Da skolen vår var ny, i 1916 Et forskningsprosjekt av 3. og 4. trinn på Vestre Sandøya skole Tvedestrand kommune, Aust-Agder. Årets Nysgjerrigper 2016
Ansvarlig veileder: Inger Wogn-Henriksen Assisterende veileder: Veronica Pajaro Antall deltakere: 8 elever, 3. og 4. trinn Skage, Kari, Hanna. Else, Leon, Tyri Vår, Moana, Camilo. Innlevert 15. mars 2016 2
Forord Skolen vår ligger på Vestre Sandøya, lengst ut mot havet i Tvedestrand kommune. Det er en bilfri øy uten broforbindelse, og her bor det vel 200 innbyggere. Vestre Sandøya skole er en fådelt skole med 17 elever fra 1.-4. trinn. Vi holder til i det gamle skolehuset som ligger midt på øya. Egentlig er det 3 gamle skolehus her, men bare det yngste er i bruk som skole nå. Da nyskolen ble bygget, gikk det 107 barn her. Det synes vi er morsomt å tenke på. Et annet år, i 1971, var det bare 2 elever! I år er det 100 år siden den nyeste skolen ble bygget. Dette syntes elevene det var interessant å kunne jobbe med da vi skulle ha tema om Sandøya i gamle dager. Tusen takk til Anne Marcussen og Erling Berntsen som hjalp oss med å finne svar på mange av spørsmålene våre. Takk for Holt skolemuseum for en lærerik dag hvor vi selv fikk prøve å være elev i ca. 1916. Takk til Sandøya Historielag som raskt innvilget søknad om reisestøtte til museumsbesøket. Takk til Jorunn Hareide som nettopp har skrevet boka: En folkeskole i havgapet. Den har vært ivrig brukt, og de gamle bildene har vært til stor inspirasjon og satt i gang mange samtaler og sammenligninger. Takk til foreldre og besteforeldre som har hjulpet med kunnskap og erfaringer fra egen skolegang på øya. Skolejubileet skal feires med en stor fest i mai for skolen er viktig for øya vår! Da skal vi være med å fortelle det vi har funnet ut av i vårt Nysgjerrigperprosjekt. 3
Innhold: 1. Problemstilling Dette lurer vi på... 5 Ett spørsmål blir til... 5 2. Hypoteser Hva tror vi er mulige svar til spørsmålene våre?... 7 3. Metode Vi planlegger... 9 Vi setter i gang!... 11 4. Datainnsamling Vi henter opplysninger... 14 Team Rom og høyde under taket Skage og Kari... 14 Team Rom og størrelse på bygningen Else og Hanna.... 18 Team Lys og varme Moana og Camilo... 22 Team Utedo! Leon og Tyri Vår... 25 5. Analyse og konklusjoner Dette har vi funnet ut... 28 6. Formidlingsplan Vi forteller til andre!... 29 4
1. Problemstilling Dette lurer vi på Vi satt i gang en onsdag i februar med å diskutere hva en forsker er og hva som skiller forskere fra oss andre mennesker som lurer på ting. Kanskje er det det at de stiller større og viktigere spørsmål enn andre? Veldig vanskelige spørsmål? Nei, det var heller at forskere bruker en metode, en slags oppskrift for å være så sikker som mulig på at det de finner ut av stemmer. Vi tok utgangspunkt i skolen vår, Sandøya skole. I år er det 100 år siden den nyeste skolebygningen sto ferdig. Vi så på gamle bilder fra da skolen var ferdig og vi startet undringsprosessen. Vi jobbet med læringspartneren og gikk ut en tur rundt skolen for å skrive ned hvilke ting vi lurte på. Ett spørsmål blir til Etter 10 minutter møtes vi inne i klasserommet og delte spørsmålene med hverandre. Det ble mange spørsmål om alt mulig rart og vi diskuterte dem sammen. Vi skrev dem på smart-boardet, sånn at alle kunne se. Da forsto vi at det var tre store temaer vi undret på: Skolebygning: 1. Hvorfor ligger skolen akkurat der den er? 2. Hvorfor har det vært tre skolebygninger på Sandøya? 3. Hvor høyt er skolehuset? Hvorfor er det så høyt? Hvorfor er det lavere i annen etasje? 4. Hvordan var det oppe i annen etasje? 5. Hvor var doen? Hvorfor var det utedo? Hva var det der det er do nå? 6. Hadde de strøm på skolen? Hva gjorde de hvis de ikke hadde strøm? 7. Hvor gammelt er det huset med lås? Har det vært i bruk for elevene på skolen? Hverdag på skolen: 8. Hvor streng var læreren? Er det sånn at lærerne i gamle dager var strenge? Hvorfor var de strenge? 9. Hadde de lekser? Hvorfor har vi lekser? 10. Hvordan var undervisningen? Hvordan lærte de? 11. Skrev de med blekk? hvorfor skrev de med blekk? Hvordan skrev de med blekk? 5
