Grunnleggende ferdigheter



Like dokumenter
Matematikk, barnetrinn 1-2

KOMPETANSEMÅL I MATEMATIKK 1. KLASSE.

Matematikk i skulen årssteget Tal og algebra Kompetansemål etter 7. steg (etter LK06)

Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet

Revidert hausten 2018 Side 1

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

UNDERVISNINGSAVDELINGEN. Lokal læreplan i matematikk

Kjenna verdien til kvart siffer i både fleirsifra tal og desimaltal.

Timetal. Grunnleggjande ferdigheiter. Timetala er oppgjevne i einingar på 60 minutt. BARNESTEGET årssteget: 560 timar

- lese og skrive tallene til plassverdisystemet: verdien til et siffer er. Materiell: Abakus avhengig av hvor i tallet det står

Læringsmål: Eg skal kunne..

Merk: Tidspunkta for kor tid me arbeider med dei ulike emna kan avvika frå planen. Me vil arbeida med fleire emne samtidig.

- Positive negative tal - Titallsystemet - Standardalgoritmen. addisjon og subtraksjon - Automatisere dei ulike rekneartane

Årsplan i matematikk for 6. trinn

Kunna rekna med positive og negative tal. Kunna bruka. addisjon og subtraksjon. Automatisera dei ulike rekneartane

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 6.kl Lærebok: Grunntall 6a og 6b. Ant. uker. Vurderings kriterier. Høy grad av mål-oppnåelse

Uke Tema Læreplanmål Læringsmål Læremiddel

Årsplan i matematikk 2015/16

Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016

Årsplan i matematikk 2017/18

Forstå plassverdisystemet for heile tal. Kunna plassera negative og positive heiltal på tallinja. Kunna gjera overslag og foreta avrunding

Kjenneteikn på måloppnåing. Framlegg til aktivitetar

Er det forskjell på ml og mg? Yrkesretting i praksis for HO

Årsplan Matematikk trinn

Emnebytteplan matematikk trinn

Fag matematikk Trinn 3.klasse

Årsplan Matematikk Årstrinn: 6. årstrinn Eli Aareskjold, Anlaug Laugerud, Måns Bodemar

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål Kompetansemål etter 4. årstrinn

Årsplan Matematikk Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Kjetil Kolvik, Michael Solem og Birgitte Kvebæk

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

Fag matematikk Trinn 3.klasse

Matematikk 7. trinn 2014/2015

Halvårsplan/årsplan i matte for 7. trinn 2014/2015

Årsplan i matematikk, 8. klasse,

Matematikk 7. trinn 2014/2015

Årsplan i matematikk, 4.trinn,

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

arbeidsinnsats i timene og hjemme negative hele tall(...)" Naturlige tall innføring muntlig aktivitet i "beskrive referansesystemet og

Årsplan MATTE 4.klasse 2016/2017 VEKE KOMPETANSEMÅL DELMÅL VURDERING ARBEIDSMÅTAR

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

Årsplan i matematikk for 2.årssteg

Kompetansemål etter 2. steg (KL06)

Årsplan i matte for 4. trinn 2015/2016

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN MATEMATIKK

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1. TRINN 2014/2015 Læreverk: Radius, Multi Hvor mange er en meter? 39+2 matematiske samtaler Elsa H.

Kapittel i lærebok Aktiviteter Vurdering

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 1.og 2.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget:

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

Årsplan Matematikk 5. trinn 2015/2016

Fagplan, 4. trinn, Matematikk

EMNEPLAN. Årsplan: Matematikk 3.kl Skuleåret: 2016/17 Faglærar: Stine Pedersen. Emne: Addisjon og subtraksjon 3. klasse

Kompetansemål etter 7. årssteget 1

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål Kompetansemål etter 4. årstrinn

Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. KLASSE 2017/2018. Bjerke m.fl, Matemagisk 5a og 5b, samt oppgåvebøker og digitale ressursar. Anne Fosse Tjørhom

Årsplan i matematikk 3.trinn

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Matematikk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime

Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Revidert læreplan i matematikk

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning.

