinnene. 7. trinn har sin egen «verden» i nord på plan 2, i tilknytning til idrettsbanen og med et sydvendt amfi/ utendørs. I sørenden av bygget har 3. og 4. trinn og SFO inngang og utearealer på plan 2. Og videre rundt bygget, på plan 3, har 1. og 2. trinn sin inngang. Utearealene for 1. og 2. trinn, SFO og 3. og 4.trinn er tett sammenkoblet selv om de ligger på to nivåer. Terrengforskjellen er utnyttet som et sammenhengende oppholdsareal med lekeapparater, klatrevegg, sittekanter og skråplan som knytter «småskole»-trinnene sammen, men som samtidig gir trinnene en egen sone. 5. og 6. trinn har inngang på plan 3 i nord- enden, - og har dermed en kobling til 7. trinn som ligger på motsatt side, men i samme ende av bygget. 5. og 6. trinn har relativt kort vei til idrettsbane og direkte adgang til naturtomten i øst. På østsiden av bygget, langs foten av skråningen, ligger utearealer som kan fungere som ute for undervisning i praktiske og estetiske fag, og som også vil brukes av elevene som oppholdssoner ellers. Terrenget møter det faste dekket i en veksling mellom en bygget sittekant eller amfitrinn, og partier med grønne skråninger der naturen får komme inn i skolegården. Sykkelparkering er plassert mellom plan 1 og 2, og ligger gunstig til for adkomst fra så vel syd som øst. Nedgravde avfallscontainere er plassert inntil snuplassen for enkel tømming. Bekken gjennom tomta legges om forbi skolebyggets nordre gavl, og vil kunne fremstå som et vakkert element i anlegget. Den omlagte bekken føres til et lite, oppdemmet areal ved oppholdssonen i nordvest tilknyttet amfiet. Her vil en terskel med et overløp styre vannmengden som slippes videre via en rørføring under amfiet og langs kortsiden på idrettsbanen. Langs langsiden på banen kommer bekken opp i dagen, og i denne sonen vil vannstanden kunne ha en kontrollert variasjon og arealet vil fremstå grønt, beplantet med trær og annen vegetasjon. I hele det åpne bekkeløpet vil bunn og skråninger plastres med stein og vegetasjon for å gi løpet et vakker og robust utforming gjennom sesongen, som også står i mot flomerosjon. Ved å bruke et lag av rund stein i bekkebunn i en større bredde, vil dybden på vannet unntaksvis være over 10 cm. Materialbruk og utstyr utendørs Materialbruken tar generelt utgangspunkt i å være robust og funksjonell samtidig som den ved bevisst bruk og design fremstår som attraktiv. Det gjennomgående materialet i plassdekker og veier er asfalt, som generelt kantes med tre-avdekket betong eller ligger i nivå med grasdekke. Ved inngangspartier er det brukt et oppgradert dekke av betong, som tydeliggjør inngangene. Nivåforskjellene ved de ulike terrasseringene er løst med en kombinasjon av sittekanter i betong med treavdekkning, amfitrinn og skråflater med gummidekke eller vegetasjon. Alle innganger får sin brede «langbenk» av naturstein for opphold, sitting og skolearbeid. De yngste klassetrinnene får et variert lekeutstyr i sine næromgivelser. De litt større elevene får rikelig med oppholdsplasser, klatrevegg, hinderløype og arbeidsbord for ulike aktiviter. Kunstgressbanen avsluttes med en naturkantstein for å gjøre islegging enklere. Fangnett på begge kortsider tar hånd om baller på avveie, samtidig som et lavt gjerde beskytter banen mot uønsket motorisert ferdsel. Den eksisterende vegetasjonen - skogen på oversiden av skolen beskyttes i byggeperioden, og vil utgjøre en verdifull ressurs opplevelsesmessig og pedagogisk for skolen. For øvrig foreslås innplanting av nye trær av variert karakter for så vel å gi opplevelsesmessige kvaliteter også bidra til skjerming og et bedre lokalklima. Byggets organisering Sitater fra «Læringsplakaten» som har vært inspirerende for organiseringen av prosjektet: gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse trivsel og læring legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringa på en meningsfylt måte Videre har Lørenskog tydelige generelle mål for skolebygg som er tydelig nedfelt i romprogrammet, og vi har særlig lagt vekt på at: bygget er universelt utformet i videste forstand: det skal være likeverdig tilgjengelig for alle elever, uavhengig