APA 6th - referansestil

APA 6th - referansestil APA 6th er en mye anvendt stil for litteraturlister. Stilen er i utgangspunktet engelskspråklig, men her finner du veiledning på hvordan du siterer korrekt i norskspråklige oppgaver. Vær obs på at det finnes ulike tolkninger og tilpasninger av reglene på norsk.være er konsekvent i hvilke løsninger du velger, og refererer samme type dokument likt gjennom hele oppgaven. APA har en egen blogg hvor de legger ut spørsmål og svar - finner du ikke svaret i eksemplene nedenfor kan du se om du finner svaret i http://blog.apastyle.org/. Du kan også be om hjelp i biblioteket. Litteraturliste eksempler: Type Kilde I teksten I litteraturlista Kilde med én Grønmo, S. (2004). Samfunnsvitenskapelige (Grønmo, 2004) forfatter metoder. Bergen: Fagbokforlaget. Kilde med to forfattere (Askeland & Falck Ytter, 2009) Første gang du bruker referansen i teksten: Askeland, N., & Falck-Ytter, C. (2009). Nynorsk på nytt: Ei idébok for studentar og lærarar. Bergen: Fagbokforlaget. Kilde med tre til fem forfattere (Jacobsen, Kjeldsen, Ingvaldsen, Lund, & Solheim, 2009) Deretter: (Jacobsen et al., 2009) Jacobsen, D., Kjeldsen, S. E., Ingvaldsen, B., Lund, K., & Solheim, K. (2009). Sykdomslære: Indremedisin, kirurgi og anestesi. Oslo: Gyldendal akademisk. Kilde med seks eller sju forfattere Kilde med åtte eller flere forfattere Se APA manual for mer informasjon (Wasserstein et al., 1998) (Schipper et al., 2009) Wasserstein, W., Bogosian, E., Finn, W., Guare, J., Kushner, T., Norman, M., & Shange, N. (1998). Love's fire: Seven new plays inspired by seven Shakespearean sonnets: Original works. New York: Quill. Schipper, J., Chanson, J. S., Chiozza, F., Cox, N. A., Hoffmann, M., Katariya, V.,... Young, B. E. (2008). The status of the world's land and marine mammals: Diversity, threat, and knowledge. Science, 322(5899), 225-230. doi:

Flere kilder av samme forfatter samme år Redigert bok Kapittel i redigert bok Flerbindsverk. Grunnskolens lærebøker (Bertheussen, 2002a) (Bertheussen, 2002b) (Kirkevold, Brodtkorb & Ranhoff, 2008) (Ranhoff, 2008) (Knutstad, 2010) (Almås, Stubberud, & Grønseth, 2010) (Asdal & Justdal, 2006) 10.1126/science.1165115 Kommentar: for kilder med flere enn åtte forfattere nevnes de første seks, etterfulgt av... før den siste forfatteren. Bertheussen, B. (2002a). Excel-makroer. Tromsø: Edb kunnskap. Bertheussen, B. (2002b). Visual Basic.NET i teori og praksis. Tromsø: EDB kunnskap. Kirkevold, M., Brodtkorb, K., & Ranhoff, A. H. (Red.). (2008). Geriatrisk sykepleie: God omsorg til den gamle pasienten. Oslo: Gyldendal akademisk. Kommentar: For redigerte bøker skal du sitere kapittelet du har brukt! Ranhoff, A. H. (2008). Søvn og søvnproblemer. I M. Kirkevold, K. Brodtkorb & A. H. Ranhoff (Red.), Geriatrisk sykepleie: God omsorg til den gamle pasienten (s. 311-318). Oslo: Gyldendal akademisk. Kommentar: Reglene om flere forfattere gjelder også for kapittel i redigert bok, se eksemplene ovenfor Knutstad, U. (Red.). (2010). Sykepleieboken: Sentrale begreper i klinisk sykepleie (B. 2). Oslo: Akribe. Kommentar: verket heter Sykepleieboken, bindene har egne titler. Det siterte bindet heter Sentrale begreper i klinisk sykepleie og er bind 2. Bindene har forskjellige redaktører. Almås, H., Stubberud, D.-G., & Grønseth, R. (Red.). (2010). Klinisk sykepleie (B. 1). Oslo: Gyldendal akademisk. Kommentar: verket heter Klinisk sykepleie, bindene har ikke egne titler. Den siterte boka er bind 1. Bindene har samme redaktør. Asdal, F. A., & Justdal, H. (2006). NB! Norskboka 9: Tekstsamling. Oslo: Damm. Kommentar: Grunnskolens læreverk er serier i flere nivåer. Tittelinformasjonen skal