12. Hvorfor var det så mange elever noen ganger og veldig få andre? 13. Hvordan var det inne i timen? 14. Var det matpakke eller fikk de mat på skolen? Hvorfor har vi matpakke? 15. Hvordan var det å være lærer for så mange elever? Leker og friminutt: 16. Hvor stort var det gamle skoletreet i 1916? 17. Hvor gammel er trebåten på lekeplassen? Hvordan var lekeplassen for elevene? 18. Hvilke leker lekte de? 19. Hvor gamle er plommetrærne i skolehagen? Vi tok en liten tenkepause for å vurdere hvilket tema vi likte best, og vi stemte for hvilket vi aller helst ville jobbe med. Det ble skolebygningen. Spørsmålene kunne igjen slås sammen til: Hvordan var skolebygningen i 1916? Nå kunne vi sette i gang med å forestille oss hvordan skolen vår så ut for hundre år siden. For å holde orden på hva vi tenkte på og diskuterte, fikk vi egne notatbøker som Inger lagde til oss. Der kunne vi skrive våre egne notater og stikkord og vi trengte ikke å bekymre oss for å skrive pent og uten skrivefeil. 6
2. Hypoteser Hva tror vi er mulige svar til spørsmålene våre? Så var det tid for å begynne å tenke mulige svar på spørsmålet vårt. Hvordan kan vi forestille oss at Sandøya skole var for hundre år siden? Vi delte oss i grupper og begynte å skrive mulige svar. For å gjøre det lettere, ble vi enige om å begynne alle setningene med jeg tror at så det kunne bli fine hypoteser vi kunne jobbe med. Det ble igjen mange gode forslag! Som sist, samlet vi alle svarene på tavla og grupperte dem. Det ble fire temaer totalt. Utedo: 1. Jeg tror at det var utedo. 2. Jeg tror at utedoen stinket. 3. Jeg tror at utedoen var liten. 4. Jeg tror at de puttet bark i utedoen for at det ikke skulle stinke. Varme og lys: 5. Jeg tror det ikke var strøm på skolen i 1916. Jeg tror at de hadde ovn i klasserommet. 6. Jeg tror at det var strøm på skolen i 1916. 7. Jeg tror at det var kaldt om vinteren i klasserommet og gangene. 8. Jeg tror at de brukte stearinlys og oljelamper om vinteren og ellers lyset fra vinduet. Rom og størrelse på bygget: 9. Jeg tror at bygningen var stor, større enn i dag. 10. Jeg tror at rommet med toalett i dag ble bygget på. 11. Jeg tror at det var klasserom der det i dag er toalett og vaskerom. 12. Jeg tror at de hadde andre rom på skolen enn vi har i dag. 13. Jeg tror de hadde et annerledes SFO-rom. 14. Jeg tror at det ikke var SFO-rom. Rom og høyde under taket: 15. Jeg tror at taket i klasserommet var høyt fordi læreren alltid har vært høy. 16. Jeg tror det er lavere i annen etasje fordi læreren der var lavere. 17. Jeg tror det er forskjellig høyde under taket fordi man trengte mere plass nede. 7
18. Jeg tror det var høyere nede fordi det var mange elever i klasserommet så de trengte mer luft. 19. Jeg tror at læreren bodde oppe og da var det ikke så viktig med høyde under taket. 20. Jeg tror at vinduene var like store og høye som i dag. Vi var ikke alle enige om de samme hypotesene. Noen tenkte at det var strøm på skolen i 1916, mens andre trodde at det ikke var det. Men dette gjorde ikke noe! Å finne ut av det var jobben vår. Vi fortsatte å jobbe i par, og siden vi hadde kommet frem til at vi hadde fire temaer å jobbe med, ble det naturlig å dele oss i par. Hvert par fikk hovedansvar for å planlegge, samle informasjon og skrive ned om sitt tema, men vi jobbet sammen med alle temaene. 8