av fysiske evner. Skolen skal ha et trygt miljø fritt for mobbing, vold og rasisme. Det er trygge trafikkforhold for myke trafikanter og videre: Kombinasjon av avskjermede rom og åpne læringsarealer Utstrakt sambruk av arealer Skoleanlegget skal invitere til aktiv bruk etter skoletid uten at øvrige mål og retningslinjer er neglisjert. Skolen er grovt sett delt i tre soner; småskolen mot syd, storskolen mot nord og fellesfunksjoner imellom. Alle innganger og garderober nås universelt utenfra vi bearbeider den bratte tomtens terreng til utearealer som både er solrike, aktivitetsfremmende og naturtilknyttet og samtidig tilgjengelige innenfor reglene om universell utforming. Årstrinnbaser De minste elevenes baser, 1. og 2. klassene har felles adkomst på terreng til plan 3 fra østsiden og utgjør, sammen med mat og helse hovedarealene for SFO. Rett under disse arealene ligger 3. og 4. klassene med inngang fra vest og sammen danner disse «småskolen». De har nære, skjermede og solrike utearealer både på plan 2 og plan 3. For å gi de minste elevene de beste utearealene har vi søkt å frigi mest mulig av tomtas solrike søndre del. Her skaper vi et rolig, skjermet lekeareal nært knyttet til deres og SFO s innganger. I den andre enden av bygget finner vi de største barna. De største kan i større grad benytte seg av den møblerte uteplassen mot vest, fotballbanen og tilliggende naturområder. De største elevene når også sine baser fra egne innganger og garderober mot nordøst. Mellom «storskolen» og «småskolen» ligger alle spesialrommene. På øverste plan, med tilkomst til utearealene opp mot skogen og marka, ligger formings-, og mat og helse-rommene. Skolens undervisningsrom ligger inn mot en gangforbindelse som går gjennom hele bygget. Det er viktig å fremheve at gangforbindelsen ikke kun er en kommunikasjonsåre. Den vil, i kraft av sin romslige utforming, skape soner utenfor undervisningsrommene, som vil fungere som møteplasser og delvis møblerte oppholdssoner. Her er det plass til sittemøbler, elevskap etc. uten å være til sjenanse for kommunikasjon forbi. På plan to går gangforbindelsen gjennom samlingssalen, og danner en mesanin i rommet. Her er det samtidig visuell kontakt, i form av glassfelt, til gymsalen på den andre siden. Et grep som vil skape opplevelse og variasjon når en beveger gjennom skolebygget. Side 5

NATUR STORSKOLE SMÅSKOLE SAMFUNNSHUS ADM. SPESIALROM KULTUR Spesialrom Bibliotek, Naturfag, Formingsarealer og Mat og Helse ligger på plan 3, midt i skolen, tett knyttet opp mot utearealene og skogen/åsen utenfor. Det er direkte utgang til bakke nivå her. Vi har god erfaring med at en slik plassering åpner for uteundervisning i disse fagene. Tilgang til bruk av skogen og naturen i undervisningen gir den en ekstra dimensjon, som kan skape større interesse og forståelse for fagene. Naturfags plassering er nært knyttet opp mot skolens bibliotek og Kunst og Håndverk. Her kan man se for seg mange aktiviteter på tvers av fagene. Skolen skal brukes ut over ordinær skoletid. Vi har organisert alle arealene som er aktuelle for dette og som skal fungere for utleie slik at de nås fra hovedinngang og tilsynsvakt. Elevservice Elevservice er organisert og lokalisert i henhold til programmet med helsesøster, rådgivingstjeneste og elevråd fra felles venterom med toalett. Arealene nås også fra adkomstsonen for 7. klassene og kan også benyttes som ekstern enhet. Vestibyle, administrasjon og personal I møtet mellom storskolen og småskolen ligger skolens hovedinngang. Ved hovedinngangen ligger skolens resepsjon og administrasjon, enkelt for besøkende å finne. Vestibylen har nær tilknytning til resepsjon, aula (amfi), samlingssal med kantinefunksjoner, gymsal, musikkrom og bibliotek. Personalavdelingen ligger i tilknytning til dette arealet, hvor også deres samlingsrom vender ut mot sentralrommet med trappen som forbinder skolens tre etasjer. Lærernes arbeidsplasser ligger sentralt lokalisert midt i bygget med korte avstander til både storskole, småskolen og spesialrom. Rett frem i vestibylen ligger amfiet. Dette er utformet som et lukket amfi, til bruk i undervisningssituasjoner