Dronningens gate 16, 0152 Oslo redaksjon@nytid.no SKRIBENTVEILEDNING OG SPRÅKREGLER Noen viktige huskeregler til alle våre skribenter: Sjekk om det er noen doble mellomrom i teksten (bruk søk-funksjonen). VIKTIG: Sjekk alltid at navn er stavet korrekt! En del navn har ulike stavemåter på ulike språk forsøk da å bruke stavingen som er mest gjengs på norsk (og ikke på engelsk). Eksempel: Khrusjtsjov, ikke Khrushchev. Vær nøye med aksentene i franske navn: Brødrene Lumière, Dégas og så videre. Sjekk også alltid navn på organisasjoner og liknende. Bruk norske navn der det er mulig. Skriv hele organisasjonsnavnet første gang du nevner det, fulgt av forkortelsen i parentes. I resten av teksten bruker du forkortelsen. Boktitler, filmtitler og navn på malerier skal være i kursiv. «Artikler», «rapporter», «kapitler» og «dikt» i anførselstegn. Aviser, magasiner og tidsskrifter skrives uten kursiv eller anførselstegn. Bruk «og» som anførselstegn (ikke og eller liknende). Hvis du skal skrive et sitat inni et sitat, bruker du og som anførselstegn. I Ny Tid bruker vi også anførselstegn () som replikk- og sitattegn ikke sitatstrek, som de fleste andre norske aviser bruker. Riktige anførselstegn i Windows: «Alt+0171» Alt+0187 Alt+0145 (venstre anførselstegn til sitat i sitat) Alt+0146 (høyre anførselstegn til sitat i sitat) Tallkoden må tastes på det numeriske tastaturet (til høyre på tastaturet) mens man holder Alttasten nede. Riktige anførselstegn på Mac: «skift-alt-v» skift-alt-b alt-n (venstre anførselstegn til sitat i sitat) alt-m (høyre anførselstegn til sitat i sitat) Riktige anførselstegn i Linux: «alt-gr + z» alt-gr + x alt-gr + shift + v alt-gr + shift + b
Gode nettressurser for rettskrivning og korrekt tegnsetting: Bokmål- og nynorskordboka: http://www.nob-ordbok.uio.no Korrekturavdelingen: http://www.korrekturavdelingen.no Du kan også foreslå følgende i innlevert tekst: Lever gjerne sakene med forslag til både tittel, ingress, stikktitler og mulige uthevede sitater. Ingress: Prøv å holde det til maksimum to setninger. Tenk «interessevekkende» heller enn «oppsummerende». Stikktitler: Sett inn 3 6 uthevede stikktitler i starten på noen avsnitt underveis i teksten, både for å skape et visuelt skille og for å gi en pekepinn om hva som kommer i de neste avsnittene. Stikktittelen står som første ord i avsnittet, og har samme funksjon som en mellomtittel. Uthevede sitater: Foreslå uthevede sitater nederst teksten du leverer. Rundt ti ord (dette er veiledende, men havner du på over tjue ord, begynner det å bli for langt). Hvis sitatet er et utsagn fra et intervjuobjekt, skal det stå i anførselstegn. Hvis det er «dine ord», dropper du anførselstegn. Husk at vår standardlengde på artikler nå er 5000 6000 tegn inkludert mellomrom. Essays kan i enkelte tilfeller være noe lengre (ca. 8000 10 000 tegn), men avklar dette med redaktør på forhånd! Alle tekster leveres som Word-dokument. Ny Tids språkregler: Vi bruker hovedsakelig en-endelser fremfor a-endelser i substantiver. (Unntak er kjerringa, jenta, sola, øya, hytta, dra ned i søla og liknende uttrykk bruk skjønn.) NB! Vi skriver boken og avisen. Vi skriver frem, ikke fram. Vi skriver tredjedel, fjerdedel, femtedel ikke tredel, firedel, femdel. Vi skriver liknende, mottakelig, atferd. Vi skriver sto, forsto, ga, oppga, bidro. Vi skriver ses, ikke sees. Vi skriver blåblå og rødgrønn regjering, ikke blå-blå og rød-grønn. Vi skriver Berlinmuren, ikke Berlin-muren. Vi skriver Osloavtalen, ikke Oslo-avtalen. Vi skriver midtøstenekspert, osloentusiast og bergenspatriot, ikke Midtøsten-ekspert, Oslo-entusiast og Bergens-patriot. (Tommelfingerregel: Som oftest velger vi alternativet uten bindestrek.) NY TID, Dronningens gate 16, 0152 Oslo redaksjon@nytid.no 2
