Foreningen for tekniske systemintegratorer Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Gjeldene fra 1. januar iverksettes fra 1. juli 2006
1. Hva er en tjenestepensjon? En ordning med tjenestepensjon innebærer at arbeidsgivere tilbyr fremtidige pensjonsytelser som en del av godtgjørelsen for arbeidet. Tjenestepensjoner er kollektive pensjonsordninger som tilbys av arbeidsgiveren og tjenes opp i arbeidsforholdet som en rettighet. Se også spørsmål om obligatorisk tjenestepensjon. 2. Hvilke tjenestepensjonsordninger gis en skattemessig gunstig behandling? I foretakspensjonsordninger etter foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven, gis det inntektsfradrag etter skatteloven 6-46. Se også spørsmål 4 og spørsmål 5. 3. Hva er tjenestepensjon etter skatteloven (TPES)? Tjenestepensjon etter skatteloven (forkortet TPES) er en type privat tjenestepensjonsordning som arbeidsgiver kunne opprette for sine arbeidstakere i medhold av den tidligere skatteloven 44 første ledd bokstav k. Arbeidsgiver og arbeidstaker ble gitt en gunstig skattemessig behandling, forutsatt at pensjonsordningen oppfylte nærmere fastsatte krav. Slike krav fulgte av de to forskriftene av henholdsvis 28. juni 1968 nr. 3 og 27. oktober 1969 nr. 9451. Forskriftene er nå tatt inn i forskrift av 22. desember 2000 nr. 1412 om overgangsregler for private tjenestepensjonsordninger etter skatteloven 6-46. Reglene for TPES-ordninger er erstattet av lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven). I tillegg er det senere innført en ordning med innskuddspensjon (lov om innskuddspensjon 24. november 2000 nr. 81). 4. Hva er foretakspensjon? Foretakspensjon reguleres i lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven). Den vanligste varianten av foretakspensjon er ytelsesbasert alderspensjon, som kjennetegnes av at pensjonen er definert som fastsatte ytelser, ofte som en bestemt andel av medlemmets lønn ved pensjonsalder. Pensjonen er garantert av pensjonsinnretningen og uavhengig av den faktiske avkastningen som oppnås på de innbetalte premiene. Ytelsene fra foretakspensjonsordningen skal sikre arbeidstakerne rett til alderspensjon i tillegg til de ytelsene som til enhver tid utbetales i henhold til lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven). Foretakspensjon kan også organiseres som engangsbetalt alderspensjon. Etter gjeldende regler er det bare skattepliktige foretak som kan opprette foretakspensjonsordning for sine ansatte i henhold til foretakspensjonsloven. Regjeringen Bondevik foreslår å fjerne denne avgrensningen. Foretak (arbeidsgiver) som er skattepliktig, vil imidlertid fortsatt gis inntektsfradrag for tilskudd til foretakspensjonsordning som er opprettet i henhold til foretakspensjonsloven, jf. skatteloven 6-46. Foretakspensjon etter foretakspensjonsloven skal omfatte alderspensjon, men kan også omfatte uføre- og/eller etterlattepensjon. Alderspensjonen kan være enten ytelsesbasert, eller Side 2 av 14
engangsbetalt. Foretakspensjonsloven avløser og erstatter de tidligere reglene for såkalt tjenestepensjon etter skatteloven (TPES). Se også spørsmål 3. 5. Hva er innskuddspensjon? Innskuddspensjon reguleres i lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven). Innskuddspensjon kjennetegnes ved at foretaket (arbeidsgiver) betaler inn fastsatte årlige innskudd til pensjonsordningen. Innskuddene skal sikre arbeidstakerne retten til alderspensjon i tillegg til de ytelsene som til enhver tid utbetales i henhold til lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven). Innskuddene utgjør, med tillegg av avkastningen på de innbetalte innskuddene, arbeidstakernes pensjonskapital. Pensjonskapitalen kan ved oppnådd pensjonsalder