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

4. TRINN matematikk HØST 2014

ÅRSPLANAR FOR 8.TRINN 9.TRINN 10.TRINN ÅRSPLAN MATEMATIKK 8. TRINN STRANDA UNGDOMSSKULE

Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED HÅNES SKOLE FAG: Matematikk TRINN: 6.

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2018

Årsplan i matematikk 4. klasse

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser Hele. fire regneartene.

Årsplan Matematikk 5. trinn 2015/2016

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Matematikk TRINN: 5. Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 7. TRINN

Årsplan i matematikk for 7 trinn

Halvårsplan/årsplan i matematikk for 3. trinn 2017/2018 Kompetansemål KL- 06

Halvårsplan høsten 2015

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra

Halvårsplan/årsplan i matematikk for 3. trinn 2014/2015 Kompetansemål KL- 06

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)

Årsplan i matematikk. 5. og 6. klasse 2008/2009. Årsplan i matematikk - 5. klasse

REVIDERT Årsplan i matematikk, 8. klasse,

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2017 Fag: Matematikk

Årsplan i matematikk, 4.trinn, , Eidsvåg skole

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)

Matematikk årstrinn Smøla kommune

Måling. Geometri. Tall. Statistikk. Fagplan/årsplan i matematikk 1.trinn 2016/2017 Faglærer: Linn Katrine Hegg Vike. Hovedområde

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN

ÅRSPLAN Bjelland og Laudal oppvekstsenter

Årsplan i matematikk, 8. klasse,

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

ÅRSPLAN Hordabø skule 2015/2016

Multi 4A s.1-17 Oppgavebok s. 2-6

Årsplan matematikk, 7.trinn

Halvårsplan i matematikk fellesfag; Notodden voksenopplæring våren 2013

FAGPLAN i matematikk 6. trinn. Mål: Vi skal ha fokus på en praktisk tilnærming til temaene. Uke Tema Læringsmål Kompetansemål. 35 Grunnboka 6A s.

Transkript:

Årsplan: Matematikk Faget har følgjande hovedområder. 1. 4. Tal Geometri Måling Statistikk 5. 7. Tal og algebra Geometri Måling Statistikk og sannsyn Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykkje seg munnleg i matematikk inneber å gjere seg opp ei meining, stille spørsmål, argumentere og forklare ein tankegang ved hjelp av matematikk. Det inneber òg å vere med i samtalar, kommunisere idear og drøfte problem og løysingsstrategiar med andre. Å kunne uttrykkje seg skriftleg i matematikk inneber å løyse problem ved hjelp av matematikk, beskrive og forklare ein tankegang og setje ord på oppdagingar og idear. Ein lagar teikningar, skisser, figurar, tabellar og diagram. I tillegg nyttar ein matematiske symbol og det formelle språket i faget. Å kunne lese i matematikk inneber å tolke og dra nytte av tekstar med matematisk innhald og med innhald frå daglegliv og yrkesliv. Slike tekstar kan innehalde matematiske uttrykk, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement. Å kunne rekne i matematikk utgjer ei grunnstamme i matematikkfaget. Det handlar om problemløysing og utforsking som tek utgangspunkt i praktiske, daglegdagse situasjonar og matematiske problem. For å greie det må ein kjenne godt til og meistre rekneoperasjonane, ha evne til å bruke varierte strategiar, gjere overslag og vurdere kor rimelege svara er. Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk handlar om å bruke slike verktøy til spel, utforsking, visualisering og publisering. Det handlar òg om å kjenne til, bruke og vurdere digitale hjelpemiddel til problemløysing, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med høvelege hjelpemiddel, og vere kritisk til kjelder, analysar og resultat.