Vi skriver første verdenskrig og andre verdenskrig (liten forbokstav og med bokstaver, ikke tall). Vi skriver Jorden om vår egen planet («vi er i ferd med å utslette alt liv på Jorden»), men vi skriver månen med liten forbokstav. Vi skriver islam, kristendom, buddhisme osv. med liten forbokstav, men Bibelen og Koranen med stor forbokstav. Vi skriver sjiamuslim, ikke shiamuslim eller sjia-muslim, og sunnimuslim, ikke sunnimuslim. Som hovedregel skriver vi vanlige forkortelser helt ut i løpende tekst: Cirka, ikke ca.; det vil si, ikke dvs.; og så videre, ikke osv.; et cetera, ikke etc. Vanlige feil: Det heter med vitende og vilje (ikke «med viten og vilje»). Det heter enten noen hver eller alle og enhver ikke «noen og enhver». Det er forskjell på ifølge og i følge: «Vi trenger både stjerneskrutrekker og hammer, ifølge bruksanvisningen.» «Ifølge Kåre må du gre håret.» «Reservasjonsrett for leger er til kvinnenes beste, ifølge helseministeren.» MEN: «Barn er velkomne i følge med en voksen.» «May-Britt og Edvard kom i følge.» Det heter forholdsregler, ikke forhåndsregler. Det heter potensial, ikke potensiale; ritual, ikke rituale. Det heter etter hvert, ikke etterhvert. Det heter kastrasjon, ikke kastraksjon. Det heter Midtøsten, ikke Midt-Østen. Det heter Saudi-Arabia, ikke Saudi Arabia. Husk at det er forskjell på overfor og ovenfor. Overfor betyr «midt imot», «vis-à-vis», «på samme nivå som», «rett imot» osv.: «De sto rett overfor hverandre.» «Vi kommer til å foreslå dette overfor styret.» Ovenfor betyr «høyere enn»: «Hun bor i etasjen ovenfor.» «Torshov ligger ovenfor Grünerløkka.» NY TID, Dronningens gate 16, 0152 Oslo redaksjon@nytid.no 3
Noen viktige tegnsettingsregler: Semikolon: Hvis du ikke føler deg sikker på reglene for semikolon, er det bedre å la være å bruke det. Semikolon er aldri påkrevd! På norsk bruker vi semikolon hovedsakelig kun mellom to helsetninger som på sett og vis utfyller hverandre, eller logisk henger sammen med hverandre. Eksempler: «Matteus brukte for lang tid på å utforme språkmalen; han mente alltid at noe annet var viktigere.» «I forrige uke jobbet vi med gangetabellen; nå er det på tide å lære deling.» «Han hadde spist suppe til middag hver dag; nå ville han ha noe med tyggemotstand.» Vi bruker også semikolon til å skille mellom ledd ved oppramsing: «Til stede på redaksjonsmøtet var: Trude Lie, redaktør; Matteus Mesna, redaksjonssjef; Tor Ulstrup, redaksjonssekretær; Lage Fausko, kommunikasjonssjef; Carstein Heinesen, journalist.» Husk å sette punktum. Men bruk av den mer «muntlige» tankestreken kan ofte være en bedre løsning for vektlegging og påheng hvis det fungerer. Bindestrek vs. tankestrek. Husk at det er forskjell på bindestrek (-) og tankestrek ( ). Bindestrek brukes ved sammensetninger av ord: norsk-amerikaner, klima- og miljøminister, Ny Tid-lesere, 80-årsdag, pc-en (ikke pc en eller pc en). Du finner bindestrek ved siden av punktumet på tastaturet. Tankestrek brukes ved innskutte setninger («Det var en fin og ikke minst varm dag»), tilføyelser («Hver dag klokka to spiste hun wienerbrød og drakk kaffe det hadde hun alltid gjort») og omtrentlige tallangivelser («Han var 12 13 år», «se s. 17 18»). På pc skriver du tankestrek ved å taste Alt+0150, på Mac taster du alt+bindestrek. Ikke atskill to helsetninger med komma bruk tankestrek! ( < eksempel) Aksent. Det er forskjell på akutt-tegnet ( ) og gravis-tegnet (`). Akutt-tegnet: Vi skriver idé, men ideer. Vi skriver komité, men komiteer. Vi skriver kafé (ikke café!), men kafeer. Vi skriver én i betydningen 1 bil (og ett i betydningen 1 skip). Gravis-tegnet: Det heter Genève, ikke Geneve eller Genéve. Det heter òg (= også), ikke óg. («Mussolini hadde skreddersydd hatt, han òg.») NY TID, Dronningens gate 16, 0152 Oslo redaksjon@nytid.no 4