benyttes til kjøp av pensjonsforsikring eller til annen årlig utbetaling av ytelser. Størrelsen på de årlige utbetalingene vil avhenge av pensjonskapitalens størrelse ved oppnådd pensjonsalder, da arbeidstakeren i innskuddspensjonsordninger ikke sikres en fastsatt ytelse, slik som i foretakspensjonsordninger. Etter gjeldende regler er det bare skattepliktige foretak som kan opprette innskuddspensjonsordning i henhold til innskuddspensjonsloven. Regjeringen Bondevik har foreslått å fjerne denne avgrensningen. Foretak (arbeidsgiver) som er skattepliktig, vil imidlertid fortsatt gis skattemessig fradrag for tilskudd til innskuddspensjonsordning som er opprettet i henhold til innskuddspensjonsloven, jf. skatteloven 6-46. Innskuddspensjon etter innskuddspensjonsloven skal omfatte alderspensjon, men kan også omfatte uføre- og/eller etterlattepensjon. 6. Hva er den sentrale forskjellen mellom foretakspensjon og innskuddspensjon? Foretakspensjon og innskuddspensjon er to måter å organisere en pensjonsordning på. Det finnes ulike varianter både av foretakspensjon og innskuddspensjon, men den sentrale forskjellen mellom disse to typene av pensjon, knytter seg til om det er pensjonsytelsene eller innbetalingen til ordningen, som er fastsatt på forhånd. En tradisjonell foretakspensjonsordning (med ytelsesbasert alderspensjon) kjennetegnes av at pensjonsytelsene til arbeidstaker er fastsatt på forhånd. Dette innebærer at det er pensjonsinnretningen som har risikoen for at foretakets innbetalinger til ordningen, med tillegg av avkastningen av disse innbetalingene, dekker de fastsatte ytelsene. Foretaket på sin side, betaler inn årlige tilskudd til ordningen. Disse tilskuddene beregnes av pensjonsinnretningen etter forsikringstekniske prinsipper, og størrelsen avhenger blant annet av medlemmenes tjenestetid, alder og så videre. Dette innebærer at størrelsen på foretakets innbetaling kan variere fra år til år. Foretakspensjonsordninger kan også organiseres slik at risiko og investeringsvalg overlates til foretaket eller det enkelte medlem, eller som engangsbetalt alderspensjon. I disse tilfellene vil risikofordelingen forskyves mellom pensjonsinnretningen og foretaket. I en innskuddspensjonsordning er det derimot foretakets innbetaling til pensjonsordningen som er fastsatt på forhånd. Det enkelte medlem er ikke lovet en viss pensjonsytelse, denne vil avhenge av hvor mye foretaket har betalt inn, med tillegg av den faktisk oppnådde avkastningen på innbetalingene. Foretakets innbetalinger er således faste, og vil ikke variere Side 3 av 14
fra år til år, slik som i en foretakspensjonsordning. Pensjonsinnretningen har ikke risiko utover eventuell årlig avkastningsgaranti som innretningen frivillig kan avgi. En slik garanti innebærer at pensjonsinnretningen garanterer en viss avkastning på foretakets innbetaling i et enkelt år. 7. Hva er obligatorisk tjenestepensjon? På bakgrunn av Stortingets vedtak 26. mai 2005 har Regjeringen Bondevik lagt frem forslag til lov om obligatorisk tjenestepensjon (Ot.prp. nr. 10 (2005-2006)). Lovforslaget innebærer at foretak (arbeidsgivere) får plikt til å opprette pensjonsordning enten etter foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven for ansatte og personer som utfører arbeid i foretaket, som må oppfylle nærmere angitte minstekrav. 8. Hvilke pensjonsytelser må obligatoriske tjenestepensjonsordninger inneholde? Regjeringen Bondevik foreslår at obligatoriske tjenestepensjonsordninger må inneholde alderspensjon og innskudds- eller premiefritak ved uførhet. Foretaket kan frivillig inkludere andre ytelser enn alderspensjon i pensjonsordningen (uførepensjon og etterlattepensjon). 