En kort innføring i Windows 98

Fjernundervisning fra NVU - HiST En kort innføring i Windows 98 Geir Maribu, TISIP (Revidert av Stein Meisingseth) 2002-08-12 Kursleksjonene er forfatters eiendom. Som kursdeltaker kan du fritt bruke leksjonene til eget personlig bruk. Kursdeltakere som ønsker å bruke leksjonene f.eks til undervisning eller kursformål må ta direkte kontakt med forfatter for nærmere avtale. Copyright: Geir Maribu/TISIP INNLEDNING...2 LITT OM BRUKERGRENSESNITTET TIL WINDOWS 98...2 START-KNAPPEN...2 OPPGAVELINJE...3 SKRIVEBORDET...3 ORGANISERING AV SKRIVEBORDET...4 MAPPER...4 SNARVEIER...6 TIPS FOR ORGANISERING AV SKRIVEBORDET...11 FILOPERASJONER I WINDOWS 98...12 LANGE FILNAVN...12 NORSKE TEGN I FILNAVN...13 FILBEHANDLINGSPROGRAMMET EXPLORER...13 SORTERINGSREKKEFØLGE...13 KOPIERE OG FLYTTE FILER...13 SLETTE FILER...15 BRUK AV PROGRAMMER OG FILER...15 ANDRE TING...16 SNARVEI TIL DISKETT-DREV...16 SNARVEI TIL PRINTER...17 ORGANISERE STARTMENYEN...17 DE SIST BRUKTE DOKUMENTENE...17 OBJEKTER I WINDOWS 98...17 FRAGMENTERING AV DISKINNHOLD...18 1

Innledning Det er skrevet mye om Windows 98 både før og etter lanseringen som skjedde i august 1998. I denne modulen skal vi ikke vurdere fordeler og ulemper med Windows 98 i forhold til andre systemer. Jeg skal heller ikke gi inngående beskrivelser av hvordan Windows 98 er oppbygd eller fortelle om nye funksjoner som er lagt til Windows 98. Det jeg skal snakke om er hvordan du kan bruke Windows 98 på en effektiv og fornuftig måte. Hva nytt må jeg forholde meg til som vanlig bruker, hvordan utfører man tingene mest mulig effektivt, hvilken modell er lagt til grunn for brukergrensesnittet til Windows 98 etc? Alt dette skal vi snakke om i denne modulen. Nye brukere vil oppleve at det er lett å komme i gang med dette systemet. Det er mye enklere å starte programmer, finne fram til filer etc. i Windows 98 enn i Windows 3.1 Litt om brukergrensesnittet til Windows 98 Du vil nok merke en forskjell fra Windows 3.1 når du ser skrivebordet til Windows 98 for første gang. Du vil også merke forskjell når du bruker musa, bl.a vil du oppleve at høyre museknapp er tatt i bruk i utstrakt grad. På Windows 3.1 var høyre museknapp nærmest død. Det første du ser nå du starter opp Windows 98 er at Program Manager mangler. Du finner ikke et eget vindu som inneholder grupper av programmer, f.eks Hovedgruppe, Hjelpeprogrammer etc. Nå ser du et relativt tomt skjermbilde med noen symboler til venstre på skjermen, og en såkalt Oppgavelinje nederst på skjermen. Nederst til venstre på skjermen ser du Start-knappen som skal forklares nærmere nedenfor. På figuren ovenfor ser du sånn omtrentlig hvordan Windows 98 tar seg ut rett etter oppstart. Vi skal i det følgende se nærmere på noen av elementene du ser på figuren ovenfor. Start-knappen Start-knappen er en slags erstatning for Program Manager i Windows 3.1. Klikker du på Startknappen kommer det fram en meny. På denne menyen finner du to typer valg. Det er direkte valg for oppstart av program meny som peker til ny undermeny 2