men med visuell kontakt til vestibylen i form av glassfelt over inngangsdørene i hver side. Vi har valgt å prioritere behovet for et undervisningsrom /auditorium, fremfor et åpent amfi brukt som møtested for elever. Dette p.g.a.de mange samlingsstedene som allerede ligger organisert rundt hovedinngangen. Dette kan imidlertid enkelt endres ved å fjerne veggen mellom vestibylearealet og amfiet dersom byggherren ønsker det. Da vil rommet kunne fungere som en åpen kommunikasjon mellom plan 1 og 2. Alternativt kan det også etableres en fleksibel vegg, så rommet kan åpnes opp ved behov. Sentralt i anlegget og knyttet opp mot hovedinngang har vi lokalisert alle skolens utadrettede fellesfunksjoner. Samlingssalen har med sitt store areal fått stor takhøyde. Vi tenker oss at dette arealet skal fungere som et lokalt møtested og festsal. Det er her skolekretsen møtes til feiring av 17.mai. Derfor er det viktig at salen knytter seg tett opp mot adkomstplassen. Flere dører forbinder arealet inne med plassen ute. Vegg i vegg med samlingssalen, forbundet via en scene ligger musikkrommet og fungerer slik sett som bakscene ved forestillinger. Gymsalen ligger også inntil samlingssalen og gjør at ytterligere areal blir tilgjengelig via dører. Skolehelsetjenesten Se elevservice. Samlingssal Rommet, som skal skape fellesskap og samhørighet, ligger til hovedatkomst og vestibyle. Med scene mellom sal og musikkrom kan det være rammen rundt store og små begivenheter fremføringer og avslutninger. Sammen med gymsal, garderober og musikkavdeling gis det mange muligheter for arrangementer. Med et sentralt plassert kantinekjøkken, kontakt med plassen foran og galleriet i bakkant kan rommet bli skolens hjerte og daglige samlingsrom. Andre rom Vaktmesterkontor, verksted og diverse lager ligger sammen med øvrig administrasjon og gir sammen med den felles personalgarderoben et sterkt fellesskap for staben. Tilsynsvakten har kontroll på adkomst og trapp/heis mens renholdssentral ligger på plan 2 sammen med teknisk rom. Område for spesielt tilrettelagt undervisning Området for tilrettelagt undervisning ligger med god tilgang fra hovedinngang i plan 1. Selve avdelingen er på sin side plassert oppe i plan 3, i overgangen mellom småskolen og storskolen, og med god tilgang på spesialrommene. Denne avdelingen vil ha elever som tilhører alle alderstrinn. Avdelingen ligger skjermet, men er allikevel en viktig del av fellesskapet. Avhengig av den enkelte elevs behov vil man kunne integrere dem i skolens dagligliv og undervisning. Avdelingens uteområder ligger med litt avstand til hovedaktivitetene for de andre elevene. På denne måten får en mulighet for litt ro, mens de samtidig etter ønske kan involveres i aktiviteter med de andre barna. Plan 2 og 3 har også en HC-tilpasset, kjørbar utvendig rampeforbindelse. SFO SFO/ heldagsskolen er plassert på plan med 1. og 2. klasse da det er disse elevene som i størst grad benytter seg av dette tilbudet. Samtidig har avdelingen god kontakt med 3., 4. og TRLs arealer. Det er et eget rom avsatt til SFO i 3. -4. klassenes avdeling. Dette arealet er ikke like stort som det hos 1. og 2. klasse. Man kan se for seg at det minste arealet brukes til lekselesing og andre stille aktiviteter, mens det i de andre arealene kan brukes til andre typer aktiviteter. Ved å plassere SFO integrert i basearealene kan vi ikke bare benytte eksisterende garderober, men også etter skoletid ha tilgang på rom, og ved behov for mer areal. Skolens mat og helsearealer ligger i nær tilknytning til SFOs arealer slik at disse kan benyttes i bespisning. Tekniske rom Vi har i det langstrakte bygget valgt å lage to tekniske rom på plan to, for gjennom det å få korte, effektive føringsveier i anlegget. Side 6