9. Hvem skal betale for en obligatorisk tjenestepensjon? Regjeringen Bondevik foreslår at det er foretakene som skal betale innskudd til finansiering av alderspensjonsrettigheter for sine arbeidstakere. Foretaket skal betale et innskudd på minst 2 prosent av lønn mellom 1 G og 12 G i en innskuddsbasert pensjonsordning. Dersom foretaket oppretter en pensjonsordning med ytelsesbasert foretakspensjon, er kravet at nivået på alderspensjonen minst skal være det en innskuddsordning basert på minstekravet antas å gi. Det foreslås at det også i obligatoriske tjenestepensjonsordninger kan avtales at arbeidstakerne skal bidra med innskudd til egen pensjon, men et slikt bidrag reduserer ikke minstekravet til foretakets innskudd. Foretaket må også, i henhold til forslaget fra regjeringen Bondevik, dekke kostnadene ved innskudds- og premiefritak ved uførhet (se også spørsmål 30), samt dekke kostnadene knyttet til administrasjon av pensjonsordningen. Les mer om de administrative og økonomiske konsekvensene i kapittel 13 i Regjeringen Bondeviks forslag. 10. Kan arbeidstakerne i et foretak selv bidra med innskudd til egen pensjon i en obligatorisk tjenestepensjonsordning? Ja, arbeidstakerne i et foretak kan selv bidra med innskudd til egen pensjon i både innskuddspensjonsordninger og foretakspensjonsordninger. Dersom arbeidstakerne skal bidra, må dette fastsettes i pensjonsordningens regelverk og vil gjelde alle arbeidstakerne i foretaket når det først er fastsatt. Innskuddet fra arbeidstaker kan ikke overstige foretakets innskudd og kan maksimalt utgjøre 4 prosent av arbeidstakers lønn. Side 4 av 14
11. Hvilke foretak vil etter lovforslaget omfattes av obligatorisk tjenestepensjon? Regjeringen Bondevik foreslår at en lov om obligatorisk tjenestepensjon for det første skal gjelde for foretak som har minst to personer i foretaket med en arbeidstid og lønn som utgjør mer enn 75 prosent av full stilling. For det andre omfattes foretak med minst en arbeidstaker som ikke har eierinteresser i foretaket, som har en arbeidstid og lønn som utgjør mer enn 75 prosent eller mer av full stilling. Og for det tredje omfattes foretak hvor personer i foretaket har en arbeidstid og lønn som utgjøre 20 prosent eller mer av full stilling, forutsatt at disse til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk. Les mer om lovforslagets virkeområde i avsnitt 4.4 i Regjeringen Bondeviks forslag. 12. Hvilke arbeidstakere vil etter lovforslaget omfattes av obligatorisk tjenestepensjon? Regjeringen Bondevik foreslår at de arbeidstakere som omfattes av medlemskapsreglene i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven, skal omfattes av en obligatorisk tjenestepensjon. Les mer om disse reglene i avsnitt 5.1 i Regjeringen Bondeviks forslag. 13. Er det foreslått egne regler for arbeidstakere som ikke er norske statsborgere? Regjeringen Bondevik har ikke foreslått egne regler for arbeidstakere som ikke er norske statsborgere. Etter lovforslaget er det bare arbeidstakere som er pliktig medlem i folketrygden som omfattes. Reglene om hvem som har pliktig medlemskap i folketrygden følger av folketrygdloven 2-1 til 2-6. Hovedregelen er at personer som er bosatt i Norge, er pliktige medlemmer i folketrygden. 14. Når vil en lov om obligatorisk tjenestepensjon tre i kraft? Regjeringen Bondevik har foreslått at lov om obligatorisk tjenestepensjon skal tre i kraft 1. januar 2006. Det er foreslått at foretakene må ha etablert en pensjonsordning i samsvar med minimumskravene innen 31. desember 2006, men at virkningene av loven i form av pensjonskostnadene for foretakene og sikring av pensjonsrettigheter for de ansatte, skal inntre med virkning fra 1. juli 2006. Foretak som allerede har pensjonsordning, men som ikke oppfyller minstekravene, har tilsvarende frist til å endre ordningen slik at den oppfyller minstekravene. Les mer om dette i avsnitt 12.1.3 i Regjeringen Bondeviks forslag. 