3. Metode Vi planlegger Da var det på tide å komme med en plan for å finne ut om hypotesene våre stemte. Vi snakket om hvordan vi kunne finne ut ting som skjedde for lenge siden. Vi ble enige at om vi skulle være så sikre som mulig på at de svarene vi fikk stemte, trengte vi å undersøke forskjellige kilder. Mennesker kan huske hvordan ting var før i tiden, eller kan ha hørt det av andre. Bøker kan også være kilder til god informasjon. Hver gruppe satt i gang med å skrive ned måter man kunne teste hypotesene. Som vanlig, vi samlet svarene og endte opp med at det hadde vært lurt å: v Spørre Anne Marcussen som er leder i historielaget på Sandøya og arkitekt. Hun vet mye om bygninger og øya, og hun kan sikkert gi oss mange svar. v Spørre Erling Berntsen (eller Bua, som vi alle kjenner han som) som er 75 år og født på Sandøya. Han har levd (nesten) hele livet sitt her og har vært elev på vår skole. Han er med i historielaget og kan mye om gamledager på øya. 9
v Lese i boken En folkeskole i havgapet, en bok som er nettopp kommet ut og som handler om historien til skolen på Sandøya. Den har også mange gamle bilder vi kan bruke. v Besøke Holt museum. De har et skolemuseum på gamle Feragen skole som er akkurat som den var i gamle dager. Skolen er i samme kommune, og selv om bygningen er eldre enn vår skole (den ble bygd i 1816/7 og blir 200 år snart!), kunne det hjelpe oss å sammenligne. v Undersøke bygningen og lete etter spor og gjenstander fra gamle dager. 10
v Få egne erfaringer som for eks.: skrive med penn og blekk, kle oss på samme måte som elevene gjorde for 100 år siden (nikkers, skaut, etc.) Vi setter i gang! Vi lagde avtaler med Anne Marcussen og Bua for at de skulle komme på besøk til skolen. Deretter gikk vi videre med å planlegge intervjuene! Hver gruppe lagde spørsmål om sitt tema, så vi ikke skulle glemme å spørre om noe viktig da Bua og Anne kom. Vi fant ut av hva det ville koste med transport fram og tilbake til Holt skolemuseum. Det var dyrt, 1810 kroner. Skolen har ikke så mange penger å dra på tur for, så vi bestemte oss for å sende et brev med en søknad til Historielaget. 4. klassingene fikk oppgaven med å skrive et fint brev der vi forklarte hva vi trengte penger til, og vi presenterte et budsjett for hva det ville koste. 11
12
Vi fikk raskt svar og pengene vi trengte for å reise! Vi tenkte at det hadde vært en morsom opplevelse å gå på en gammel skole i gamle klær. Vi avtalte å møtes på skolen i nikkers og skaut. 13
4. Datainnsamling Vi henter opplysninger Alle deltok i alle aktivitetene, men hver gruppe hadde ansvar for å samle informasjon om sitt tema, skrive ned nøkkelord så vi kunne huske hva vi hadde hørt og sett i etterkant, og skrive rapport. Team Rom og høyde under taket Skage og Kari Anne Marcussen hadde med kopier av byggmesterens tegninger for skolen da hun kom på besøk. Vi undersøkte dem og så at det var tegnet at vinduene skulle bygges 2,30 m. høyt. Da målte vi vinduene og så at de var 2,60! Så vinduene var bygd høyere enn på tegningene, i følge Anne. Så vi antar at størrelsen på vinduene var de samme som i 1916. Det var vanlig å bygge så store vinduer på den tiden, fortalte hun. Vi hadde en hypotese om at vinduene var store for å få mest mulig lys uten å bruke strøm. Vi hadde forsøk med gardinene for å se hvor mørkt det hadde vært med mindre vinduer og se om det var lurt å ha store vinduer. Det stemte. Da vi var på besøk på Holt skolemuseum, fikk vi vite at vinduene i gamle skoler måtte være på venstre siden så at man fikk lys og ikke skygge over boka når man skrev med høre hånd. Dette støtter hypotesen vår om at vinduene var store pga. lys. 14