Kompetansemål 1. årssteg: Telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper Bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar Gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttykkje talstorleikar på varierte måtar. Utvikle og bruke varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon og tosifra tal. Doble og halvere Kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster. Kjenne att og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurar i samband med hjørne, kantar og flater, og sortere og setje namn på figurane etter desse trekka Kjenne att og bruke spegelsymmetri i praktiske situasjonar Lage og utforske enkle geometriske mønster og beskrive dei munnleg Samanlikne storleikar som gjeld lengd og areal, ved hjelp av høvelege måleeiningar Nemne dagar, månader og enkle klokkeslett Kjenne att dei norske myntane og bruke dei i kjøp og sal. Samle, sortere, notere og illustrere enkle data med teljestrekar, tabellar og søylediagram Gå til toppen. Telje til 10, dele opp og byggje mengder opp til 10 Bruke tallinja til berekningar og vise storleikar opp til ti og ned til 0. Gjere overslag over mengder, telje opp, samanlike tal på varierte måtar. Kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle mønster Kompetansemål 1. årssteg: Kjenna att og beskriva enkle trekk ved to- og tredimensjonale figurar. Todimensjonal: Kvadrat, trekant, sirkel og rektangel. Tredimensjonal: Terning og kula. Kjenna att og bruka spegelsymmetri i praktiske situasjonar. Lage og utforske enkle geometriske mønster av trekantar- firkantar og sirklar. Kompetansemål 1. årssteg: Samanlikne storleikar som gjeld lengd, ved hjelp av høvelege måleeiningar. Sortera etter størrelse og lengde. Bruka begrep som angjev lengde: Lang/kort, lengre enn, kortare enn, kortast, lengst, nest kortast og nest lengst, like lang. Nemne dagar, den månaden dei er født i sjølve, heile klokkeslett. Kjenna att myntane opp til 10 kr. 50 øre, 1 kr. 5 kr. og 10 kr. Kompetansemål 1. årssteg: Samle, sortere etter vekt, lengd størrelse, fasong og fargar. Illustrere, bruke teljestrekar og søylediagram. Kompetansemål 2. årssteg:

Telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper Bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar Telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp Gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttykkje tiargrupper talstorleikar på varierte måtar. Bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar Utvikle og bruke varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon Gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttykkje talstorleikar av tosifra tal. på varierte måtar. Doble og halvere Utvikle og bruke varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon og tosifra tal Kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster.. Doble og halvere Bruke partal/ oddetal i praktiske situasjonar Kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster. Kompetansemål 2. årssteg: Kjenne att og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurar i samband med hjørne, kantar og flater, og sortere og setje namn på figurane etter desse trekka Kjenne att og bruke spegelsymmetri i praktiske situasjonar Lage og utforskeenkle geometriske mønster og beskrive dei munnleg Samanlikne storleikar som gjeld lengd og areal, ved hjelp av høvelege måleeiningar Nemne dagar, månader og enkle klokkeslett Kjenne att dei norske myntane og bruke dei i kjøp og sal. Samle, sortere, notere og illustrere enkle data med teljestrekar, tabellar og søylediagram Gå til toppen. Kjenne att og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurar i samband med hjørne, kantar og flater, og sortere og setje namn på figurane etter desse trekka Kjenne att og bruke spegelsymmetri i praktiske situasjonar Todimensjonalt: Sirkel, trekant, rektangel og kvadrat Tredimensjonalt: Prisme, kube, kule og sylinder Lage og utforskeenkle geometriske mønster og beskrive dei munnleg Kompetansemål 2. årssteg: Samanlikne storleikar som gjeld lengd og areal, ved hjelp av høvelege måleeiningar og målereiskapar Nemne dagar, månader og enkle klokkeslett Kjenne att dei norske myntane og 50 kr, 100kr og 200 kr. Kunne bruke dei i kjøp og sal Vekt: kg Lengd: cm og m.