15. Hvem kan tilby obligatoriske tjenestepensjonsordninger? Pensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven (se spørsmål 5) kan tilbys av banker, livsforsikringsselskaper, pensjonskasser og forvaltningsselskap for verdipapirfond. Det er også vedtatt at innskuddspensjonsforetak skal kunne tilby slike pensjonsordninger, men bestemmelsen er foreløpig ikke trådt i kraft. Pensjonsordninger etter foretakspensjonsloven (se spørsmål 4) kan tilbys av livsforsikringsselskap og pensjonskasser. Side 5 av 14
16. Hvordan skal et foretak dekke de ekstra kostnadene forbundet med innføring av obligatorisk tjenestepensjon? Regjeringen Bondevik har ikke foreslått egne bestemmelser om hvordan foretaket skal dekke de ekstra kostnadene forbundet med innføring av obligatorisk tjenestepensjon. Foretaket må derfor dekke disse kostnadene på tilsvarende vis som man dekker andre kostnader. Det gis inntektsfradrag for foretakets samlede kostnader til obligatorisk tjenestepensjon. Les mer om lovforslagets administrative og økonomiske konsekvenser i kapittel 13 i Regjeringen Bondeviks forslag. 17. Omfattes eldre arbeidstakere, som har kort tid igjen til pensjonsalder, av lovforslaget til obligatorisk tjenestepensjon? Eldre arbeidstakere er i foretakspensjonsloven definert som arbeidstakere som har ti år eller mindre igjen til pensjonsalder. Disse arbeidstakerne omfattes også av lovforslaget, men arbeidsgiver vil etter reglene i foretakspensjonsloven ha adgang til å holde disse arbeidstakerne utenfor en foretakspensjonsordning. Regjeringen Bondevik foreslår i lovforslaget at i så fall skal disse arbeidstakerne sikres alderspensjonsopptjening i en innskuddspensjonsordning som oppfyller de foreslåtte minstekravene. Les mer om dette i avsnitt 5.4 og 7.4 i Regjeringen Bondeviks forslag. 18. Hva skjer når en arbeidstaker skifter jobb? En arbeidstaker med medlemskap i en pensjonsordning etter foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven som skifter jobb, skal meldes ut av pensjonsordningen i det foretaket hvor arbeidstakeren fratrer sin stilling. Pensjonsopptjeningen i denne pensjonsordningen opphører. Arbeidstakeren beholder imidlertid den rett til pensjon som er opptjent ved fratredelsen. Som et bevis for denne opptjente retten, utstedes det i innskuddspensjonsordninger et pensjonskapitalbevis og i foretakspensjonsordninger en fripolise. Arbeidstaker har etter nærmere regler i innskuddspensjonsloven og foretakspensjonsloven rett til å fortsette pensjonssparingen på egenhånd. I foretakspensjonsordninger er det dessuten åpnet for såkalt medregning av tidligere tjenestetid. Dette innebærer at pensjonsopptjeningen i en tidligere foretakspensjonsordning kan regnes med, dersom arbeidstakeren ved skifte av jobb, meldes inn i en ny foretakspensjonsordning, og denne har regler om medregning. Dersom den nye arbeidsgiveren omfattes av lovforslaget om obligatorisk tjenestepensjon, og arbeidstakeren oppfyller vilkårene for medlemskap, skal arbeidstakeren meldes inn i denne pensjonsordningen. 19. Hva er minstekravet til innskudd/ytelser for obligatoriske tjenestepensjonsordninger? Regjeringen Bondevik foreslår at foretaket må betale et innskudd på minst 2 prosent av lønn mellom 1 G og 12 G i en innskuddsbasert pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven. Dersom foretaket oppretter en pensjonsordning med ytelsesbasert foretakspensjon er kravet at nivået på alderspensjonen minst skal være det en innskuddsordning basert på minstekravet antas å gi. Side 6 av 14
