SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse- og sosial har møte den 02.12.2014 kl. 10:00 i Kommunestyresalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for helse- og sosial har møte den 02.12.2014 kl. 10:00 i Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 58/14 14/5861 ADMINISTRATIV ORGANISERING AV LEGETJENESTEN 59/14 14/5268 UTEKONTOR LEGER -NY UTREDNING 60/14 14/2046 SKISSE TIL TILTAK FOR EFFEKTIVISERING AV KOSTNADER INNEN TJENESTEOMRÅDET HELSE OG SOSIAL 61/14 13/6440 GALLERI ALTA - BRUDD PÅ LOV OM SKJENKING AV ALKOHOL Orienteringer: Ettervernboliger v/turid Pedersen Alta kommune - 9510 ALTA Tlf. 78 45 50 00

Julelunsj kl 12 på kantina Side 2 av 23

Side 3 av 23 Alta, 26.11.14 Oddveig Hammari Leder Charlotte Brekkan Sætrum Sekretær

Sak 58/14 ADMINISTRATIV ORGANISERING AV LEGETJENESTEN Saksbehandler: Gøril Karlsen Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 14/5861 Saksnr.: Utvalg Møtedato 58/14 Hovedutvalg for helse- og sosial 02.12.2014 Administrasjonens innstilling: Legetjenesten iverksetter ny administrativ organisering i henhold til alternativ 2, avdelingsleder i 100 % stilling og assisterende avdelingsleder i 100 % stilling, fra og med 01.01.15. Hovedutvalget for helse og sosial tar ny administrativ organisering av legetjenesten til orientering. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Andre saksdok.: K-sak 2/10 Organisering og drift av legesentrene" Fsk-sak 73/10 Bemanningsutfordring ved Sentrum legepraksis og Alta kommunale legevakt K-sak 42/11 Ny fastlegehjemmel 2011, Byhagen legesenter K-sak 66/13 Kommunedelplan for Helse og sosial 2013-2020 Bakgrunn: Legetjenesten er en avdeling i virksomhet helse. Legetjenesten består av 4 legesenter, Legevakt, Flyktninghelsetjeneste og diabetesteam. Avdelingen har 44 ansatte fordelt på 26,6 årsverk som sykepleiere, bioingeniører og helsesekretærer, 24 (22) fastleger og 3 turnusleger. Side 4 av 23

Sak 58/14 Organisasjonskart Legetjenesten pr januar 2014: Legetjenesten har vokst de siste 3 årene. Byhagen legesenter åpnet i januar 2012 og hjelpepersonell ved Elvebakken legesenter ble kommunalt ansatt fra 01.07.13. Alle de fire legesentrene har i dag lik driftsform hvor kommunen ansetter personell, kjøper inn utstyr og drifter praksisen i henhold til avtaler med legene. Prosessen med organisering av legetjenesten startet i 2010 i forbindelse med etableringen av Byhagen legesenter. En så behovet for å organisere avdelingen på nytt. Tidligere hadde Nordlys legesenter en avdelingssykepleier som sørget for administrative oppgaver i forbindelse med fravær, vikar m.m. Sentrum Legepraksis var samorganisert i lag med Legevakta og hjelpepersonell på begge stedene hadde samme leder. Ved etableringen av det fjerde legesenteret ønsket kommunen å ha en enhetlig modell for drift av legesentrene i Alta. Organisering av legetjenesten var et tema i arbeidet med kommunedelplan for helse- og sosial, samt beskrives i «Ragnarapporten» fra 2008. Her kommer det frem ønsket om å ha en felles leder for legetjenesten slik det er i dag med avdelingsleder. En løsning som ble vurdert i forbindelse med kommunedelplan for HS var å organisere legetjenesten etter samme modell som bistand med sin «boledermodell». Det vil si at kommunalt ansatt hjelpepersonell og ledelse av de kommunale legetjenestene organiseres ut fra en felles avdelingsleder. Hvert legesenter vil ha en stedlig leder blant hjelpepersonell i 10 % stilling og en stedlig leder blant legene med 2,67 % (1t/uke) Denne organiseringen har administrasjon i dag sett som uaktuell på grunn av økonomi (mangler inndekning), Side 5 av 23

Sak 58/14 samt at denne modellen krever mye samhandling, opplæring og informasjon. I tillegg er ikke denne modellen i tråd med Alta kommunes organisering. Rådmannen opprettet ved årsskiftet 2013/2014 et ressursteam som skulle gå inn og gi lederstøtte til virksomhetslederne og avdelingslederne. Legetjenesten ble valgt ut som en avdeling hvor ressursteamet skulle se på avdelingens økonomiske situasjon, samt utfordringer innen lønn, personal og økonomisk forvaltning. Den økonomiske analysen er ikke ferdigstilt ennå, men ressursteamets personalrådgiver bistod legetjenesten i gjennomgang av stillinger, årsverk, administrative ressurser, medarbeider undersøkelsen m.m. Personalrådgiveren har vært med og vurdert hvilke alternativer for organisering som er best ut fra økonomi, kommunes organiseringsmodell, administrativ oppgaver, ledelse, lederstruktur, personaloppfølging med mer. Vurdering: Administrasjonen og ressursteamet har vurdert 4 ulike organisasjonsformer for legetjenesten: Alternativ 1 Avdelingsleder i 100 % stilling har personalansvar for 44 ansatte. Leder for legevakt er stedfortreder for legetjenesten, administrativ ressurs 40 % Fordeler: Organiseres ut fra dagens rammer. Gir god oversikt over helheten Bedre koordinering av avdelingen I tråd med Alta kommunes lederstruktur Ulemper: For stort lederspenn for avdelingsleder som bl.a. vil gi utfordringer mht.: o Oppfølging av personalet i det daglige, informasjon, opplæring, sykefravær, medarbeidersamtaler osv. o Økonomistyring o Utviklingsoppgaver Utydelig lederstruktur og ingen definerte ansvarlige ute på legesentrene Kan gi en del dobbeltbruk av tid for lederne Alternativ 2 Avdelingsleder i 100 % stilling og leder for legevakt deler personalansvaret (team). Administrativ ressurs for leder for legevakt er 100 %. Leder for legevakt har stillingen assisterende avdelingsleder for Legetjenesten. Avdelingsleder har det overordnede ansvaret i lag med virksomhetsleder. Fordeler og ulemper: Side 6 av 23

