Læringsmål. 4 - Tid. Differensiering

Transkript

1 Læringsmål 7 kunne samtale om erfaringer med tidsenheten minutter kunne lese av og skrive klokkeslett som viser kvart over og kvart på Oppdag sammenhenger og diskuter. I tillegg til å jobbe med klokkeslett analogt og digitalt, som er en repetisjon fra 3. trinn, vil elevene møte sekunder, tidssoner og forskjellige måter å skrive dato på. La dem diskutere og bruke egne ord om elementene på side 4. De digitale klokke-slettene som vises, bør være kjent for elevene. Hvorfor viser de forskjellig tid? Har noen av elevene ringt til andre steder i verden der det har vært et annet klokkeslett enn i Norge? Hvilken dato vises på klokkene? Hvilken dato har elevene bursdag? Robo forteller at han har løpt 3 kilometer på 18 minutter og 23 sekunder. Hva betyr det? Hvor mange sekunder er det i ett minutt? Er noen av elevene med i en idrett der det opereres med minutter og sekunder? Differensiering Mer hjelp: Elevene kan bruke kopioriginal 2 som hjelp. De kan også løse oppgavene ved hjelp av ressursen «Klokke» på Mer utfordring: Elevene kan velge seg ut to og to klokkeslett og finne ut hvor lang tid det er mellom dem. Elevene kan også utfordres til å finne likheter og forskjeller mellom hvordan klokkeslettene uttales i Norge og i England. 4 - Tid

2 Utstyr Klokke (kopioriginal 1) Klokke med hjelp (kopioriginal 2) Elevene skal skrive klokkeslettet som vises på klokka som tekst. Elevene skal kjenne til begrepene kvart over og kvart på fra 3. trinn, men det er ikke sikkert at alle husker begrepene. Snakk derfor med elevene om hvor lenge et kvarter er i minutter, og hvor stor del det er av en time. Femten minutter er det samme som et kvarter. Elevene tegner viserne på klokka. Klokkeslettet er gitt enten som tekst eller digitalt. Nettressursen til Matte overalt Fra lærerens ressurssider kan det lastes ned flere oppgaver med regning med tid i ulike vanskelighetsgrader, som kan skrives ut. Ressursen «Klokke» viser sammenheng mellom digital og analog klokke. Klokka er fin å bruke når en skal stille klokka fram og tilbake i regneoppgaver. Aktiviteter Elevene kan komme med forslag til eksempler på ting som varer i et kvarter, og eksempler på aktiviteter som begynner eller slutter på klokkeslett med «kvart på» eller «kvart over». Elevene arbeider i grupper og finner løsningen på spørsmål som: Hvor mange minutter er det i et kvarter? Hvor mange sekunder er det i et kvarter? Hvor mange kvarter er det i en time? Hvor mange kvarter er det i tolv timer? Hvor mange kvarter er det i et døgn? Elevene lager sin egen klokke ved å bruke kopioriginal 1. Den kan kopieres på litt stivere papir. En splittbinders kan brukes til å feste viserne. Klokka kan for eksempel brukes ved at læreren eller en elev sier et klokkeslett som en annen elev skal vise på sin klokke. 5 - Tid

3 Læringsmål 7 kjenne til inndelingen av klokka i intervaller på ti og fem minutter Elevene skal skrive klokkeslettet som vises på klokka som tekst. Elevene skal kjenne til begrepene fra 3. trinn, men det er ikke sikkert at alle husker dem. Snakk med elevene om plasseringen av minuttviseren og timeviseren (den «store» og den «lille» viseren) når klokka er ti på, ti over, ti på halv og ti over halv. Elevene tegner viserne på klokka. Klokkeslettet er gitt enten som tekst eller digitalt. Differensiering Mer hjelp: Elevene kan bruke kopioriginal 1 og 2 som hjelp. De kan også løse oppgavene ved hjelp av ressursen «Klokke» på Mer utfordring: Elevene bruker klokkene på sidene 6 og 7. De kan konkurrere to eller flere mot hverandre. Hvem er den første til å finne to tidspunkter med et intervall på under to timer? Over fire? Mellom to og seks osv.? 6 - Tid