Direkte valg for oppstart av program inneholder enten det aktuelle programmet (navn og symbol) eller det inneholder et dokument. Valg av dokument-meny fører til oppstart av aktuelt program og innhenting av dokumentet som var navngitt på menyen. Velger du en meny som peker til undermeny får du opp en ny meny, og før eller siden kommer du til et program som startes opp ved bare å velge på menyen. Figuren over viser hvordan Start-menyen tar seg ut etter at følgende menyvalg er gjort: Først Program og deretter Microsoft Word. Den ytterste menyen inneholder nå programmer fra Microsoft Word som kan startes ved kun å velge på menyen. Oppgavelinje Erfarne brukere kjenner til Alt-Tab-kombinasjonen for å finne tilbake til programmene, men for nye brukere er det ikke alltid lett. (Alt-Tab finnes fortsatt i Windows 98, bare så det er sagt). Alle programmer som startes opp i Windows 98 har et innslag på Oppgavelinjeen nederst på skjermen. Et enkelt klikk på aktuell knapp på Oppgavelinjeen bringer aktuelt program til forgrunnen enten det er ikonisert til Oppgavelinjen, eller det bare ligger i bakgrunnen som åpent vindu. Dette gjør det selvsagt mye enklere for nye og uvante brukere å beherske skrivebordet til Windows 98. De slipper også dobbeltklikket som ofte kan være både irriterende og slitsomt. Skrivebordet Med skrivebordet i Windows 98 mener jeg selve skjermflata der symboler, Oppgavelinje, startmeny etc. befinner seg. Et nytt begrep i Windows 98 er mappe. Ei mappe brukes til å holde orden på objekter, bl.a. filer, disker, skrivere, programmer etc. Hver katalog i filtreet til Windows 98 er ei mappe (som vi skal se i et seinere kapittel) I standardoppsettet av Windows 98 er skrivebordet satt opp med en del ikoner for mapper og programmer. Du finner bl.a Min datamaskin, Andre maskiner, Utforsker, Papirkurv etc. 3

Min datamaskin er ei mappe (se figuren nedenfor) som inneholder disker og mapper for bl.a. skrivere, nettverksforbindelser og for diverse administrasjonsprogrammer. Mer om hvordan du bruker og organiserer mapper på skrivebordet finner du i neste kapittel. Organisering av skrivebordet Det er to ting i Windows 98 som er ganske forskjellige fra Windows 3.1. Det er innføring av mappe for å holde orden på objekter som filer, disker og skrivere, og det er såkalte snarveier (shortcuts) for rask tilgang til mapper, filer, programmer etc. Et sentralt trekk med mapper er at de kan ligge inni hverandre. Det betyr at ei mappe kan inneholde nye mapper etc. Snarvei vil i Windows 98 ha en generell funksjon. En snarvei kan peke til mange forskjellige typer objekter. Mapper Ei mappe brukes til å organisere andre objekter, f.eks. til å organisere filer som naturlig hører sammen i samme mappe (eller en katalog for å bruke MS-DOS sin terminologi). I Windows 98 kalles katalogene for mapper, og hver enkelt mappe (og dermed katalog) kan åpnes separat. I Windows 98 opererer en med to typer mapper: Hver katalog i fil-treet er mapper som inneholder nye filer og kataloger I tillegg brukes det også såkalte container -mapper som inneholder objekter av typen skriver, nettverkstilknyttinger, diskdrev, snarveier etc. Mapper av denne siste typen legges på skrivebordsflaten og er helt uavhengig av kataloger i filtreet. Disse mappene er en grei måte å organisere de andre objektene utenom filene og katalogene. 4

Åpning av mapper Figuren nedenfor viser et eksempel der det navigeres nedover i filtreet for å finne ei bestemt fil i en bestemt katalog (eller mappe som det heter nå). Det startes med mappa Min datamaskin som allerede er på skrivebordet i standardoppsettet til Windows 98. Den kan du åpne ved å dobbeltklikke på ikonet eller du kan klikke en gang med høyre museknapp og deretter velge Åpne på menyen som kommer fram. Mappa Min datamaskin åpner seg slik som vist helt til venstre i figuren nedenfor. Det kan hende du ikke ser store ikoner slik som vist ovenfor, men kanskje små ikoner, eller kanskje filnavn i stedet for ikoner? Om objektene skal vises som store ikoner, små ikoner, navn etc kan du velge med menyen Vis øverst i mappe-vinduet. Diskdrev C: åpner du på samme måte - enten med dobbeltklikk eller enkeltklikk med høyre museknapp og deretter velge Åpne. Da får du fram ei ny mappe som vist i figuren ovenfor, ei mappe som viser innholdet på toppnivå til C-drevet, dvs nye mapper (kataloger) og filer som befinner seg på topp-nivå til C-drevet. Det kan hende at mappa for Min datamaskin lukkes når du åpner mappa for C-drevet. Om du bare skal ha ei mappe åpen om gangen, eller om du skal ha alle mappene åpne (som vist på figuren ovenfor) kan du styre selv. Det er bare å velge menyen Vis/Valg og velge om du skal ha bare ett eller om du skal ha flere vinduer når det navigeres i mappe-hierarki. (Dette er litt forskjellig i oppgredert Windows 98-versjon, eller hvis du har installert Office 2000). Etter hvert som du stadig åpner nye mapper kommer du til slutt ned til filene som ligger på nederste nivå. Men da har du også ganske mange mapper åpne på skrivebordet. Det kan derfor være et godt alternativ å tilpasse skrivebordet slik at bare ei mappe er åpen om gangen ved å velge menyen Vis/Valg i mappe-menyen. Da blir det ikke så mye rot på skrivebordet. Det finnes alternative måter å ordne seg på for å finne fram til filer, bl.a ved å bruke programmet Explorer (Windows Utforsker på norsk), ved å lage nye mapper som inneholder de mest brukte filene, eller du kan lage en snarvei ned til aktuell mappe som befinner seg dypt nede i mappehierarkiet. Mer om dette seinere. Vandre opp og ned i mappe-hierarkiet I eksemplet ovenfor vandret vi nedover i mappe-hierarkiet ved stadig å dobbeltklikke på nye mapper for å åpne disse. Men hvordan kan vi vandre tilbake igjen i mappe-hierarkiet? Hvis du har valgt å holde alle mapper åpne (slik som vist i figuren over) er det greit, da er det bare å lukke mapper du ikke har bruk for. 5