Sak 58/14 Fordeler og ulemper er mye likt som for alt. 1, bortsett fra at denne modellen avlaster avdelingsleder med personalansvaret. Det forutsetter en klar og tydelig arbeids og ansvarsfordeling mellom avdelingsleder og assisterende avdelingsleder. Utvidet administrativ stilling med ca. 60 %. Ledig stillingshjemmel på 53 % overføres fra Helseadministrasjon til Legetjenesten. Den ledige stillingshjemmelen er etter en ansatt som i vår gikk av med pensjon, arbeidsoppgavene fra henne ble overført til husøkonom/assistent. Alternativ 3 Legetjenesten deles inn i 2 avdelinger. En inne og ute (er vikarer for hverandre) 1. Legevakt, diabetesteam, flyktningehelsetjenesten og Sentrum Legepraksis (ca 24 ansatte) 2. Legesentrene Byhagen, Elvebakken og Nordlys (ca 20 ansatte) Fordeler: En mer tydelig lederstruktur i tråd med Alta kommunes organisering som vil medføre mindre overlapping/dobbelthet Vil gi mulighet for bedre oppfølging faglig, personalmessig og økonomisk Ulemper: Kan miste noe av koordinering og helheten, og virksomhetsleder må i noe større grad ivareta dette. Forutsetter at leder 2 er en del ute på legesentrene? Ansatte med 2 forskjellige arbeidssted (eks Legevakt og et legesenter) får det uklart hvem som er personalleder. Alternativ 4 Avdelingsleder har totalt ansvar for personell/administrasjon. 44 ansatte. Koordinatorer ute på hvert legesenter 10-20 %. Leder 40-50 % ved legevakt. Fordeler: Bedre daglig oppfølging av ansatte og administrative oppgaver utføres ute på legesentrene. Ulemper: 3 ulike leder/adm. roller kan fort bli utydelig og vil kreve mye samhandling Flere som skal ha opplæring og informasjon om mye Ikke i tråd med Alta kommunes organisering Økt administrativ ressurs 40-80 %. Kostnad 200 000-400 000,- mangler inndekning. Personellgruppen for stor for avdelingsleder. Mer sårbar i forhold til fravær, kompetanse, ledelse m.m. Side 7 av 23

Sak 58/14 I første omgang virket alternativ 3 som det mest fornuftige forslaget, da med tanke på å fordele personalansvaret og forsøke å gjøre lederskapet mer tydelig. Vi anser det imidlertid lite klokt å skille Sentrum Legepraksis fra de andre legesentrene, ikke minst med tanke på at Sentrum legepraksis flytter ut av Helsesenteret i løpet av 2015. Det vil være utfordringer knyttet til det å dele opp igjen en tjeneste som vi har jobbet over tid for å samle. Tanken bak stordrift er ikke minst knyttet til personell. Per i dag deles personell mellom legesentre og legevakt, både i faste stillinger og i forhold til vikarbruk, og dette fungerer svært bra. Vi er redd dette kan bli vanskelig å opprettholde dersom det igjen blir nye oppdelinger. Hvis f.eks. en sykepleier i fast 100 % stilling jobber 60 % på legevakt og 40 % på legesenter, hvem skal da være leder for denne? Personell må under denne organiseringen uansett forholde seg til flere. Alternativ 2 består av et lederteam tilnærmet slik vi opererer per i dag. Avdelingsleder og leder ved legevakt har fått hvert sitt kontor (tidligere delte de kontor), dette har ført til at det har vært enklere å fordele oppgaver mellom disse slik at det blir mindre «dobbelt-arbeid». Leder ved legevakt har f.eks. hatt hovedoppgaven med utforming av arbeidsavtaler, endringsmeldinger, fravær, ukentlige bestillinger osv, mens avdelingsleder har hatt ansvarsoppgaver med f.eks. framdrift av konvertering til WinMed 3, forberedelse til nytt nødnett og medarbeidersamtaler. Disse to fungerer som hverandres vikar og dette gjør tjenesten mindre sårbar. I tillegg mener vi at gevinsten ved ytterligere opplæring og selvstendiggjøring ute ved sentrene vil slå positivt ut i forhold til arbeidsmengde. Helsevirksomheten står foran nye store utfordringer i årene som kommer, bl.a. i sammenheng med at sykestua og fødestua skal overføres til Finnmarkssykehuset og at Sentrum legepraksis flytter ut i forbindelse med ombygging av Helsesenteret (2015). Administrasjonen ser viktigheten av å stabilisere drift rundt Legetjenesten så godt det lar seg gjøre i denne perioden, og mener at alternativ 2 vil være det som i størst grad kan tjene organisasjon og ansatte best. Alternativ 2 vil gi best forvaltning av personell og administrering innenfor legetjenesten, noe som igjen legger grunnlaget for god økonomisk styring. Side 8 av 23