Kompetansemål etter 4. årssteg: Beskrive plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar, og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar Gjere overslag over og finne tal ved hjelp av hovudrekning, teljemateriell og skriftlege notat, gjennomføre overslagsrekning med enkle tal og vurdere svar. Utvikle og bruke ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret. Bruke den vesle multiplikasjonstabellen og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjonar Velje rekneart og grunngje valet, bruke tabellkunnskapar om rekneartane og utnytte enkle samahengar mellom rekneartane Eksperimentere med, kjenne att, beskrive og vidareføre strukturar i enkle talmønster Kompetansemål etter 4. årssteg: Kjenne att og beskrive trekk ved sirklar, mangekantar, kuler, sylindrar og enkle polyeder Teikne og byggje geometriske figurar og modellar i praktiske samanhengar, medrekna teknologi og design Kjenne att og bruke spegelsymmetri og parallellforskyving i konkrete situasjonar Lage og utforske geometriske mønster og beskrive dei munnleg Plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og utan digitale verktøy. Kompetansemål etter 4. årssteg: Samle, sortere, notere og illustrere enkle data med teljestrekar, tabellar og søylediagram Kompetansemål 3. årssteg: Beskrive einar-, tiar- og hundrarplassen for alle tal opp til og med hundre. Bruke positive og negative tal i praktiske samanhengar som temperaturmåling, brøkar med heil, halv og kvart i praktiske samanhengar, til dømes klokka og utrrykkje talstorleikar på ulike måtar. Gjere overslag over og finne tal ved hjelp av hovudrekning, teljemateriell og skriftlege notat, gjennomføre overslagrekning med enkle tal og vurdere svar. Utvikle og bruke ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon for fleirsifra tal både i hovudet og på papiret. Bruke multiplikasjonstabellen 1-5 og 10 og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske situajsonar. Velje rett rekneart og grunngje valet, bruke tabellkunnskapar om rekneartane og utnytte enkle samanhengar mellom rekneartane. Eksperimentere med, kjenne att, beskrive og vidareføre strukturar i enkle talmønster. Kompetansemål 3. årssteg: Kjenne att og beskrive trekk ved sirklar, mangekantar, kuler, sylindrar og enkle polyeder Kjenne att og bruke spegelsymmetri og parallellforskyving i konkrete situasjonar Lage og utforske geometriske mønster og beskrive dei munnleg Kompetansemål 3. årssteg: Gjere overslag over og måle lengd, areal, volum, masse temperatur, tid og vinklar Bruke ikkje-standardiserte måleeiningar og forklare føremålet med standardiserte måleeiningar, og gjere om mellom vanlege måleeiningar. Samanlikne storleikar ved hjelp av høvelege målereiskapar og enkel berekning med og utan digitale hjelpemiddel Samanlikne storleikar ved hjelp av høvelege målereiskapar og enkel berekning med og utan digitale hjelpemiddel Løyse praktiske oppgåver som gjeld kjøp og sal. Kompetansemål 3. årssteg:

