Helhetlige tiltak mot barnefattigdom NAV Time og Klepp 21. april 2015 Tone Fløtten
5 temaer Hva er barnefattigdom i Norge? Hvordan har barnefattigdommen utviklet seg? Hvilke grupper er særlig utsatt for fattigdom? Hvordan kan fattigdom bekjempes? Er helhetlige tiltak løsningen?
Foto: Harald Trulsrud Vanskelig å forstå den norske barnefattigdommen
4
Kilde: www.oljefondet.no 5
7
2001/2002 9
Soria Moria-erklæringen 2005 Vi vil avskaffe fattigdom Soria Moria-erklæringen, s. 4 10
2013 11
12
Fattigdomsdefinisjonen Fra biologi til sosiologi Fra overlevelse til deltakelse Fra absolutt til relativ B.S. Rowntree s kaloriberegninger Peter Townsend s sosiale deltakelse Individer, familier og grupper i befolkningen kan sies å være fattige hvis de mangler ressurser til å skaffe seg den diett, delta i aktivitetene, ha den levestandard og de forbruksgoder som er vanlige, eller i det minste bredt akseptert i det samfunnet de lever i (Townsend 1979). 14
Hvilke barn er fattige? Økonomi Faktiske materielle levekår Sosiale levekår Egenopplevelse Barn i familier med lav inntekt? Barn i familier som mottar sosialhjelp? Barn i familier som har dårlige materielle levekår? Barn som mangler det andre barn har? Barn som har lite sosial kontakt? Barn som har lite opplevelser? Barn i familier som opplever seg selv som fattige? 15
Hvor mange barn opplever lavinntekt? 16
Romania Bulgaria Latvia Spain Italy Lithuania Greece Poland Portugal Luxembourg Croatia EU (27 countries) United Kingdom Hungary Ireland Slovakia Belgium France Germany Switzerland Estonia Austria Czech Republic Netherlands Sweden Iceland Slovenia Norway Finland Denmark 11,7 20,5 31,3 0 5 10 15 20 25 30 35 Mindre barnefattigdom i Norge enn i de fleste andre land Andel personer under 18 år som er i risikosonen for å bli fattige (under 60% av medianinntekten) Kilde: Eurostat 2012 17
1997-1999 1999-2001 2001-2003 2002-2004 2003-2005 2004-2006 2005-2007 2006-2008 2007-2009 2008-2010 2009-2011 2010-2012 2011-2013 MEN: Vedvarende fattigdom/lavinntekt i barnefamilier har økt 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Alle barn 0-17 år (OECD-skala, 50% av median) Alle barn 0-17 years (EU-skala 60% av median) Alle aldre (ikke studenter) (EU-skala 60% av median) ca 84 000 barn bor i familier med vedvarende lavinntekt Kilde: Epland et al. 2011 for 1997/1999-2006/2008. www.ssb.no for de andre årene
Barnefattigdom vanskelig å forstå fordi: Barn under grensen kan ha det bra Barn over grensen kan slite Grensen ingen absolutt sannhet om skillet mellom fattig og ikke-fattig Grensen en indikator for hvordan det står til i samfunnet Ville et absolutt mål vært riktigere? 19
Alle fattigdomsmål er normative Poverty is like beauty, it lies in the eyes of the beholder Molly Orshansky 1967 20
Hva påvirker risiko for fattigdom? Bosted?
Rogaland har minst barnefattigdom Oslo Østfold Telemark Hedmark Aust-Agder Buskerud Vestfold Oppland Vest-Agder Nordland Nord-Trøndelag Hordaland Troms Finnmark Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Akershus Rogaland Årlig inntekt under 60% av median. Barn under 18 år 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 Kilde: Statistikkbanken til SSB
Forskjellen mellom Rogaland og resten av landet øker 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 5,6 7 Vedvarende lavinntekt. 60% av median Barn under 18år 8,6 5,6 Hele landet Rogaland Kilde: Statistikkbanken til SSB
Store variasjoner innad i fylket 12 10 8 6 4 2 0 Kilde: Statistikkbanken til SSB
og ulik utvikling 12 11 10 9 8 7 6 Eigersund Sandnes Stavanger Haugesund Rogaland Hele landet 5 4 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Kilde: Statistikkbanken til SSB
Hva påvirker risiko for fattigdom? Bosted Foreldres alder Foreldres utdanning Familiestørrelse Foreldres yrkestilknytning
Hva påvirker risiko for fattigdom? Bosted Foreldres alder Foreldres utdanning Familiestørrelse Foreldres yrkestilknytning Foreldres opprinnelsesland? Ja, men de øvrige faktorene er bakenforliggende variable
Barn med bakgrunn fra innvandrerfamilier kommer dårligst ut 90000 80000 70000 60000 50000 40000 26100 42000 30000 20000 10000 41200 Innvandrebarn Andre barn 42300 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 12 prosent av alle barn Kilde: Epland og Kirkeberg 2015-50 prosent av alle fattige barn
Henger sammen med sysselsetting og familiestørrelse Kilde: Epland og Kirkeberg 2015 30
Lang botid løser ikke alle problemer 100 90 80 70 60 50 40 30 20 Over 30%, selv etter 10 års botid Pakistan (app. 32000) Irak (app. 29000) Somalia (app. 29000) Vietnam (app.13000) Tyrkia (app. 15000) Afghanistan (app. 9000) Eritrea (app. 4000) 10 0 3 years 4-9 years 10 years or more Kilde: Epland and Kirkeberg 2014
Hva slags tiltak virker?