Sak 59/14 UTEKONTOR LEGER -NY UTREDNING Saksbehandler: Ingunn Torbergsen Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 14/5268 Saksnr.: Utvalg Møtedato 59/14 Hovedutvalg for helse- og sosial 02.12.2014 Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget for helse og sosial vedtar å legge ned driften av utekontorene i Rognsund og Korsfjord i løpet av 1. kvartal 2015. Innsparinger som følge av dette går til å styrke helsevirksomhetens budsjettbalanse. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Vedlegg: Ingen Andre saksdok.: Avtale mellom Alta kommune og legeforeningen, avd. Alta datert 12.12.2000. Bakgrunn: I forbindelse med budsjett 2015 er administrasjonen bedt om å vurdere fremtidig drift av utekontor for leger. Sak om «Utekontor leger» var til behandling i hovedutvalget for helse og sosial 27.10.14. Hovedutvalget gjorde følgende vedtak: «Saken utsettes. Ber om å få utredet et kontor på fastlandssiden som betjenes hver 14. dag». På 1980 og 90-tallet ble det drevet 8-9 utekontor for leger i Alta kommune. Ved inngangen til fastlegereformen (01.06.2001) hadde kommunen 4 utekontor igjen: Langfjord, Talvik, Korsfjord og Kvalfjord. Utekontoret i Langfjorden ble avviklet i forkant av avtaleinngåelsene slik at vi kun hadde 3 utekontor ved oppstart av fastlegereformen. Da legen som betjente Talvik sluttet i 2003/2004 fikk man ingen leger til å betjene dette kontoret, og det ble nedlagt. Fra da av har vi kun hatt 2 utekontor. Disse er begge på østsiden av Altafjorden: Korsfjord og Rognsund (Kvalfjord/Altnes). Side 9 av 23

Sak 59/14 I forbindelse med fastlegereformen inngikk legene en avtale med Alta kommune 12.12.2000. Avtalen omfatter helt sentrale deler av Altamodellen slik den fremstår i dag. Avtalen omfatter både daglegevakta, sykestua, fødestua, turnusleger, utekontor og en modifisert videreføring av Nord- Norge-reglene for leger. Avtalens punkt 5. Utekontor: Det forutsettes drevet utekontor på følgende steder og med følgende frekvens: Talvik hver 2. uke Korsfjord hver 3. uke Kvalfjord hver 4. uke Godtgjørelsen gjelder for hele fraværet inklusiv reisetid. Samlet tid per arbeidsdag inntil 7,5 timer. Godtgjørelsen settes til kr 640,- per time + 20% for spesialist. Justeres i hht generell lønnsvekst. Alta kommune dekker alle utgiftene til utekontordriften. Alta kommune skal ha inntektene av egenandeler og refusjon. IT-løsningen avtales mellom partene. Det forutsettes inngåtte avtaler med den enkelte lege som ønsker å betjene utekontor før listene presenteres for befolkningen. Alta kommune står fritt til å endre antall utekontorer. Alta kommune vil ta endelig stilling til antall og frekvens etter at befolkningen har valgt liste. Utekontoret i Korsfjord drives fra en tidligere lærerbolig som eies av Stiftelsen Utleieboliger. Utekontoret betjenes av lege Olav Gunnar Ballo hver 4. uke eller 11 ganger i året. Antallet pasienter er ca. 10-15 hver gang. Utekontoret i Rognsund (Kvalfjord/Altnes) drives fra Sanitetshuset i Kvalfjord eid av Sanitetsforeningen, og fra det tidligere skolebygget på Altnes eid av Seiland House/Alta Adventure AS ved Stig Erland Hansen. Utekontoret betjenes av lege Svein Svendsen hver 4. uke eller 11 ganger i året. Antallet pasienter har den siste tiden vært ca.10 hver gang. Til sammenligning er normalt antall pasienter som betjenes fra fastlegekontorene i Alta mellom 15 og 20 pasienter pr dag. Det utføres ordinære konsultasjoner på utekontorene, men de har noen begrensninger. Mangel på utstyr gjør at man ikke får hurtige analysesvar, man kan ikke utføre EKGundersøkelser og det er mindre av prosedyrer slik som fjerning av mindre hudutvekster mm. Dette gir lavere inntjening ved utekontorene. Timegodtgjørelsen på utekontorene er for tiden kr. 947,-. Befolkningsutvikling og -sammensetning Korsfjord og Rognsund: Korsfjord Rognsund (Kvalfjord/Altnes) Kvinner Menn Sum Kvinner Menn Sum 2000 208 150 2014 48 69 117 37 44 81 Side 10 av 23

Sak 59/14 2014 - aldersfordelt 0 18 år 5 5 10 7 7 14 18 50 år 13 18 31 17 17 34 50 67 år 15 23 38 5 11 16 67 80 år 10 19 29 8 8 16 Over 80 år 5 4 9 0 1 1 Befolkningsutviklingen viser at: Begge områdene har hatt en kraftig nedgang i befolkningstallet etter år 2000. Begge områdene har få unge under 18 år. Særlig Rognsund har få i gruppen eldste eldre. Begge områdene har kvinneunderskudd, men dette er mest fremtredende i Korsfjord. I området Kviby Nyvoll bor det cirka 260 personer. Økonomiske konsekvenser: Kostnadsberegninger for utekontorene: Korsfjord Rognsund Sum Fastlandet Lønn lege 91.000 102.000 193.000 200.000 Lønn sykepleier 20.000 30.000 50.000 50.000 Lønn renhold 3.000 20.000 23.000 25.000 Husleie, strøm 52.000 48.000 100.000 100.000 Skyss 14.000 155.000 169.000 15.000 Andre 1.000 1.000 1.000 driftskostnader Sum 180.000 356.000 536.000 391.000 Inntekter 40.000 30.000 70.000 100.000 Netto utgift 140.000 326.000 466.000 291.000 Kostnadene ved drift av utekontorene i Korsfjord og Rognsund er ikke ubetydelig i en trang økonomisk hverdag. I sum utgjør disse kostnadene ca kr. 470.000 per år. En nedlegging av kontorene vil ikke gi kommunale merkostnader. Kostnader til pasienttransport er ikke et kommunalt ansvar. Det må forventes kostnadsøkning på 2 områder: Det er signalisert økt husleie på legekontoret på Altnes. På sikt må det følge hjelpepersonell fra Alta med legene grunnet bortfall av stilling i området. Økonomisk sett vurderes en nedlegging å få størst betydning for eierne av skyssbåten Mjaanes og for Kvalfjord sanitetsforening. Avtalen med Mjaanes er gått ut, men den er i praksis videreført muntlig. Etablering av et nytt legekontor på fastlandssiden vil i praksis medføre at det kun er utgiftene til båtskyss som gir en innsparing. Dette utgjør ca kr.160.000 per år. Kostnadene til lønn til lege, sykepleier og renhold, utgifter til husleie, strøm og andre driftskostnader må påregnes å bli på omtrent samme nivå som i dag. Inntektene for legene er basert på 15 pasienter per kontordag. Dette kan gi en økning i inntjeningen på ca kr. 30.000. Netto besparelse på å flytte utekontoret fra Korsfjord og Rognsund til fastlandssiden vil utgjøre ca kr. 175.000. Side 11 av 23

