REISEBREV FRA MALAWI. Det ble en tur til Malawi like før neste regntid. Denne gangen var vi fire mann. Arnstein syntes det var på tide med en tur igjen, og han hadde med seg to nevøer, Yngve og Eirik Mofoss fra Tromsø. Eirik var også med i 2009, og han hadde gledet seg til å besøke landet igjen. Denne gangen fløy vi med Ethiopian Airways, via Frankfurt og Addis Ababa. Vi fikk billetten for kr 7.500, med KLM betaler vi vanligvis 10-11.000. Og hvis noen tror at det er et tvilsomt selskap med gamle fly så må de tro om igjen. Fra Frankfurt til Addis fløy vi med en splitter ny 787 Dreamliner. Foreløpig er det ingen europeiske selskap som har fått den maskinen, men Kjos har jo bestilt noen dusin. Det var et meget bra fly. Turen gikk ellers helt etter planen, og på Kamuzu International sto bilen vår og ventet. Vi kjørte rett til Kasungu og tok inn på Chikho Hotel, det samme som sist. De tre andre prøvde badebassenget som var omkranset av en perfekt plen. Den var så perfekt at Eirik påsto at det var kunstgras helt til de kom med plenklipperen. KASUNGU Fredag tok vi først en tur på markedet. Jeg har alltid med noen bilder fra forrige besøk, det er populært, og da kommer man lett i kontakt. Hadde som vanlig med tre sager til utdeling blant snekkerne. De begynner å kjenne meg nå, og prøver på alle måter å få en sag. En kom med et blad uten handtak og forklarte at han ødela hånda si ved å bruke den. Jeg så at bladet var rustet og hadde ikke vært brukt på lang tid. Da jeg konfronterte ham med bløffen endte det med at både han og alle omkring lo. Det ble ikke ham som fikk sag denne gangen. Men sagene brukes, det er mange Maxbo sager der nå, og de er velbrukte. Som vanlig var vi en tur innom Suza. De hadde enda ikke reparert takstolen som var oppspist av termitter ved forrige besøk, men denne dagen hadde de møte for å bestemme hva som skulle gjøres. Vi kan bare håpe at noe skjer før taket faller ned. I steinbruddet var det fremdeles ikke vatn, jeg bestemte meg for å forsøke å komme i kontakt med rette vedkommende, en Mr. Matto. Vi fikk med en meget hjelpsom kar fra kommuneadministrasjonen som ble med oss til et sted der det var en konferanse, og der vår mann skulle være. Feil mann, nytt forsøk på et annet sted. Riktig sted, men mannen var til lunsj, en halv time eller kanskje en hel time. Da vi kom tilbake mye senere var beskjeden at mannen var sjuk i dag. Det er irriterende, men slikt skjer. Og nå har visst mannen forsvunnet helt. 1
Ved et tidligere besøk kom det en mann og fortalte at han var skredder, kunne jeg hjelpe ham med å skaffe en symaskin? Nå fikk jeg kontakt med ham igjen, og det ble til at vi kjøpte en symaskin til ham. Kinesisk, med bord og pedaldrift. 39.000 KWA, ca. 800 kr. Han skal betale tilbake med månedlige avdrag, vi får se hvordan det går. Det er da moro å prøve litt «næringsutvikling»! Skredderen til venstre! NKHOTAKOTA OG BRØNNPROSJEKTET For å spare tid kjørte vi ned til sjøen sent på ettermiddagen og tok inn på Pottery Lodge. Lørdag var avsatt til brønnbefaring før vi skulle kjøre nordover til Makuzi Beach. Det var langt å kjøre slik at vi rakk bare to brønner under bygging og en som var ferdig. Gleden hos dem som får rent vatn er så stor at det er verd hele turen! På alle stedene fikk vi en oppvisning med sang og dans! Reisebrevet burde hatt levende bilder og lyd! 2
Årets prosjekt omfatter ca. 15 brønner, derav 4-5 som bores med en manuell borerigg. Med den kan vi komme ned til 20 25 m i løsmasser. Etter siste rapporten som jeg har fått er alle de gravde brønnene ferdig foret med murstein, og boring pågår. Det er litt problem med å skaffe pumper, derfor tar det litt tid før man får ferdigstilt prosjektene. En vesentlig del av budsjettet for i år er dekket av midler fra Renovasjonsetaten i Oslo kommune, Lions klubb på Tynset og Rotaryklubbene på Alvdal og Tynset. Kan vel bare gjenta det som er sagt før, investering i rent vatn er vel den beste investeringen som kan gjøres! SKOLEPROSJEKTENE Mandag startet vi med befaring på skolene. Vi er nå i gang med nye bygg på tre skoler, og rehabilitering på flere. Dessuten bygger vi tre nye lærerboliger. MDYAKA 1 Her var man godt i gang med en ny lærerbolig. Vi skal pusse opp alle klasserommene, dessuten må vi bygge noen latriner. Som en ser på bildet så hjelper ungene til med transporten. 3 MDYAKA 2 Her finnes det bare noen enkle skur, vi er derfor i gang med et nytt klasseromsbygg. Det så meget bra ut. Jeg tok meg tid til et lite foredrag om innsetting av dørkarmer, forhåpentligvis blir det bedre etter hvert, foreløpig er det mange av døråpningene som har timeglassfasong. Her var det også problemer med vatn, borehullet hadde
