STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Eldrerådet Halsen, Rådhuset Dato: 08.02.2016 Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til hanne.elin.ovesen@stjordal.kommune.no eller på SMS til 452 62 440. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtedokumentene finnes på kommunens hjemmeside; https://www.stjordal.kommune.no/saksdokumenter/sider/default.aspx Orientering: Kl. 13:30 Hverdagsmestring ved Solrunn Hårstad Stjørdal, 01.02.2016 Jon-Anders Myrvang/sign. leder Hanne Elin Ovesen sekretær -1-
Saksliste for Eldrerådet i møte 08.02.2016 Innhold U.off. Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Saker til behandling PS 5/16 Oversiktsdokument over folkehelse og påvirkningsfaktorer 2015 2015/7796 PS 6/16 Eldrerådet - årsmelding 2015 2015/9776 PS 7/16 PS 8/16 Eventuelt: 1. Valg av representanter til styringsrådet for Utviklingssenteret for hjemmetjenester 2. Valg av representant til Etat omsorg brukerforum 3. Valg av kontaktperson til Nord-Trøndelag fylkes eldreråd 4. Kurs for ledere av eldreråd i Østfold (orientering ved leder) 5. Budsjett for eldrerådet 2016? 6. Oppdatering av brosjyre for Eldrerådet Godkjenning av protokoll -2-
Sakertilbehandling -3-
Sakertilbehandling -4-
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: F03 Arkivsaksnr: 2015/7796-1 Saksbehandler: Leif Edvard Muruvik Vonen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Ungdomsrådet 4/16 08.02.2016 Eldrerådet 5/16 08.02.2016 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Komite kultur, næring og miljø Komite plan Formannskapet Kommunestyret Oversiktsdokument over folkehelse og påvirkningsfaktorer 2015 Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: 1. Oversiktsdokumentet over folkehelsen og påvirkningsfaktorer av 2015 tas til orientering 2. Dokumentet skal brukes som kunnskapsgrunnlag om folkehelsen ved utforming av sunne mål og tiltak på alle nivå i kommunens planverk Vedlegg: Vedlegg: Oversiktsdokument over folkehelse og påvirkningsfaktorer 2015-5-
Sammendrag: Positive faktorer for folkehelsen i Stjørdal Kunnskapsdata viser en god del positive indikatorer for folkehelsen i Stjørdal: Folk flest trives godt her Vi har god tilgang til frisk luft og naturopplevelser Stjørdal har en relativt ung befolkning, og kommunen som bosted framstår attraktiv for barnefamilier Vi har en relativt høy andel innbyggere med høyere utdanning Vi har forholdsvis små ulikheter i sosioøkonomisk fordeling Arbeidsledigheten er prosentvis lavere enn landsgjennomsnittet Tendensen til frafall fra videregående opplæring er i svak tilbakegang Befolkningen er jevnt over aktiv i kulturliv og frivillige lag og organisasjoner Oppslutningen om vaksinasjonsprogrammet for barn er meget god Stjørdal har noen store folkehelseutfordringer Livsstil og helse Vi ser en bekymringsfull økning av overvekt og fedme, samt i forekomsten av diabetes type 2, som begge deler bør ses i sammenheng med en økende tendens til en fysisk inaktiv livsstil Røyking har blitt mindre utbredt, men avtar mindre blant kvinner enn menn. Snus brukes av svært mange unge Alkoholbruk øker i befolkningen og oppleves problematisk for stadig flere Debutalderen for alkohol har blitt litt lavere de senere år Samfunnet bør legge til rette for gode personlige valg Arbeid og helse Tilgang til arbeidsplass og egen økonomi gjelder ikke alle, og dette griper vesentlig inn i enkeltpersoners forutsetninger for ei god helse på sikt. Andelen unge uføretrygdede øker i Stjørdal, til tross for lav arbeidsledighet totalt, noe som tyder på vanskelig innpass i arbeidslivet for unge med nedsatt funksjonsevne Antall sosialhjelpsmottakere øker Sykmeldinger i Stjørdal er ofte litt mer langvarig enn i landet for øvrig. Sykefravær fra arbeid skyldes oftest muskel- og skjelettlidelser og psykiske vansker. Selv om forekomsten av psykiske vansker ligger på landsgjennomsnittet, er antallet som sliter likevel høyt Tilgang til arbeid er svært sentralt for å oppleve selvstendighet og fellesskap Barn og helse Noen barn opplever fattigdom i familien Noen barn gruer seg til å gå på skolen En del barn og unge oppgir at de føler seg ensomme -6-
En del barn har utrygg skoleveg, særlig i spredt bebygde deler av kommunen Utrygghet i barndommen utgjør trusler mot en god helseutvikling. Ytre miljø og helse Støy i Stjørdal har først og fremst bakgrunn i veitrafikk, men flyplass og jernbane så tett på sentrum byr på utfordringer for bomiljø og uteareal. Ekstremvær har begynt å forekomme oftere, og gir oss tidvis utfordringer for generell trygghet i kommunen. Saksopplysninger Hvordan bruke dette dokumentet For å oppfylle krav i Folkehelseloven 5 skal oversiktsdokumentet legges til grunn i kommunens planarbeid, som kunnskapskilde, samt faktagrunnlag for årsakssammenhenger mellom egenskaper i samfunnet og folks sunnhet og helse, nåværende og framtidig. Ved å legge innhold herfra til grunn i arbeidet med planstrategien for Kommuneplanen, kan alle sektorer og kommunen som helhet formulere en ønsket utvikling. Se Figur 1. Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel kan dermed utformes med kunnskapsbaserte strategier og mål som bidrar til at folkehelsen holder seg god, og bedres. Figur 1-7-
