Veier ut av arbeidslivet og tilbake igjen Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no
Andel som ikke jobber, pga helseproblemer eller ledighet fra 1 av 5 til 1 av 4 på 10 år 30 25 20 Prosent 15 10 5 0 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 uførhet sykefravær rehabilitering attføring ledighet
Er det helsen som svikter? Andel på helserelaterte ytelser økte fra 15,7 prosent i 1994 til 21,3 prosent i 2005 (35,6 prosent økning). Det var sterkest vekst i rehabilitering og attføring. Andel ledige falt, fra 4,8 til 3,9 (18,8 prosent nedgang). Det er nå flere yrkeshemmede enn ordinære arbeidssøkere i Norge. Men i levekårsundersøkelsene rapporterer flere mennesker om god eller meget god helse. Færre rapporterer om dårlig eller meget dårlig helse.
En viktig del av årsaken ligger i skjæringspunktet mellom helse og arbeidsmarked Tap av arbeid øker sannsynligheten for å bli uføretrygdet (Rege et al., 2005; Fevang og Røed, 2006). Store omstillingsprosesser øker sannsynligheten for å bli syk, komme på attføring, og for å bli uføretrygdet (Røed og Fevang, 2007). Men folk har vært utsatt for tap av arbeid og omstillinger tidligere også. Er det blitt for lett å få uføretrygd?
Historien til nye uføre i 2002 i tiårsperioden før uføretrygd ble innvilget (Fevang og Røed, 2006) I gjennomsnitt nesten fire år (45,4 måneder) med trygd/sosialhjelp forut for uføretrygding. 45,2 prosent mottok en trygde- eller sosialhjelpsytelse i 1992, altså 10 år før uføretrygding. Omlag 40 prosent var innom ordinær arbeidsledighet i perioden 1992-2002 (for en tilsvarende aldersgruppe av sysselsatte i 2002 var andelen 26 prosent). I gjennomsnitt var disse personene ledige i tilsammen 2 år hver. Omlag 25 prosent var innom yrkesrettet attføring i perioden 1992-2002. I gjennomsnitt deltok disse personene 19,5 måneder på attføringstiltak.
Mange har vært ledige, men andelen faller ettersom tidspunktet for uføretrygding nærmer seg 35 Prosent 28-40 år 30 25 41-50 år 20 Alle 15 Over 50 år 10 5 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 År før tidspunkt for uføretrygd
Ledighet kan vær innfallsport til andre ytelser Nær 25 prosent av ledighetsforløp i Norge ender med en overgang til helserelaterte ytelser (sykepenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger) eller sosialhjelp (Røed og Westlie, 2006).
Normer, tålegrenser, og krav Det er grunn til å tro at helsetilstander som ikke forårsaket uføretrygd før forårsaker uføretrygd nå. Tåler vi og forventes vi å tåle - mindre? Eller er det arbeidslivet som krever mer? Tålegrenser og krav påvirkes av normer. Normer påvirkes av den alminnelige atferd. Normdannelse kan gi opphav til sosiale multiplikatoreffekter. Empirien tyder på at sykefravær og uførerater blant venner og kolleger påvirker eget sykefravær og egen uførerisiko (Lindbeck, Palme og Persson, 2004; Rege, Telle, Votruba, 2006).
Fra god til dårlig likevekt? Økt trygdetilbøyelighet forårsaket av, f.eks., den generelle velstandsutvikling eller av bedrede stønadsordninger kan via normutviklingen gi opphav til ytterligere økning over tid.