Fasade vest, m=1:400 Tv.snitt 1 Tv.snitt 2 Tv.snitt 3 3.2.6.5.4 lær.gard 11 m² 3.2.6.5.3 lær.gard 9 m² 3.6.1.5 stollager 27 m² dusj / tørk 3.2.6.5.2 garderober 52.5 m² 3.2.6.5.1 garderobe 51 m² dusj / tørk 3.2.6.4 apparatlager 33 m² 3.2.6.8 toaletter 3.2.6.9 18 m² hcwc 6 m² 3.2.6.1 kroppsøvingssal 213 m² 11 sitteplasser x 12 rader = 132 sitteplasser 3.1.6 amfi nedre del 44 m² dusj dusj 3.4.2.3.2 personalgarderobe 44 m² dusj 3.4.2.3.1 personalgarderobe 30 m² 3.7.1.6 verksted 3.7.1.9 22 m² diverse lager og drift 98 m² 3.7.1.5 rekv.lager og utp. 23 m² 3.4.1.8 3.4.1.5 3.4.1.7 hcwc kopirom/lager hvilerom 7 m² 10 m² 10 m² 3.4.1.4 møterom 25 m² L.snitt 3.10.1.4/5 rørfordeling og varmesentral 30 m² 3.2.5.3 lager musikk 20 m² 3.2.5.2 øverom 14.8 m² 3.2.5.1 musikkrom 80 m² 3.6.1.3 scene 30.3 m² 3.6.1.2 kantinekjøkken 30 m² 3.6.1.1 samlingssal / elevkantine 304 m² 3.6.2 vestibyle/ VF 65 m² 3.4.1.6 arkiv 11 m² 3.7.1.8 tilsynsvakt 8 m² 3.4.1.1 resepsjon 24 m² ADMINISTRASJON 3.7.1.4 3.4.1.9 3.4.1.3.3 3.4.1.3.2 3.4.1.3.1 vaktm.kontor IT-ansvarlig kontor kontor kontor 3.4.1.2 rektor 29 m² L.snitt HOVEDINNGANG N Plan 1, m=1:400 Tv.snitt 1 Tv.snitt 2 Tv.snitt 3 Side 7

C+180100 Takplan 3.1.2.18 16 m² 3.1.2.21 16 m² 3.1.1.16 3.1.1.17 3.1.2.22 12 m² 3.1.3.5 lager 12 m² 3.1.1.14 3.1.1.15 3.1.2.13 17 m² 3.2.2.1 naturfag 70 m² 3.2.4.1 bibliotek 134 m² 3.2.4.2 bokmagasin 18 m² 3.4.2.1.8 35 m² 3.4.2.1.7 35 m² 3.4.2.1.6 35 m² 3.4.2.1.5 35 m² 3.1.2.5 3.9.1 sfo - aktivitetsrom 146 m² 3.1.1.4 3.1.1.5 3.1.1.3 3.1.2.2 3.1.1.2 C+176400 Plan 3 3.1.1.20 74 m² 3.3.1.3 venterom 20 m² 3.1.1.19 77 m² 3.1.5.1 skjermet areal 30 m² 3.2.5.3 lager musikk 20 m² 3.2.5.1 musikkrom 80 m² 3.4.2.1.4 3.6.1.3 scene 30 m² 3.6.1.1 samlingssal / elevkantine 304 m² 3.4.2.1.3 3.4.2.1.2 3.4.2.1.1 3.4.1.6 arkiv 11 m² 3.1.1.12 3.1.1.11 3.1.1.10 74 m² 3.9.2 sfo - 3. Stillerom 41 m² 3.1.1.9 3.1.1.8 3.1.2.7 C+172700 Plan 2 3.4.1.4 møterom 25 m² C+169000 Plan 1 Lengdesnitt, m=1:400 3.10.1.3 Tavlerom 10 m² 3.1.4.7 garderobe 7. klasse 72 m² 3.10.1.1 teknisk rom / ventilasjonsrom 133 m² 3.1.2.20 16 m² 3.1.5.2 lager skjermet areal 10 m² 3.7.1.1 renhold 20 m² 3.4.2.2.2 møterom 3.4.2.3.3 wc 5 m² 3.3.1.3 venterom 20 m² 3.3.1.1 elevråd 16 m² 3.4.2.2.1 møterom 17 m² 3.1.1.12 3.3.1.4 wc 5 m² 3.3.1.2 3.5.1.1 3.1.5.1 rådgiver/sos. skolehelse skjermet areal 20 m² 30 m² ÅPENT NED 3.4.2.4 personalrom med tekjøkken 1 INNGANG 7. KLASSE 3.1.2.9 25 m² 3.1.2.10 24 m² 3.1.4.3 garderobe 4. klasse 64 m² 3.1.4.4 garderobe 3. klasse 64 m² RULLESTOL 3.1.1.11 3.1.3.3 lager 26 m² RULLESTOL 4. KLASSE 3.4.2.1.1 L.snitt 3.1.1.19 77 m² skogarderobe 7. KLASSE 3.10.1.6 disp.tekn. 18 m² 3.4.2.1.2 3.1.3.7 lager 10 m² ÅPENT NED 3.1.2.11 23 m² 3.1.3.4 lager 32 m² 3.10.1.2 teknisk rom / ventilasjonssentral 119 m² 3.4.2.1.3 3.1.1.21 3.10.1.2 BF 10 m² 3.4.2.5.1 kopi og arkiv 6 m² RULLESTOL 3.1.1.20 74 m² 3.1.2.12 23 m² 3.1.6 øvre del amfi 93 m² 3.1.2.19 3.1.2.21 16 m² Tv.snitt 3 3.4.2.1.4 3.1.2.23 Tv.snitt 2 3. KLASSE 3.1.1.10 74 m² skogarderobe Tv.snitt 1 3.1.1.9 3.1.1.7 3.1.1.8 3.1.2.7 3.9.2 sfo - 3. Stillerom 41 m² L.snitt 3.1.2.8 INNGANG 3., 4. KLASSE OG SFO Tv.snitt 1 Tv.snitt 2 Tv.snitt 3 N Plan 2, m=1:400 Side

Fasade øst, m=1:400 Tv.snitt 1 Tv.snitt 2 Tv.snitt 3 INNGANG 6. OG 7. KLASSE INNGANG TILRETTELAGT INNGANG 2., 3. KLASSE OG SFO 3.1.1.18 3.1.3.6 lager 14 m² RULLESTOL 3.1.4.6 garderobe 6. klasse 73 m² 6. KLASSE FELLESAREAL 5. OG 6. KLASSE RULLESTOL 3.1.4.5 garderobe 5. klasse 73 m² 5. KLASSE 3.1.1.13 3.2.1.2 div.lager 10 m² 3.2..1 kunst og håndverk 153 m² 3.2.1.3 div.lager 10 m² 8.1.2 8.1.1 tilrettelagt baserom 20 m² FELLESAREAL BIBLIOTEK / TILRETTELAGT 8.1.3.1 garder. 20 m² 8.1.4 kontor 3.2.3.2 vaskerom 13 m² 3.2.3.3 8.1.3.2 lager/kjølerom toa/stellerom 11 m² 12 m² 3.2.3.1 skolekjøkken 110 m² RULLESTOL 3.1.4.2 3.1.1.6 3.1.2.6 garderobe 2. klasse 72 m² 3.1.3.2 lager 10 m² 2. KLASSE FELLESAREAL 1. OG 2. KLASSE / SFO 3.1.3.1 RULLESTOL lager 7 m² 3.1.4.1 garderobe 1. klasse 72 m² 3.9.3 SFO-kontor 3.1.2.1 18 m² 1. KLASSE 3.1.1.1 L.snitt 3.1.2.18 16 m² 3.1.2.17 16 m² 3.1.1.17 3.1.1.16 3.1.2.22 12 m² 3.1.2.16 3.1.3.5 lager 12 m² 3.1.2.15 3.1.1.15 3.1.2.13 3.1.1.14 17 m² 3.1.2.14 16 m² 3.2.2.1 naturfag 70 m² 3.2.2.2 forberedelse nat 11 m² 3.2.4.2 bokmagasin 18 m² 3.2.4.4 3.2.4.1 bibliotek 134 m² 3.2.4.3 studierom 22 m² 3.4.2.2.4 møterom 14 m² 3.4.2.1.8 35 m² 3.4.2.1.7 35 m² 3.4.2.2.3 møterom 14 m² 3.4.2.1.6 35 m² 3.4.2.3.4 3.4.2.5.2 wc kopirom 2 m² 10 m² 3.4.2.1.5 35 m² 3.1.2.5 3.1.2.4 3.1.1.5 3.1.1.4 3.9.1 sfo - aktivitetsrom 146 m² 3.1.1.3 3.1.1.2 3.1.2.2 3.1.2.3 L.snitt Tv.snitt 1 Tv.snitt 2 Tv.snitt 3 N Plan 3, m=1.400 Side