4 Utstyr Klokke (kopioriginal 1) Klokke med hjelp (kopioriginal 2) Klokkespill (kopioriginal 7A C) Elevene skal skrive hvilke to digitale klokkeslett den analoge klokka viser. De skal kjenne til begrepene fra 3. trinn, men det er ikke sikkert at alle husker dem. Snakk med elevene om plasseringen av minuttviseren og timeviseren når klokka er fem på, fem over, fem på halv og fem over halv. Spør elevene om de kan forklare forskjellen mellom ti på og fem på. Hvilken klokke har minuttviseren nærmest tolv? Hvorfor? Elevene tegner viserne på klokka. Klokkeslettet er gitt enten som tekst eller digitalt. Nettressursen til Matte overalt Fra lærerens ressurssider kan det lastes ned flere oppgaver med regning med tid i ulike vanskelighetsgrader, som kan skrives ut. Ressursen «Klokke» viser sammenheng mellom digital og analog klokke. Klokka er fin å bruke når en skal stille klokka fram og tilbake i regneoppgaver. Aktiviteter Spill klokkespill (kopioriginal 7 A C). Elevene spiller to og to. Det legges fire kort på bordet. Resten av kortene fordeles i to like store bunker, en foran hver av spillerne. Hver spiller tar opp fire kort fra bunken sin. Spillerne har nå «turen sin» annenhver gang. Oppgaven er å koble kort som hører sammen. Kortene med ord skal beskrive hele eller deler av minuttposisjonen i kort med klokkeslett. Spillerne kan legge et kort fra hånden med et klokkeslett oppå et kort på bordet, hvis kortet på bordet beskriver deler av klokkeslettet. Omvendt kan flere kort fra hånden beskrive deler av et klokkeslett på bordet. Kortet «Fritt valg» kan legges på alt. Hver spiller kan legge på ett, to eller tre kort hver gang det er spillerens tur. Kan en ikke legge på kort, må en trekke to kort fra motstanderens bunke og legge på kort en har om en nå har mulighet til det. Hver runde avsluttes med at spilleren tar kort fra sin egen bunke slik at han alltid har fire kort på hånden. Vinneren er den som først blir kvitt alle kortene sine både på hånden og i bunken. Dersom begge spillerne har gått tomme for kort i bunken og ikke blir kvitt kortene sine på hånden, vinner den som har igjen færrest kort på hånden. 7 - Tid

5 Læringsmål 7 kunne variere mellom ulike måter å angi klokkeslett på vite at det er 60 minutter i en time og bruke det i praktiske sammenhenger Klokkeslettene skal oppgis både som tekst og som digital tid formiddag og ettermiddag. Elevene fyller ut det som mangler. I denne oppgaven arbeider elevene med inndelinger av klokkeslett i minutter. Det kan være vanskelig for noen elever å holde orden på klokka. Bruk ressursen «Klokke» på nettressursen til å samtale om de forskjellige tidspunktene. Denne klokka viser både analoge og digitale tidspunkter ned til hele minutter. Still klokka til et valgfritt tidspunkt og spør om elevene har forslag til hvordan tidspunktet uttales. Er det noen sammenheng mellom analog eller digital tid og måten vi uttaler klokkeslettet på? Kan elevene finne et mønster her? Differensiering Mer hjelp: På side 8 kan elevene bruke kopioriginal 2, «Klokke med hjelp». På side 9 kan du oppfordre elevene til å gjøre om tida i oppgavene fra timer til minutter. Mer utfordring: På side 8 kan elevene oversette teksten til engelsk. På side 9 kan de prøve å finne flere svar på oppgavene. 8 - Tid