Sak 59/14 Eventuelle investeringskostnader er ikke tatt med i vurderingen. Omfanget på disse vil avhenge av tilstanden på lokalene som kommunen eventuelt får leie. Vurdering: Kommunen har en lovpålagt plikt til å skaffe befolkningen legetjenester. Kommunene står fritt til hvordan man organiserer dette. Driften av utekontorene er ikke å betrakte som en lovpålagt oppgave, men mer en ekstra service for befolkningen i de aktuelle områdene. Områdene Korsfjord og Rognsund er de eneste i Alta kommune med fast bosetting uten veifast forbindelse til sentral-alta. Begge legene som betjener utekontorene opplever utekontordagene som positive og er villige til å drive dem videre. Pasienttilgangen er forholdsvis stabil, men over tid har det vært en nedgang parallelt med befolkningsnedgangen i området. Eventuelt bortfall av utekontorene vil nok ha størst betydning for den eldste delen av befolkningen som har størst forbruk av legetjenester og størst besvær med å reise til Alta. Likevel ser vi at når det oppstår akutte situasjoner, så kommer de seg til lege. En kontordag hver 4. uke vil i så måte utgjøre en svært begrenset akutt-beredskap. Reisen til/fra utekontorene tar tid og gjør tjenesten lite effektiv. Hjemmetjenesten er svakt utbygd i de aktuelle områdene. Mange flytter når de får behov for hjelp, og eldre fra disse områdene har vært prioritert ved tildeling av trygdeleiligheter i sentral-alta. En hjemmesykepleier bosatt i området sluttet i sommer, og stillingen flyttes til hovedbasen i Alta. Hun brukes fortsatt på timer, og dette blir nå en ekstraregning for utekontorene. Faglig sett inneholder konsultasjonene på utekontorene de vesentligste kontrollene, men mangel på utstyr gir noen begrensninger. Forventa utvikling på utstyrssiden vil sannsynligvis gi økte forskjeller mellom fastlegekontorene og utekontorene. Hovedutvalget ønsket å få utredet en etablering av et nytt legekontor på fastlandssiden i området Nyvoll Storekorsnes. Intensjonen var at de som i dag benytter legekontorene i Korsfjord og Rognsund kunne få sitt legetilbud på fastlandssiden, og at dette kontoret også kunne betjene befolkningen i området fra Kviby Nyvoll. I området Kviby Nyvoll bor det cirka 260 personer. Det er vanskelig å anslå hvor mange av disse innbyggerne som vil benytte fastlege på utekontor i området Nyvoll Storekorsnes. Administrasjonen har vurdert det som lite sannsynlig at dette legekontoret vil bli benyttet av pasientene som i dag bruker legekontorene i Rognsund. Pasientene må påregne en hel dag til reise uavhengig av om de velger lege ved utekontoret eller å ha fastlege i sentral-alta. De må benytte ordinær rutebåt fra Boreal for å komme seg til Storekorsnes. Båten ankommer kl. 08.20 og har retur kl. 17.30. Det finnes i praksis få/ingen øvrige tilbud i dette området som pasientene kan benytte mens de venter på retur. Vi antar at dersom disse pasientene uansett må benytte en hel dag for å komme seg til lege, vil de velge å kombinere dette med en tur inn til sentral-alta framfor å tilbringe en hel dag på venteværelset på utekontoret. Ved å reise inn til sentral-alta vil pasientene på lik linje med resten av befolkningen også få muligheten til selv å kunne velge fastlege. Pasientene fra Korsfjord-siden kan benytte fergen for å komme seg til det nye utekontoret, og vil således ikke få like lang ventetid på retur som pasientene fra Rognsund. Side 12 av 23

Sak 59/14 Legen som betjener utekontoret vil kunne ta imot cirka 15 pasienter per kontordag, og ha 2 kontordager per måned. Hvis vi tar utgangspunkt i at legen vil få fulle lister kan dette gi en økning i inntektene fra dagens kr. 70.000 til cirka kr. 100.000. Kostnadene til skyss vil kunne reduseres med cirka kr. 160.000 sammenlignet med i dag. Netto besparelse på driftskostnadene ved å flytte utekontoret fra Korsfjord og Rognsund til fastlandssiden vil utgjøre ca kr. 175.000. Hverken Alta kommune eller Stiftelsen utleieboliger eier lokaler i området Nyvoll Storekorsnes. Ved etablering av legekontor på fastlandssiden må kommunen leie lokale fra lag/forening eller privat aktør. Lokalene må minimum inneholde legekontor, venteværelse og toaletter. Det må påregnes investeringskostnader for å innrede lokalene slik at de tilfredsstiller krav til legekontor (lydtett, tilgang til vask, belysning, mm). Venteværelset bør ha fasiliteter som er tilrettelagt for at pasientene kan tilbringe en hel dag her. Bygningsmessige endringer av lokalet må tilfredsstille dagens krav i plan- og bygningsloven (TEK 10), og det må søkes om bruksendring av lokalet. Oppsummert finnes det tre alternativer i denne saken: 1. Utekontorene i Rognsund og Korsfjord opprettholdes. Årlig kostnad utgjør cirka kr. 500.000. 2. Utekontorene i Rognsund og Korsfjord legges ned. Det opprettes et nytt utekontor på fastlandssiden i området Nyvoll - Storekorsnes. Årlig kostnad utgjør cirka kr. 300.000. I tillegg må det påregnes investeringskostnader for å innrede nye lokaler. 3. Utekontorene i Rognsund og Korsfjord legges ned. Årlig innsparing utgjør cirka kr. 500.000. Innsparingen på utekontorene bør gå til å styrke helsevirksomhetens budsjett. Ut fra en helhetlig vurdering foreslås utekontorene nedlagt. De ulike aktørene bør ut fra rimelighetsbetraktninger gis noe tid til omstilling. Det foreslås derfor at nedleggingen skjer i løpet av 1. kvartal 2015. Helsevirksomheten har slitt med budsjettbalansen over år. Eventuelle innsparinger på utekontorene bør gå til å styrke virksomhetens budsjett. Side 13 av 23