Men hvis du har valgt å bare operere med ei mappe på skrivebordet, ei mappe som stadig skifter innhold alt etter som du navigerer nedover i mappehierarkiet er det verre. Da er det tungvint å lukke denne mappa for deretter å starte på begynnelsen igjen. Følgende to metoder for å vandre tilbake igjen i mappehierarkiet er ganske vanlige: For hvert trykk på Backspace-tasten vandrer du et nivå opp i mappehierarkiet Du kan også hente fram verktøy-linja til mappa ved å velge menyen Vis/Verktøylinje slik som vist i figuren nedenfor. På denne verktøylinja finner du et gult mappe-ikon med ei pil pekende oppover. Et klikk på denne mappa bringer deg til mappa på nivået over. Du kan også klikke på ned-knappen helt til venstre på verktøy-linja. Da kommer det fram en listeboks der du kan velge vilkårlig mappe. Snarveier Tenk deg PC-en din som et kontor. På dette kontoret ditt har du tilgang til arkivskap (dvs dokumenter), telefon, skriver, fax, epost etc. Alle disse forskjellige objektene skal du ha tilgang til via skrivebordet ditt - du strekker deg etter telefonen, du snur deg mot arkivskapet og trekker ut ei skuff for å hente et dokument etc. Alle de samme operasjonene og objektene har du også tilgjengelig fra PC-en din. Her samler du alle objektene på skrivebordet (skjermflata på PC-en) som ikoner. Du kan ha ikon for dokumentarkivet (disken), telefon (dvs ringe et nummer via PC-en), sende fax direkte fra PC-en, skrive til skriveren etc. Noen ganger skulle du kanskje ønske direkte adgang til dokumenter i arkiv-skapet ditt når du bruker et dokument ofte. Da kan du enten la dokumentet ligge på skrivebordet eller du kan la de ligge i arkivskuffen og la arkivskuffen stå åpen. Hvis det er mange slike dokumenter, eller objekter (f.eks fax, skriver etc) du ønsker rask adgang til er det upraktisk å la skuffer å skap stå åpne, eventuelt la dokumentene ligge å flyte på skrivebordet. Det beste er å la dokumentene ligge der de naturlig høre heime samtidig som du har rask adgang til dokumentene. Dette kan du arrangere ved å knytte en tråd i hvert av dokumentene som du bruker ofte, og deretter legge dokumentet tilbake i arkivskuffen. I den andre enden av tråden knytter du en merkelapp og legge denne på skrivebordet. Da har du rask adgang til dokumentet ved bare å trekke dokumentet etter tråden, samtidig som du har det lagret på det stedet det naturlig hører hjemme. Vent litt forresten, det er enkelt å få tak i dokumentet på denne måten, men verre å få det tilbake igjen på plass i arkivskuffen. Jeg skal ikke prøve å trekke denne analogien for langt, men heller gå over til PC-ens skrivebordsflate. Der er det nemlig mulig å legge dokumentet tilbake igjen på en enkel måte. Det kalles snarvei (shortcut) og gir umiddelbar tilgang til filer, kataloger, skrivere etc direkte fra skrivebordsflaten til PC-en uten å måtte navigere nedover i fil-treet. 6