6 Utstyr Klokke med hjelp (kopioriginal 2) Klokkememory 1 (kopioriginal 5) Klokkememory 2 (kopioriginal 6) Skiltet viser hvor lang tid i minutter det tar å gå til de forskjellige stedene. Oppgavene der elevene skal foreslå ulike turer, er åpen. Det vil si at det kan være flere løsninger. Elevene skal ikke finne alle løsningene, men bestemme en løsning som passer til oppgaven. Elevene må kunne veksle mellom minutter og timer, og de må vite at det er 60 minutter i en time. Oppgaven kan lastes ned fra nettressursen og gjøres i regneark. Utstyr Elevene kan bruke regnearket «Turer i minutter» som hjelp til å løse oppgavene. De skriver inn antall minutter og får svar i antall timer og minutter. Nettressursen til Matte overalt Fra lærerens ressurssider kan det lastes ned flere oppgaver med regning med tid i ulike vanskelighetsgrader. Med regnearket «Omgjøring tid» kan læreren skrive ut flere oppgaver av samme type som på side 8. Ressursen «Klokke» viser sammenheng mellom digital og analog klokke. Klokka er fin å bruke når en skal stille klokka fram og tilbake i regneoppgaver. Aktiviteter Klokkememory (kopioriginal 5 eller 6): Elevene går sammen i grupper og spiller klokkememory. Den første eleven trekker to kort. Dersom begge kortene viser likt tidspunkt (analogt, digitalt eller med tekst), beholder eleven kortene og trekker nye. Dersom kortene viser forskjellige klokkeslett, går turen videre til den andre eleven. Bestem selv om kopioriginal 5 eller 6 skal brukes. Kopioriginal 5 har tidspunkter ned til fem minutters intervaller, og kopioriginal 6 har minuttintervaller. Samtal med elevene om fordeler og ulemper ved å bruke tid som mål for avstand. En tur som for eksempel er beregnet til å ta 30 minutter, vil ta kortere eller lengre tid alt etter vær, terreng og dagsformen hos turgåeren. 9 - Tid

7 Læringsmål 7 kunne finne tidsforskjellen mellom to klokkeslett (digitale) kunne lese av informasjon fra en busstabell Elevene finner tidsforskjellen mellom to klokkeslett. Forskjellen er mindre enn to timer, slik at elevene kan ta utgangspunkt i det første klokkeslettet og beregne hvor mange minutter det er til nærmeste time. Deretter kan de legge sammen disse minuttene med antall minutter som neste klokkeslett viser. Svaret er dermed tidsforskjellen. Elevene skal skrive tidsforskjellen både som minutter og som timer og minutter. Minn elevene på at det er 60 minutter i en time. Differensiering Mer hjelp: På side 10 kan elevene bruke en analog klokke som hjelp. De kan også oppfordres til å telle hvor mange minutter det er til neste hele time. På side 11 kan elevene bruke en analog klokke som hjelp, eller de kan bruke ressursen «Klokke» på nettressursen til Matte overalt. På de spørsmålene som dreier seg om en spesifikk avgang, kan du veilede dem om hvordan de finner hvilken avgang det er. Mer utfordring: På side 10 kan elevene arbeide med større tidsintervaller. Du kan laste ned og skrive ut flere oppgaver fra nettressursen til Matte overalt. På side 11 kan elevene lage flere spørsmål til busstabellen og bytte oppgaver med hverandre Tid

8 Utstyr Lokale tog- eller bussruter Tabellen viser bussruter fra Oslo til Bø i Telemark, der fire avganger fra Oslo står oppført. Elevene bruker tabellen til å svare på spørsmålene. Noen av spørsmålene dreier seg om en spesifikk avgang, slik at elevene må vurdere hvilken av de fire kolonnene de skal ta utgangspunkt i. Nettressursen til Matte overalt Fra lærerens ressurssider kan det lastes ned flere oppgaver med regning med tid i ulike vanskelighetsgrader. Med regnearket «Tidsforskjell» kan læreren skrive ut flere oppgaver av samme type som på side 10. Regnearket «Tid kalkulator» kan elevene bruke til å regne fram og tilbake med tid, og finne ut hvor lang tid det er mellom to klokkeslett. Ressursen «Klokke» viser sammenhengen mellom digital og analog klokke. Klokka er fin å bruke når en skal stille klokka fram og tilbake i regneoppgaver. Aktiviteter Bruk lokale tog- eller bussruter. Elevene går sammen i grupper og lager oppgaver med utgangspunkt i rutetabellene. Deretter bytter gruppene oppgaver og løser dem. Elever som tar buss til skolen, kan oppfordres til å studere busstabellen på stoppestedet og notere om bussen er forsinket og hvor stor forsinkelsen eventuelt er. De kan gjerne bruke resultatene til å føre statistikk Tid