Strategi for arbeidet med folkehelsetiltak Kommunen trenger å utvikle en strategi som sikrer at oversiktsdokumentet blir trukket fram som kunnskapsgrunnlag når kommunen skal utforme politisk forankrede hovedmål for folkehelsen. Slike hovedmål blir førende for utformingen av delmål og praktiske tiltak i de ulike virksomheter og driftsenheter, som alle bidrar i felles retning mot disse felles målene. Konkrete mål og tiltak bør bære mer preg av bred medvirkning, og kan utarbeides gjennom møteserier, workshops og arbeidsgrupper som involverer representanter fra hele organisasjonen. Både politikere, ledere, ansatte og brukere bør bidra, fra hvert sitt ståsted, til å foreslå gode og realistiske tiltak som støtter opp om felles mål. En strategi for kommunens arbeid fra kunnskap til mål og videre til tiltak og handling for ei god folkehelse, skal være forankret i overordnet planverk. Tiltak kan være store og gjøres i fellesskap, og små; preget av lokal kreativitet. Et eksempel på aktiv bruk av dokumentet kan skisseres slik: I prosessene rundt rulleringen av kommuneplanen må innholdet i oversiktsdokumentet tas i bruk. Vedtak skal angi en felles hovedretning med ett eller noen få overordnede mål som kan styrke folkehelsen på sikt og demme opp for en usunn utvikling i kommunen Hver sektor og hver avdeling skal i sine planer legge vekt på den kjente kunnskapen om relevante folkehelseutfordringer, og styre påvirkningen av disse i riktig retning slik at alle bidrar til å løse utfordringene Politikerne skal i saksutredningen til enhver politisk sak etterspørre en faglig vurdering av påvirkningen den aktuelle saken vil utgjøre for folkehelsen. Forpliktelsen til tiltak for folkehelsen skal høre hjemme i styringsdokumentene i kommunen o Rådmannen med lederteam og stab skal årlig følge opp at alle driftsenheter utarbeider realistiske mål og tiltak i sin virksomhetsplan, som støtter felles overordnede mål for folkehelsen, samt evaluere disse o Hvert miljø skal, fra sitt ståsted og i samarbeid med sine brukere, finne konkrete tiltak som bidrar i riktig retning og evaluere disse Vurdering Det vedlagte dokumentet inneholder en samlet og omfattende kunnskap om og for Stjørdals befolkning. Mye av denne type kunnskap er også tidligere innhentet til kommunens planlegging av strategisk retning, mål, tjenester og tiltak. Framstillingen i dokumentet samler fakta og betraktninger på en ny måte som dekker svært mange fagfelt samtidig, i tråd med kravene i Folkehelseloven. Det gir et oversiktlig grunnlag for å diskutere langsiktige og kortsiktige mål for utviklingen av samfunnet vårt med tanke på å oppnå og opprettholde en god folkehelse. -8-
Oversikt over folkehelsa og påvirkningsfaktorer i Stjørdal kommune Et kunnskapshefte fra 2015 til bruk i kommuneplanleggingen Foto: Stjørdal kommune Foto: Stjørdal kommune Foto: Karin Knutsen Foto: Stjørdal kommune -9-
TITTEL UNDERTITTEL 2-10-
Innhold Forord... 5 Sammendrag... 6 Innledning... 7 Bakgrunn og lovgrunnlag... 7 Informasjon om kilder og statistikk... 8 Statistikk og oversikter... 9 Befolkningssammensetning... 9 Befolkningsvekst og -prognoser... 9 Flyttemønster... 11 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre... 12 Levekår... 15 Inntektsulikhet... 15 Arbeidsledighet... 16 Uføretrygdede... 16 Andel med VGS eller høyere utdanning... 17 Barn av enslige forsørgere... 17 Barn og unge i lavinntekts husholdninger... 18 Trivsel i Stjørdal... 19 Nettverk, sosial støtte... 20 Oppvekst og skole... 22 Trivsel på skolen, 10. klasse... 22 Motivasjon for skolearbeid... 22 Mobbing på skolen... 23 Andel med laveste mestringsnivå i lesing i grunnskolen... 23 Skulking... 24 Frafall i videregående skole... 24 Forventninger til framtida... 25 Hjem og familie... 25 Fysisk, biologisk og kjemisk miljø... 27 Støybelastning... 27 Luftkvalitet... 29 Andel abonnenter med godkjent vannverk... 29 Miljøretta helsevern i barnehage og skole... 30 Skoleskyss pga. farlig skoleveg... 30 Sosialt miljø... 31 Helsefremmende faktorer... 31 3-11-
Deltagelse i lag og foreninger... 32 Friluftsliv... 32 Valgdeltagelse... 33 Fritidsaktiviteter blant unge... 33 Skader og ulykker... 36 Vurderinger av skader og ulykker... 37 Levevaner... 38 Tobakk... 38 Rus... 40 Overvekt og fedme... 42 Fysisk aktivitet og inaktivitet... 45 Tannhelse... 48 Vurderinger av levevaner... 49 Helsetilstand... 50 Litt historikk... 50 Forventet levealder... 51 Diabetes 2, legemiddelbrukere... 51 Psykisk helse... 52 Muskel- og skjelettlidelser... 52 Vaksinasjonsdekning MMR... 52 Legemeldt sykefravær... 53 Helse blant ungdom... 54 Kilder... 55 4-12-
Forord Dette oversiktsdokumentet er det første i sitt slag i Stjørdal. Omfattende og relevant kunnskap er i lang tid brukt i planleggingen av Stjørdal kommunes tjenester og utvikling, men dette er en ny måte å sammenstille informasjon på, med spesielt fokus rettet mot innbyggernes muligheter for god helseutvikling. Tverretatlig folkehelsegruppe i Stjørdal, ledet av kommuneoverlegen, står bak dette dokumentet. Gruppa består av 14 utnevnte representanter fra mange tjenester og enheter i kommunen, og skal gi samlede råd til kommunens øverste ledelse om forhold som styrker og påvirker helsa. Gjennom en langvarig arbeidsprosess har dokumentet tatt form. Alle sektorer i kommunens drift har blitt involvert og utfordret gjennom de ulike representanter, for å identifisere fakta og analyser på mange ulike felt. I det videre arbeidet med målprosesser og tiltak for en helsefremmende og forebyggende samfunnsutvikling er Tverretatlig Folkehelsegruppe også forberedt på å bidra til en samordning og bevisstgjøring mer utadrettet, og målrettet ut fra kommunale vedtak. Vi håper at det kommer godt med i de forestående prosesser for planlegging av en god samfunnsutvikling. Dokumentet er redigert og utformet av Guri Lyngstad fagkoordinator for fysioterapi- og ergoterapitjenesten Leif Roar Skogmo spesialrådgiver og kommuneplanlegger Kari M. Christensen koordinator for forebyggende arbeid for barn og unge Mattias Tagseth konsulent innleid i engasjement våren 2015 Leif Edvard Muruvik Vonen kommuneoverlege 5-13-