snarveier toppnivå til filsystemet \ skrivebordet arkiv div windows dok brev soknader winword excel nfr soff kuf mapper (kataloger) flink.doc regn95.xls winword.exe filer Figuren over viser et hierarkisk filsystem slik som vi er vant med dette fra Windows 3.1 og MS- DOS. Du ser \-katalogen på øverste nivå, deretter følger mapper (kataloger) og på nederste nivå befinner filene seg. I Windows 98 er det mulig å lage snarveier til både filer og mapper. I figuren over er dette vist som en snarvei til Word-dokumentet flink.doc, til EXE-fila winword.exe og til mappa soff. Disse snarveiene vises på skjermen (skrivebordet) som ikoner med ei lita pil på for å markere at dette er snarveier. I figuren ovenfor er snarveiene vist som hvit tekst på svart bunn. På selve skrivebordsflaten er disse selvsagt representert som ikoner slik som vist i figuren under. Snarvei til program Ved å dobbeltklikke på ikonet til programmet, kan du starte et program direkte. Dette konseptet er videreført i Windows 98, og er nå en generell funksjon som kan brukes til alle typer objekter. Opprettelse av snarvei - metode I Du kan opprette snarveier både fra skrivebordsflaten og fra mapper. Teknikken er den samme: Du klikker med høyre musetast på et ledig område på skrivebordsflaten hvis du skal lage ei ny mappe på skrivebordet. Tilsvarende kan du også klikke med høyre musetast innenfor et ledig område i ei mappe for å opprette snarvei inni selve mappa. Figuren nedenfor viser hvordan opprettelse av snarveien foregår. Klikk med høyre musetast bringer fram en meny der du velger Ny og deretter Snarvei (Shortcut). 7

Etter at dette valget er gjort lages det ei ny mappe på skrivebordflaten med navnet Ny Snarvei. Samtidig kommer det fram et vindu der du kan velge hvilket objekt denne snarveien skal peke til. Du kan skrive inn full sti til objektet direkte eller du kan navigere deg fram ved å klikke på Bla gjennom-knappen. Opprettelse av snarvei - metode II Følgende metode for opprettelse av snarveier er kanskje enda mer praktisk og enkel enn metode I ovenfor. Du navigerer deg fram til aktuell mappe som inneholder objektet du ønsker å opprette en snarvei til. I figuren nedenfor er det vist ei mappe som inneholder ei Word-fil med navnet Modul5.doc. Denne fila ønsker jeg en snarvei til. 8

Dette gjør du enkel ved å klikke med høyre museknapp på ikonet til fila, og velge Lag Snarvei på menyen som kommer fram. Da får du et nytt ikon med navnet Snarvei til Modul5.doc slik som vist i figuren til høyre. Legg også merke til den lille pila nederst til venstre på ikonet som forteller at dette er en snarvei. Det neste du kan gjøre er å trekke dette ikonet fra mappa og over til skrivebordsflaten ved at du klikker på ikonet med venstre museknapp samtidig som du holde museknappen nede og trekker ikonet over til skrivebordsflaten. Her kan du også skifte navn på ikonet om ønskelig. Enklest er det kanskje bare med et enkelt klikk på selve ikon-teksten (pass deg for dobbeltklikk her for da startes programmet), eller du kan klikke med høyre museknapp på ikonet og velge Gi nytt navn på menyen som kommer fram. Opprettelse av snarvei - metode III Du kan også bruke høyre museknapp på følgende måte når du skal opprette snarvei: Trekk med deg i fila med musa mens du holder høyre museknapp nede, slipp museknappen når du er på ønsket sted (samme mappe, annen mappe, skrivebord) og du får fram en meny der du kan velge Lag snarveier(er) her. På figuren nedenfor ser du denne operasjonen brukt for å lage en snarvei til fila windows98.doc, en snarvei som legges på skrivebordet. Snarvei til mappe (katalog) Snarvei til mappe kan opprettes akkurat på samme måte som vist ovenfor. På den måten kan du ha snarveier på skrivebordet som gir direkte adgang til mapper langt nede i mappe-hierarkiet. Figuren nedenfor viser to snarveier som er lagt ut på skrivebordsflaten. Til venstre ser du en snarvei til Word-dokumentet Modul5.doc, og til høyre ser du en snarvei til mappa Grk. Hvorfor snarvei til mapper (kataloger)? Tenk deg følgende eksempel: Du skal lage hjemmeside på Web, og trenger i den anledning en del forskjellige verktøy: HTML-editor, bildebehandlingsprogram, web-klient etc. I tillegg er det også snakk om HTML-filer som du lager. En måte å organisere arbeidet på er følgende: De aktuelle verktøyene befinner seg allerede på eksisterende kataloger. I tillegg må du lage en katalog for å lagre HTML-dokumenter, og eventuelt en for å lagre egne grafikk- og bildefiler, pluss en for å lagre standard grafikkfiler for bakgrunner, linjer, ikoner etc. 9