9 Læringsmål 7 kunne finne tidsforskjellen mellom to klokkeslett Tabellen viser soloppgang og solnedgang første dag i hver måned i Trondheim. Elevene skal bruke den tomme tallinja som hjelp til å finne hvor lenge sola er oppe. Elevene velger selv hvordan de vil hoppe på tallinja. Eksempelet for 1. januar viser at det først hoppes til nærmeste time, deretter antall hele timer, det vil si fram til hele timer for solnedgang. Det siste hoppet tilsvarer antall minutter over hele time ved solnedgang. Minn elevene på at det er 60 minutter i en time. Det vil si at når de skal hoppe til nærmeste time, må de hoppe fram til 60 for å finne antall minutter. Samtal med elevene om de har brukt andre strategier enn de som er vist i eksempelet. Differensiering Mer hjelp: Elevene bruker en analog klokke (kopioriginal 1) til å telle antall minutter til nærmeste time, antall timer, og antall minutter over den hele timen ved solnedgang. Mer utfordring: Elevene kan forsøke å finne differansen mellom klokkeslettene ved hjelp av oppstilt subtraksjon. De må da passe på at minnetallet ved veksling er seks ved overgangen mellom timer og ti-minuttene Tid

10 Utstyr Klokke (kopioriginal 1) Nettressursen til Matte overalt Fra lærerens ressurssider kan det lastes ned flere oppgaver med regning med tid i ulike vanskelighetsgrader. Regnearket «Tidsforskjell med tallinje» gir trening i å bruke tallinje for å regne ut tidsforskjeller. Regnearket «Tid kalkulator» kan elevene bruke til å regne fram og tilbake med tid, og finne ut hvor lang tid det er mellom to klokkeslett. Ressursen «Klokke» viser sammenhengen mellom digital og analog klokke. Klokka er fin å bruke når en skal stille klokka fram og tilbake i regneoppgaver. Aktiviteter Fire elever konkurrerer parvis mot hverandre. Hver enkelt elev skriver ned et klokkeslett uten at noen av de andre ser hva denne eleven har skrevet. Hvert par sammenlikner deretter klokkeslettene sine, og det paret som har størst tidsforskjell, får ett poeng. Det første paret som oppnår fem poeng, har vunnet. En annen variant er at elevene bytter parkamerater fra runde til runde. Poengene gis da individuelt, og den eleven som først får fem poeng, har vunnet. Elevene kan registrere soloppgang og solnedgang lokalt, og sammenlikne det de finner, med andre steder. De kan gjerne bruke Er sola oppe i et lengre eller kortere tidsintervall? Klarer elevene å begrunne svaret? 13 - Tid

11 Læringsmål 7 bruke analog klokke til å vise tidsintervaller gjøre om mellom minutter og sekunder Elevene skal tegne to klokkeslett i de tomme klokkene slik at tidsforskjellen blir det gitte tidsintervallet. Elevene velger selv et starttidspunkt og plasserer viserne slik at de viser dette tidspunktet. Det enkleste er å ta utgangspunkt i klokka 12. Snakk gjerne med elevene om valget av starttidspunkt, og om at de på den måten kan være med på å bestemme vanskelighetsgrad. Hvor mange timer og minutter er det i 1,5 time? Differensiering Mer hjelp: På side 14 kan en tipse elevene om at de kan stille den første klokka på 12 og deretter telle seg fram så mange timer og minutter som tidsintervallet er. På side 15 kan de bruke «Tid og brøk» (kopioriginal 4) 1 3 som hjelp. For å finne hvor mange sekunder det er i minutt, finner elevene klokka på kopioriginalen som er delt i tre, og leser av antall sekunder. Mer utfordring: Oppgavene på side 14 kan gjøres mer utfordrende dersom klokka til venstre ikke står på hele eller halve timer. På side 15 kan elevene også finne ut hvor mange sekunder det er i en time, hvor mange minutter det er i 12 timer, hvor mange minutter i ett døgn, hvor mange sekunder i 10 timer, osv Tid