Sånn ser det ut i klasserommet vårt til vanlig: Sånn ble det da vi trakk ned gardinene for å forestille oss hvordan det hadde vært med mindre vinduer: Vi hadde en hypotese om at det var mange barn i klasserommet og at de trengte masse luft, derfor måtte de bygge det høyt under taket. Anne Markussen trodde at det var fra 30 til 40 barn på klasserommet. I dag er vi 8 elever i klasserommet så vi har god plass og god luft. Men hvis vi hadde vært førti så hadde vi hatt mindre plass og luft, og da hadde det 15
vært viktig med høyt tak. De har to lufteluker på klasserommet, de var også tegnet på byggmesterens tegninger av skolen. På tegningene var taket 3,55 m høyt. Da vi målte, viste det seg å være 3,60 m på klasserommet. På Holt skole var det lavt under taket og museumspedagogen fortalte at når barna var ute og lekte i snøen så fikk de snø på klærne og når de kom inn så smeltet det og de ble våte. Da ble det fuktig på klasserommet. Så fuktig at det rant på vegger og vinduene! Vi tror at da de bygde skolen vår i 1916, bygde de det høyt under taket for at det ikke skulle være som på Holt. I andre etasje, er det 2,70 m under taket. Der var det ingen klasserom, men der bodde læreren med familien og lærerinnen, forteller Anne. Det var til privat bruk så det var ikke så mange mennesker som bodde der. Derfor trengte de mindre luft og det ble bygd lavere under taket enn nede i klasserommene. Dessuten, det er lettere å varme et rom med lav tak, i følge Anne, så dette kan også være en grunn. Så tilbake til hypotesene våre, kan vi nå se hvilke som stemmer og hvilke som ikke stemmer? 16
Rom og høyde under taket: 21. Jeg tror at taket i klasserommet var høyt fordi læreren alltid har vært høy. Nei. Det har vært lærere i alle høyder. Det vet vi fordi Hildegard er også lærer på Sandøya skole og hun er mye lavere enn Inger som er veldig høy. 22. Jeg tror det er lavere i annen etasje fordi læreren der var lavere. Nei. Av samme grunn som 21. 23. Jeg tror det er forskjellig høyde under taket fordi man trengte mere plass nede. Ja. Det var mange elever nede og få mennesker som bodde oppe. 24. Jeg tror det var høyere nede fordi det var mange elever i klasserommet så de trengte mer luft. Ja. Anne og pedagogen på Holt museum har sagt at det stemmer. 25. Jeg tror at læreren bodde oppe og da var det ikke så viktig med høyde under taket. Ja. 26. Jeg tror at vinduene var like store og høye som i dag. Vi tror det, men vi er ikke helt sikre. 17
Team Rom og størrelse på bygningen Else og Hanna. Det var to klasserom i 1916, akkurat som i dag. Det var ikke SFO i gamle dager, men rommet var klasserom for småskolen. Bua fortalte at på skolen var det 1-7 trinn. I vårt klasserom gikk mellomtrinnet, 5-7, og på det som nå kalles SFO-rommet gikk 1-4. I ett klasserom var det plass til ca. 40 elever. I øvre etasjen bodde læreren, familien og lærerinnen. Bua husket dette. Både lærerfamilien og lærerinnen brukte samme kjøkken, det kan man se i husets tegninger. Sånn ser kjøkkenet ut nå, fra et annet rom som var del av en av leilighetene. Kjelleren var også i bruk i gamle dager. På tegningene som Anne tok med, kunne vi se at en del av kjelleren var brukt som vedkjeller. Bua fortalte at dette stemte. Det var en egen inngang med trapp ned til vedkjeller fra utsiden og elevene hentet ved for å fyre i klasserommet da Bua var barn og gikk på skolen. Vi visste bare om klubbrommet nede i kjelleren, og vi gikk derfor ned for å undersøke om dette nærmere. Der fant vi en låst dør under der det er doer i dag, på døra stod det adgang forbudt! Det måtte være en ekstra inngang til den gamle vedboden. 18