20. Kan en pensjonsordning være bedre enn minstekravene til en obligatorisk tjenestepensjon? Regjeringen Bondevik foreslår at dersom foretaket ønsker å ha en bedre pensjonsordning enn det som følger av minstekravet, står de fritt til å øke innskuddet/ytelsene inntil de øvre grenser for innskudd og ytelser (se også Minstekrav/øvre grenser til innskudd og ytelser) som er fastsatt i innskuddspensjonsloven og foretakspensjonsloven. Pensjonsordningen kan også forbedres ved at det avtales at arbeidstaker selv bidrar med innskudd til pensjonsordningen etter regler fastsatt i de to lovene. Et eventuelt bidrag fra arbeidstaker inngår i de øvre grensene for innskudd og ytelser, men vil ikke regnes med ved beregningen av minstekravene etter Regjeringen Bondeviks forslag til lov om obligatorisk tjenestepensjon. 21. Når skal den oppsparte tjenestepensjonen utbetales? Regjeringen Bondeviks forslag innebærer at for de aller fleste arbeidstakere vil pensjonen fra obligatoriske tjenestepensjonsordninger utbetales fra fylte 67 år. 67 år er altså den alminnelige pensjonsalder. Dette er hovedregelen både i foretakspensjonsloven og i innskuddspensjonsloven. For noen yrker vil det imidlertid være adgang til å fastsette lavere pensjonsalder enn 67 år (bestemmelser om dette er gitt i forskriftene til foretaks- og innskuddspensjonsloven). Flypiloter, dykkere og redningsmenn på helikoptre som tjenestegjør på oljeinstallasjon til havs kan ha pensjonsalder 55 år. Flybesetningsmedlemmer unntatt piloter har laveste pensjonsalder 60 år og yrkessjåfører 62 år. Det er også en del yrker som kan ha pensjonsalder 65 år. Dette gjelder bergverksarbeidere under dagen, kranførere, førere av gravemaskiner og bulldoserkjørere, yrkesakkvisitører i forsikring, reisende (selgere), reingjetere, ansatte på faste oljeinstallasjoner til havs og sjåførlærere. 22. Hvor lenge skal tjenestepensjonen utbetales? Regjeringen Bondevik har foreslått at reglene om utbetalingsperiode i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven fortsatt skal gjelde. Dette innebærer blant annet en hovedregel om minste utbetalingsperiode på 10 år. Denne hovedregelen får anvendelse på alle vanlige innskuddsbaserte pensjonsordninger, og også i mange foretakspensjonsordninger med ytelsesbasert alderspensjon. Ved en del pensjonsordninger vil utbetalingstiden kunne være mer enn 10 år. Dette gjelder innskuddsbaserte pensjonsordning som i utbetalingsperioden skal konverteres til forsikring og hvor det er fastsatt utbetalingsperiode på mer enn 10 år, og ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger som har fastsatt en lengre utbetalingstid enn 10 år. Det er også en spesiell regel for ytelsesbaserte pensjonsordninger som innebærer at det for arbeidstakere i yrker med lavere pensjonsalder enn 67 år kan fastsettes at pensjonen skal opphøre ved 67 år. Utbetalingsperioden vil altså i disse tilfeller avhenge av hvilken pensjonsalder som er fastsatt for slike yrker i pensjonsordningen. Side 7 av 14
23. Kan arbeidstakere i bedrifter som har tjenestepensjonsordninger i dag komme dårligere ut enn de som nå får obligatorisk tjenestepensjon? Nei. De foreslåtte minstekravene til en obligatorisk tjenestepensjon vil gjelde generelt for alle som omfattes av lovforslaget. Dette innebærer at også tjenestepensjonsordninger som er opprettet før en lov om obligatorisk tjenestepensjon trer i kraft, får plikt til å følge de foreslåtte minstekravene. De aller fleste eksisterende tjenestepensjonsordninger oppfyller imidlertid allerede de foreslåtte minstekravene. 