For å slippe stadig navigering opp og ned i kataloger, kan du opprette ei mappe på desktop en med snarveier ned til alle aktuelle programmer og kataloger. Figuren nedenfor viser et slikt eksempel med snarveier til Netscape, HTMLWrite, Paint Shop Pro, kataloger for HTML-filer, bilder etc. Alle disse programmene og katalogene er nå tilgjengelig på samme måte som om du gikk direkte til katalogene der filene er lagret. Netscape startes ved å dobbeltklikke på snarveien til Netscape, et bilde eller et HTML-dokument kan editeres ved å dobbeltklikke på fila. Filer kan kopieres til katalogene ved å kopiere til snarveien for katalogen etc. Figuren over viser mappa Html som er opprettet på skrivebordet. Midt på figuren vises mappa etter at den er åpnet med snarveier til 3 kataloger og til 3 programmer. Mappa til høyre på figuren kommer fram ved å dobbeltklikke på snarveien Html-filer, som er en snarvei til katalogen /user/geir/html-filer. Forhold mellom snarvei og originalobjekt Klikk med høyre museknapp på ikonet til snarveien bringer fram en meny der du kan gjøre mange valg som vist i figuren nedenfor. Du kan åpne objektet, skrive det ut, se på det, slette, kopiere etc. Et viktig valg på denne menyen er Egenskaps-valget. Her får du fram en vindu der du kan finne ut hvor originalobjektet til denne snarveien finnes. Du kan f.eks åpne mappa som inneholder 10

original-objektet ved å klikke på knappen Gå til målmappe, du kan slette, kopiere originalobjektet, du kan lage en ny snarvei til original-objektet etc. Hva skjer med snarveien hvis du flytter originalobjektet? Mange ganger kan det være aktuelt å omorganisere innholdet på disken, flytte mapper og filer til andre steder. Da kan du fort pådra deg problemer med snarveier som kommer til å peke ut i tomme lufta. La oss se hvordan Windows 98 håndterer en slik situasjon. Originalfila Modul5.doc flyttes til et annet sted på disken. Deretter dobbeltklikker jeg på snarvei-ikonet til dette dokumentet og ser hva som skjer. Joda, Windows 98 oppdager at originalfila ikke ligger på vanlig sted, og setter derfor automatisk i gang et søk etter fila (se fig ovenfor) på grunnlag av de opplysningene som er lagret sammen med snarveien, dvs opplysninger som navn, dato, størrelse etc. Tilslutt finnes fila, og den hentes inn i Word. Nærmere inspeksjon av snarveien viser at snarveien nå er oppdatert slik at den peker til det nye stedet som originalfila har fått. Men legg merke til at denne oppdateringen av snarveien ikke skjer automatisk i Windows 98 når fila flyttes. Det er først når du bruker snarveien at denne oppdateringen finner sted (opplysninger om snarveien får du ved å bruke høyre museknapp på ikoner, og velge Egenskaper i menyen som kommer fram). Tips for organisering av skrivebordet På skrivebordsflata ønsker jeg kun å finne de tingene som jeg bruker ofte. Det kan være programverktøy og det kan være dokumenter. Har du et dokument eller et regneark som du bruker ofte foreslår jeg at du lager en snarvei fra skrivebordet og ned til dokumentet/regnearket. Det er svært viktig at du har en ryddig og varig struktur på selve fil-treet ditt, dvs på mappene dine. Dette skal du organisere på en skikkelig måte slik at du lett kan finne fram til filer og mapper ved en seinere anledning. Dette er en permanent lagringsstruktur for objektene (filer, mapper) dine. I tillegg kan du ha et sett av snarveier som du oppretter på selve skrivebordsflata di. Snarveier er en hjelp for raskt å få tak i dokumenter og mapper som du trenger i en kortere eller lengre periode. Når bruken av disse dokumentene avtar, eller du er ferdig med dokumentet kan du gjerne fjerne snarveien fra skrivebordsflaten, eller du kan flytte den over i egne mapper på skrivebordsflaten for denne type snarveier som ikke er så ofte i bruk lenger. Trenger du snarveier til program som Word, Excel etc på skrivebordet? Egentlig ikke, fordi det holder med å dobbeltklikke på snarvei-ikonet til aktuelt dokument så startes tilhørende programverktøy. Du kan eventuelt bruke høyre museknapp pluss Åpne på menyen for samme operasjon. Vi ser allikevel mange som bruker snarveier ned til programverktøyet også, men egentlig så er dette gammeldags tenkemåte fra tiden med Windows 3.1. I noen tilfeller trenger du helt klart snarveier til programverktøy på skrivebordsflaten. Det gjelder program for lesing av elektroniske post, bruk av Internett, o.l. I slike tilfeller har en ikke tilgang til dokumentene før selve programverktøyet er startet opp. 11