1. mai 1. desember W ned: 18:41 12:00 opp: 04:41 E W ned: 16:10 12:00 opp: 06:55 E N S S 1. september...hele tomteområdet er sydvestvendt, solrikt, og med vakre omgivelser. W ned: 18:18 12:00 opp: 05:10 E Et solstudie av tomten, fra januar-desember, viser at alle skolens uteområder har rikelig med sol ved alle årstider....området som dannes av skolen mot det skogkledde friarealet på oversiden, avgrenses på denne måten av et lavt, enetasjes bygg og blir tross himmelretningen åpent og solrikt. Dette vises tydelig på soldiagrammene. I tilknytning til spesialrommene som vender ut mot dette utearealet kan skolen flytte undervisningen ut; forming, naturfag og skolekjøkken kan deler av året ha nytte av de naturnære uteområdene. S Side 10

BYGGEPRINSIPP Bygget er konstruert med tanke på stor generalitet og fleksibilitet. Med sitt enkle volum og rasjonelle bæresystem gis det gode muligheter til senere endringer uten dyre og omfattende byggearbeider. Skolens kompakte form gir nærhet mellom alle brukere av skolen; mellom lærere og elever, mellom baser og spesialrom, og mellom SFO og småskolen. C+180100 Takplan 3.2.4.1 bibliotek 134.4 m² 3.2..1 kunst og håndverk 152.6 m² C+176400 Plan 3 3.6.1.1 samlingssal / elevkantine 303.9 m² C+172700 Plan 2 Kantine 3.2.6.1 kroppsøvingssal 213.0 m² C+169000 Plan 1 Tverrsnitt 1-1, m=1:400 C+180100 Takplan 3.2.4.1 bibliotek 134.4 m² 8.1.1 tilrettelagt baserom 38.5 m² C+176400 Plan 3 3.4.2.4 personalrom med tekjøkken 114.5 m² amfi C+172700 Plan 2 3.6.2 vestibyle/ VF 64.8 m² C+169000 Plan 1 Tverrsnitt 2-2, m=1:400 C+180100 Takplan 3.9.1 sfo - aktivitetsrom 146.1 m² 3.1.4.1 garderobe 1. klasse 72.2 m² C+176400 Plan 3 3.1.4.3 garderobe 4. klasse 64.1 m² MATERIALBRUK En skole krever robuste materialer og detaljer. Bruken, som kan strekke seg over store deler av døgnet, fordrer slitesterke og driftsvennlige løsninger. Materialene skal være holdbare og vedlikeholdsvennlige, men også gi elever og lærere en grunn til å være stolte av sin skole og motivere dem til å ta vare på anlegget. Det er derfor lagt vekt på materialer som gir byggets brukere en opplevelse av høy kvalitet, lang levetid og lavt vedlikeholdsbehov. Et spill mellom store flater med nøytrale farger avbrutt av elementer med sterke primærfarger gir anlegget karakter og egenart. Utvendig kles bygget i all hovedsak med lys teglstein. Elementer i avvikende farge og materiale (gjennomfargede plater) definerer og markerer soner, funksjoner og adkomster. Innvendig benyttes fliser i adkomstsoner og trafikkerte fellesområder. Gulvbelegg for øvrig er linoleum banebelegg. Eikeparkett brukes i utvalgte områder som samlingssal, musikkrom og auditorium. Det benyttes fliser i våtrom og gymgarderober. Ved valg av innvendig materialer legges det vekt på et godt innemiljø, og blant annet materialer som er lav-emitterende. De faste innerveggene er i hovedsak utført i lette konstruksjoner for å ivareta fleksibiliteten. Innervegger tenkes som en kombinasjon av lettvegger i gips, med nødvendig fendring av kryssfiner på utsatte flater. Det er lagt opp til utstrakt bruk av glassvegger mellom de ulike funksjoner for å oppnå åpenhet i anlegget. I auditorium, musikkrom og allrom suppleres det med akustiske veggfelt med trespiler for å få en god romakustikk. Rommene har lydabsorberende himlinger der det er nødvendig i forhold til romakustikk. UNIVERSELL UTFORMING Krav, bestemmelser og løsningsforslag i TEK 10, NS 11001 og veilederen Bygg for alle fra Statens bygningstekniske etat legges til grunn for løsningene. Vår holdning er at grunnlaget for god universell utforming ligger i hovedgrepet for bygget. Det er lagt vekt på at forskriftskravene gjennomføres i sammenheng og som helhetlige løsninger. Hovedpunkter for arkitektfaglig ansvarsområde som det er fokusert på i denne fasen i prosjekteringen er: Lett lesbart anlegg som det er enkelt å orientere seg i. Alle innganger lett oppfattbare og lett tilgjengelige. Forkontor i umiddelbar nærhet til inngang. Tilstrekkelig manøvreringsareal for