24. Hvordan vet jeg om min tjenestepensjon oppfyller kravene som stilles i forslaget til lov om obligatorisk tjenestepensjon? Regjeringen Bondevik foreslår at det er arbeidsgiver som skal sikre at de ansatte som har krav på obligatorisk tjenestepensjon, har en tjenestepensjonsordning som tilfredsstiller minstekravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Les mer om minstekravene i spørsmål 9. 25. Foreslås det at obligatorisk tjenestepensjon også skal omfatte rett til uførepensjon og etterlattepensjon? Nei. Regjeringen Bondevik foreslår at en obligatorisk tjenestepensjon bare må omfatte alderspensjon, samt innskudds-/premiefritak ved uførhet. Det er frivillig for foretaket å inkludere uførepensjon og etterlattepensjon i ordningen. 26. Hvor mye får lønnstakere med inntekt på henholdsvis 235.000, 350.000 og 470.000 kr i tjenestepensjon hvis ordningen følger de foreslåtte minstekravene? Innskuddspensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven Det er anslått at Regjeringen Bondeviks forslag til minstekrav vil gi en årlig pensjon på omtrent 19.500 kr i 10 år for en lønntaker med lønn på 235.000 kr ved oppnådd pensjonsalder (8,3 prosent av lønn). En lønnstaker med lønn på 350.000 kr ved pensjonsalder vil motta 32.500 kr i årlig pensjon (9,3 prosent av lønn). Dersom man har en lønn på 470.000 kr, vil årlig pensjon utgjøre om lag 45.500 kr (9,7 prosent av lønn). Foretakspensjonsordninger etter foretakspensjonsloven Disse tallene gjelder for innskuddsbaserte pensjonsordninger, men vil også angi minstekrav til for ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger. I ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger vil imidlertid kompensasjonsgraden (pensjon i prosent av lønn) stige noe mer når lønnen øker enn i innskuddsbaserte pensjonsordninger. Det kan bemerkes at det er usikkerhet knyttet til den endelige størrelsen på pensjonsytelsene i både innskudds- og ytelsesordninger. Beregningene som er gjengitt over, som er fremskaffet av Banklovkommisjonen og gjengitt i NOU 2005: 15 vedlegg 1, er basert på en rekke forutsetninger, blant annet om opptjeningstid i pensjonsordningen (40 år), lønnsutvikling over yrkeskarrieren (reallønnsøkning 2 prosent per år) og avkastningen på pensjonskapitalen (årlig realavkastning på 2,5 prosent). Side 8 av 14
Kompensasjonsgrad i gjeldende folketrygd: Faktisk folketrygd for enslige i forhold til lønn. Pensjons-inntekt (G) Kroner Pensjon fra folketrygden (G) Kroner Kompensasjonsgrad 1 58 139 1,79 104 261 179% 2 116 278 1,79 104 261 90% 3 174 417 1,84 106 976 61% 4 232 556 2,26 131 394 57% 5 290 695 2,68 155 813 54% 6 348 834 3,10 180 231 52% 7 406 973 3,24 188 370 46% 8 465 112 3,38 196 510 42% 9 523 251 3,52 204 649 39% 10 581 390 3,66 212 789 37% 11 639 529 3,80 220 928 35% 12 697 668 3,94 229 068 33% Kilde: Finansdepartementet. Pensjonen er beregnet for en enslig pensjonist med full opptjening (40 år eller mer) og ut fra en pensjonsprosent på 42. Nye pensjonister i dag vil på den ene siden ikke ha full opptjening, men på den andre ha en noe høyere pensjonsprosent fordi en andel av opptjeningen skjedde før 1992 da prosentsatsen var 45. Beløpene i kroner er beregnet ut fra gjennomsnittlig grunnbeløp (G) i 2004 på kr. 58 139. Grunnbeløpet (G) er i juni 2005 fastsatt til kroner 60 699, men dette endrer ikke i noen vesentlig grad kompensasjonsgraden. 27. Kan flere foretak gå sammen om en innkjøpsordning for tjenestepensjon? Ja, flere foretak kan gå sammen om en innkjøpsordning gjennom for eksempel en interesseorganisasjon eller annen forening. Les mer om dette i avsnitt 8.4 i Regjeringen Bondeviks forslag. 28. Hvilke regler gjelder for flytting av pensjonsordninger? Reglene om flytting av pensjonsordninger følger av forsikringsvirksomhetsloven kapittel 8c. Reglene gjelder flytting av slike kontrakter mellom pensjonsinnretninger. Det er foretaket, (altså arbeidsgiver, som har flytterett for selve pensjonsordningen. Den enkelte arbeidstakeren vil ikke ha adgang til å flytte sine opptjente pensjonsrettigheter så lenge arbeidstakeren er medlem av pensjonsordning. Dersom arbeidstakeren derimot meldes ut av ordningen, for eksempel ved skifte av stilling, har arbeidstakeren en individuell flytterett knyttet til det pensjonskapitalbeviset eller den fripolisen som er blitt utstedt. Se spørsmål 29. Se også spørsmål 18 om skifte av stilling. Side 9 av 14