kollapset slik at pumpa satt fast. Slik hadde det vært i to år. Jeg ringte min venn Vincent i Total Land Care, og det resulterte i at den mandagen vi var tilbake i Norge fikk jeg beskjed om at en manuell borerigg var på plassen og hadde funnet vatn på 11 m. Hvis dette blir vellykket så er det et eksempel på at noen ganger kan man lykkes svært raskt. Den siste beskjeden er at nå er brønnen i drift. UHOHO Den nye blokken er i bruk, og den dårligste av de to gamle er pusset opp Det ble riktig bra, som man kan se av bildene. Nå blir den andre blokken pusset opp, og jeg lovet at vi skal bygge en ny blokk neste år slik at de får åtte bra klasserom. CHIPAYIKA Det nye bygget er ferdig og tatt i bruk. Det ble riktig bra. Den gamle blokken er pusset opp, nå har de fire klasserom. Men de har åtte klassetrinn, så vi må nok sette i gang et nytt bygg neste år. 4
De tre nye byggene som var nesten ferdige i juli er nå alle i bruk. Noe småplukk gjenstår her og der, men ingen ting som hundrer bruken. Både elever og lærere var strålende fornøyd. Men på alle tre stedene må det komme et bygg til. Det er ikke sikkert det er tilstrekkelig heller, på Chintheche har elevtallet steget fra 800 til nesten 1.500 i løpet av de siste årene. De hadde en oversikt over elevtallet på en stor plansje på veggen, og årskullene varierte fra 122 til 165. Økningen skyldes først og fremst tilflytting. Chintheche er sentret i dette området, og her som ellers i verden trekker folk fra utkantene og inn til sentra. BUNGANO VIDEREGÅENDE Rektors bolig er ferdig, det ble et meget bra hus. Riktig nok ble ikke innsetting av dører så bra som jeg ønsket, men de lokale var godt fornøyd. I det nye skolebygget manglet det glass i vinduene, ellers var det bare småplukk som gjensto. Latrinene er bygget, her er det bare for elevene å komme. Men akkurat det var ikke så enkelt. Det har kommet nye krav fra myndighetene om at man kan ikke starte opp en ny skole før det finnes klasserom for alle fire årskull, det må finnes flere lærerboliger, administrasjonsbygg, laboratoriebygg med bibliotek, fotballbane, basketballbane og så videre. Jeg må innrømme jeg ble ganske forbannet, jeg følte at dette var ren utpressing. Vi har startet med neste blokk, og har kommet langt med neste lærerbolig. Etter en del telefoner fikk vi avtalt møte med fylkesskolesjefen dagen etter. Han kjenner jeg fra før som en meget fornuftig mann. Han kunne bare beklage, kravet kom fra lenger opp i systemet. Han anbefalte derfor at vi skulle reise videre til Mzuzu og snakke med sjefene der, og gjerne ta kontakt med loka parlamentsmedlemmer. Vi dro videre til Mzuzu. Øverste sjef var sjølsagt ikke tilstede, men vi fant en annen som sannsynligvis var nestkommanderende. Etter en del press fikk vi ham til å skrive under på et brev der vi ba om snarest Ny lærerbolig under bygging mulig oppstart av skolen. Den signaturen satt langt inne, på disse kanter har den enkelte byråkrat svært lite spillerom til egne avgjørelser. Man bør helst ikke signere noe før det er klarert med overordnede. Og da er det ikke så rart at ting tar tid! Jeg har sendt noen eposter etter at jeg kom heim, men har ikke fått de svarene jeg ønsker enda. Det går nok i orden, men som vanlig så må man være tålmodig. 5
GENERELT Vi har bare startet med to nye klasseromsbygg på barneskolene, men vi bygger lærerboliger på to av skolene, og vi planlegger å pusse opp 20-25 klasserom i kommende år. Etter hvert som vi får ferdig nye bygg og pusset opp gamle ser vi en klar forbedring når det gjelder orden. Etter hvert som vi får satt opp hyller og bord så kommer også bøkene opp fra golvet. Det viser at det er mulig å bedre læringsmiljøet med enkle midler. Det trengs nye klasserom! Noen bruer kan være utfordrende Det er nye byggmestere på alle prosjektene, mine to karer var ikke fornøyd med kvaliteten, derfor ble det bytte. Så får vi se om de nye er noe bedre! Ved neste besøk skal jeg se om jeg kan være litt lenger jeg har jo heller ingen heime som venter på meg. Jeg har lyst til å gå sammen med entreprenørene litt, små forbedringer kunne både bedre kvaliteten og effektiviteten. Jeg skal ikke forsøke å innføre vårt norske HMS system, men noen småting kunne forbedres, som å bruke gummistøvler når man jobber med betong. Bare bein og sement er ingen god kombinasjon. Neste tur er planlagt til mars-april. Hvis noen vil være med så er det bare å melde seg. Tynset, 02.12.12 Ola Grønn-Hagen 6