Opprette snarveier og mapper på skrivebordet Opprettelse av snarveier har vi sett på tidligere. Kort fortalt lages en snarvei inne i den samme mappa som inneholder originaldokumentet. Deretter trekkes denne snarveien ut på skrivebordsflaten. Dette kan du gjøre både med dokument-filer og program-filer. Ofte er det også aktuelt med egne mapper på skrivebordsflaten. Dette er mapper som ikke tilhører det ordinære fil-treet, men mapper som tilhører skrivebordsflaten. I disse mappene kan du lagre snarveier som brukes noe sjeldnere enn de som ligger direkte på skrivebordsflaten. Husk at du ikke bør legge programfiler og dokumenter direkte på skrivebordsflaten. Her skal det kun befinne seg snarveier til mappe/fil og noen få egne skrivebordsmapper. Egne skrivebordsmapper lager du ved å klikke med høyre museknapp på et ledig område på skrivebordsflaten og velge menyen Ny/Mappe. Figuren ovenfor viser en del mapper og snarveier på skrivebordet. Først Min datamaskin som inneholder diskdrev, printere etc (Min datamaskin er med i standardoppsettet). Deretter kommer de to mappene util og Internet32 som er laget spesielt for skrivebordet. Mappene Geir og SOFF er snarveier til mapper som fins et stykke nede i fil-treet. Til slutt er det satt opp snarveier til de to applikasjonen Word og Wordpad. Snarvei til printer, diskettstasjon, o.l på skrivebordet Det kan være praktisk med snarvei til printer og diskettstasjon på skrivebordsflaten. Da kan du trekke filer direkte til dette ikoner og filen havner automatisk på skriver eller på diskett. I tilfeller der dokumentet er formattert tekst (f.eks Word, Excel etc) vil aktuelt programverktøy startes opp før selve utskriften til skriver starter. Dette skjer selvsagt ikke når du flytter filer til diskett-ikonet. Snarvei til diskettdrev og printer lager du ved å finne original-objektene og klikke på disse med høyre museknapp, og deretter velge Lag Snarvei(er) her. Filoperasjoner i Windows 98 Lange filnavn I Windows 98 kan du bruk inntil 256 tegn i filnavnet. Det er en stor fordel sammenlignet med MS-DOS der filnavnet var begrenset til 8+3 tegn. Nå kan du operere med filnavn av typen Innlegg på SOFF-konferansen om fjernundervisning i Lillevik.doc Med så beskrivende filnavn er det unektelig noe lettere å finne tilbake til gamle filer. Men vær oppmerksom på at du ikke kan lagre dokumenter med så lange filnavn fra de gamle 16-bits-applikasjonen til Windows 3.1, f.eks fra Word6.0. Da er du begrenset til 8+3 tegn. Men du kan gjerne endre navnet etterpå, i Windows 98, til et langt filnavn. Deretter kan du bruke det lange filnavnet helt vanlig ved seinere editeringer på dokumentet. Riktignok ser filnavnet litt rart ut når du har hentet fila inn i f.eks Word 97, men det er bare mens du editerer på fila. Etter at du har lagret den er filnavnet normalt igjen. Som eksempel kan jeg nevne at filnavnet Innlegg på SOFF-konferansen om fjernundervisning i Lillevik.doc blir avkortet til innleg_1.doc så lenge dokumentet er inne i Word 97. Hvis du bruker de nye 32-bits-applikasjonen for Windows 98 kan du selvsagt operere fullt ut med lange filnavn, dvs også lagre med lange filnavn fra applikasjonene. 12

Norske tegn i filnavn I Windows 98 kan du bruke de norske tegnene æ, ø og å i filnavnene. Dette kan du gjøre både i den norske og den engelske versjonen av Windows 98. Filbehandlingsprogrammet Explorer Den gamle Filbehandleren i Windows 3.11 er nå kastet ut og erstattet av programmet Windows Utforsker (Explorer på engelsk). Figuren nedenfor viser Utforsker-programmet. Til venstre i programvinduet ser du både disk-drev og mapper. Ett enkelt klikk på ei mappe fører til at mappa åpnes og innholdet vises i høyre del av vinduet. Et plusstegn til venstre for mappa betyr at denne mappa inneholder nye mapper (eller underkataloger for å bruke gammel terminologi). Et klikk på dette plusstegnet åpner neste nivå i mappehierarkiet. Hvis du skal navigere deg nedover i mappehierarkiet lønner det seg å klikke bare på plusstegnene inntil du er kommer ned til aktuell mappe. Når du klikker på plusstegnene åpner du ikke mappa og viser innholdet, du bare åpner ett nytt nivå i mappehierarkiet. Derfor holder innholdet i høyre del av vinduet seg konstant hele tiden når du klikker på plusstegnene. Først når du er kommet til nederste nivå kan du åpne den aktuelle mappa ved å klikke på det gule mappeikonet med museknappen. Først da ser vi at innholdet i høyre del av vinduet endrer seg, og viser nå innholdet i den åpnede mappa. Sorteringsrekkefølge I høyre del av Explorer-vinduet ser du en rekke knapper øverst i vinduet. Knappene har tekstene Navn, Størrelse, Type, Endret. Ved å klikke på disse knappene endrer du sorteringsrekkefølge til fillista. Klikker du f.eks på Navn-knappen blir fillista snudd i motsatt alfabetisk rekkefølge. Klikk på Størrelse-knappen og fil-lista sorteres etter størrelse. Tilsvarende skjer etter klikk på de andre knappene. Kopiere og flytte filer Kopiering/flytting ved bruk av Explorer Du ønsker å kopiere/flytte ei fil fra ei mappe til ei annen. Du tar derfor tak i fila med musa og trekker den med deg over til ei mappe i venstre del av vinduet mens du hele tiden holde museknappen nede. Hva skjer? Jo, i Windows 98 er det litt avhengig av hva slags fil det er snakk om. Hvis det er et program (ei EXE-fil) så medfører denne operasjonen at du lager en snarvei til den aktuelle EXE-fila. Hvis det derimot er ei dokument-fil av et eller annet slag (tekstdokument, 13