Sak 60/14 SKISSE TIL TILTAK FOR EFFEKTIVISERING AV KOSTNADER INNEN TJENESTEOMRÅDET HELSE OG SOSIAL Saksbehandler: John Helland Arkiv: 201 Arkivsaksnr.: 14/2046 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 60/14 Hovedutvalg for helse- og sosial 02.12.2014 Administrasjonens innstilling: Kommunestyret tar saken til orientering. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Bakgrunn: Kommunestyrets vedtak, der det ble vedtatt at Hovedutvalget skulle fremlegge en skisse som viser hvilke tiltak som iverksettes for å drive mest mulig effektivt på kort sikt.: Kommunestyret sak 48/14 (Agenda Kaupang-rapporten): «Kommunestyret er tilfreds med at gjennomgangen i stor grad støtter opp om de strategier og planer som Alta kommune har på området. Dette betyr at for å oppnå mer rasjonelle og kostnadseffektive løsninger og samtidig ivareta forsvarlig kvalitet, må det pågående arbeid med strukturelle tiltak særlige innen heldøgnsomsorgen prioriteres og forseres. På sikt må en se på kommunens botilbud, slik at en får mer optimale størrelser og bedre organisering av tilbudet for brukere og ansatte. Kommunestyret ber hovedutvalget for helse og sosial innen oktober 2014 å fremme en skisse til tiltak som kan ta ned og effektivisere kostnadene innenfor sektoren på kort sikt (2015/2016)» De følgende tiltakene er forankret i hhv. politiske vedtak, inngåtte avtaler, rådmannens ledergruppe, HS-ledergruppe og de enkelte avdelinger. Ut fra en tolking av vedtakets ordlyd, avgrenses skissen mot strukturelle tiltak som vil gi innsparinger på lang sikt, men begrenses til Side 14 av 23

Sak 60/14 iverksatte og pågående tiltak. Skissen er ikke utfyllende når det gjelder tiltak innenfor de enkelte områder 1. Økonomi- og budsjettstyring. Tiltak: Fremlegge en må-liste for tjenesteområdet til bruk i budsjettområdet. Hjelp av Rådmannens Ressursteam for å gjennomgå områder innenfor legetjenesten 2. Innkjøp og vikarbruk: Tiltak: Nye vikaravtaler (3) inngått etter anbudskonkurranse Styrking av egen vikartjeneste Opplæring og økt fokus på bruk av innkjøpsreglement og inngåtte avtaler Gjennomgang av detaljert budsjett med Virksomhetsledere før 2015 med sikte på planlagte kutt innen innkjøp og vikarbruk 3. Rekruttering og Turnus-arbeid Tiltak: Deltagelse i prosjekt vedrørende turnus og helgearbeid Bevisst prioritering av lønn som virkemiddel for rekruttering av grupper som det har vist seg vanskelig å rekruttere til for å redusere vikarbruk Innføring av Min Vakt og effektive systemer for registrering av arbeidstid og faglig oppfølging 4. Ekstern finansiering for å finansiere kommunale oppgaver Tiltak: Søknad på midler med påfølgende innvilgelse av tilskudd innenfor følgende prosjekter: psykiatri og Rus (ROP-midler), Kommunepsykolog, Barnefattigdom, Kreftkoordinator, Undervisningssykehjem, Boligkompetanse, Legerekruttering. Side 15 av 23

Sak 60/14 5. Ledelse og administrasjon Tiltak: Systematisk samarbeid med Felles Støtte sine avdelinger, spesielt innenfor IKT, Lønn og Personal og Budsjettavdelingen. Ukentlige ledermøter for Virksomhetslederne. For å tilstrebe lik praksis innenfor HS gis det mulighet for drøfting av enkeltsaker tilknyttet personal- og budsjettarbeid OU-prosess. Gjennom medvirkning fra tillitsvalgte/verneombud og bruk av arbeidsgrupper vil HS foreta en omorganisering. Noen av tiltakene vil bli gjennomført etter ombygging/bygging av Omsorgssenter og nye boliger, mens andre iverksettes straks. 6. Særskilte tiltak: NAV: Økt bruk av aktivitet og overgang til arbeid for sosialhjelpsmottakere Fremlegging av forslag til innsparing ved nedlegging av utekontor Sak til politisk behandling om mer effektiv organisering av legetjenesten Ta i bruk nye boliger i Midtbakkveien og Åsveien i løpet av 2015-2016, og planlegge nytt Aktivitetssenter for bedre utnytting av personellressurser Side 16 av 23

Sak 61/14 GALLERI ALTA - BRUDD PÅ LOV OM SKJENKING AV ALKOHOL Saksbehandler: Grethe Hansen Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 13/6440 Saksnr.: Utvalg Møtedato 61/14 Hovedutvalg for helse- og sosial 02.12.2014 Administrasjonens innstilling: Alta kommune har i eget reglement beskrevet skjenking til mindreårige som en særlig alvorlig overtredelse. Det vises til del 3 i regelverk og retningslinjer for salg og skjenking av alkoholholdig drikk og forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk 4-2. I henhold til saksframstilling vedtar Hovedutvalget inndragning av skjenkebevilling for alkoholholdig drikk for Galleri Alta i fem -5- dager, med bakgrunn i brudd på alkoholloven den 11.oktober 2014. Administrasjonen gis myndighet til å fastsette dato for inndragning. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Bekymringsmelding fra Politiet av 22.oktober 2014. E-post fra Alta kommune av 27. oktober 2014 kl. 09.41 vedlagt brev av 23.oktober 2014. E-post fra Galleri Alta til Alta kommune av 27. oktober kl. 12.43 og 12:50 E-post fra Galleri Alta av 31.oktober 2014 kl. 10:31. E-post fra politiet av 19. november 2014. E-post fra politiet av 6. november 2014. Andre saksdok.: Saksmappe 13/6440 Bakgrunn: Alta kommune mottok en bekymringsmelding fra politiet den 22.oktober. 2014. I henhold til rapporten så fikk politiet melding om bråk ved utestedet den 11. oktober 2014 kl. 01:50. Da politiet kom til stedet viste det seg at det var to personer på 16 år som hadde vært inne på stedet og fått Side 17 av 23