Forkortelser: Vi forsøker å bruke små bokstaver ved forkortelser så langt det er mulig. Vi skriver tv, pc, cd, Mac, dvd. NB: Det skrives tv-en, pc-en, Mac-en og dvd-en i bestemt form (ikke tv en, pc en eller liknende). Vi skriver Unicef, Obos, Norad osv. Vi skriver lhbt-personer. MEN: NATO, NRK og FIFA. Det heter hiv, aids og ufo. Unngå «i forhold til»-syken: Formuleringen «i forhold til» brukes svært ofte utidig. Det fører til et upresist språk. Hovedregel: «I forhold til» betyr i de aller fleste tilfeller «sammenliknet med»! Hvis du bruker «i forhold til» i andre tilfeller, bør du vurdere å erstatte det med noe mer presist (for eksempel «på», «overfor», «når det gjelder», «i forbindelse med», «mellom», «om», «med tanke på» les høyt for deg selv!) Korrekt bruk av «i forhold til» oppsummeres godt i Språkrådets «Forholdsregler»: http://www.sprakradet.no/klarsprak/le-og-laer/lar-deg-mer/forholdsregler/ Unngå «når det kommer til»: Enn så lenge betrakter vi formuleringen «når det kommer til» som en skjærende anglisisme sannsynligvis en fornorsking av engelske «when it comes to». Eksempler på setninger vi vil unngå: «Vi har vært late når det kommer til rengjøring.» «Han oppfører seg rart når det kommer til språkregler.» «Hun er hemmelighetsfull når det kommer til festen.» «Smarttelefoner er ikke optimale når det kommer til å lese lange tekster.» «Kulturaktiviteter taper alltid når det kommer til pengestøtte.» Bruk heller uttrykk som «når det gjelder», «med hensyn til», «om», «angående», «overfor», «med tanke på», «når det er snakk om» og så videre. Les høyt for deg selv, bruk skjønn. Det faste uttrykket «når det kommer til stykket» er noe helt annet, og rammes ikke av denne regelen. NY TID, Dronningens gate 16, 0152 Oslo redaksjon@nytid.no 5
Tall: Som hovedregel skriver vi tallene til og med tolv med bokstaver, og høyere tall med sifre. Dersom vi får tilfeller der både lave og høye tall nevnes samtidig, samkjøres skrivemåten («mellom ti og femti år», «mellom 4 og 37 prosent»). Bruk skjønn, og tenk alltid på leservennligheten. Vi skriver i all hovedsak prosent i løpende tekst i stedet for å bruke prosenttegnet (%). Hvis du likevel skal bruke prosenttegnet, husk at det på norsk skal være et mellomrom mellom tallet og prosenttegnet: 10 %, ikke 10%. Vi skriver 8,9 millioner, ikke 8.9 millioner. Vi skriver 10 000, ikke 10.000. Vi skriver tjue, tretti og sytti. Vi skriver sju. Vi skriver klokkeslett med punktum, ikke kolon: 21.30, ikke 21:30. Noen egennavn og stedsnavn: Det heter i Gaza, på Gaza-stripen, i Gaza by. Det heter på Vestbredden. Vi skriver Al Qaida (Språkrådets anbefaling). Vi skriver ISIS. Det heter Midtøsten, ikke Midt-Østen. Det heter Saudi-Arabia, ikke Saudi Arabia men det heter «saudiarabisk». Vi skriver Helsinki og Brussel. Vi skriver i all hovedsak Myanmar, ikke Burma. Vi skriver Canada, men kanadisk, og Cuba, men kubansk. Vi skriver Mexico, men meksikaner. Jo bedre levert, desto sikrere kan du være på at teksten kommer frem til leseren i best mulig stand. De grundige og ettertenksomme artiklene vi har i Ny Tid fortjener ikke å dras ned av språkfeil, som ofte (selv ved uvesentligheter) trekker ned skribentens seriøsitet. Utarbeidet og revidert av Marte Mesna og Tora Ulstrup. Ny Tid, april 2016. NY TID, Dronningens gate 16, 0152 Oslo redaksjon@nytid.no 6