Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Like dokumenter
Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014

Utfordringer de kommende år for fagfeltet palliasjon. Disposisjon. Litt historikk I

Kurs i Lindrende Behandling

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud


Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Palliation i en international kontekst

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Hospice gjennom 50 år og veien videre? Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp

Presentasjon av Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør

Hvorfor ønsket regjeringen å utrede palliasjonsfeltet? Sentrale anbefalinger i rapporten

I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme

Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune

Registreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge

Målsetting. Formålet Nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling Helse Bergen foretaksområde

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER MARS 2013.

Målsetting. Formålet. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helseregion Vest

Definisjon av palliasjon: Palliasjon er aktiv symptombehandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.

Kurs i lindrende behandling

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Palliativ plan Praktisk bruk

Tusen takk for den æren det er å få delta på en historisk. konferanse om lindrende omsorg for barn og deres familier.

Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon.

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

Orkdalsmodellen - samhandling i praksis

Hospice. Palliativ enhet

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling

RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME

Nytt fra KLB finner dere til enhver tid på

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasj on

KLB Midt-Norge skal fremme palliasjon regionalt og bidra til bedre pasientbehandling lokalt, regionalt og nasjonalt. Våre fokusområder er:

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim

Individuell plan for palliative pasienter. Kompetanseprogram i palliasjon Kristin Eikill

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/ DRAMMEN

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: PALLIATIV BEHANDLING OG OMSORG I DRAMMEN KOMMUNE

2.0 STANGE KOMMUNE Kommunepresentasjon Utviklingstrekk Kreftforekomst KREFTOMSORGEN 8. Målgruppe..

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager»

Når er pasienten døende?

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

HELSENETTVERK LISTER

Økonomi KLB disponerer en legestilling og to administrative stillinger. Samlede driftsutgifter i 2012 var kr

Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

Hva er lindrende. Lindrende behandling eller palliasjon defineres på følgene måte: Kompetansesenter

Lill- Karin Aanes. Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg. 18. september 2012

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk)

Sundheds- og Ældreudvalget SUU Alm.del Bilag 406 Offentligt SAMFUNNSOPPDRAG

KOMPETANSEOMRÅDE I PALLIATIV MEDISIN PROSJEKTPLAN

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

En forutsetning for god palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. LCP Erfaringskonferanse

4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde

Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM «Undervisningsfilmer for helsepersonell»

Årsrapport

NETTVERK AV RESSURSSYKEPLEIERE INNEN PALLIASJON OG KREFTOMSORG

Palliasjon i kommunehelsetjenesten - erfaringer fra Vestfold

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

MÅLBESKRIVELSE FOR KOMPETANSEOMRÅDET PALLIATIV MEDISIN

Samhandlingsprosjekt etablering av lindrende enhet lokalisert på Askøy

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasj on

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Plan for lindrende behandling i Tana Kommune

Last ned Palliasjon. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Palliasjon Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

EVALUERING AV TJENESTETILBUDET TIL PERSONER MED BEHOV FOR LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG

Last ned Palliasjon. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Palliasjon Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Transkript:

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo

Definisjon av palliasjon (1982) Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer. Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende. Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder døden eller forlenger selve døds-prosessen, men ser på døden som en del av livet. European Association for Palliative Care/WHO

Begreper vs. forløp kreftsykdom Behandlingsintensjon Kurativ Livsforlengende Palliativ Palliativ innsats i hele forløpet Diagnose Død

Litt historikk Norsk kreftplan Omsorg og kunnskap! (NOU 1997) Palliativ medisin viet relativt stor plass Opprettelse av regionale kompetansesentra i lindrende beh. anbefalt Livshjelp (NOU 1999) Behandling, pleie og omsorg for uhelbredelig syke og døende Standard for palliasjon (2004) Utgitt av NFPM godkjent av Legeforeningen Definerer standard for palliasjon og organisering av palliasjon i Norge Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen (Helsedirektoratet 2007) Palliativ virksomhet i Norge bygger på hospice-filosofien

Litt historikk forts. Palliativ virksomhet i Norge for 20 år siden: Seksjon lindrende behandling, Regionsykehuset i Trondheim Sunniva Hospice, Bergen Hospice Lovisenberg, Oslo Kreftomsorgsavsnittet, Bærum sykehus Fransiskus-hjelpen, Oslo Fire enheter på sykehus og et tiltak i en kommune Ingen av sykehusenhetene hadde egne senger, kun palliativt team og dagtilbud