Løyse praktiske oppgåver som gjeld kjøp og sal. Kompetansemål etter 4. årssteget: Samle og sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram, og kommentere illustrasjonane. Gå til toppen. Kompetansemål etter 4. årssteg: Beskrive plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar, og uttrykkje talestorleikar på varierte måtar Gjere overslag over og finne tal ved hjelp av hovudrekning, teljemateriell og skriftlege notat, gjennomføre overslagrekning med enkle tal og vurdere svar. Utvikle og bruke ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret. Bruke den vesle multiplikasjonstabellen og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjonar Velje rekneart og grunngje valet, bruke tabellkunnskapar om rekneartane og utnytte enkle samanhengar mellom rekneartane Eksperimentere med, kjenne att, beskrive og vidareføre strukturar i enkle talmønster Kompetansemål etter 4. årssteg: Kjenne att og beskrive trekk ved sirklar, mangekantar, kuler, sylindrar og enkle polyeder Teikne og byggje geometriske figurar og modellar i praktiske samanhengar, medrekna teknologi og design Kjenne att og bruke spegelsymmetri og parallellforskyving i konkrete situasjonar Lage og utforske geometriske mønster og beskrive dei munnleg Plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og utan digitale verktøy. Kjenne til ulike måtar å samle og illustrere data og kunne lese enkle søylediagram og tabellar, kunne lage enkle illustrasjonar for innhenta data. Kompetansemål 4. årssteg: Beskrive plassverdisystemet for alle tal til og med 1000 Bruke den vesle multiplikasjonstabellen 1-10 og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjonar. Kompetansemål 4. årssteg: Teikne og bygge geometriske figurar og modellar i praktiske situasjonar og med relevante hjelpemiddel som passar og linjal, medrekna teknologi og design. Plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og utan digitale verktøy. Kompetansemål 4. årssteg: Gjere overslag over og måle lengd, areal, masse, volum, temperatur tid og vinklar Bruke ikkjestandardiserte måleeiningar og forklare føremålet med standardiserte måleeiningar, og gjere om mellom vanlege måleeiningar. Kompetansemål 4. årssteg: Samle og sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram, og kommentere illustrasjonane. Kompetansemål 5. årssteg: Tal og algebra : beskrive plassverdisystemet for heile tal og desimaltal og kunne plassere dei på tallinja, vite kva eit negativt og positivt heilt tal er og kunne plassere desse

Kompetansemål etter 4. årssteg: Gjere overslag over og måle lengd, areal, volum, masse temperatur, tid og vinklar Bruke ikkje-standardiserte måleeiningar og forklare føremålet med standardiserte måleeiningar, og gjere om mellom vanlege måleeiningar. Samanlikne storleikar ved hjelp av høvelege målereiskapar og enkel berekning med og utan digitale hjelpemiddel Løyse praktiske oppgåver som gjeld kjøp og sal. Kompetansemål etter 4. årssteget: Samle og sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram, og kommentere illustrasjonane. og på tallinja utføre addisjon og subtraksjon med store tal utvikle og bruke metodar for hovudrekning avrunde til nærmaste 10, 100 og 1000 og bruke dette til overslagsrekning utføre addisjon og subtraksjon med desimaltal bruke metodar for å multiplisera med 10,100, 1000 osv. bruke metoder for å multiplisera med faktorar med fleire siffer. utføre divisjon med hjelp av multiplikasjonstabellen bruke metoder for divisjon med 10, 100 og 1000 bruke lommereknaren i berekningar der det er høveleg. bruke standardiserte oppstillingar (algoritmer) til å utføre addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon forklare framgangmåtar og vurdere svaret utforske og studere enkle geometriske mønster bruke enkle talrekkjer og finne kva mønsteret er. Kompetansemål 5.årssteg: Kompetansemål etter 7. årssteg: Tal og algebra : beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent, og plassere dei på tallinja finne samnemnar(bm,:fellesnevner) og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøkar utvikle og bruke metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning, og bruke lommereknar i berekningar beskrive referansesystemet og notasjonen som blir nytta for formlar i eit rekneark, og bruke rekneark til å utføre og presentere enkle berekningar stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, og argumentere for løysingsmetodar utforske og beskrive strukturar og forandringar i enkle geometriske mønster og talmønster kor mange hjørne, flater og kanter to-og tredimensjonale figurar har kva overflater enkle tredimensjonale figurar er sett saman av byggje terning, sylinder, pyramide og kjegle ved hjelp av klossar, papir osv bruke koordinatar i kart Kompetansemål 5.årssteg: velje høvelege målereiskapar til å måle lengd og volum (liter) i praktiske målingar i dagleglivet og teknologi

analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og beskrive fysiske gjenstandar innanfor teknologien og daglegliv ved hjelp av geometriske omgrep byggje tredimensjonale modellar og teikne perspektiv med eit forsvinningspunkt beskrive og gjennomføre spegling, rotasjon og parallellforskyving bruke koordinater til å beskrive plassering og rørsle i eit koordinatsystem, på papiret og digitalt bruke koordinatar til å berekne avstandar parallelt med aksane i eit koordinatsystem bruke både urskiver og digitalur oppbygginga av kalenderen velje høvelege måleeiningar rekne om mellom mil, km, m, dm, cm,med meir rekne om mellom l, dl, cl, ml forklare og berekne areal av kvadrat og rektangel forklare og berekne omkrins av trekantar og firkantar velje høvelege målereiskapar og gjere praktiske målingar i samband med daglegliv og teknologi, og vurdere resultata ut frå presisjon og måleusikkerheit gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid, og bruke tidspunkt og tidsintervallar i enkle berekningar velje høvelege måleiningar og rekne om mellom ulike måleeiningar forklare oppbygginga av mål for areal og volum og berekne omkrins og areal, overflate og volum av enkle to-og tredimensjonale figurar bruke målestokk til å berekne avstander og lage enkle kart og arbeidsteikningar bruke forhold i praktiske samanhengar, rekne med fart og rekne om mellom valutaer Statistikk og sannsyn: planleggje og samle inn data i samband med observasjonar, spørjeundersøkingar og eksperiment presentere data i tabellar og diagram som er framstilte digitalt og manuelt, og lese, tolke og vurdere kor nyttige dei er finne median, typetal og gjennomsnitt av enkle datasett og vurdere dei i høve til kvarandre vurdere sjansar i daglegdagse samanhengar, spel og eksperiment og berekne sannsyn i enkle situasjonar Gå til toppen. Kompetansemål etter 7. årssteg: Tal og algebra : Kompetansemål 5.årssteg: Statestikk og sannsyn: planleggje og samle inn data i samband med enkle observasjonar, spørjeundersøkingar og eksperiment. lese og tolke enkle tabellar og diagram presentere data i søylediagram Kompetansemål 6.årssteg: Tal og algebra: beskrive storleiker ved hjelp av brøk, plassere dei på tallinja og gjera dei om til desimaltal utføre addisjon og subtrasjon av brøk med lik nemnar utføre multiplikasjon med eit heilt tal og ein brøk utvikle og bruke metoder for hovudrekning avrunding med desimal tal bruke metoder for multiplikasjon med desimaltal bruke metoder for divisjon der dividenden er fleire siffer bruke standardiserte oppstillinger (algoritmer) i addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon forklare framgangmåter og vurdere svaret bruke talrekkjer for å finna ut mønster td: Fibonacci talrekkje og Pascals trekant bruke andre talsystem finne primtal.

beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent, og plassere dei på tallinja finne samnemnar(bm,:fellesnevner) og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøkar utvikle og bruke metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning, og bruke lommereknar i berekningar beskrive referansesystemet og notasjonen som blir nytta for formlar i eit rekneark, og bruke rekneark til å utføre og presentere enkle berekningar stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, og argumentere for løysingsmetodar utforske og beskrive strukturar og forandringar i enkle geometriske mønster og talmønster analysere eigenskaper ved to-og tredimensjonale figurar og beskrive fysiske gjenstander innanfor teknologien og daglegliv ved hjelp av geometriske omgrep byggje tredimensjonale modellar og teikne perspektiv med eit forsvinningspunkt beskrive og gjennomføre spegling, rotasjon og parallellforskyving bruke koordinater til å beskrive plassering og rørsle i eit koordinatsystem, på papiret og digitalt bruke koordinatar til å berekne avstandar parallelt med aksane i eit koordinatsystem Kompetansemål 6.årssteg: kva ein vinkel er og setje namn på han kva diameter og radius er fakta om trekanten, finne grunnlinje og høgde bruke eit koordinatsystem beskrive og gjennomføre parallellforskyving Kompetansemål 6.årssteg: velje høvelege målereiskapar til å måle omkrins,areal,vinkel og masse i praktiske målingar i samband med dagleglivet og teknologi bruke tidspunkt og tidsintervaller i enkel berekning velja høvelege måleeiningar rekne om i mellom tonn, kg, hg, g forklare og berekne arealet av trekantar forklare og berekne omkrins av mangekantar bruke målestokk til å berekne avstander og lage enkle kart og arbeidsteikningar rekne om mellom valutaer Kompetansemål 6. årssteg : velje høvelege målereiskapar og gjere praktiske målingar i samband med daglegliv og teknologi, og vurdere resultata ut frå presisjon og måleusikkerheit gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid, og bruke tidspunkt og tidsintervaller i enkel berekningar velje høvelege måleiningar og rekne om mellom ulike måleeiningar forklare oppbygginga av mål for areal og volum og berekne omkrins og areal, overflate og volum av enkle to-og tredimensjonale figurar bruke målestokk til å berekne avstander og lege enkle kart og arbeidsteikningar Statestikk og sannsyn: planleggje og samle inn data i samband med observasjonar, spørjeundersøkingar og eksperiment lese og tolke data i ulike tabellar og diagram presentere data i eit linjediagram finne median, typetal og gjennomsnitt Kompetansemål 7. årssteg: Tal og algebra :

bruke forhold i å praktiske samanhengar, rekne med fart og rekne om mellom valutaer Statestikk og sannsyn: planleggje og samle inn data i samband med observasjonar, spørjeundersøkingar og eksperiment representere data i tabellar og diagram som er framstilte digitalt og manuelt, og lese, tolke og vurdere kor nyttige dei er finne median, typetal og gjennomsnitt av enkle datasett og vudere dei i høve til kvarandre vurdere sjansar i daglegdagse samanhengar, spel og eksperiment og berekne sannsyn i enkle situasjonar Gå til toppen. Kompetansemål etter 7. årssteg: Tal og algebra : beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent, og plassere dei på tallinja finne samnemnar(bm,:fellesnevner) og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøkar utvikle og bruke metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning, og bruke lommereknar i berekningar beskrive referansesystemet og notasjonen som blir nytta for formlar i eit rekneark, og bruke rekneark til å utføre og presentere enkle berekningar stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, og argumentere for løysingsmetodar utforske og beskrive strukturar og forandringar i enkle geometriske mønster og talmønster finne forholdet mellom desimaltal, brøk og prosent rekne med negative og positive heile tal rekne med prosent finne samnemnar i brøk og utføre addisjon og subtraksjon med dette utføre multiplikasjon med brøkar bruke uekte brøk og blanda tal. utvikle metoder for hovudrekning bruke metoder for divisjon med desimaltal beskrive referansesystemet og notasjonen som blir nytta for formlar i eit rekneark, og bruke rekneark til å utføre og presentere enkle berekningar bruke standardiserte oppstillingar (algoritmer) i addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon forklare framgangmåtar og vurdere svaret bruka faktorisering og finna primtal finna kvadrattal og trekanttal Kompetansemål 7.årssteg: finne kanter, hjørner og overflate på to-og tredimensjonale figurar Kjenne att ulike geometriske former brukt innanfor teknologi og daglegliv og kunne beskrive desse med geometriske omgrep beskrive og gjennomføre speglingssymmtri og rotasjonssymmetri teikne perspektiv med eit forsvinningspunkt bruke koordinatssystemet til beskrive rørsle både på papiret og digtalt bruke koordinater til å berekne avstandar parallelt med aksane i eit koordinatsystem Kompetansemål 7.årssteg: velje høveleg målereiskapar til å måle fart, tid og volum vurdere resultata av ulike målingar ut frå presisjon og