I kjelleren var det også et matlager til familien som bodde oppe. Der det er klubb nå var det sløyd i 1916. Vi hadde en hypotese om at bygningen var større enn i dag, men det er ikke sant. Den var litt mindre. Før var det inngangsparti midt på bygningen, men in 1984 ble det bygd et tilbygg med ny inngang og et grupperom. Grupperommet ble bygd over der kjellertrappen til vedboden var. Sånn ser inngangen til skolen nå, med tilbygg: 19
Anne og Bua fortalte oss det samme om tilbygget, og det kunne vi også se på tegningene til bygning og i et gammelt bilde fra 1938 som vi fant i boken om Sandøya skole. Der det er toalett nå var det lagerrom i 1916. Bua viste oss: Bua fortalte at før var det vask i gangen men det er det ikke nå. Nå er det hvite vinduer, men i 1916 var de brune. Var ikke det lite forandring, eller hva? 20
Så tilbake til hypotesene våre. Vi kan se: Rom og størrelse på bygget: 9. Jeg tror at bygningen var stor, større enn i dag. Nei. Alle kildene bekrefter at den var litt mindre. 10. Jeg tror at rommet med toalett i dag ble bygget på. Nei. Bua og Anne fortalte at det var et gammelt lagerrom. 11. Jeg tror at det var klasserom der det i dag er toalett og vaskerom. Nei. Av samme grunn som 10. 12. Jeg tror at de hadde andre rom på skolen enn vi har i dag. Klasserommene er de samme, men inngangen, badet og grupperommet er nye. 13. Jeg tror de hadde et annerledes SFO-rom. Nei. Bua og Anne fortalte at det ikke var SFO i gamle dager. 14. Jeg tror at det ikke var SFO-rom. Ja. 21
Team Lys og varme Moana og Camilo Det kom ikke strøm til øya før i 1920. Vi vet ikke helt når strømmen kom til skolen, men Anne visste oss en gammel regnskapsbok fra 1924 der læreren hadde skrevet ned hvor mye de betalte for strøm. Vi tror at det var fra minst 1924 at det var strøm på skolen. Før 1920 brukte de oljelamper for å få lys og vedovner for å varme. På Holt skolemuseum fortalte de at i gamle dager begynte skolen til forskjellige tider om vinter og sommer for å kunne bruke dagslyset for å lese og skrive. Der fortalte de også at vinduene på skolen alltid var på venstre siden for at det ikke skulle skygge for elevene når de skrev med høyre hånd. 22
De hadde oljelamper på taket, fortalte Bua. Det var kaldt i gangen om vinteren fordi det ikke var vedovn der. Det var en vedovn i hvert klasserom. Anne visste oss tegningene for skolen og der er det tegnet 5 ovner totalt på begge etasjene. Det var noen som tente i ovnen i 4-5 tiden på morgenen, i følge Bua. Noen hadde den jobben, det var ikke barna som gjorde det. Det var ved i kjelleren og det var barna som hentet den for å varme klasserommet. Bua fortalte at de kjøpte ved som ble levert på skolen. På bildet ser vi at vi fant tegn etter gamle vedovner i klasserommet vårt, og i andre etasjen. 23
Da strømmen kom til øya ble den mest brukt til lys og ikke til varme. Strømmen var dyr og det var heller ikke så mye strøm man kunne bruke. Bua fortalte at hvis de brukte for mye strøm, begynte lysene å vippe og da måtte man bruke mindre. Vi kan oppsummere ved å gå tilbake til hypotesene våre: Varme og lys: 5. Jeg tror det ikke var strøm på skolen i 1916. Jeg tror at de hadde ovn i klasserommet. Ja. Det stemmer. Alle kildene fortalte det samme. 6. Jeg tror at det var strøm på skolen i 1916. Nei. 7. Jeg tror at det var kaldt om vinteren i klasserommet og gangene. Bua husker ikke at det var det i klasserommet, men at det var kaldt i gangene. 8. Jeg tror at de brukte stearinlys og oljelamper om vinteren og ellers lyset fra vinduet. Vi er ikke sikre på om de brukte stearinlys i 1916, men Bua fortalte at det er sannsynlig at de hadde oljelamper. 24