Sak 61/14 kjøpt alkohol. Disse hadde vært ute en tur av lokalet, og da de skulle inn igjen ble de nektet adgang. På bakgrunn av det oppsto det en del knuffing. I meldingen bemerkes det at politiet også hadde rykket ut den 12. oktober 2014 på grunn av bråk på utestedet. Avslutningsvis skriver politiet at dette er gjentagende ved Galleri Alta. Alta kommune v/saksbehandler skrev en kort e-post til skjenkestyrer Ramstad 27. oktober der man la ved vårt brev av 23. oktober 2014, og ba om redegjørelse. Svarfrist ble satt til 31.oktober 2014. Kommunen ved saksbehandler mottok først to kort redegjørelse på e-post den 27. oktober 2014 kl. 12:43 og 12:50, samt en lengere redegjørelse 31.oktober 2014. Opplysninger fra Galleri Alta I redegjørelse av 27. oktober 2014 12.43 skriver skjenkestyrer Ramstad følgende: «Ja den gutten som knabbet en øl fra ett tilfeldig bord får så å løpe ut med øllen i hånda. Han ble stoppet i døra på vei ut- og så begynte å hyle at han bare var 16 år og at han skal gå galleri Alta stengt ila en uke. Vi har heldigvis vitner, han sto også å gaula ut foran politiet lenge, han burde vært tauet inn. Men det ser ut for at politiet.» I redegjørelse av 27. oktober 2014 kl. 12:50 skriver Ramstad følgende vedrørende hendelsen: «Ja den fullstendig psychotiske gutten som knabbet en øl fra et tilfeldig bord får så å løpe ut med øllen i hånda. Han ble stoppet i døra, eller stoppet seg selv, på vei ut - og så begynte å hyle at han er bare 16 år og at han skal få Galleri Alta stengt ila ei uke. Vi har heldigvis vitner. Han sto også å gaula ute foran politiet lenge, han burde vært tauet inn. Men det ser ut for at politiet er villige til å bruke hva som helst mot oss nå. Gutten hadde endatil en kompis med som filmet det hele fra begynnelsen av - opplagt et planlagt framstøt. Det er forresten ingen hos oss som husker at han har kjøpt øl, så den han knabbet fra bordet er n ok den ølen det her snakkes om» I redegjørelse av 31. oktober 2014 kl.10:31 redegjør Ramstad for hvordan hendelsen kan forstås. Redegjørelsen er lang og kun hovedpoengene gjengis. Ramstad skriver avslutningsvis at ingen av «oss» vedkjenner å ha solgt øl til gutten. Det poengteres at dersom gutten kan vise til kredittkortkjøp så anser de det som sannsynlig at han har lånt ut kortet til en i gjengen som var gammel nok. Ramstad skriver også at: «Galleri Alta har færrest opptrinn i Alta, men det er oss Politiet stadig vil til livs». Når det gjelder selve hendelsen beskrives den slik: «Hendelsen slik den ble observert fra galleriets side, altså jeg Terje Ramstad som så opptrinnet, og Daniel Osagie + en tilfeldig gjest som kommer frem som vitne når tiden er inne: Når det var som mest hektisk i døra og folk presset på for å komme både inn og ut klarte en ung gjest å komme seg inn. Dette så ikke jeg, men inne var han, så inn har han kommet. Han har gått ubemerket inntil han ble observert av meg og dørvakta samtidig i det han snappet en øl av bordet ved dørvakta (der folk som røyker levner øllen sin). Jeg ropte og peivet og fikk øyekontakt med Daniel og pekte på gutten som øyeblikkelig ble fratatt ølen. Han ble så krakilsk at jeg levnet min post og kom dørvakta til unnsetning. Kameraten til gutten filmet hele tiden, også Side 18 av 23

Sak 61/14 han fulgt av et par tre andre kompiser. Gutten ropte vekselsvis; «se se se jeg har øl og er bare 16 år», og «jeg skal få dette stedet stengt iløpet av ei uke». Disse mantra gjentok han flere ganger, også ute. Ølen ble han fratatt med makt, og han ble satt på dør, hvor hans opptreden bare eskalerte inntil politiet dukket opp. Ansvar. Galleriet sørget for at gutten ikke fikk drukket øl, og fikk han ut av lokalet, slik forsøkte vi å begrense potensiell skade på den unge. At han kom inn i lokalet er beklagelig og en brist i døra» Ramstad viser til at dørvakt Daniel Osage og en annen person var vitner til dette, og at dette vitnet vil stå fram når tiden er inne. Ramstad har ikke kommet med navn på dette vitnet ei heller uttalelse fra vitnet eller dørvakten. I e-post av 19. november 2014 skriver Susanne Kristiansen- seksjonsleder hos politiet i Alta følgende: «Da har jeg snakket med de som var på oppdraget: De mindreårige guttene fortalte at de hadde vært inne i lokalet og kjøpt seg drinker, og at det ikke var første gangen de var på Galleriet. Videre fortalte guttene til politiet at det var flere under 18 år som pleide å være på Galleriet og som fikk kjøpt alkohol der. Politiet anser det guttene forteller som troverdig, da dem ikke ser hva guttene skulle oppnå ved å lyve om dette. Det var de drinkene de hadde kjøpt seg som dem var opptatt av at dem måtte få drikke opp, siden dem hadde betalt for dem - da de ble nektet å komme inn igjen.» Når det gjelder bråk på uteplassene skriver Susanne Kristiansen følgende i e-post av 6. november 2014: «Det er generelt veldig lite bråk på uteplassene i Alta, Ramstad kan ikke dermed si at det er mindre bråk på Galleri Alta enn de andre uteplassene» Hva er gjort i etterkant av hendelsen: Ramstad skriver ikke noe om at de har gjort tiltak etter hendelsen, men skriver i redegjørelsen at guttene kom seg inn som følge av en glipp i døra. Regelverk: I henhold til lov om alkoholholdig drikk 1-5, 2. ledd og i Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk 2-2 jfr. 2-4 er det ikke tillatt å skjenke alkohol til personer som er under 18 år. Ved tvil om alder er de ansatte forpliktet til å kreve legitimasjon. Lovens 1-5, 2. ledd «Aldersgrenser» lyder: «Salg, skjenking eller utlevering av alkoholsvak drikk og alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 må ikke skje til noen som er under 18 år» I henhold til forskrift av 08. juni 2005, «forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk» 2-2 er bevillingshaver og styrer er ansvarlig for at skjenking foregår i overensstemmelse med alkoholloven og bestemmelser gitt med hjemmel i den, og de skal føre tilsyn med de ansattes utøvelse av skjenkingen. Bestemmelsen lyder: «Bevillingshaver og styrer er ansvarlig for at salg og skjenking etter salgsbevillinger etter alkoholloven 3-1 annet ledd og skjenkebevillinger foregår i overensstemmelse med alkoholloven og bestemmelser gitt med hjemmel i den. Side 19 av 23