Sammendrag Å bo og leve i Stjørdal er for de aller fleste forbundet med gode forhold Stjørdal har en relativt ung befolkning, med en relativt høy andel innbyggere med høyere utdanning, og ganske liten ulikhet i sosioøkonomisk fordeling. Det er et godt utgangspunkt for en jevnt god helseutvikling. Folk trives godt. Kommunen erfarer en stor tilflytting, og framstår attraktiv for barnefamilier. Barn og ungdom rapporterer om god trivsel og trygghet i nærmiljøet og i skolen, og tendensen til frafall fra videregående opplæring er i tilbakegang. Befolkningen er aktiv i kulturliv og frivillige lag og organisasjoner, og viser en relativt bra statistikk over forekomst av psykiske vansker. Oppslutningen om vaksinasjonsprogrammet for barn er meget god. Vi har god til gang på frisk luft og naturopplevelser. Stjørdal har noen folkehelseutfordringer Vi ser en bekymringsfull økning av overvekt og fedme, og bør se det i sammenheng med en økende tendens til fysisk inaktiv livsstil. Forekomsten av diabetes type 2 er allerede øket, mer enn det vi ser gjennomsnittlig i Norge. Røyking har blitt mindre utbredt, men avtar mindre blant kvinner enn menn. Alkoholbruk øker i befolkningen, og dette oppleves problematisk for stadig flere. Debutalderen har blitt litt lavere de senere år. Tilgang på arbeidsplass og egen økonomi gjelder ikke alle. Andelen unge uføretrygdede øker, til tross for lav arbeidsledighet et bilde som tyder på vanskelig innpass i arbeidslivet for unge med nedsatt funksjonsevne. Antall sosialhjelpsmottakere øker også. Sykefravær fra arbeid skyldes oftest muskel- og skjelettlidelser og psykiske vansker. Sykmeldinger i Stjørdal er ofte litt mer langvarig enn i landet for øvrig. Noen barn opplever fattigdom i familien, en del gruer til å gå på skolen, og en del barn og unge angir at de føler seg ensom. Dette utgjør trusler for en god helseutvikling. Støy i Stjørdal har først og fremst bakgrunn i veitrafikk, men flyplass og jernbane så tett på sentrum byr på utfordringer for bomiljø og uteareal. Ekstremvær har begynt å forekomme oftere, og gir noen utfordringer for trygghet i kommunen. 6-14-
Innledning Bakgrunn og lovgrunnlag Etter 5 i folkehelseloven skal kommunen ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. En egen forskrift er gitt om kommunenes oversikt over folkehelsa og dens påvirkningsfaktorer. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, og vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Det er krav til særlig oppmerksomhet på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. I henhold til folkehelseforskriften skal oversikten gi opplysninger om og vurderinger av befolkningssammensetning, oppvekst- og levekårsforhold, fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø, skader og ulykker, helserelatert adferd og helsetilstanden. Krav til kommunen etter Folkehelseloven er bygget opp som en styringssirkel, tilpasset plan- og bygningsloven: En skriftlig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer skal utarbeides, med analyse av årsaker og konsekvenser. Dette skal identifisere styrker og utfordringer, slik at kommunen kan vurdere hva dette innebærer av planbehov. Sirkelen viser videre gang med planlegging, iverksetting av tiltak og vurdering av tiltak i kommunalt arbeid. Deretter trengs en ny oversikt basert Figur 1: Fasene i systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid Kilde: Meld. St. 34 (2012-2013). på resultater og erfaringer i tillegg til nye oppdaterte data og vurderinger. Denne sirkelen følger kommunens plansyklus på fire år. Arbeidet med oversikten ses i sammenheng med rullering av kommuneplanens samfunnsdel i 2015, som starter med å formulere Planstrategien. Etter innledningen og informasjon om kilder og statistikk følger statistikk og oversikter inndelt i kapitler. Disse skal dekke folkehelseforskriftens krav til temaområder. Våre kapitler er inndelt i befolkningssammensetning, levekår, oppvekst/skole, fysisk/biologisk/kjemisk miljø, sosialt miljø, skader/ulykker, levevaner og helsetilstand. Til sist drøftes de store trekkene av styrker og folkehelseutfordringer i Stjørdal kommune. 7-15-
Informasjon om kilder og statistikk Folkehelseloven angir noen bestemte kilder til kunnskap som skal benyttes i oversikten: a) Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig. b) Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene. c) Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og samfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. I arbeidet med denne oversikten er det gjort bruk av en rekke kilder. Folkehelseinstituttet vedlikeholder kommunehelsa statistikkbank og gir ut årlige folkehelseprofiler for kommunene. Befolkningsstatistikk, prognoser og valgdeltakelse er fra Statistisk Sentralbyrå og Trondheimsregionen. I tillegg til rapporter fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune er data og analyser fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) brukt. Politiet og Stjørdal Brann- og Redningstjeneste og NAV har bidratt med informasjon og rapporter. Undersøkelsene UngData og Elevundersøkelsen er brukt i tillegg til Skoleporten hos Utdanningsdirektoratet. Kommunale etater har bidratt med informasjon og analyser. Kildehenvisninger finnes i slutten av dette dokumentet. 8-16-
Statistikk og oversikter Befolkningssammensetning Det har stor betydning i forkant av beslutninger om framtidige tjenester å vite hvor mange innbyggere vi er, hvor gamle eller unge vi er, og om vi har bodd her lenge eller i kort tid. Figur 2: Netto innenlandsk flytting, fødselsoverskudd og netto innvandring i Stjørdal i antall personer. Kilde: Trondheimsregionen, kvartalsrapport 2014. 9 Befolkningsvekst og -prognoser Stjørdal har hatt befolkningsvekst i nesten alle år siden kommunesammenslåinga i 1962, og hadde per 1.1.15 en befolkning på 22 957 (SSB). Den største prosentvise årlig veksten var i perioden 1971-74, men også perioden i perioden 2001-2011 var det stor vekst. Veksten har siden avtatt noe. Som figuren under viser har størrelsen på innenlandsk nettoinnflytting variert, netto innvandring har økt og fødselsoverskuddet har vært gjennomsnittlig 94 personer i årene etter 2000. -17-