rullestol. Nødvendig fri bredde på dører til og i kommunikasjonsvei, Nødvendig manøvreringsareal foran dører til og i rom. Ingen nivåforskjeller som diskriminerer enkelte brukerr. Materialvalg med fokus på inneklima. Lysforhold/blending. Mer detaljfokuserte løsninger vil bli ivaretatt i den videre detaljering. Sentrale punkter her vil være: Ledelinjer inn til bygget og i bygget. Visuelle og taktile markeringer. Detaljutforming med tanke på sikkerhet i bruk. (særlig trappeutforming) Skilting. Akustikk Dørutforming (terskler/dørautomatikk/synlighet) Møblering og innredning tilpasset alle brukerr Uteområdet ved spesialrommene kan brukes til undervisning C+172700 Plan 2 Tverrsnitt 3-3, m=1:400 Side 11

Samlingssal Side 12

Fasade sør, m=1:400 Fasade nord, m=1:400 Mobile scene elementer BRANNSIKRING Skolen skal iht VTEK oppføres i risikoklasse 3 og brannklasse 2. Kravet til bærende konstruksjoner er R60 og branncellebegrensende konstruksjoner er EI 60. Vi har medtatt automatisk brannvarslingsanlegg og sprinkleranlegg. Ved sprinkling er branncelleinndelingen mer fleksibel og gjør senere endringer i planene enklere. Det er enten tilgang til to rømningsveier eller direkte utgang fra alle bruksarealer. Endelig brannkonsept for bygningene utarbeides i detalj i prosjekteringsfasen AKUSTIKK OG LYDGJENNOMGANG Planløsningen for skolen legger godt til rette for å kunne oppnå lydforhold i tråd med kravene i klasse C i NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper. Kravene til etterklangstid og akustisk demping vil la seg tilfredsstille ved bruk av godt lydabsorberende himlinger, eventuelt i kombinasjon med absorbenter på veggene. Valgt løsning med hulldekker legger også godt til rette for å kunne tilfredsstille krav til trinnlyd og lydisolasjon mellom etasjene. BÆRESYSTEM OG FUNDAMENTERING Skolen etableres i et område med i all hovedsak løsmasser og med dybde til fjell på 7-20 m. Grunnen i det aktuelle området består av tørrskorpeleire over middels fast siltig leire. For bæresystemet av bygget er det fokusert på å benytte fleksible og kostnadseffektive systemer og godt utprøvde løsninger. Bruk av prefabrikkert stål og hulldekker gir muligheten til å oppnå lange spenn og stor grad av fleksibilitet for arealene. Det er lagt vekt på å etablere robuste bærekonstruksjoner som med sin fleksibilitet kan tilpasses endrede forutsetninger gjennom byggets levetid. Skolen forutsettes fundamentert på fjell, enten direkte på fjell eller ved bruk av peler. Begge byggene etableres med gulv på grunn og bæresystem bestående av prefabrikkerte søyler og bjelker i stål eller betong kombinert med hulldekker. På taket kan alternativer til hulldekker vurderes. Avstivning av byggene sikres med betongskiver eller stålkryss. Bygget anbefales utført med en fuge....på plan to går gangforbindelsen gjennom samlingssalen, og danner en mesanin i rommet. Her er det samtidig visuell kontakt til gymsalen. Side 13

Plan 3 VVS Luftbehandlingsanlegg - Luftbehandlingsanlegget leveres med balansert ventilasjon i alle rom. Luftmengdene er dimensjonert i h.t. krav i PBE, Teknisk forskrift samt Arbeidstilsynets veiledning 444. Det er i alt 6 ventilasjonsaggregater som er plassert i teknisk rom i plan 2. Alle aggregatene har roterende gjenvinner med temperaturvirkningsgrad på 80%. Systemene vil ha en SFP-faktor < 2,0 kw/m3/s. Romregulering - I / med flere enn 10 personer (20 m2) har vi medtatt behovsstyrt ventilasjon i form av trykkuavhengige VAV-enheter, styrt av temperatur / CO2 og tilstedeværelse. Automatiseringsanlegg - Det er tenkt levert et lokalt SD-anlegg med 22 skjerm og fargeprinter. Energimålere tilkobles SD-anlegget, og presenteres i eget EOS-program. Det leveres automatikk for følgende systemer: - Luftbehandling. - Varme. - Elektro Plan 2 310. Sanitæranlegg Forbruksvann Rørnett for forbruksvann utføres med LK Alu-multipex rørsystem. Varmvannsberedning foregår basert på varmeveksler fra fjernvarme. Systemet leverer varmt forbruksvann til bygningen med total energimengde XXX kw. Systemet består av: Rørnett Varmeveksler VVC sirkulasjonsledning Kaldt forbruksvann hentes fra fordelingsnettet og sirkuleres gjennom varmeveksler og ut på anlegget. Varmt tappevann varmes opp til + 70 grc for så å blandes til 55 grc iht forskrifter. Alle hovedkurser og rør ut av sjakter blir påført stoppekraner. Der det er himling blir det satt av merkeskilt i himling. Foran alt utstyr blir det montert kuleventiler. Plan 1 Brannposter leveres innfelt eller utenpåliggende etter behov og ønske. De er utstyrt med 30m 19mm slange som tilfredsstiller forskrifter. Fabrikat er Presto. Brannskap har stengeventil i skapet, samt at det er avstegningsmulighet i strålestykket. Side 14