Doktoravhandlinger og masteroppgaver Artikkel i avis Artikkel i tidsskrift Oversiktsartikkel utarbeidet av Cochrane (Fevang, 2010) (Askeland, 2008) (Tessem, 2010) (Solbrække, 1998) (Hager, 2008) Første gang du bruker referansen i teksten: (Shaw, O'Rourke, Del reflektere bokas plass i serien. Mer om hvordan du setter sammen referansen. Fevang, K. L. (2010). Grammatikkens språk: Hvilke språklige trekk karakteriserer fransk grammatikk for norske elever?: En kvalitativ studie (Masteroppgave). Høgskolen i Vestfold, Tønsberg. Askeland, N. (2008). Lærebøker og forståing av kommunikasjon: Om forståing av begrepet kommunikasjon gjennom metaforar og metaforsignal i seks læreverk i norsk for ungdomstrinnet 1997-99 (Doktoravhandling). Universitetet i Oslo. Hentet fra http://urn.nb.no/urn:nbn:no- 20888. Kommentar: Når stedsnavnet er del av insitusjonsnavnet trenger du ikke gjenta stedsnavnet. Tessem, L. B. (2010, 1. juli). Politikk for fjernt for skoleungdom: Partiene er for lukket - Stortingsrepresentanter bør få «skoleplikt»,aftenposten, Nyheter. Hentet fra http://www.aftenposten.no Uten Doi-nummer eller URL: Solbrække, K. N. (1998). Kvinne, kropp, modernitet og helse. Fysioterapeuten, 66(5), 20-22. Kommentar: 66(5), 20-22 betyr at artikkelen står i årgang 66, hefte 5 på side 20-22. Du trenger kun oppgi heftenummer hvis hvert nummer begynner på side én. Med Doi-nummer: Hager, P. (2008). Learning and metaphors. Medical Teacher, 30(7), 679-686. doi: 10.1080/0142159080214889 Kommentar: Reglene om flere forfattere gjelder også for artikkel i tidsskrift, se eksemplene ovenfor Shaw, K., O'Rourke, P., Del Mar, C., & Kenardy, J. (2009). Psychological interventions for overweight or obesity. Cochrane database of systematic reviews

Elektronisk bok Kapittel i elektronisk bok Offentlig publikasjon Mar, & Kenardy, 2009) Deretter: (Shaw et al., 2009) NB: dette avhenger av antall forfattere. Se informasjon om kilder med flere forfattere. (Franzen, 2010) (Kohn, 2010) Kunnskapsdepartementet (2006) (Voldtektsutvalget, 2008) (Online)(2), CD003818. doi: 10.1002/14651858.CD003818.pub2 Franzen, J. (2010). Freedom [Kindle reader versjon]. Hentet fra http://www.amazon.com Kohn, S. (2009). The future of innovation is in our hands. I B. v. Stamm & A. Trifilova (Red.), The future of innovation [Ebrary versjon]. Hentet fra http://site.ebrary.com/ Meldinger til stortinget (utgitt fra sesjonen 2009-2010) Kunnskapsdepartementet. (2013). Lange linjer - kunnskap gir muligheter (Meld. St. nr 18(2012-2013)). Oslo: Kunnskapsdepartementet. Hentet fra http://www.regjeringen.no Stortingsmeldinger (utgitt fram til sesjonen 2008-2009) Kunnskapsdepartementet. (2006). -og ingen sto igjen: Tidlig innsats for livslang læring (St.meld. nr 16(2006-2007)). Oslo: Kunnskapsdepartementet. Hentet fra http://www.regjeringen.no/ NOU Voldtektsutvalget. (2008). Fra ord til handling: Bekjempelse av voldtekt krever handling: Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 1. september 2006: Avgitt til Justis- og politidepartementet 24. januar 2008 (NOU 2008:4). Oslo: Justis- og politidepartementet. Hentet fra http://www.regjeringen.no Andre publikasjoner, fra direktorater