Figur 3: Framskriving av folkemengden i Stjørdal i 10 - årsgrupper. Kilde: Trondheimsregionen 2014 Figuren over viser befolkningsstatistikk (hel linje fram til 2014) og befolkningsprognose fra Trondheimsregionen fra 2014 og fram til 2050 med stiplede linjer. Al le aldersintervaller viser vekst. Økning i elevtall i barnetrinnet (i forhold til 2015) forventes med 229 elever fram til 2020 og 633 fram til 2030. Over 70 % av denne veksten er i de 4 sentrumskretsene og den klart største veksten er i Halsen og Fosslia skolekretser. Tilsvarende 320 flere barn i barnehagealder fram til 2020. Vi får en betydelig økning i antall innbyggere i yrkesaktiv alder i hele perioden. Befolkningsveksten vil variere fra år til år, og den har avtatt de 3 siste årene. Fortsatt er befol kningsveksten stor, både i forhold til fylket for øvrig, resten av Værnesregionen, Trondheim og Skaun. Stjørdal har siden år 2000 hatt en større befolkningsvekst enn både landet fylket som helhet. Veksten er avtagende, og siste år ( 2014) var befolkningsvek sten 1,2 %. Prognosene for befolkningsvekst, som fra og med 2014 går fram til 2050, viser fortsatt vekst men noe lavere enn tidligere. Befolkning under 18 år Andel av befolkningen 0-17 år % vis andel av samlet befolkning Stjørdal 24 Trondheimsregionen 21,8 Nord - Trøndelag 22,3 Norge 21,8 Tabell 1 : Andel av befolkningen under 17 år Kilde: SSB 10-18-
Andel av Stjørdal kommunes befolkning 0-17 år er høyere enn både landet som helhet, fylket og Trondheimsregionen. En ung befolkning innebærer krav til kapasitet i barnehager, skole og kulturtilbud. Befolkning over 80 år Andel av befolkningen 80 år + % vis andel av samlet befolkning Stjørdal 4 Trondheimsregionen 3,7 Nord-Trøndelag 4,9 Norge 4,3 Tabell 2: Andel av befolkningen over 80 år Kilde: SSB Andel av Stjørdal kommunes befolkning 80 år + er noe lavere enn fylket og landsgjennomsnittet, litt høyere enn for Trondheimsregionen. Andelen befolkning over 80 år gir økte behov for omsorgstjenester og -boliger. Antall eldre vil øke betydelig i årene framover, spesielt etter 2023. Antall eldre øker svakt fram til 2020, deretter øker antallet i aldersgruppen 80-89 med 72 % fram til 2030. Antall personer i aldersgruppen 90 år og eldre øker fra 162 i 2015 til 206 i 2030 og 519 fram til 2050 Flyttemønster Figur 4: Nettoflytting til/fra Stjørdal etter flytteregion. Kilde: Trondheimsregionen, flyttestatistikk 1980-2010 11-19-
Trondheim og Malvik har bidratt mest til flytteoverskuddet i kommunen. Innvandring er en betydelig del av folketallsveksten. Andel av befolkningen som flytter i løpet av et år er betydelig. Dette gjelder både flytting internt i kommunen og over kommune/fylkes- og riksgrensen. Flyttebevegelser i 2014 Innenfor kommunen* 2129 Innenlands flytting, inn- og 2576 utflytting Inn- og utvandring 233 Sum flyttinger Stjørdal 4938 Tabell 3: Kilde SSB. *En flytting av bosted innenfor kommunens grense regnes både som ut og innflytting. Antall flyttebevegelser samlet sett har økt med 56 % de 10 siste årene. En del av flyttebevegelsene internt i kommunen skjer ved at godt voksne flytter fra enebolig til leilighet. Videre er det økt mobilitet i arbeidsmarkedet, og det er større innvandring. Økt befolkning vil naturlig også gi flere flyttebevegelser, det samme gir økt sentralisering som vi opplever. Den økende flyttingen fra enebolig til leilighet kan folkehelsemessig gi både fordeler, i første rekke ved at en får mer tilpassede boliger, og ulemper i form av, for noen, mer inaktivitet. Økt flyttefrekvens kan gi mer ustabilitet med redusert tilhørighet og trygghet som resultat. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre I Stjørdal er det pr. 01.01.2015 1659 innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn. Antallet er økt med 79 % siden 2010. Andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn har økt til 7,2 % av samla befolkning, Nord- Trøndelag har 6,5 %, Sør- Trøndelag 9,7 %, hele landet 15,6 %. 44.4 % av innvandrerbefolkningen har europeisk (unntatt Tyrkia) bakgrunn, 17.5 % er fra Afrika, 30.8 % fra Asia inkl. Tyrkia og 7.2 % fra Nord, Mellom og Sør- Amerika og Oseania. Landbakgrunn pr. 01.01.2010 og 2015 for innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn Land 01.01.2010 01.01.2015 Somalia 96 177 Polen 55 174 Thailand 69 109 Sverige 65 83 Myanmar 54 79 Sum innvandrere og norskfødte med innvandrer-bakgrunn 927 1659 Tabell 4: innvandrere og norskfødte med innvandrer-bakgrunn Det er jevn fordeling menn og kvinner i denne delen av befolkningen. Av tallene pr 01.01.2015 er 1483 innvandrere, resten er norskfødte barn med innvandrerforeldre. 12-20-