Hovedinngang skole Side 15

rsonal sonal onal Areal Plan UTLEIE MUSIKK BIINNGANG Årstrinnsbaser Spesialrom Elevservice Administrasjon/ personal Skolehelse Samlingsareal Andre rom Tilrettelagt SFO Tekniske rom GYMSAL AULA VESTIBYLE SAMLINGSSAL HOVEDINNGANG UTLEIE UTLEIE AULA PERSONALROM FORMINGSAVDELING BIBLIOTEK UTLEIE GYMSAL MUSIKK SAMLINGSSAL BIINNGANG MAT OG HELSE AULA VESTIBYLE HOVEDINNGANG Plan 1 Plan 2 Plan 3 Utstyr. Alle blandebatterier samt hærverk-sikre dusjpaneler er av type ORAS. Sanitærutstyr (porselen er av type Porsgrunn og Ifø). Innbygningsisterner er av type Geberit eller Grohe. Alle sluk levers som rustfrie av type Blucher. Overvann Det legges opp til innvendig UV overvannsystem i bygget. Overvannet føres fra sluk på taket via UV-systemet ned til bunnledningene i bygget. Vannet føres via fordrøyningsbasseng. Systemet blir dimensjonert etter gjeldene regler gitt av VAV. På takene blir det montert Aiwell selvregulerende varmematter for slukene.. Disse er koblet til sentraler levert av elektriker. Ledningsnettet til overvannsystemet er basert på MA-rør fra dimensjon over 58 mm, og LK Alu-multipex for dimensjoner 50mm og nedover. Alle innvendige overvannsledninger er isolert med 13mm cellegummi. Stakepunkter for overvannsnettet blir plassert ved oppstikkene fra bunnledningene samt forøvrig i henhold til krav om staking av overvannsystem. Spillvann System for spillvann samler spillvann fra utstyr i alle bygningene og fører dette ned gjennom etasjene til bunnledningene. Systemet er dimensjonert etter gjeldene regler. Røranlegget er basert på MA rør fra dimensjon 58mm og oppover. Fra utstyr vil det brukes PP avløpsrør tilkoblet MA-rør. 320. Varmeanlegg Transmisjons- og infiltrasjonstapet i bygningene vil dekkes av vannbåren varme. For dimensjonering av vannbåren varme blir det lagt til grunn en samtidighetsfaktor på 100 %. Anlegget blir dimensjonert og utført slik at det er tilpasset kombinasjonen med ventilasjon, gulvvarme og radiatorvarme. Gulvvarmen, radiatorer og øvrige varmelegemer reguleres i soner. Anlegget omfatter nødvendige utstyr og fjernvarmesentral for forsyning av radiatorer, snøsmelteanlegg og varmebatterier i ventilasjonsaggregater. Videre omfattes et komplett rørsystem for distribusjon av varme på sekundærside med tilhørende pumper, reguleringskretser osv. Varmeanlegget vil utføres som et konvensjonelt to-rørs system. Alle pumper i anlegget blir av de mest energiøkonomiske (type Grundfos). Frekvensstyrte for kapasiteter hvor dette gir en gevinst med tanke på miljø / forbruk. Varmeanlegget består av: Varmeproduksjon Varmeproduksjon blir basert på fjernvarme. Gulvvarmekurs Kursene for gulvvarme vil betjene samtlige rom som trenger oppvarming utover ventilasjonsvarme. Radiatorkurs Kursene for radiatorer og radiatorer vil betjene rom som trenger ekstra oppvarming utover ventilasjonsvarme og gulvvarme. Det vil i første omgang si alle rom med store vindu arealer mot kald fasade. Snøsmelteanlegg Snøsmelteanlegget vil bestå av kurser med varmesløyfer i bakken, og eget shuntarrangement. Alle områder som beskrives i PA håndbok ( foran inngangsdører og under tak ) Filter og vannbehandling Det blir montert en luftutskiller (microboble) samt vannbehandlingsanlegg (3201HH01) type Envamatic. Luftutskiller sørger for utfelling av luft i anlegget. Vannbehandlingsanlegget sørger for å holde en vannkvalitet som hindrer korrosjon etc. i anlegget. Røranlegg Ledninger for distribusjon av varmt vann til radiatorsystem legges av VSH Pressfittings t.o.m. 54 mm og sveisede stålrør for større dimensjoner. Anlegget blir utstyrt med stengeventiler slik at anlegget kan oppdeles og avstenges hensiktsmessig med hensyn til drift og vedlikehold. Ventiler Det blir benyttet kuleventiler t.o.m DN50, og Spjeldventil full lugg på dim over DN50. For hver kurs blir det montert dynamiske strupe og reguleringsventiler. Røranlegget blir isolert med mineralullsfibrer isolasjon og mantlet med plastmantel der ledningene ligger synlig. 330.sprinkelanlegg Bygningene fullsprinkles etter dagens regelverk og krav i FG. Det er medregnet full oversprinkling av himlinger i alle arealer. Side 16

