Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas
Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver
Samfunnsplanlegger Planlegging er systematisk innsamling og bearbeiding av kunnskap for å forberede en beslutning Kommuneplan Strategiske mål og politisk forankring av disse - utnytte energiressursene effektivt og på en miljøvennlig måte Arealdelen av kommuneplan lokalisering av næring og bolig i forhold til lokale ressurser boligtyper tilpasset ulike områders egenskaper lokalklimatiske hensyn; plassering og orientering av bygg Energiplan som kommunedelplan Utvikle lokale energiressurser Energieffektive bygg Effektiv infrastruktur, annen logistikk, mv.
Forvalter (av lovverk) Plan- og bygningsloven Byggforskriftens krav til energibruk (TEK) Tilknytningsplikt i konsesjonsområder for FV Sikre lokalisering av energianlegg (de som ikke krever konsesjon etter energiloven) Sikre at hensyn til energiforsyning tas ved behandling av reguleringsplaner, bebyggelsesplaner, byggesaksbehandling Utbyggingsavtaler (Lokal luftkvalitet (rentbrennende ovner))
Nærmer om FV Konsesjon må søkes etter energiloven (egen veileder hos NVE) hvis anlegget forsyner eksterne aktører og er over 10 MW. Mindre anlegg kan også søke hvis man ønsker tilknytningsplikt. FV selskapet kan så be kommunen om å innføre tilknytningsplikt innenfor konsesjonsområdet. Kommunene kan, med hjemmel i plan- og bygningslovens 66a, gi pålegg om at nye bygg skal tilkobles fjernvarme. Dette gjelder kun for fjernvarmeanlegg som har konsesjon. De kundene som er pålagt å tilknytte seg, har prisbeskyttelse i energiloven. Der er det slått fast at fjernvarme ikke skal koste mer enn oppvarming med elektrisitet
Utbygger, Eier og Leier Utnyttelse av lokale energiressurser Fleksibilitet sentralvarmesystemer Danne grunnlag for et marked for leveranse av lokalt produsert bioenergi Energieffektive bygg bedre enn TEK Materialbruk som tar hensyn til energi og utslipp i et livsløpsperspektiv Livsløpsvurdering av investering og drift kommunen sparer penger Anvende lokal kompetanse ved utbygging (evnt. bidra til opplæring og utvikling) Stille krav til effektivitet, fleksibilitet og lave klimagassutlipp ved leie av bygg Krav til miljøhensyn ved kjøp av energi Som eier av energiselskap sørge for drift med sterk miljøprofil
Anlegg med nedsenket silo (briketter/pellets/tørr flis) 7
Veileder og pådriver Selv ta i bruk de energiløsninger som har minst negativ miljøpåvirkning Samarbeid med undervisnings/læresteder som utdanner bygg&anlegg, håndtverkere, mm. energieffektive løsninger skal bli førstevalget Krav til at leverandører av varer og tjenester til kommunens virksomhet er Miljøsertifisert inkl. energi/klima Kunnskapsformidler gode eksempler og veiledning Oppfølging og kontaktmøter med ulike bransjer Arkitektkonkurranser med vekt på energieffektivitet
Næringsutvikler og markedsaktør Ved å ta i bruk bioenergi i egne bygg kan det være tilstrekkelig til å sikre leveranse av lokalt produsert bioenergi Legge til rette for produksjon av bioenergi (pellets) ved å gå inn med utviklingsmidler Stille arealer til rådighet (sørge for planbehandling) Varmeplan energi og effektbehov i et sentrumsområde eller næringsområde Presentere kostnadsbilde Være med å ta risiko
Kartlegging av energi og effektbehov - brukersiden Grense for område Mulig varmesentral Bygg B Bygg C Bygg A Bygg D Bygg E Energi Energi Energi Effekt Oppvarmet kwh/år kwh/år kwh/år kw** Bygg Type Status areal m 2 Olje El* Totalt A Skole 1984 2100 220000 120000 340 000 B Næringsbygg 1990 1900 230000 230 000 C Alderssenter 2000 3000 450000 450 000 D Kontor 1985 1400 110000 50000 160 000 E (Idrett) (2005) 2500 350 000 Sum 1 530 000 * Bare det som går til oppvarming ** Riktig beregning av maks. effekt til oppvarming a)overslag, se foredrag b) Nøyaktig, se programmer 10
Varmekostnaden er summen av kapital, drift og brensel 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 % Kapitalkostnader Driftskostnader Brenselkostnader 11