En stor andel av innvandrere i Stjørdal er arbeidsinnvandrere, med arbeidsavtaler og målrettet virksomhet i området. Flyktninger utgjør et visst antall personer hvert år, som bestemmes politisk. Flyktninger er i en sosial situasjon med flere risikomomenter for uheldig helseutvikling. Forholdene i hjemlandet og 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Figur 5: Prosentandel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (Kilde: khs.fhi.no). eventuell flyktningeleir medfører en stor belastning på psykisk helse. I tillegg har de i hjemlandene forhold der mange sykdommer får utvikle seg annerledes enn det som er vanlig i Norge. Hele landet Nord-Trøndelag Stjørdal Sosial tilhørighet og trygghet er styrkende faktorer for en god psykisk helse. Nyinnflyttede innbyggere trenger tid for å oppnå dette, og særlig hvis språkbarriérer og vesentlige kulturforskjeller utgjør en avstand fra folk flest. Det tar mange års innsats å bli ordentlig kjent med norske samfunnsordninger og reguleringer, og bakgrunnen for disse. Samtidig bringer utenlandske innvandrere et mangfold til kommunen og et viktig tilskudd til arbeidslivet. Det er viktig å gjøre disse forhold til et positivt bidrag i samfunnet, og dermed få minst mulig av den sosiale ulikhet som kan gi uheldige helsevirkninger. «Beregningsutvalget» i NAV sin rapport om sosial rådgivning og veiledning for flyktninger viser at målgruppen opptok 25% av saksbehandlerne og mottok 46 % av sosialhjelpsbudsjettet i 2012. Dette henger blant annet sammen med at de ennå ikke har opparbeidet seg ordinære rettigheter på andre velferdsordninger. Økt befolkning og endret befolkningssammensetning har vesentlige konsekvenser. Befolkningsøkningen vil medføre økte behov for kommunale tjenester; økte barnetall gir plassutfordringer i barnehage og grunnskole. Antall eldre forventes å gi flere behov for helse- og omsorgstjenester. Arealutnyttelse og teknisk infrastruktur må dekke økende og endrede behov. 13-21-
Befolkningssammensetning Stjørdal har forholdsvis mange innbyggere under 18 år, og antall barn i barnehage og skole øker stadig Fra 2023 vil antall personer over 80 år øke i vesentlig grad Mange barnefamilier velger å flytte til Stjørdal, mest fra Ma lvik og Trondheim Flyttinger innenfor kommunegrensen foregår i stort antall Innvandring har økt gjennom flere år Kommunalt tjenestetilbud og infrastruktur og en trygg sosial tilhørighet er viktige momenter for å opprettholde ei god folkehelse 14-22-
Levekår En av de viktigste nøkkelfaktorene for en trygg økonomisk og sosial tilværelse for enkeltpersoner er tilhørighet i arbeidslivet. I tillegg til inntekt gir arbeid muligheter for fellesskap, trivsel, selvtillit og trygghet. Sosial ulikhet er forbundet med ulike forutsetninger for ei god helse gjennom livet, knyttet til det sosiale miljøet du lever i, kulturelle og språklige forhold, og oppvekstvilkår. Den viktigste og mest målbare faktor av sosial ulikhet gjelder inntekt. Inntektsulikhet Sosial ulikhet er forbundet med ulikhet i helseutsikter, forekomst av livsstilssykdommer, mangelfull helseoppfølging, psykiske helseproblemer og skader. Inntektsulikhet er en viktig del av dette. Målet vi viser her, er forholdstallet mellom inntekten ved nivå for de som har inntekt bedre enn 90 % av befolkningen, og inntekten ved nivå for de som har inntekt lavere enn 90 % av befolkningen, vist i fig. 6. Med et forholdstall på 2,4 er ulikhetene i inntekt i Stjørdal lavere enn i landet som helhet (2,7), og på nivå med fylkesgjennomsnittet. 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Figur 6: Inntektsulikhet viser forholdet mellom inntekten ved prosentil 90 og prosentil 10 i 2012 (Kilde: khs.fhi.no) Antall sosialhjelpsmottagere 430 420 410 400 390 380 370 360 350 340 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Det var 420 mottagere av sosialhjelp i Stjørdal i 2014, en økning fra 375 i 2008. Dette tas som et uttrykk for at antall personer med utilstrekkelig inntekt for å greie seg økonomisk, øker. Figur 7: Antall mottagere av sosialhjelp i Stjørdal 2008-2014 (Kilde: NAV Stjørdal). 15-23-
Arbeidsledighet Figuren viser arbeidsledighet målt som ordinære arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne i arbeidsrettede løp i NAV i andel av alle innbyggere i alderen 15-74 år. Med 1,6 % lå arbeidsledigheten i 2013 noe under landsgjennomsnittet på 1,8 %. I aldersgruppa 15-29 år var ledigheten på 1,9 % i 2013 (Folkehelseprofil 2015). Arbeidsledigheten har sunket etter finanskrisa, og det er et godt arbeidsmarked i Stjørdal. Innstramminger i oljesektoren er aktuelt i 2015, og slike konjunkturendringer må forventes også i årene som kommer. 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Hele landet Nord- Trøndelag Stjørdal Figur 8: Arbeidsledighet, prosentandel av befolkningen 15-74 år (Kilde: khs.fhi.no). Uføretrygdede Andelen uføretrygdede i aldersgruppa 18-66 år var 9,4 % i 2011-13. Dette er nær nasjonalt nivå, og bedre enn nivået i fylket, som er på 10,9 %. I aldersgruppa 18-44 år (figur 10) var 2,8 % uføre, og andelen er økende. Dette er høyere enn nasjonalt nivå, men bedre enn fylkesnivået på 3,3 %. Sett i sammenheng med at vi har lav ledighet i Stjørdal, viser dette at innpass til arbeidslivet for unge personer med nedsatt arbeidsevne er utfordrende. 12 10 8 6 4 2 0 Hele landet 18-66 år Nord- Trøndelag 18-66 år Stjørdal 18-66 år Figur 9: Prosentandel uføretrygdede i aldersgruppa 18-66 år. Tre års glidende gjennomsnitt (Kilde: khs.fhi.no). 16-24-
3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Hele landet 18-44 år Nord- Trøndelag 18-44 år Stjørdal 18-44 år Figur 10: Prosentandel uføretrygdede i aldersgruppa 18-44 år (Kilde: khs.fhi.no). Andel med VGS eller høyere utdanning Det er sterk sammenheng mellom utdanning og helseutsikter. De som har gjennomført utdanning på minst videregående nivå får i gjennomsnitt 4,3 leveår mer enn de som ikke har det (Folkehelseprofil 2015). Figur 11 viser andelen av befolkningen som har fullført videregående eller høyere utdanning. Med 85,1 % ligger Stjørdal noe over landsgjennomsnittet på 83,1 for 2013. I Stjørdal hadde 25,4 % høyere utdanning i 2013/14. Avbrutte løp i videregående skole har sammenheng med mange faktorer sosialt og helsemessig, som omtales i kapittelet om oppvekst. Manglende formell kompetanse på dette nivået har innvirkning på levekår, økonomisk og sosialt, og helsemessig, og er blant annet knyttet til tilgang til arbeidslivet for den enkelte. 88 87 86 85 84 83 82 81 80 2007200820092010201120122013 Hele landet Nord- Trøndelag Stjørdal Figur 11: Prosentandel i aldersgruppa 30-39 år med høyeste fullførte utdanningsnivå videregående eller høyere. Barn av enslige forsørgere Andelen barn som er barn av eneforsørgere på 15,6 % er ikke vesentlig forskjellig fra landsgjennomsnittet. 17-25-