29. Hvilke regler gjelder for flytting av individuelle pensjonsrettigheter utgått fra tjenestepensjonsordninger? Flytterett for individuelle rettigheter utgått fra kollektive pensjonsordninger, som fripoliser og pensjonskapitalbevis, følger av forsikringsvirksomhetsloven kapittel 8c. Arbeidstaker som er meldt ut av en pensjonsordning, og som har fått utstedt et pensjonskapitalbevis eller en fripolise, har en individuell flytterett knyttet til beviset eller polisen. Se også spørsmål 28 og 18. 30. Hva er innskudds- og premiefritak ved uførhet? Det fremgår av innskuddspensjonsloven ( 2-4) og foretakspensjonsloven ( 6-7) at bedriften kan tegne henholdsvis innskuddsfritak eller premiefritak ved uførhet for medlemmer i bedriftens pensjonsordning. Innskuddsfritak eller premiefritak innebærer at forsikringsselskapet blir ansvarlig for å betale innskudd eller premie (i samsvar med uføregraden) for medlem som blir ufør, og dette vil altså sikre at en arbeidstaker som blir ufør fortsatt vil tjene opp alderspensjon i pensjonsordningen. Regjeringen Bondevik foreslår at obligatoriske tjenestepensjonsordninger skal omfatte innskuddsfritak eller premiefritak ved uførhet. Plikten vil innebære at bedriften må tegne innskuddsfritak eller premiefritak for innskudd/premie lik de foreslåtte minstekrav. 31. Kan foretakene i henhold til lovforslaget straffes dersom de ikke oppretter obligatorisk tjenestepensjon? Regjeringen Bondevik har ikke foreslått en egen straffebestemmelse for foretak som unnlater å oppfylle plikten etter lovforslaget. Foretak som ikke oppretter obligatorisk tjenestepensjon, selv om de etter forslaget har plikt til det, kan således ikke straffes. Regjeringen har imidlertid foreslått å lovfeste at den enkelte arbeidstaker som oppfyller vilkårene for medlemskap i pensjonsordningen, har krav på at foretak som omfattes av lovforslaget oppretter obligatorisk tjenestepensjonsordning som oppfyller de foreslåtte minstekravene. Et slikt krav vil kunne tvangsfullbyrdes via rettsapparatet, ved sivil dom. Kredittilsynet fører tilsyn med pensjonsordninger opprettet i samsvar med foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven. 32. Kan enkeltpersonforetak/selvstendig næringsdrivende opprette tjenestepensjonsordning etter innskuddspensjonsloven? Lovforslaget fra Regjeringen Bondevik innebærer at det åpnes for at også enkeltpersonforetak/selvstendig næringsdrivende uten ansatte kan opprette innskuddspensjonsordning dersom eieren eller innehaveren har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling. Etter gjeldende rett må et foretak minst ha én arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling for å kunne opprette en innskuddspensjonsordning. Lovforslaget går ut på at foretak uten ansatte der innehaveren eller eieren har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling har adgang til å opprette innskuddspensjonsordning, men ingen plikt. Dersom foretaket oppretter en innskuddspensjonsordning, kan ikke innskuddet overstige det minstekravet som er foreslått i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Side 10 av 14