Spesialiserte palliative tilbud i Norge 2013 Alle helseforetak unntatt ett (Helse Finnmark) har ett el flere palliative team Totalt 40 palliative team på sykehus 16 palliative sengeenheter på sykehus (totalt 135 senger) 43 palliative sengeenheter (inkl 1 enhet på DMS og 3 interkommunale enheter) i sykehjem (totalt 265 senger) 112 øremerkede senger for palliativ behandling i 74 sykehjem Kompetansenettverk i alle helseregioner med ressurs-sykepleiere i kreftomsorg og lindrende beh. Ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende beh. i 349 kommuner PallReg: Register over palliativ virksomhet i Norge Driftes av kompetansesenteret i Helse Vest

Regionale kompetansesentra i lindrende behandling Opprettet i kjølvannet av Norsk kreftplan (1997) Opprinnelig 5, nå 4 sentra. Litt forskjellig profil Arbeidsoppgaver felles for kompetansentrene: Forskning Fagutvikling Undervisning Regionalt nettverksarbeid Oppbygging av palliative tilbud i regionen Størst fokus på spesialisthelsetjenesten, men også bidrag til primærhelsetjenesten European Palliative Care Research Centre (PRC) Etablert ved Det medisinske fakultet, NTNU i 2009 Samarbeid med European Association for Palliative Care RN Samarbeid nasjonalt, spesielt med kompetansesentrene

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen Utarbeidet av fagpersoner tverrfaglig og flerfaglig gruppe Utgitt av Helsedirektoratet i 2007 Oppdatert flere ganger, sist i 2013

Nasjonalt handlingsprogram Organisering Alle typer enheter i 1.-3. linjetjenesten omtalt: Definisjon Oppgaver Klinisk tilbud Organisering Personale Lokaler og utstyr Kompetanse Forutsetning for optimal palliasjon er at hele personalet har nødvendig faglig kompetanse: Kunnskaper, ferdigheter, holdninger Nasjonalt handlingsprogram beskriver krav til kompetanse for aktuelle yrkesgrupper innen palliasjon 3 nivåer: Grunnleggende kompetanse spesialistkompetanse Nivå A, B og C kompetansehevende tiltak

Dødsfall i Norge 428 kommuner i Norge. Gj.snittlig 5000 innbyggere pr kommune 2012: Totalt antall dødsfall: 41 900 Døde av kreft: 10 800 Pasientene vil ofte ha et fluktuerende sykdomsforløp kompleksiteten i sykdommen / symptombyrden vil variere behovet for palliativ behandling og omsorg vil variere behovet for kompetanse i palliasjon vil variere, dvs. på hvilket nivå pasienten bør tas hånd om Oversikt over dødssted: Dødssted 1987 2012 Hjemme 18.5% 14.5% Sykehus 46.2% 32.5% Sykehjem 29.4% 47.5%

Sykehusets avdelinger og kommuner i nærområdet Sykehusets avdelinger Regionalt palliativt senter Klinisk del Palliativt team Palliativ enhet Kompetansesenterdel (FOU) Palliativt senter på sykehus Palliativt team Palliativ enhet Sykehus og kommuner i regionen Kompetansenettverk av ressurspersoner Kommunene i foretaksområdet: Sykehjem fastlegen og hjemmetjenesten Palliativ enhet på sykehjem

Utfordringer Kompetanse Må styrkes! Gjelder alle yrkesgrupper Gjelder grunn- og videreutdannelse Krav om obligatorisk kurs i palliativ medisin i utdannelsen for flere legespesialiteter, bl.a. allmennmedisin Etablering av fagspesifikk videreutdannelse i palliativ sykepleie og palliasjonsspesifikk mastergradsutdanning for relevante yrkesgr. Kapasitet Må økes på alle nivåer i helsetjenesten

Utfordringer samhandling Kontakt og kommunikasjon mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten Gode vekslinger Gode (standardiserte) pasientforløp Involvering av fastlegene også for pasienter som i lange perioder får behandling i spesialisthelsetjenesten Klar ansvarsfordeling Fleksible ordninger Samhandling mellom nivåene: Kunnskap og verktøy for å forstå hverandre Viktige elementer for å få det til: Palliative team på sykehus: Ambulant virksomhet til hjem og sykehjem Kompetanseoverføring fra spesialisthelsetj. til primærhelsetj. Palliative enheter på sykehjem: Ressursbase for palliasjon i kommunene (evt. samlokalisert med KAD) Kompetansenettverk av ressurs-sykepleiere; tilsvarende nettverk for andre faggrupper Kreftkoordinatorer Behov for forskning, inkludert helsetjenesteforskning

Konklusjon Målet er God symptomlindring, god pleie og omsorg uavhengig av bosted Mest mulig tid hjemme, evt. så nær hjemmet som mulig Krever Økt kompetanse blant relevante yrkesgrupper Utbygging av palliative tilbud på alle nivåer Samarbeid mellom nivåene Klar ansvarsfordeling og fleksible ordninger Fokus på forskning Videre arbeid må bygge på anbefalinger i Nasjonalt handlingsprogram