12 10 8 6 4 Hele landet Nord-Trøndelag Stjørdal 2 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Figur 12: Prosentandel barn som er barn av eneforsørgere i 2011-2013 (Kilde: khi.fhi.no) Barn og unge i lavinntekts husholdninger De fleste norske barn har gode oppvekstsvilkår, men andelen barn som opplever langvarig inntektsfattigdom har økt. I perioden 2009 2011 levde 7,6 prosent av alle barn i Norge under EUs lavinntektsgrense på 60 % av medianinntekten (Folkehelsemeldingen 2014-15). I følge folkehelsemeldingen har barn i fattige familier større risiko for både psykiske og fysiske helseplager. Fattigdom henger sammen med marginalisering, psykiske plager, uførhet, sosiale problemer og rusproblemer. Figur 13 viser utvikling i andelen barn som bor i familier med lav inntekt. Med 8,1 % lå andelen i Stjørdal under landsgjennomsnittet på 10,2 % for 2012. 12 10 8 6 4 2 0 Hele landet Nord-Trøndelag Stjørdal Figur 13: Prosentandel barn som bor i husholdninger med lav inntekt (under 60 % av medianinntekt). Kilde: khs.fhi.no. 18-26-
UngData 2015 fra Stjørdal viser oss hvordan ungdommen selv ser på familiens økonomi de siste to årene. Figuren viser sammenligning mellom årene 2013 og 2015. Det er forholdsvis lite variasjon fra 2013 til 2015, og man ser at andelen familier der ungdommene tenker at de har dårlig råd hele tiden/ stort sett er uforandret på 5 %. 100 2013 2015 75 77 74 50 25 18 21 5 5 0 God råd hele tida/stort sett Vi har verken hatt god råd eller dårlig råd Dårlig råd hele tida/stort sett Figur 14: Her familien din hatt god eller dårlig råd/økonomi de siste to årene? UngData, Ungdomsskoleelever, Stjørdal 2013, 2015 Trivsel i Stjørdal Figur 15 viser at unge voksne og de eldre er mest fornøyd med tilværelsen. Flere menn enn kvinner er meget eller svært fornøyd med tilværelsen. UngData-undersøkelsen 2015 viser at 71 % av ungdommen på Stjørdal er litt fornøyd eller svært fornøyd med lokalmiljøet der de bor. Dette er 4 prosentpoeng høyere enn i undersøkelsen i 70 60 50 40 30 20 10 0 Kvinner 20-49år Meget eller svært fornøyd med tilværelsen kvinner 50-69 år kvinner 70+ år menn 20- menn 50-49 år 69 år menn 70+ år Figur 15: Prosentandel som er meget eller svært fornøyd med tilværelsen etter kjønn og alder i Stjørdal i 2006-2008. Kilde: HUNT3 kommunetabeller. 19-27-
2013. Samme undersøkelsen viser også at 75 % trives på skolen de går på. Dette er uforandret fra 2013. Utseendet ditt 51 54 2013 2015 Skolen du går på 75 75 Helsa di 70 72 Lokalmiljøet der du bor 67 71 Foreldrene dine 83 83 Vennene dine 89 88 0 25 50 75 100 Figur 16: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med ulike sider ved livet ditt? (Andel «litt fornøyd» eller «svært fornøyd». Ungdata, ungdomsskoleelever, 2015 Undersøkelsen viser også at ungdommen jevnt over er fornøyd med foreldre og venner. I begge kategoriene ligger de noe over landsgjennomsnittet. 20 Nettverk, sosial støtte UngData 2015 viser at 92 % av ungdommene er sikker eller tror de har minst en venn som de kan stole fullstendig på og kan betro seg til om alt mulig. Dette er stabilt sammenlignet med undersøkelsen i 2013. 9,3 % av ungdommene i Stjørdal føler seg ofte ensomme (Ung-HUNT 3 2006-2008). -28-
Levekår Stjørdal er et samfunn med forholdsvis små økonomiske forskjeller, og med god tilgang til utdanning og arbeid De t er likevel et øken de antall sosialhjelpsmottagere Vi har en økende andel unge uføre i kommunen, på tross av lav arbeidsledighet Over halvparten av de voksne er meget fornøyd med tilværelsen Ungdomsskoleelever er stort sett fornøyd med foreldrene og venne ne sine 5% av barna opplever langvarig inntektsfattigdom i familien Personlig inntekt og sosialt fellesskap er blant de viktigste forutsetninger for å ha normale utsikter til god trivsel og helse utvikling. 21-29-
Oppvekst og skole Trivsel på skolen, 10. klasse Trivsel fremmer god psykisk helse i skolen, og kan bidra til å redusere frafall. I Elevundersøkelsen for 10. trinn 2014-15 scorer Stjørdal 4,2 på en skala fra en til fem der fem er høyest trivsel. Dette er likt med nasjonalt nivå. I 10. trinn oppga 87 % at de trivdes i skolen i 2007/8-2011/12. UngData 2015 viser gjennomgående høy trivsel på skolen; - dette gjelder gjennom hele skoleløpet, med variasjon fra 93-96 % fra 8. klasse til VG1. Undersøkelsen viser imidlertid også at 13 % av 8. klassingene gruer seg til å gå på skolen, mens 16 % av 10. klassingene gruer seg. Undersøkelsen sier ingenting spesifikt om hvorfor de gruer seg. Motivasjon for skolearbeid I Elevundersøkelsen brukes spørsmålet «Hvor godt liker du skolearbeid?» for å måle motivasjon. Motivasjon påvirker læringslyst og bidrar til økt læringsutbytte. Målet er at alle elever skal mestre 2011). Figuren nedenfor viser resultatene for 10. trinn i skoleårene 2010/11-2014/15 i en skala fra 1 til 5 der 5 er høyest. For 2014/15 scorer Stjørdal 3,3, som er noe høyere enn nasjonal score på 3,2. Stjørdal kommune har deltatt i en nasjonal satsning, «Strategi for Ungdomstrinnet», der målet har vært å gjøre ungdomstrinnet mer variert og praktisk, med et bredere læringssyn der man stimulerer mer til kreativitet som inngang til læring og økt motivasjon. UngData 2015 viser at ungdom på Stjørdal bruker mer tid på lekser i 2015 enn i 2013. I 2015 er det 61 % som bruker 1 time eller mer pr dag på lekser og annet skolearbeid. I 2013 var dette tallet 47 %. Samme undersøkelse forteller oss også at 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Nasjonalt Nord-Trøndelag fylke Stjørdal kommune Figur 17: Hvor godt liker du skolearbeid? Skala 1-5 for motivasjon i 10. trinn (Elevundersøkelsen, UDIR) andel ungdom som bruker under 30 minutter pr dag har sunket fra 21 % i 2013 til 13 % i 2015. 22 grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til videre utdanning og arbeidsliv (St.mld. 22. 2010- -30-