12 Informasjonen kan brukes som en oppsummering av kjente enheter for tid. Nytt er sekunder. Hva kan måles i sekunder, i minutter, i dager? Kan elevene komme med forslag til ting som kan illustrere hvor lenge ett sekund er? Utstyr Tid og brøk (kopioriginal 4) Stoppeklokke Elevene skal skrive tallene som mangler. De må vite at det er 60 sekunder i et minutt. Minutter angitt som brøk kan illustreres på en analog klokke, som vist på kopioriginal 4. Elevene skriver tallene som mangler. Legg merke til om alle registrerer at det brukes forskjellige benevninger i oppgaven. Forstår de tid oppgitt i desimaltall? Hvor mange minutter er 30 sekunder? La elevene bruke et kladdeark til å gjøre mellomregninger som trengs. Elevene skal lære å lage et regneark som oppgir alderen deres i måneder, uker, dager, timer, minutter og sekunder. De følger instruksjonene på regnearket. Nettressursen til Matte overalt Fra lærerens ressurssider kan regnearket «Alderen din» lastes ned. Her kan elevene taste inn alderen sin og få alderen oppgitt i ulike enheter. Aktiviteter La elevene prøve å regne ut sin egen alder oppgitt i måneder, uker, dager, timer og kanskje minutter. Presenter gjerne resultatene på tavla. Elevene kan taste inn sin egen alder i regnearket «Alderen din». To og to elever er utstyrt med stoppeklokke. De skal ta tida på hverandre etter tur. Hvem kommer nærmest i å gjette hvor langt ett minutt er når de sitter i ro? Hvem kommer nærmest i å gjette hvor langt ett minutt er når de samtidig regner denne oppgaven: = Elevene skal forsøke å bestemme lengden av ett minutt uten å bruke tekniske hjelpemidler, men de kan oppfordres til å velge eget hjelpemiddel som pulsslag, synge en sang én eller flere ganger, gjenta tallord som «tusen-og-en, tusen-og-to» osv., eller å bruke klapping, tromming eller annet. La elevene få en prøve på for eksempel 10 sekunder til justering før tidtakingen begynner. Læreren avgjør hvordan tidtakingen praktisk skal gjennomføres, og bestemmer inndelingen i par eller grupper. Hvem kommer nærmest, og med hvilken framgangsmåte? 15 - Tid

13 Læringsmål 7 addere og subtrahere med minutter og sekunder bli kjent med tidels og hundredels sekunder Bildet viser Robos spilleliste med sangtitler, artister og hvor lenge hver sang varer. Samtal med elevene om bruk av kolon (:) som skilletegn mellom minutter og sekunder. Denne skrivemåten anvendes ved tidsanvisningene innenfor musikk. I Norge bruker vi vanligvis punktum for å skille mellom minutter og sekunder. Oppgavene trener elevene i addisjon og subtraksjon av ulike tider, og i omgjøring mellom minutter og sekunder. Differensiering Mer hjelp: På side 16 kan elevene få oppgitt i sekunder hvor lenge sangene varer. På side 17 må elevene vite at det er ti tidels sekunder i ett sekund. Elevene kan fylle inn tidene i en slik tabell: Time Minutter Sekunder Hundredeler.., Mer utfordring: På side 16 kan elevene finne ut hvor lenge hele spillelista varer. På side 17 kan de finne forskjellen mellom verdensrekord og norgesrekord i forskjellige friidrettsøvelser der det opereres med tideler og hundredeler Tid

14 I flere tilfeller, for eksempel i en del idrettsgrener, trengs det måleenheter som er mer nøyaktige enn hele sekunder. Da brukes tidels sekunder og hundredels sekunder. Det er ti tidels sekunder i ett sekund og hundre hundredels sekunder i ett sekund. Utstyr Stoppeklokke Når det gjelder tidsvarighet i timer, minutter og sekunder, bruker vi punktum som skilletegn. Verdensrekorden for 50 kilometer kappgang er på , som betyr 3 timer, 34 minutter og 13 sekunder. Komma som skilletegn brukes bare ved desimaltall. Tideler og hundredeler (for eksempel i forbindelse med tidtaking) er desimaltall: Det går ti tideler på et sekund. Derfor skriver vi verdensrekorden på 60 meter 6,39 med komma som skilletegn: 6 sekunder og 39 hundredeler. Elevene skal skrive hva de forskjellige tidsmålingene betyr i tidslengder. Når filmen på kino varer i 1.42, betyr det 1 time og 42 minutter, ikke 1 minutt og 42 sekunder, siden måten vi beskriver tida på, er kontekstavhengig. Hvilken skal ut? Forslag til løsninger kan være at klokka skal ut fordi den viser et klokkeslett, og ikke fem minutters varighet som de andre alternativene. Programmet skal ut fordi det er det eneste tidsintervallet på fem minutter som er oppgitt mellom to klokkeslett. «Robos hit» skal ut fordi det er det eneste alternativet som ikke er knyttet til klokkeslettet Eggene skal ut fordi det er det eneste alternativet som kun er skrevet med tekst. Aktiviteter I forbindelse med kroppsøvingsfaget kan elevene måle sin egen puls. Pulsen avspeiler hjerteslagene, og de finner den ved å telle den rytmiske variasjonen i en blodåre i ett minutt. Elevene måler hvilepulsen før aktivitetene begynner, pulsen rett etter trening, to minutter etter trening og fire minutter etter trening. Hver elev fører målingene sine inn i en tabell og lager et søylediagram. Resultatene kan brukes som utgangspunkt for en grafisk framstilling på tavla der for eksempel de laveste og høyeste verdiene, og gjennomsnittet for klassen, kan illustreres. Elevene kan bruke stoppeklokke med tideler og hundredeler for å finne ut hvem som kan få en binders til å dale så langsomt som mulig, jf. frøspredning fra trær. Frø fra lønn har for eksempel «neser» som gjør at de roterer og fraktes med vinden. Elevene bruker hjelpemidler som papir, plast eller liknende til å lage en «fallskjerm» til bindersen. Deretter finner de en fallstrekning på rundt 3 5 meter og måler hvor lang tid det tar for bindersen å treffe bakken Tid