Sak 61/14 Bevillingshaver og styrer plikter å føre tilsyn med de ansattes utøvelse av salg og skjenking, og er ansvarlig for at de ansatte blir gjort kjent med regelverket for salg og skjenking av alkoholholdig drikk, og ellers gitt den nødvendige veiledning for virksomheten. Under styrers fravær påhviler styrers ansvar og plikter stedfortreder.» De ansattes plikt til å kreve legitimasjon ved tvil om alder er forskriftsfestet i forskriftens 2-4 som lyder: «Salg, utlevering og skjenking av alkoholsvak drikk og alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2 må ikke skje til personer under 18 år, og salg, utlevering og skjenking av alkoholholdig drikk i gruppe 3 må ikke skje til personer under 20 år, selv om vedkommende viser frem skriftlig fullmakt fra foreldre, foresatte eller andre. Ansatte på salgs- og skjenkesteder har ved tvil om alder rett og plikt til å kreve legitimasjon.» Dersom bestemmelsene ovenfor ikke overholdes vil kommunen kunne inndra skjenkebevillingen i kortere eller lenger periode. Dette følger av lovens 1-8. Bestemmelsens første og annet ledd lyder: "Kommunestyret kan i bevillingsperioden inndra en bevilling for resten av bevillingsperioden, eller for en kortere tid dersom vilkårene i 1-7b ikke lenger er oppfylt, eller dersom bevillingshaver ikke oppfyller sine forpliktelser etter denne loven eller bestemmelser gitt i medhold av denne. Det samme gjelder ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av annen lovgivning når bestemmelsene har sammenheng med denne lovs formål. Ved vurderingen av om bevillingen bør inndras, og for hvor lenge, kan det blant annet legges vekt på type overtredelse, overtredelsens grovhet, om bevillingshaveren kan klandres for overtredelsen og hva som er gjort for å rette opp forholdet. Det kan også legges vekt på tidligere praktisering av bevillingen" I henhold til Alta kommunes "Regelverk og retningslinjer for salg og skjenking av alkoholholdig drikker del 3 punkt 3.2 anses skjenking til mindreårige personer som en særlig alvorlig overtredelse. Ved overtredelser skal sanksjoner vurderes for de ulike overtredelser innenfor bevillingsperioden, og etter veiledende skala gitt i pkt 3.5 i regelverk og retningslinjer for salg og skjenking av alkoholholdig drikk. I henhold til skalaen kan ovennevnte overtredelse medføre inndragning av bevillingen i mellom 1-7 dager. Formålet for sanksjonssystemet er at det skal sikre at Bevillingen utøves i samsvar med regler gitt i eller i medhold av alkoholloven Bevillingen utøves i samsvar med regler gitt i eller i medhold av annen lovgivning når bestemmelsen har sammenheng med alkohollovens formål. Bevilling som ikke utøves i samsvar med gjeldende lover og regler inndras, hvor andre virkemidler ikke har ført frem eller overtredelsens grovhet tilsier at bevillingen skal inndras uten at andre virkemidler er prøvd. Ved vurdering av hvilken sanksjon som skal gis skal det i henhold til pkt. 3.4 ses hen til type overtredelse, overtredelsens grovhet, klanderverdige forhold hos bevillingshaver, hva som er gjort for å rette på forholdet, og tidligere praktisering av bevilling Side 20 av 23