Mobbing på skolen Mobbing er en sterk risikofaktor for redusert psykisk helse, redusert utdanningsnivå og deltagelse i arbeidslivet. I henhold til Elevundersøkelsen opplevde 8,1 % av elevene i 10. trinn mobbing i perioden 2008/09 til 2013/14. Dette er en reduksjon fra 8,9 % i 2006/07 til 2010/11. I UngData 2015 sier at 96 % av elevene oppgir at de aldri eller nesten aldri mobber, plager eller fryser ut noen andre unge i skolen eller på fritida. 87 % oppgir at de aldri eller nesten aldri har blitt utsatt for plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida. Samme undersøkelse viser at 1 % opplever dette minst ukentlig, mens 6 % oppgir at de utøver plaging, trusler eller utfrysing ukentlig. 12 10 8 6 4 2 0 Hele landet Nord- Trøndelag Stjørdal Figur 18: Mobbing i skolen. Prosentandel i 10. trinn, fem års glidendegjennomsnitt. Inkludert er de som har svart 2 eller 3 ganger i måneden, omtrent 1 gang i uken eller flere ganger i uken på spørsmålet Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene?. Kilde: Elevundersøkelsen hos khs.fhi.no. Med hensyn til digital mobbing viser undersøkelsen at 99 % oppgir at de aldri eller nesten aldri har plaget eller truet andre via internett eller mobil, mens 4 % av 9. og 10. klassingene opplever dette ukentlig. På VG1 synker tallene noe til 2 %. Andel med laveste mestringsnivå i lesing i grunnskolen Grunnleggende ferdigheter er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. Figuren til høyre viser utviklingen i andel elever på 5. trinn med leseferdighet på laveste nivå. Andelen har sunket fra 35,5 % 2009-2011 til 26 % i 2011-2014. I 2014-2015 er det sunket ytterligere til 21,8 %, under landsgjennomsnittet. Dette ansees som en god utvikling. Stjørdal kommune har som et ledd i satsning på grunnleggende ferdigheter hatt en bred innsats rettet mot lesing. Tretti ressurslærere fra alle våre grunnskoler har gjennomført et kompetansehevingsprogram knyttet til innføring SOL (Systematisk Observasjon av Lesing). SOL er et system/verktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling gjennom hele grunnskoleløpet fra 1.-10.trinn. Verktøyet er 23-31-
forskningsbasert og målet er at alle elevene skal bli gode lesere. Dette bidrar til bedre tilpasset opplæring samt god og konkret tilbakemelding til elever og foresatte. 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Hele landet Nord-Trøndelag Stjørdal Figur 19: Prosentandel med leseferdighet på laveste mestringsnivå, 5. trinn. To års glidende gjennomsnitt (kilde: khs.fhi.no). Skulking UngData 2015 viser at 9 % av elevene i 8. trinn har skulket skolen minst en gang siste året. På ungdomstrinnet oppgis 17% og i VG1 sier 30 % av elevene at de har skulket skolen minst en gang det siste året. Undersøkelsen viser videre at Stjørdal kommune ligger under landsgjennomsnittet. Tilsvarende tall på landsbasis viser henholdsvis 22% for ungdomsskole og 49% for VG 1. Fravær uten godkjent årsak er gjerne et tegn på en unnvikelse fra skolearenaen. Tendens til å holde seg unna utfordringer som hører til i skolehverdagen, er et klart tegn på risiko for frafall senere i skolekarriéren (Kilde: BUP, Helse Nord-Trøndelag, Jo Ingul). Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole har sammensatte årsaker, men er knyttet til psykisk helse og oppvekstmiljø. Frafallet forårsaker redusert mestringsopplevelse, lavere yrkesdeltagelse og inntekt, og bidrar til reduserte helseutsikter. Dette er en utfordring for svært mange av våre ungdommer i vårt kompetansekrevende samfunn, og en samfunnsøkonomisk krevende situasjon. 24-32-
I 2013 var det 99,2 % av elevene på 16 år som var registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole. Omtrent en fjerdedel av de som startet for 5 år siden, har ennå ikke fullført videregående i dag. Utvikling i andelen som faller fra i videregående skole vises i fig. 20. Etter en økning i årene 2008-2011 har frafallet sunket 29 27 25 23 21 19 17 15 til 24,5 % i 2011-2013. Dette ligger nær landsgjennomsnittet på 24,5 % (Kommunehelsa statistikkbank, FHI Folkehelseprofil 2015). I fylket var det i 2008 54,7 % av elevene som fullførte og bestod videregående skole på normert tid. Hele landet Nord-Trøndelag Stjørdal Figur 20: Prosentandel frafall i videregående skole. Tre års glidende gjennomsnitt (kilde: khs.fhi.no). Forventninger til framtida I UngData-undersøkelsen for 2015 oppga 12 % av elevene i videregående skole at de trodde de vil bli arbeidsledige. I ungdomsskolen oppga rundt 15 % av elevene at de trodde de ville bli arbeidsledige. Dette er noe nedgang fra undersøkelsen i 2013. I UngData 2015 oppgir 75 % at de tror de vil komme til å få et godt og lykkelig liv i framtida. 61 % tror at de vil komme til å ta utdanning på universitet eller høyskole i framtida. Hjem og familie UngData 2015 viser at foreldre vet hvor barna sine er, og at de har god oversikt over vennene deres. Blant foreldrene til 8. klassingene pleier 98 % å vite hvor barna er og hvem de er sammen med i fritida. Dette er en økning på tre prosentpoeng siden 2013. I UngData undersøkelsen i 2015 hadde man valgt å ha med tilleggsspørsmål som gikk på temaet vold i nære relasjoner. Her ser vi at 15 % av 9. klassingene har opplevd minst en gang at en voksen i familien har slått med vilje. Blant elevene i VG 1 er tilsvarende tall 12 %. Det var i 2014 ca. 50 politisaker med vold i nære relasjoner i region sør (Stjørdal, Meråker, Frosta). I tillegg til fare for skader og død, er vold i nære relasjoner årsak til frykt og skam, nedsatt livskvalitet og psykiske vansker. Vold i nære relasjoner bidrar til å gi dårlige oppvekstsvilkår for utsatte barn. Vold i nære relasjoner kan forventes å bidra til å gi dårligere oppvekstsvilkår for utsatte barn. 25-33-