15 Læringsmål 7 kjenne til hvordan datoer skrives sammenlikne klokkeslett på ulike steder i verden ved hjelp av tidssoner Det er bestemte regler for hvordan datoer skal skrives. Likevel blir de ofte skrevet feil, enten det gjelder bruk av mellomrom eller skråstrek. Gyldige varianter er: , og Internasjonal standard er: , altså med året skrevet først, deretter måneden og til slutt dagen. Samtal i klassen om det er noen som kjenner denne skrivemåten. Det kan være elever fra andre land som bruker den internasjonale måten. Merk at punktumet må med når datoen står uten årstall. Da er det snakk om et ordenstall niende, ikke ni, for eksempel slik: eller (leses «tjuefemte i niende», ikke «tjuefemte i ni»). Når måneden skrives med bokstaver, skal det være mellomrom mellom punktumet og måneden, slik: 8. januar. Elevene skal sette kryss over de datoene som ikke eksisterer. Det er forskjellige årsaker til at datoene er skrevet feil fins for eksempel ikke, for det er bare 30 dager i november fins heller ikke, for det er bare 12 måneder i et år. De aller fleste matvareprodukter er stemplet med en dato. Produktet bør helst være benyttet før den datoen. Elevene skal gjenkjenne datoer på de tre bildene og regne ut antall dager det er til, eller det er siden siste bruksdato. Bruk gjerne knokene for å finne antall dager i hver måned. Differensiering Mer hjelp: På side 18 kan elevene bruke en kalender som hjelp til å telle antall dager fram eller tilbake fra 16. november. På side 19 kan elevene tenke tidssonene som en tallinje fra -9 til De bruker tallinja som hjelp til å hoppe fram eller tilbake for å finne tidsforskjellene. Mer utfordring: På side 18 kan elevene ta utgangspunkt i datoen i dag, og finne hvor mange dager det er siden holdbarhetsdatoen gikk ut. På side 19 kan elevene ta utgangspunkt i hvor mye klokka er akkurat nå, og finne hva den er i de andre byene. De kan også plassere flere steder på kartet for å finne riktige tidssoner. Bruk for eksempel nettsider som eller Tid

16 Bildet viser hvordan vi kan bruke knokene sammen med en huskeregel for hvor mange dager det er i hver måned. Begynn på den ytterste håndknoken, som representerer januar med 31 dager. Fortsetter vi videre, kommer vi til et mellomrom mellom knokene. Knokene representerer 31 dager og mellomrommene 30 dager, med unntak av februar som har 28 eller 29 dager. Utstyr Tom emballasje Kalender Det er viktig å være klar over tidssonene når en har kontakt med personer fra andre land. Det gjelder også barn og ungdom som kan komme i kontakt med personer mange steder i verden via datamaskinen, eller som reiser til fjerne destinasjoner eller har familie i andre verdensdeler. Elevene skal bruke kartet med tidssonene til å svare på spørsmålene. Fargekoden øverst på kartet avgjør hvilken tidssone byene ligger i. For eksempel ligger Beijing i tidssone +8, men er farget lilla og er derfor i tidssone +7. Nettressursen til Matte overalt Fra lærerens ressurssider kan regnearket «Antall måneder og antall dager» lastes ned. Læreren kan skrive ut oppgaver som gir elevene øvelse i å regne ut antall måneder og dager mellom datoer. Ved å taste F9 kan en generere nye oppgaver. Aktiviteter Elevene tar med tomemballasje hjemmefra eller fra skolen og undersøker datostemplingen på varene. Hvilke varer har lang holdbarhetsperiode? Hvilke varer har kort holdbarhetsperiode? Hvorfor? Her må elevene finne produksjonsdatoen og sammenholde den med utløpsdatoen for å kunne svare på spørsmålene. Elevene går sammen i grupper. De skal undersøke mer om historien om tidssoneinndelingen. Filosofer over om Norge burde ha én, to eller flere tidssoner. Hvordan ville det ha vært i USA eller Russland om det ble brukt én tidssone for hele landet? 19 - Tid