Hva vil man oppnå? Mindre inntektsfattigdom? Bedre situasjon i familien? Bedre materielle/sosiale levekår for barna i oppveksten? Bedre framtidige livssjanser for barna? Ja takk alt dette? Hvordan?
Fordeling et mål på alle politikkområder Kilde: Fordelingsutvalgets utredning NOU 2009 34
Hva vil man oppnå? Fattigdom i barnefamilier Redusere/fjerne fattigdommen Bedre barn/unges levekår På kort sikt Når de blir voksne (unngå reproduksjon)
Hva vil man oppnå? Fattigdom i barnefamilier Redusere/fjerne fattigdommen Bedre barn/unges levekår På kort sikt Når de blir voksne (unngå reproduksjon)
Hva vil man oppnå? Redusere/fjerne fattigdommen Foreldre i arbeid
Arbeid - viktigste vern mot fattigdom I familier med to voksne uten jobb er over 50% av barna fattige Kilde: Nadim og Nielsen 2009 38
Hva vil man oppnå? Redusere/fjerne fattigdommen Foreldre i arbeid Kan de jobbe? Får de jobb? Hvem konkurrerer de med? Arbeidslinjas tiltak og grenser
Hva vil man oppnå? Kan ikke jobbe Redusere/fjerne fattigdommen Foreldre i arbeid Rausere overføringer Får ikke jobbe Blir utkonkurrert
Sosiale overføringer har stor effekt: den norske fattigdommen mer enn halveres 45 40 Før overføringer Etter overføringer 35 30 25 20 15 10 5 0 Kilde: Eurostat 41
Hva vil man oppnå? Kan ikke jobbe Foreldre i arbeid Får ikke jobbe Redusere/fjerne fattigdommen Rausere overføringer Incentiveffekter Rettferdighetsoppfatninger Bærekraft Velferdsstatens grenser
Hva vil man oppnå? Fattigdom i barnefamilier Redusere/fjerne fattigdommen Bedre barn/unges levekår På kort sikt Motvirke reproduksjon av fattigdom
Hva vil man oppnå? Bedre barn/unges levekår På kort sikt Forebyggende: Offentlige tjenester (utdanning, helse mv) Avhjelpende: Tilskuddsordninger direkte rettet mot barn - Styrke human kapital - Utjevne levekårsforskjeller og sikre deltakelse/inklusjon
Hva vil man oppnå? Forebyggende: Offentlige tjenester (utdanning, helse mv) På kort sikt Avhjelpende: Tilskuddsordninger direkte rettet mot barn Bedre barn/unges levekår Forebyggende: Offentlige tjenester (utdanning, helse mv) Motvirke reproduksjon av fattigdom Styrke ressurser i familien Arbeidsrettede tiltak
Hvis man vil oppnå alt dette? Fattigdom i barnefamilier Redusere/fjerne fattigdommen Bedre barn/unges levekår På kort sikt Når de blir voksne (unngå reproduksjon) Er helhetlige tiltak løsningen?
Hva er et helhetlig tiltak? 1. Alle i familien følges opp 2. Familien følges opp på flere områder samtidig 3. De som følger opp familien koordinerer sin innsats
Eksempler på helhetlige tiltak Virker de på kort sikt? Virker de på lang sikt?
Noen norske tiltak Prosjekt Green Card
Family Intervention Projects Snu rundt på livet til 120 000 problemfamilier Koordinert innsats Lokale myndigheter + frivillig innsats 7,5 timer i uka i gjennomsnitt Kilde: Fløtten og Grødem 2014
Virker det? Reduserer negative konsekvenser Bedre helse Tryggere boforhold Bedre relasjoner i familiene Mindre kriminalitet Mindre antisosial atferd Mindre fattigdom?? Neppe.. Kilde: Fløtten og Grødem 2014
Hva framheves som suksessfaktorer? Kilde: Fløtten og Grødem 2014: 44
Sure Start Local Programmes Førskolebarn/-familier i 20% mest belastede områder (dvs områdebasert) 3500 lokale sentre i 2010 Mange millioner har deltatt Lokale myndigheter (+ frivillige) Tilbud Leke og væresteder Evidensbaserte foreldreprogrammer Tidlig læring og barnetilsyn Utvikle og støtte frivillige Ammestøtte Kilde: Fløtten og Grødem 2014
Virker det? Mødre praktiserer mindre strenge oppdragelsesmetoder Foreldre har utviklet mer stimulerende hjemmeomgivelser Hjemmemiljøet for gutter mindre kaotisk Eneforsørgere og forsørgere uten jobb mer fornøyd med livet Ikke effekt på skoleprestasjonerbarns sosiale liv/atferd barns helse mødres depresjoner Kilde: Fløtten og Grødem 2014
Hva er felles for prosjektene? Tett oppfølging Myndiggjøring Kompetanse og egnethet i tjenesteapparatet Lokale eller nasjonale satsinger? Koordinering og samarbeid Helheten i tiltakene gir effekten Individ vs struktur Kilde: Fløtten og Grødem 2014
Utfordringer God balanse mellom fattigdomsreduserende og fattigdomslindrende tiltak Utvikle nye arbeidsmetoder og samarbeidsformer (innad i kommuner, mellom kommuner, mellom kommuner og andre aktører) Hvor langt inn i familien kan det offentlige gripe? Design for evaluering virker det? Hvilke «virkninger» er viktige? Mye må prøves ut det gode må få leve videre!
Takk for oppmerksomheten 57