regneark, grafikkfil, lydfil, o.l.) så flyttes fila når du tar tak i den på denne måten. Hvis du holde CTRL-knappen nede mens du trekker i fila lages det en kopi. I Windows 3.1 har kopiering/flytting alltid vært en forvirrende operasjon for nye brukere, da funksjonen endre seg alt ettersom man holdt nede CTRL- eller SHIFT-knappen, eller om operasjonen skjedde fra et drev til et annet. I Windows 98 er for så vidt ikke selve operasjonen endret så mye. Det som er forskjellen er at du kan være sikker på hva slags operasjon du velger før du starter selve operasjonen. Den greieste måte å utføre disse operasjonen er å ta tak i fila med musa, flytte musa litt mens museknappen holdes nede, og se hvilken av musemerkene i figuren nedenfor som dukker opp når CTRL-knapp og SHIFT-knapp holdes nede etter tur. snarvei flytting kopiering Kopiering/flytting mellom mapper på skrivebordet Hvis du foretrekker å operere på mapper i stedet for å bruke Explorer er det fullt mulig å kopiere/flytte filer mellom mapper ved bare å trekke filer fra ei mappe til den neste. I figuren over er det vist flytting av fil fra Fu-mappa til mappa Ny Mappe. Operasjonen utføres ved å klikke på ikonet til fila, holde museknappen nede samtidig som man trekker med seg ikonet over til den andre mappa. Ved å holde SHIFT-knappen nede samtidig som operasjonen utføres blir fila kopiert. Kopiering/flytting med høyre museknapp En elegant måte å kopiere/flytter filer er å bruke høyre museknapp når du tar tak i fila og trekker den over til annen mappe. Figuren nedenfor viser en slik kopiering med høyre museknapp. Når du slipper opp høyre museknapp igjen kommer det fram en meny der du kan velge hva slags operasjon du skal utføre, om det er kopiering, flytting eller om det skal opprettes en snarvei. 14

Slette filer Endelig har vi fått ei skikkelig søppelbøtte i Windows, dvs ei søppelbøtte der du kan hente filer som du angret på at du slettet. Objekter (f.eks fil, mappe etc) slettes enkelt ved å trekke objektet fra Utforsker eller fra mappe og direkte til søppelbøtta som vist i figuren nedenfor der fila Modul5.doc er i ferd med å flyttes over til søppelbøtta. Du kan også slette objekter ved å klikke på objektet med høyre museknapp og velge Slett på menyen som kommer til syne. Selvsagt kan du også bruke menyer i Explorer, i mappa etc, og du kan selvsagt bruke Del-knappen på tastaturet. De fine med søppelbøtta er at du kan angre på filer du har slettet. Du kan rett og slett plukke opp filer igjen som du har slettet. Ved å dobbeltklikke på søppelbøtta får du listet ut innholdet, og kan velge en eller flere filer som du ønsker å hente opp igjen. Du kan også velge om du vil fjerne innholdet fra søppelbøtta i sin helhet. Da er filene tapt for alltid. Legg også merke til at det er grenser for hvor mye søppelbøtta kan inneholde (kan konfigureres). Når søppelbøtta blir full vil det eldste innholdet i bøtta etter hvert fjernes. Gå utenom søppelbøtta I mange tilfeller er det aktuelt å slette store filer, innholdet på hele kataloger etc, og du er helt sikker på at dette gjør du kontrollert. Da kan du styre filene utenom søppelbøtta ved å holde SHIFT-tasten nede når du utfører slette-operasjonen. Da forsvinner filene for godt, og kan ikke hentes opp igjen fra søppelbøtta. Bruk av programmer og filer Vi har nevnt det allerede: Windows 98 er et dokumentsentrert system i motsetning til et verktøysentrert system. Dokumentene er det sentrale objektet som skal produseres og editeres. Du kan bruke mange forskjellige verktøy til å produsere det samme dokumentet. F.eks du kan bruke både tekstbehandler, regneark-program og tegneprogram for å lage en 10-siders rapport. Nytt dokument Som eksempel skal vi se på hvordan vi kan starte editeringen av et nytt Word-dokument. 15