Sak 61/14 Vurdering: I denne saken er det fra politiet hevdet at det var to personer på 16 år som hadde vært inne i lokalet og fått kjøpt alkohol. Det er redegjort for at det var i forbindelse med at disse to ville inn i lokalet igjen at det oppsto en del knuffing og politiet ble tilkalt. Politiet oppfatter personene som troverdige i sin forklaring om hendelsesforløpet. I henhold til forarbeidene til lovens 1-8 er det bevillingsmyndigheten selv som må konkludere med at det foreligger en slik overtredelse som loven omtaler. Dom eller vedtatt forelegg kan anses som bevis, men også politirapport, vitneutsagn, herunder kontrollrapporter vil etter omstendighetene være tilstrekkelig som bevis. Det kan ikke kreves at det foreligger klageavgjørelse eller rettskraftig dom før inndragning kan vedtas. I situasjoner der det står påstand mot påstand må bevillingsmyndigheten foreta en vanlig bevisvurdering når den skal ta stilling til inndragningsspørsmålet. Beviskravene ved inndragning er de samme som i forvaltningen for øvrig. Det er kommunen som har ansvar for å føre bevis for det faktiske grunnlaget for inndragningsvedtaket. Loven pålegger ikke kommunen en særlig streng bevisbyrde. Spørsmålet her er om det anses som mest sannsynlig at hendelsesforløpet er slik politiet skriver i bekymringsmeldingen og e-posten av 19. november 2014, og at skjenkestedet dermed ikke har overholdt bestemmelsene i alkohollovens 1-5, 2. ledd og forskriftens 2-2 jfr. 2-4. Politiet skriver i sin e-post av 19. november 2014 at de oppfattet guttenes forklaringer som troverdige, og at de ikke kunne se hva de hadde å vinne på å lyve om hendelsen. Guttene var opptatt av at de skulle drikke opp det drinkene de hadde kjøpt. Dette var årsaken til at de ville inn i lokalet igjen. Ramstad skriver i sin redegjørelse at det var en glipp i døra som var årsak til at guttene i det hele tatt var inne, og at den ene gutten snappet en øl fra bordet ved dørvakten. Avslutningsvis synes det som om Ramstad åpner opp for en annen forklaring ved at han skriver: «ingen av oss vedkjenner seg å ha solgt øl til gutten. Kan han vise til kredittkortkjøp anser vi det som sannsynlig at han har lånt ut sitt kort til en i gjengen som var gammel nok» Ut fra en konkret helhetsvurdering der vi har tatt hensyn til den samlede informasjonen i saken vurdert opp mot kommunens regelverk og praksis, kommer vi til at vilkåret for å inndra bevillingen er oppfylt i dette tilfellet. Vurdering av reaksjon: Overtredelsen anses som en særlig alvorlig overtredelse i henhold til kommunens regelverk og retningslinjer, og skal etter dette medføre inndragning av bevillingen i 1-7 dager. Som nevnt ovenfor er formålet med sanksjonssystemet blant annet å sikre at bevillingen utøves i samsvar med regler gitt i eller i medhold av alkoholloven. Ved vurdering av hvilken sanksjon som skal gis skal det ses hen til type overtredelse, overtredelsens grovhet, klanderverdige forhold hos bevillingshaver, hva som er gjort for å rette på forholdet, og tidligere praktisering av bevilling. I tillegg er det administrasjonens oppfatning at man bør se hen til praksis i tidligere saker vedrørende like eller lignende forhold. Side 21 av 23

Sak 61/14 Alta kommune kun hatt en sak tidligere som gjelder skjenking til mindreårige, men vi har hatt flere saker vedrørende skjenking til åpenbart berusede personer. Slik overtredelse er kategoriser i samme alvorlighetsgrad som skjenking til mindreårige. Etter vår vurdering er således praksis i saker vedrørende inndragning på grunn av skjenking til åpenbart berusede personer relevant også her. I sak 03/03189 vedrørende Alfa og Omega fikk kommunen opplyst via avisartikkel at det var skjenket til to mindreårige gutter ved skjenkestedet. Servitøren hadde ikke bedt om legitimasjon på bakgrunn av at alle så ut til å være gamle nok, og det at det ble opplyst at selskapet feiret en 21 års dag. I etterkant av hendelsen hadde skjenkestedet møte med foreldrene til guttene, de innskjerpet rutinene, og opplyste at de så alvorlig på saken. Det ble vedtatt inndragning i 1- en - dag. I sak 14/07 vedrørende Kjeller`n Drift As hvor to åpenbart berusete personer fikk kjøpe alkohol, ble det fattet vedtak om inndragning av bevilling for 5 dager. Vedtaket ble påklaget, men opprettholdt av Fylkesmannen. Forut for klagebehandlingen hadde daglig leder gjennomgått rutinene for kontroll og skjenking med de ansatte. Øvrige tiltak for å forhindre lignende tilfeller ble ikke iverksatt. Alta kommune hadde i sak 3/10 behandling av brudd på alkoholloven ved Rica hotell Alta hvor det var skjenket til to personer som var overstadig beruset. Rica Hotell Alta iverksatte en rekke tiltak for å forhindre at lignende forhold ikke skulle oppstå med blant annet å ansette en ekstra vakt. Her ble vedtaket 3 dagers inndragning med bakgrunn i de tiltak som ble gjort for å forhindre gjentagelse. I sak 70/10 vedrørende Han skjenke ble det lagt til grunn at skjenkestedet hadde overtrådt alkohollovens bestemmelser ved at personer som var åpenbart påvirket av rusmidler ble gitt adgang til skjenkelokalet/fikk oppholde seg i lokalet, i tillegg til at en åpenbart beruset person ble skjenket alkohol på skjenkestedet. Begge ovennevnte overtredelser framsto som særlig alvorlig og de skyldtes forhold hos bevillingshaver. Bevillingshaver hadde ikke opplyst at de hadde iverksatt tiltak som kunne forhindre at lignende hendelser kunne skje igjen. Overtredelsen vedrørende skjenking framsto tilnærmet lik forholdet i sak 14/07. I tillegg hadde en åpenbart beruset person oppholdt seg i lokalet, samt at en åpenbart beruset person ble gitt adgang til lokalet. Administrasjonen innstilte på inndragning i 5 dager. Etter klage og informasjon om hvilke tiltak bedriften hadde iverksatt ble det vedtatt inndragning for tre dager. Det var ikke knyttet bemerkninger til skjenkestedene øvrige ivaretakelse av skjenkebevillingen i noen av disse sakene. Hovedutvalget har i sak 100/05 vedtatt at inndragning av bevilling skal berøre helg og at det skal starte på onsdager. I denne saken er det skjenket til mindreårige, og skjenkestedet viser på ingen måte at de tar ansvar for hendelsen. Det er heller ikke opplyst at skjenkestedet har iverksatt tiltak som skal sørge for at slike hendelser ikke skjer igjen. På bakgrunn av dette, samt praksis beskrevet ovenfor innstilles det på inndragning av bevilling i -5- fem- dager. Side 22 av 23

Side 23 av 23 Sak 61/14