17 Læringsmål 7 kjenne til inndelingen av klokka i intervaller på fem og ti minutter addere og subtrahere med minutter og sekunder kunne finne tidsforskjellen mellom to digitale klokkeslett sammenlikne klokkeslett på ulike steder i verden ved hjelp av tidssoner Elevene testes i å lese av og skrive klokkeslettet. De skal skrive klokkeslettet som digitalt formiddag «09.15» og ettermiddag «21.15». En vanlig feil er å skrive i stedet for Dette oppklares ved å telle timene videre fra kl. 12. Elevene kan også benytte at det er 12 timer mellom formiddags- og ettermiddagstid, og regne ut klokkeslettet. Klokke med hjelp (kopioriginal 2) kan være en hjelp for elevene. Elevene skal tegne timeviser og minuttviser på klokkene. Det kan være vanskelig å plassere timeviseren presist mellom hele timer. Poenget er å gjøre en skjønnsmessig vurdering i forhold til antall minutter over hel time. I «kvart på fire» har timeviseren gått tre firedeler av veien mellom 3 og 4. Når klokka er «fem på to», har timeviseren nådd nesten fram til 2, og når klokka er «fem over halv», peker timeviseren om lag midt mellom de hele timene. Når det gjelder minuttviseren vil besvarelsene vise om elevene har forstått hva et kvarter tilsvarer i minutter, og hva uttrykkene «på» og «over» betyr i forhold til hel og halv time. Minuttviseren skal være nøyaktig plassert på minuttmarkeringene. Klokke med hjelp (kopioriginal 2) kan være en hjelp for elevene. Videre i arbeidsboka Elever som ikke behersker oppgavene i «Kan jeg dette?», bør arbeide med oppgavene «Mer hjelp» og «Mer trening». Elevene som klarer oppgavene i «Kan jeg dette?», bør arbeide med oppgavene «Mer trening» og «Mer utfordring». Oppgave Mer hjelp Mer trening Mer utfordring Tid

18 Robo forteller det som elevene må vite for å kunne løse oppgaven. I oppgaven kan elevene legge sammen sekundene og få 61 sekunder. 61 sekunder er lik 1 minutt og 1 sekund. Svaret blir derfor Om elevene skriver 5.1, kan de likevel ha forstått oppgaven. Spør elevene om hva som er forskjellen på 5.01 og De må altså gjøres oppmerksomme på at det skal være to sifre på sekundplassene. Utstyr Klokke med hjelp (kopioriginal 2) Å kunne regne ut hvor lenge det er mellom to klokkeslett er nyttig. Tallinja er til god hjelp. Elevene skriver og hopper 32 minutter fram til 10.00, 5 timer fram til og 52 minutter fram til Da kan de summere 32 minutter + 5 timer + 52 minutter, og få svaret 6 timer og 24 minutter. Utfordringen er å huske at det er 60 minutter i en time i addisjonen av Tidsintervallet er differansen mellom solnedgang og soloppgang, og klokkeslettene kan settes opp som et subtraksjonsstykke. Men dette forutsetter at man bruker 6 i minnetall i stedet for 10 mellom timene og ti-minuttene. På dette trinnet frarådes derfor denne framgangsmåten. Klokke med hjelp (kopiororiginal 2) er illustrativ og enda sikrere å bruke når en skal regne overgang mellom minutter og timer riktig. Elevene stiller klokka fram og regner på tilsvarende måte som ved bruk av tallinja. Dersom elevene ikke har regnet riktig i denne oppgaven, vil de oftest oppdage sine egne feil ved å forklare hvordan de gikk fram for å finne løsningen. Denne oppgaven er enklere og dreier seg om å finne tidsforskjellen i hele timer mellom to klokkeslett. Klokkeslettene er innenfor samme dato Tid