Under Windows 98 starter man med å opprette det nye dokumentet. Dette gjør du ved å åpne aktuell mappe der dette dokumentet naturlig hører hjemme slik som vist i figuren nedenfor der mappa Soknader er åpnet. Nytt dokument lages ved å klikke med høyre museknapp inne i mappa, og deretter velge Ny og Microsoft Word-dokument på menyen som framkommer, Da får du et nytt dokument som vist helt til venstre i mappa Soknader. Dokumentet får automatisk navnet Ny Microsoft Word-dokument. Etterpå kan du endre navnet på dokumentet til noe mer passende ved å klikke en gang på teksten under ikonet, eller du kan klikke på selve ikonet med høyre museknapp og velge menyen Endre navn. Nå kan du starte å editere på dette dokumentet ved å dobbeltklikke på ikonet for å starte opp Word-programmet. Hvis du har en egen snarvei for Word framme på skrivebordsflaten kan du også dra dokumentet fra mappa og slippe det på ikonet for Word-programmet slik som vist i figuren under der det nye dokumentet trekkes over til ikonet for Winword som er tekstbehandleren Word. Andre ting Snarvei til diskett-drev Ved kopiering til/fra diskett er det praktisk å ha en snarvei til diskett-drevet. Da kan du f.eks ta tak i filer i ei mappe og slippe disse på diskett-symbolet (snarveien) og kopieringen er i gang. Du finner diskettdrevet i mappa Min datamaskin. 16

Snarvei til printer Samme som med diskett-drev ovenfor. Med snarvei til printeren på skrivebordet kan du droppe filer direkte på dette printer-symbolet og skriveroperasjonen er i gang. Organisere startmenyen Startmenyen finner du på knappen Start nederst til venstre på skjermen. Du kan endre, legge til og fjerne menyinnslag på denne menyen ved å klikke med høyre museknapp på Oppgavelinje og velge Egenskaper på menyen som kommer til syne. De sist brukte dokumentene På valget Dokumenter på Start-menyen finner du ei liste over de sist brukte dokumentene/filene du har brukt. Denne lista kan være praktisk å ha når du har problemer med å finne ei av de nylig brukte filene. Objekter i Windows 98 Windows 98 bygger på en objektorientert filosofi. Det betyr at hvert enkelt objekt har bestemte egenskaper, og at du kan utføre operasjoner på objektene. Eksempler på objekter er: mapper, filer, diskettdrev, skrivebord, Oppgavelinje, printer, skjerm etc. Som eksempel kan vi se på fil-objektet windows98.doc. Hvis du klikker på objektet fil med høyre museknapp får du fram en meny som angir en del operasjoner du kan utføre på objektet. Figuren nedenfor viser denne menyen. Her ser du blant annet operasjoner som Åpne, Skriv ut,..., Slett, Endre navn. Innholdet på denne menyen varierer noe alt etter hva slags objekt det er snakk om. Mappeobjektet har f.eks en operasjon Arrangre ikoner som man ikke finner hos fil-objektet. Nederst på menyen finner du menyvalget Egenskaper. Velger du denne får du fram et vindu som viser egenskapene til filobjektet flink.doc slik som vist nedenfor. Eksempler på egenskaper er: filstørrelse, lese/skrive-aksess, dato, navn etc. 17

Fragmentering av diskinnhold Det er en kjent sak at etter hvert som nye filer blir opprettet, eksisterende filer slettet etc så inntreffer sakte men sikkert en fragmentering av diskinnholdet. Det betyr at datablokkene til ei fil kan bli liggende hulter til bulter på disken. Dette nedsetter hastigheten på diskoperasjoner da det tar lengre tid å lese og skrive filer når blokkene til fila ligger spredt på denne måten. Derfor er det lurt å foreta en såkalt defragmentering av disken en gang i mellom. I Windows 98 gjør du dette på følgende måte: Hent fram mappe Min datamaskin, og klikk på disk-ikonet med høyre museknapp. Velg Egenskaper på menyen som kommer fram, og følgende vindu dukker opp: Her kan du bl.a klikke på knappen Defragmener. Nå får å starte en opprydding på disken. I mitt tilfelle kom følgende vindu fram på skjermen, noe som indikerte at disken var OK. 18

Hvis jeg allikevel velger å defragmentere disken ved å klikke på Start-knappen kommer følgende vindu fram som viser at operasjonen er underveis: I Windows 98 kan du gjerne jobbe videre i et annet program mens defragmenteringen pågår (multitasking). Det kan kanskje går noe sakte hvis du har lite minne (16 Mbyte), men med 32-64 Mbyte bør det gå bra. Du kan også avbryte operasjonen når du måtte ønske. Slutt! 19