el.lign: Trykt utgave: Helsedirektoratet. (2013). Reduksjon i ikkesmittsomme sykdommer: nasjonal oppfølging av WHOs mål. Oslo: Helsedirektoratet. Elektronisk utgave: Bloggpost Lover Endnote (Olsen, 2011) (Arbeidsmiljøloven, 2005) Utdanningsdirektoratet. (2011). Skolemiljøutvalg: veileder til medlemmene. Hentet fra http://www.udir.no Olsen, H. K. (2011, 19. juni). Lære.Verk - videre [Bloggpost]. Hentet fra http://heidiko.wordpress.com Arbeidsmiljøloven. (2005). Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Hentet 1. juli 2011, fra http://www.lovdata.no Carlsen, C. H. (2008). Kosthold for fotballspillere. Hentet 26. august, 2011, fra http://www.trenerforeningen.no Internett Leksikon (Carlsen, 2008) (Utdanningsdirektoratet, u.å.) (Barnehage, u.å) (Film, 2005) Kommentar: dette er en artikkel med en tydelig forfatter som står ansvarlig for teksten. Utdanningsdirektoratet. (u.å.). Veiledninger til Kunnskapsløftet. Hentet 26. august, 2011, fra http://www.udir.no/ Kommentar: Det er ikke oppgitt noe personnavn. Nettstedet har en tydelig profil som formidler av informasjon, vi lar navnet på direktoratet stå som forfatter. Det er ikke oppgitt noen dato, derfor setter vi u.å. (dvs uten år) i stedet for årstall Elektronisk leksikon: Barnehage. (u.å.). I Wikipedia. Hentet 26. august, 2011, fra http://no.wikipedia.org/wiki/barnehage Trykt leksikon: Film. (2005). I P. Henriksen & T. B. Eriksen

(Red.), Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. Presiseringer for litteraturlister: Manglende år: Hvis det ikke fins opplysninger om år - sett inn u.å. Institusjon eller utvalg som forfatter: Skriv inn institusjonens navn i stedet for forfatter, navnet skrives fullt ut (f.eks. Kirke- og undervisningsdepartementet). Institusjonsnavn som ofte forkortes kan siteres slik første gang: (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring[nova], 2011). Påfølgene siteringer i teksten (NOVA, 2011) Når et utvalg står bak en offentlig publikasjon, settes utvalgets navn som forfatter (f.eks. Rederiskattutvalget). URLer: En URL er en internettadresse. I motsetning til DOI (se neste punkt for forklaring på DOI) er mange URLer ikke permanente. APA foretrekker DOI framfor URL.Vær oppmerksom når det gjelder URL til artikler i databaser. Databasene genererer ofte lange, midlertidige URLer som ikke fungerer som lenker. Flere databaser oppgir i klartekst hvilken lenke du heller skal bruke (kalles f.eks. "Persistent link", "Permanent link"). Finnes DOI, bruk den! Permanente URLer: Institusjonelle arkiv bruker permanente URLer som fungerer like godt som DOI. Eks. alle URLer i BRAGE begynner med http://idtjeneste.nb.no/xxxx På nettsider med egen søkefunksjon holder det å skrive f.eks http://www.shdir.no. DOI: DOI er en permanent og unik kombinasjon av tall/bokstaver, som kan brukes til elektronisk gjenfinning. DOI-nummer tildeles av utgiveren av et arbeid, og er ofte oppgitt på førstesiden i en artikkel. Mange databaser oppgir DOI både i trefflister og på de enkelte referansene. Eksempler på DOI-nummer: 10.1080/10632910903455884 10.1016/j.compcom.2010.03.004 Dersom en kilde har DOI, skal dette oppgis i referansen, da DOI er en permanent vei til å finne igjen en kilde på internett (men tilgang til fulltekst avhenger som alltid av om artikkelen er gratis eller tilgjengelig via HiVes abonnementer). To måter å finne en artikkel vha. DOI: - Gå til The DOI system: http://dx.doi.org/ og skriv/lim inn DOI-nummeret, slik: 10.1080/10632910903455884 eller