analysere eigenskaper ved to-og tredimensjonale figurar og beskrive fysiske gjenstander innanfor teknologien og daglegliv ved hjelp av geometriske omgrep byggje tredimensjonale modellar og teikne perspektiv med eit forsvinningspunkt beskrive og gjennomføre spegling, rotasjon og parallellforskyving bruke koordinater til å beskrive plassering og rørsle i eit koordinatsystem, på papiret og digitalt bruke koordinatar til å berekne avstandar parallelt med aksane i eit koordinatsystem gjere praktiske målingar i samband med daglegliv og teknologi, og vurdere resultata ut frå presisjon og måleusikkerheit gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid, og bruke tidspunkt og tidsintervaller i enkel berekningar velje høvelege måleiningar og rekne om mellom ulike måleeiningar forklare oppbygginga av mål for areal og volum og berekne omkrins og areal, overflate og volum av enkle to-og tredimensjonale figurar bruke målestokk til å berekne avstander og lage enkle kart og arbeidsteikningar bruke forhold i å praktiske samanhengar, rekne med fart og rekne om mellom valutaer Statestikk og sannsyn: planleggje og samle inn data i samband med observasjonar, spørjeundersøkingar og eksperiment representere data i tabellar og diagram som er framstilte digitalt og manuelt, og lese, tolke og vurdere kor nyttige dei er finne median, typetal og gjennomsnitt av enkle datasett og vudere dei i høve til kvarandre vurdere sjansar i daglegdagse samanhengar, spel og eksperiment og berekne sannsyn i enkle situasjonar måleusikkerheit velje høvelege måleiningar rekne om mellom t,min og s forklare og berekne areal/omkrins til ein sirkel forklare og berekne volum og overflate til tredimensjonale figurar: rett firkanta prisme, terning bruke forhold i praktiske samanhengar og rekne med fart Kompetansemål 7.årssteg : Statistikk og sannsyn: planleggje og samle inn data i samband med observasjonar, spørjeundersøkingar og eksperiment lese og tolke data i tabellar og diagram og vurdere kor nyttige dei er setje opp ein frekvenstabell og framstille resultata i eit diagram digitalt og manuelt presentere data i eit sektordiagram digitalt og manuelt finne median, typetal og gjennomsnitt av enkle datasett og vurdere dei i høve til kvarandre vurdere sjansar i daglegdagse samanhengar, spel og eksperiment og berekne sannsyn i enkle situasjonar

Årsplan i matematikk for 4.klasse 2008-2009, 4 vt Tid Emne Kjelde Lokal tilpasning/ Merknadar Aug Tal;repetisjon av addisjon og subtraksjon, tala 0-10000, sifferforståing September Tal; multiplikasjon 2-, 3-, 4-,5-,6- og 10- gongen Oktober Måling, geometri og statistikk; digitalklokke, spegling, mønster, romfigurar, vinklar, diagram Tusen millionar s.4-23 Tusen millionar, s.24-43 Tusen millionar, s.44-69 November Tal; multiplikasjon 7-, 8- og 9-gongen Tusen millionar, s.70-89 Desember Tal; addisjon og subtraksjon med fleire Tusen millionar, s.90-112 vekslingar, avrunding av tal Januar Måling og geometri. Km, Mil, desimeter, kg, gram, omkrins, areal. Tusen millionar Februar Tal. Divisjon, multipikasjon og divisjon. Mars Tal Desimaltal April Koordinatsystem, Målestokk, Himmelretningane. Negative tal og temperatur Mai Hoderekning, oppstilling av multiplikasjon, fleire rekneoperasjonar i same stykket. Doble og halvere. Velje rett rekneart. Heile året Diverse tema Ikkje tidfesta IKT-plan Geometri; plassere og beskrive posisjoner i rutenett, på kart og i koordinatsystem både uten og ved hjelp av digitale verktøy Nytta ulike dataprogram i matematikkarbeidet; m.a. Tusen millionar, Kasparia og Formel