Team Utedo! Leon og Tyri Vår Anne fortalte at det var en utedo på skolen og at den hadde tre rom. Bua forklarte at det var tenkt sånn at ett rom var for jenter, ett for gutter og ett for lærerens familie som bodde i andre etasje. Det var to seter på hvert «rom» (toseter) og et pissehus der guttene tisset utafor, fortalte Bua. Det var bare en vegg ved utedoen der guttene kunne gjemme seg for å tisse. Vi fant ikke noen bilder av pissehuset. Her er bildene fra da den gamle utedoen ble revet ned i 2000. Man kan se at det var 3 rom. Den var lysegrønn inni og hvit utenfor, fortalte Bua, men i de moderne bildene så vi at den var malt rød. Den sto der garasjen til traktoren ligger nå. 25
Bua sier han ikke kan huske at det luktet dårlig i doen, men at det var sannsynlig at det gjorde det. Han tror at i gamle dager tok de mose i doen for at det ikke skulle stinke, men han er ikke sikker om man gjorde det på skolen. Han sa også at alle barna hadde utedo hjemme og var vant til at det kunne lukte. De brukte dopapir. Bua fortalte at de tømte ut innholdet fra utedoen, men det var ikke barna som gjorde det. Noen hadde den jobben og fikk betalt. De hadde ikke innlagt vann på skolen i 1916 og de måtte hente det fra en brønn som var der hvor lekeplassen til barnehagen er nå. Det finnes fremdeles spor etter den. 26
Elevene fikk i oppgave å hente vann i brønnen og fylle en vannbeholder som var i inngangen, forteller Bua. Det var tungt arbeid å bære vann inn i skolen, men på den måten kunne de ha drikkevann inne. Så tilbake til hypotesene våre: Utedo: 1. Jeg tror at det var utedo. Ja. Det var utedo på skolen frem til året 2000. Da ble den revet ned. Fra 1984 var det også innedo. 2. Jeg tror at utedoen stinket. Vi er ikke sikre på det, men det er sannsynlig at det stemmer. 3. Jeg tror at utedoen var liten. Nei, den var stor, med tre rom og toseter. 4. Jeg tror at de puttet bark i utedoen for at det ikke skulle stinke. Nei. Hvis det puttet i noen, tror Bua at det måtte ha vært mose. 27
5. Analyse og konklusjoner Dette har vi funnet ut Vi har funnet ut at skolen i 1916 var ganske lik skolen vår i dag. De største forskjellene er at de ikke hadde strøm så de måtte bruke lys fra vinduet og oljelamper, og varme fra vedovn. Da strømmen kom, ble den brukt til lys og ikke varme, så vedovnene ble en stund til. I 1916 hadde de ikke innlagt vann og måtte hente vann i brønn og gå på utedo. Bygningen var litt mindre enn den er i dag. De bygde et tilbygg ved inngangen i 1984 så vi fikk et nytt grupperom, inngang og et lagerrom. Da fikk vi plass til en innedo i gamle lagerrommet. Vi tror at det må være varmere på skolen om vinter nå enn da. Vi har bedre lys så vi kan lese og skrive selv når det er mørkt ute. Vi har til og med fått internett og smart board for å jobbe med data på klasserommet, som vi gjør på skolen nå til dags. Vi har fremdeles masse lys og luft i klasserommet vårt, men vi er færre elever så det er litt annerledes. I lærer- og lærerinneleilighetene i andre etasje bor det ingen nå, men det er blitt til kontor for lærerne og barnehage. De fleste av oss gikk i barnehagen der. Rommene der oppe ser ganske lik ut de som ble tegnet for 100 år siden. Vi er veldig glad i skolen vår selv om den er hundre år! J 28
6. Formidlingsplan Vi forteller til andre! Vi skal presentere funnene fra prosjektet vårt på den store jubileumsfesten for skolen til vår. Det skal bli en stor fest med mange gjester så vi har en god mulighet til å fortelle om prosjektet vårt til mange. Vi skal også sende kopier av rapporten til alle som hjalp oss med prosjektet, samt historielaget og Sandøy Vel. Vi skal også sende rapporten til lokalavisen Tvedestrandsposten og vi vil lage en liten notis om prosjektet på nettsidene til Sandøya skolen. Og ikke minst vi skal vise rapporten til familiene våre og fortelle dem om forskningen vår. 29