- Skriv http://dx.doi.org/ foran DOI-strengen i nettleseren, slik:http://dx.doi.org/10.1080/10632910903455884 Artikler via fulltekstdatabaser: Når du henviser til en tidsskriftsartikkel, er det tidsskriftet som er kilden selv om du finner artikkelen via en database. Den føres opp på samme måte uansett kilde. Hvis du har funnet en fulltekst artikkel i Synergy, er det tidsskriftet artikkelen ble publisert i som er kilde. Elektronisk artikkel Elektroniske artikler skal nesten alltid siteres som vanlig for tidsskriftartikler. En artikkel fra et tidsskrift som finnes både som elektronisk og trykt tidsskrift legger du inn som vanlig tidsskriftartikel. Lover fra trykt kilde: Settes opp på samme måte som en bok, men med korttittel i forfatterfeltet. Hva som er korrekt korttittel står enten i lovens overskrift eller på lovdata. Du skal ikke finne på denne korttittelen selv. Henvisning til annen kilde i en referanse: Dette kan gjøres på ulike måter, hensikten er å gjøre det tydelig slik at leseren forstår hva som er kilden. Du kan for eksempel sette det opp slik i teksten: (Nightingale i følge Kirkevold, 2001) eller: Kirkevold (2001) referer Nightingale... Direkte sitat: Direkte sitat på inntil 40 ord, skal skrives i anførselstegn i teksten. Lengre sitater settes som innrykket avsnitt. I referansen skrives sidetallet sitatet er hentet fra: (Grønmo, 2004, s. 67) Indirekte sitat: Dersom du gjengir med egne ord det som står i referansen bør du sette inn sidetall på den eller de sidene du har brukt som grunnlag. Kilder uten sidetall Dersom du har direkte sitat fra kilder hvor det ikke er mulig å finne noe sidetall, må du angi hvilket avsnitt sitatet er hentet fra: (Holt, 2007, avsn. 10) eller (Holt, 2007, Kapitteltittel, avsn. xx). Språk: Referansene settes opp likt uansett om kilden er på norsk eller et annet språk. Publisere på engelsk: Dersom du skal publisere på engelsk og har norske referanser. I litteraturlista kan du sette inn din oversettelse av tittelen i skarpe klammer: Frønes, I. & Kjølsrød, L. (ed.) (2005). Det norske samfunn [The Norwegian society]. Oslo:Gyldendal Akademisk. Bruk engelske uttrykk som ed., p. ed. Opplag og utgave: Disse to begrepene er viktige å holde fra hverandre. Opplag er nytt opptrykk av samme bok, og opplysninger om det skal ikke inn i referansen. Ny utgave er endret fra forrige utgave, så

det skal inn. Eks.: Karoliussen, M. & Smebye, K. L. (1997). Eldre, aldring og sykepleie (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Bøker som opprinnelig har et annet utgivelesår: Du skal alltid referere til den boka du holder i hånda. Dersom du vet at boka opprinnelig ble gitt ut for mange år siden, og du synes det er viktig å få fram dette viser du det i teksten slik (Freud, 1929/2010). I referanselista skriver du: Freud, S. (2010). Forelesninger til innføring i psykoanalyse. Oslo: Bokklubben. (Opprinnelig publisert 1929) Dette er ikke nødvendig der bøker har kommet i nye utgaver, da angir du ny utgave med (2. utg.) Uten sidetall eller år: Hvis det ikke finnes sidenummerering (f.eks. en nettside) angis det med u.s. Hvis det ikke finnes informasjon om år, angis det med u.å. Orden i litteraturlista: Litteraturlista skal ha hengende innrykk, dvs at første linje starter ved margen mens øvrige linjer starter en tabulatorbredde inn. Utelate forfatter eller år i teksten: Hvis forfatterens navn forekommer i teksten i nærheten av der referansen settes inn, kan det evt. utelates i referansen (det forutsetter at det er klar sammenheng). Eks.: Jørgen Sandemose (2004) har drøftet dette i... Tilsvarende kan gjøres med år. Ibid. Ibid brukes ikke i APA 6th Bilde / Figur Skal ikke med i litteraturlisten. I selve oppgaveteksten viser du til figuren slik: Tabellen (fig. 5) viser at utslippene øker kraftig. Under figuren skriver du slik: Figur 5. Utslipp av klimagasser. Hentet fra SSB (2011): http://www.ssb.no/emner/01/04/10/klimagassn/tab-2011-05-25-03.html Et annet eksempel er slik: Figur 3. Grave of Karl Marx, London (Fotograf Sijmen Henriks). Hentet fra http://www.sijmen.nl/filo/marx.html. Brukt med tillatelse. Et til eksempel (hvis det er en illustrasjon fra en bok): Figur nr. Beskrivelse av figuren. Hentet fra "Boktittel," av forfatter(e), årstall, s. sidetall. Copyright årstall copyrightinnehaver. Gjengitt med tillatelse. Altså: skrevet slik at det er nok opplysninger for å finne tilbake til kilden der du har hentet figuren/bildet.

Fritt materiale Noen tekster, bilder etc. kalles fritt materiale. Disse kan du kopiere og bruke i sin helhet uten å innhente tillatelse. Lovtekster og offentlige publikasjoner Verker av opphavspersoner som har vært døde i 70 år I flere av de ressursene som biblioteket abonnerer på, f.eks. Britannica Online Encyclopedia, finnes det store mengder billedstoff som fritt kan brukes i studentoppgaver. MS Office har en egen stor og omfattende clipart-samling, som fritt kan brukes. Man kan søke etter Bilder uten copyright på Google. Henvisning til telefonsamtaler, forelesninger o.l. settes ikke inn i litteraturlista. Hvis slike referanser brukes, settes de inn som fotnoter.