33. Kan enkeltpersonforetak/selvstendig næringsdrivende opprette tjenestepensjonsordning etter foretakspensjonsloven? Regjeringen Bondevik har foreslått å videreføre gjeldende rett som innebærer at enkeltpersonforetak/selvstendig næringsdrivende som ikke har ansatte, ikke kan opprette tjenestepensjonsordning etter foretakspensjonsloven. For å kunne opprette en foretakspensjonsordning må foretaket ha minst en arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller ha arbeidstakere som er ansatt i minst en femdel av full stilling og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer to årsverk eller mer. Lovforslaget fra Regjeringen Bondevik innebærer derimot at det åpnes for at enkeltpersonforetak/selvstendig næringsdrivende uten ansatte kan opprette innskuddspensjonsordning. Les mer under spørsmål 32. 34. Hvilken frist foreslås å gjelde for nye foretak for opprettelse av en obligatorisk tjenestepensjonsordning? Gjelder denne fristen også for foretak som opprettes i 2006? Regjeringen Bondevik foreslår at et nystartet foretak som etter lovforslaget har plikt til å ha obligatorisk tjenestepensjon, skal opprette slik tjenestepensjonsordning innen seks måneder etter at vilkårene i loven er oppfylt. Foretak som får plikt til å opprette ordning i løpet av 2006 har også seks måneder på seg til å opprette tjenestepensjonsordning. Men dersom denne fristen utløper i 2006, skal fristen likevel forskyves til utløpet av 2006. 35. Hvor mange bedrifter omfattes av ordningen med obligatorisk tjenestepensjon? Banklovkommisjonen har, på usikkert grunnlag, anslått at deres forslag (som gjelder skattepliktige foretak) vil omfatte i overkant av 600 000 arbeidstakere i 130 000 foretak som i dag ikke har pensjonsordning. Regjeringen Bondevik foreslår at plikten til opprette obligatoriske tjenestepensjonsordninger skal gjelde både skattepliktige og skattefrie foretak. Antall skattefrie foretak som vil måtte opprette pensjonsordning som følge av lovforslaget og antall arbeidstakere i slike foretak, samt virkningen for disse, er ikke særskilt utredet. Les mer om administrative og økonomiske konsekvenser i kapittel 13 i Regjeringen Bondeviks forslag. 36. Hvor mange arbeidstakere omfattes av ordningen obligatorisk tjenestepensjon? Banklovkommisjonen har, på usikkert grunnlag, anslått at deres forslag (som gjelder skattepliktige foretak) vil omfatte i overkant av 600 000 arbeidstakere i 130 000 foretak som i dag ikke har pensjonsordning. Regjeringen Bondevik foreslår at plikten til opprette obligatoriske tjenestepensjonsordninger skal gjelde både skattepliktige og skattefrie foretak. Antall skattefrie foretak som vil måtte opprette pensjonsordning som følge av lovforslaget og antall arbeidstakere i slike foretak, samt virkningen for disse, er ikke særskilt utredet. Les mer om administrative og økonomiske konsekvenser her i kapittel 13 i Regjeringen Bondeviks forslag. Side 11 av 14
37. Hvordan bør foretak som ikke har pensjonsordning gå frem for å opprette en obligatorisk tjenestepensjonsordning? Foretak som ikke har tjenestepensjonsordning for sine ansatte bør skaffe seg informasjon for å kunne vurdere om de vil opprette en innskuddsbasert pensjonsordning eller en ytelsesbasert pensjonsordning. Trolig vil arbeidsgiverforeningen være behjelpelig med informasjon, og mange av foreningene vil ventelig også fremforhandle gode avtaler for sine medlemmer. Eventuelt kan man kontakte institusjoner som kan tilby obligatoriske tjenestepensjonsordninger (pensjonsinnretninger). Side 12 av 14
Side 13 av 14
INTEGRA Foreningen for tekniske systemintegratorer Essendrops gate 3, 0368 Oslo Postboks 5467 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 08 77 40 Faks: 23 08 79 01 e-post: integra@telfo.no www.integra.telfo.no Org.nummer: 987 811 552 Kontonummer: 5010 06 99874 Tilknyttet TELFO / NHO