Er insentivene til å arbeide for svake? Anslag på kompensasjonsgrader (prosent) for ulike grupper av trygdemottakere (2001), relativt til forventet inntekt i jobb Gjennomsnitt 10. persentil 90. persentil Helt ledige (med dagpenger) 50,2 24,3 72,6 Sosialhjelpsmottakere 55,2 22,4 93,0 Mottakere av attførings- eller rehabiliteringspenger 58,4 31,8 85,5 Helt uføre (mer enn 2/3) 65,4 45,4 86,1 Kilde: Egne beregninger basert på analysemodell og datagrunnlag beskrevet i Fevang et al. (2006)
Noen har lite å vinne på å jobbe Omlag 3 prosent av de uføre oppnår høyere netto inntekt som ufør enn i fullt arbeid (Fevang et al., 2005). Det gjelder spesielt personer med kombinasjonen lav arbeidsinntekt, hjemmeværende ektefelle, og mange barn. Trygdefeller kan oppstå fordi en del velferdsgoder som bl.a. er ment å bekjempe fattigdom barnetillegg, forsørgertillegg, bostøtte, skattefordeler ikke bare er betinget av at man har lav familieinntekt, men av at den lave inntekten er en trygd. Ved å utnytte friiinntektsgrensen på 1G vil omlag 12 prosent av de uføre oppnå høyere inntekt som ufør enn det de ville hatt i fullt arbeid. Ca. 4 prosent av de uføre har en biinntekt rundt 1G.
Kan aktivitetsorientering dempe atferdsrisikoen forbundet med svake insentiver? Aktivitetskrav bidrar til å forkorte stønadsperiodene både for arbeidsledige og sykemeldte. Et aktivitetsorientert dagpengesystem med relativt stramme begrensninger i varighet av passive utbetalinger - bidrar til raskere overgang til jobb (Røed og Westlie, 2006; Geerdsen, 2006).
Effekter av faktisk tiltaksdeltakelse Deltakelse på arbeidsmarkedstiltak har i gjennomsnitt liten eller ingen effekt på ledighetsforløpets varighet. En negativ innlåsningseffekt mens tiltaket pågår motsvares av en positiv motivasjons- og kompentanseeffekt etterpå (Røed og Raaum, 2006). Men tiltaksdeltakelse øker sannsynligheten for at et ledighetsforløp til syvende og sist ender med overgang til jobb med ca. 2 prosentpoeng (Røed og Westlie, 2006). Tiltak har særlig gunstige effekter i gode tider (Raaum, Torp og Zhang, 2002; Røed og Raaum, 2006).
Veien tilbake virker yrkesrettet attføring? Utfall av attføringsforløp avsluttet 1994-2000 (N=124.687) Definisjon av utfall Uføretrygd Jobb Arbeidsledighet Yrkesrettet attføring Overgang innen 12 mnd. Tilstand 24 mnd etter forløpet Tilstand 36 mnd etter forløpet 20,7 52,0 15,4. 24,9 47,2 8,7 6,1 28,0 46,8 7,2 7,1 Kilde: Ekhaugen (2006)
Kan det hete arbeidsmarkedet bringe ustøtt arbeidskraft tilbake? Hysterese i revers: En periode med mangel på arbeidskraft kan gjøre det lettere for marginale jobbsøkere å få jobb. Kommer de først innenfor vil mange bli værende også i dårligere tider. En reell mobilisering av arbeidskraftreserven kan tilsi at penge- og finanspolitikken ikke bør strammes til for kraftig. Historisk lav prisvekst gir rom for historisk høyt og vedvarende press i arbeidsmarkedet. En utfordring for lønnsdannelsen å sørge for at høy etterspørsel etter arbeidskraft medfører økt sysselsetting, og ikke bare høyere lønninger for dem som allerede er innenfor. Sentralisert lønnsdannelse kan i dagens situasjon være en stor fordel.
Hvor stor er arbeidskraftreserven? Hvis andelen av den potensielle arbeidsstyrken som ikke jobber pga helseproblemer eller arbeidsledighet reduseres til 1998-nivå mobiliseres ca. 140.000 personer. Fortsatt mange undersysselsatte; noe over 100.000. I tillegg er det sannsynligvis mange som tråkker vannet i utdanningssystemet som egentlig vil ha jobb; 18 prosent av alle ledighetsforløp ender med overgang til ordinær utdanning.