AREALOPPSTILLING SKOLE PROGRAM PROSJEKT DIFF PROGRAM PROSJEKT DIFF PROGRAM PROSJEKT DIFF 3.1 Årtrinnbaser 3.5 Skolehelsetjenesten 5 Arealer sammendrag 3.1.1 Klasserom, 21 klasser, 588 elever 75m2*21 1 575 1 581 3.5.1.1 Skolehelse i alt 20 20 0 3.1 Årstrinnsbaser 2 601 2 733 3.1.2 Grupperom 15m2*23 345 384 3.2 Spesialrom 3.1.3 Lager 10m2*7 70 101 3.6 Samlingsareal Kunst og håndverk 150 173 3.1.4 Garderober m/ toaletter 63m2*7 441 490 3.6.1 Samlingssal/elevkantine Naturfag/realfag 80 81 3.1.5 Skjermet areal 30 40 3.6.1.1 Samlingssal/elevkantine 300 303 Mat og helse 110 134 3.1.6 Amfi 140 137 3.6.1.2 Kantinekjøkken 30 30 Bibliotek 160 189 Årstrinnsbaser i alt 2 601 2 733 132 3.6.1.3 Scene 30 30 Musikk 115 115 3.6.1.4 Stollager 20 27 Kroppsøving 340 395 3.2 Spesialom (fellesarealer) 3.6.2 Vestibyle 50 65 3.3 Elevservice 35 56 3.2.1 Kunst og håndverk Samlingsareal i alt 430 455 25 3.4 Administrasjon 3.2.1.1 Kunst og håndverk hovedrom 130 153 Administrasjon 170 176 3.2.1.2 Diverse lager 20 20 3.7 Andre rom Personal 513 561 Kunst og håndverk i alt 150 173 23 3.7.1.1 Renholdssentral 20 20 3.5 Skolehelsetjenesten 20 20 3.7.1.3 Bøttekott/lager (5*5m2) 15, 3.6 Samlingsareal 430 455 3.2.2 Naturfag/realfag/teknologi 3.7.1.4 Vaktmesterkontor 15 15 3.7 Andre rom 270 211 3.2.2.1 Naturfag/matematikk 70 70 3.7.1.5 Rekvisttlager / diverse lager 20 23 3.8 Område for spesielt tilrettelagt undervisning 90 105 3.2.2.3 Forberedelsesrom/lager 10 11 3.7.1.6 Verksted for vaktmester 20 22 3.9 SFO 195 202 Naturfag/realfag/teknologi i alt 80 81 1 3.7.1.7 Lager for uteredskaper 30, 3.10 Tekniske rom 0 320 (1) 3.7.1.8 Tilsynsvakt 10 8 Samlet areal netto 5 279 5 606 327 3.2.3 Mat og helse 3.7.1.9 Diverse lager 90 98 3.2.3.1 Skolekjøkken 90 110 3.7.1.10 Elevtoaletter 50 25 3.2.3.3 Lager/kjølerom 10 13 3.7.1.11 Avfallsrom ikke fastsatt Areal pr. elev 8,98 9,53 3.2.3.4 Vaskerom 10 11 Andre rom i alt 270 211-59 Mat og helse i alt 110 134 24 3.8 Område for spesialt tilrettelagt undervisning 3.2.4 Bibliotek 3.8.1 Baserom 40 38 Bruttoarealer 3.2.4.1 Åpent areal 125 134 3.8.2 Grupperom 20 20 Plan 1 1 925 3.2.4.2 Bokmagasin 20 18 3.8.3 Garderobe/toalett 15 32 Plan 2 2 853 3.2.4.3 Studierom 15 37 3.8.4 Kontor 15 15 Plan 3 3 105 Bibliotek i alt 160 189 29 I alt 90 105 15 SUM 7 883 3.2.5 Musikk 3.9 SFO Brutto/netto-faktor 1,41 3.2.5.1 Musikkrom 80 80 3.9.1 SFO-rom (3*60m2) 180 146 3.2.5.2 Øvingsrom 15 15 3.9.2 SFO-rom stillerom 41 3.2.5.3 Lager 20 20 3.9.5 SFO-Kontor 15 15 Musikk i alt 115 115 0 SFO i alt 195 202 7 3.2.6 Kroppsøving 3.10 Tekniske rom 3.2.6.1 Kroppsøvingssal 200 214 3.10.1 Tekniske rom 0 320 3.2.6.4 Apparatlager 20 33 Tekniske rom i alt 0 320 320 Kommentar 3.2.6.5 Garderober 120 148 (1) ikke summert Kroppsøving i alt 340 395 55 3.3 Elevservice 3.3.1.1 Elevrådskontor/møterom 15 16 3.3.1.2 Rådgiver/sosiallærer 15 15 3.3.1.3 Toalett 5 25 Elevservice i alt 35 56 21 3.4 Administrasjon/personal 3.4.1 Administrasjonsavdelingen 3.4.1.1 Ekspedisjon/kontor 1 (saksbehandler) 25 24 3.4.1.2 Kontor 2 (rektor) inkl. møterom 25 29 3.4.1.3 Kontor 3 + 4 + 5 (ass.rektor og u.insp.) 3*15m2 45 45 3.4.1.4 Møterom 15 25 3.4.1.5 Kopirom/lager 10 10 3.4.1.6 Arkiv 10 11 3.4.1.7 Hvilerom 10 10 3.4.1.8 Toalett (2*5m2 + HC) 15 7 3.4.1.9 Arbeidsrom IT ansvarlig 15 15 Administrasjonsavdelingen 170 176 6 3.4.2 Personal 3.4.2.1 Teamkontorer/lærerarbeidsplasser 8*6*6 288 292 3.4.2.2 Møterom 15m2*3 45 60 3.4.2.3 Garderober (2*30m2) 60 78 3.4.2.4 Personalrom med tekjøkken 100 115 3.4.2.5 Kopirom 20 16 Personal i alt 513 561 48 Side 17