Foreldrene mine pleier å vite hvor jeg er, og hvem jeg er sammen med i fritida Foreldrene mine kjenner de fleste av vennene jeg er sammen med i fritida 98 98 97 93 93 94 93 91 Foreldrene mine kjenner foreldrene til vennene mine 73 83 82 78 Foreldrene mine kjenner til hvem jeg har kontakt med på nettet 55 52 49 68 Jeg krangler ofte med foreldrene mine Det er ofte krangling mellom de voksne i min familie Jeg forsøker å holde mesteparten av fritida mi skjult for foreldrene mine 15 22 19 17 12 14 16 11 13 12 14 9 8. trinn 9. trinn 10. trinn VG1 0 25 50 75 100 Figur 21 : Her kommer noen utsagn om hvordan du vil beskrive forholdet ditt til foreldrene dine (Andel«Passer svært godt» eller «Passer ganske godt» ). Ungdata 2015. Oppvekst De fleste barn trives godt på skolen. Det har vært en reduksjon i mobbing i skolen, men stadig sier en del at de gruer seg til å gå på skolen Økt tid brukes nå på lekser. Færre elever enn tidligere scorer lavt på leseferdighet i 5. trinn. Motivasjon for skolearbeid ligger over landsgjennomsnittet Skulking øker underveis i skolealder, men betydelig mindre enn landet for øvrig. Vi har for tsatt s tort frafall i videregående opplæring En del barn og unge er vitne til eller utsatt for vold i nære relasjoner 2 6-34-
Fysisk, biologisk og kjemisk miljø Støybelastning Generelt Støy som miljøbelastning faller under det offentlige ansvaret etter tre ulike lovområder: 1. Folkehelseloven med forskrift om miljørettet helsevern, hvor folks opplevde støybelastning står sentralt. 2. Forurensningslovens forurensningsforskrift kap. 5 om støy og normer for innendørs støy. 3. Plan- og bygningslovens 11-8a) og 12-6, hvor departementets retningslinje T-1442 skal legges til grunn for all planlegging etter loven, samt byggeforskriftens tekniske krav til byggverk etter «TEK 10». Forholdene i Stjørdal I Stjørdal er det virkningen av veitrafikkstøy langs de mest trafikkerte delene av E6 og E14 som representerer den største støybelastningen. For øvrig oppleves flystøy fra Trondheim Lufthavn Værnes som sentral. I tillegg har vi jernbanestøy først og fremst langs Nordlandsbanen samt en mer avgrenset industristøy og støy fra militær øvingsaktivitet. Kunnskap om støy i arealplanleggingen er en viktig del av forvaltningen. Det er gjort utbedringer og etterisolering av eiendommer som følge av støybelastning på visse boligområder i nærheten av de største støykildene, basert på Oppryddingsforskriften som stiller krav til eiere av støyende virksomhet. Avinor AS gjennomførte i 2012 en oppdatert flystøykartlegging 2010 2020 etter retningslinje T-1442 for Trondheim lufthavn Værnes. Nedenfor vises først resultatet i form av gjeldende støysoner RØD og GUL for planperioden. Og dernest en kumulativ fremstilling av antall bosatte personer med utendørs flystøy over «ekvivalent støynivå» Lden lik 50 dba og høyere. 27-35-
Figur 22: Flystøysonekart etter T-1442/2012 gjeldende planperioden 2010 2020. I rød sone bør ikke boliger bygges. Figur 23: Antall personer (Y-aksen) utsatt for flystøynivået Lden lik 50 dba og høyere (X-aksen) i 2010 (blå kurve) og beregnet i 2020 (rød kurve). Område utsatt for flere støykilder samtidig «sumstøy» - utgjør et spesielt belastende innslag når området også rommer «støyømfintlige formål» som f.eks. boligbebyggelse. Etter Forskrift om miljørettet helsevern og Oppryddingsforskriften, er det forholdsvis lett å få bekreftet støybelastningen gjennom hhv. intervju og innendørs støymålinger. Langt mer krevende er det å beregne støyen etter retningslinjen T-1442. Spesielt med tanke på å fastsette krav til støydempende tiltak fra en utbygger av fremtidige støykilder som belaster området. Her dreier det seg ikke om 28-36-
faktiske målinger på stedet, men å foreta beregninger av det samlede «ekvivalent støynivå». Målinger har så mange feilkilder at de i liten grad benyttes. I Stjørdal er det særlig to områder av boligbebyggelse som er utsatt for «sumstøy»: Øyvegen boliggruppe og Værnesmoen Sør. Her er det tale om hele 3 tunge støykilder: fly-, jernbane- og E6 trafikkstøy. Luftkvalitet En overordnet vurdering av luftkvalitet med hensyn til svevestøv og nitrogendioksid i Stjørdal kommune ble gjennomført av NILU i 2013. Det mest belastede området er trolig langs E6 fra krysset mellom E6 og E14 til området sør for lufthavnen. Beregningen viser at 46 boenheter i kommunen har svevestøvkonsentrasjoner over 35 mikrogram/m3, og en boenhet over 50 mikrogram/m3 mer enn sju men mindre enn 35 ganger i året. Vurderingen tilsier at EUs grenseverdier for luftkvalitet er overholdt i Stjørdal kommune. Lufta nær sjøkanten har til tider vond lukt som kan virke sjenerende. Dette henger sammen med utformingen av og kapasiteten i renseanlegget for kloakk ved E6, og i tillegg spesielle grunnforhold og algevekst i det gamle elveløpet av Stjørdalselva. Dette er ikke helsefarlig, men bidrar i negativ retning for trivsel og friluftsaktivitet i området. Andel abonnenter med godkjent vannverk Fig. 24 viser utviklingen i prosentandel med tilfredsstillende drikkevannskvalitet med hensyn til tilfredsstillende kontroller for E. Coli-bakterier i vannet. Det er bl.a. mange private brønner slik at bare 78 % av Stjørdal er abonnenter tilknyttet vannverk med rapporteringskrav. De øvrige vet vi lite om over tid. I 2013 hadde 86,9 % av de 120 100 80 60 40 20 0 2006200720082009201020112012 Figur 24: Prosentandel abonnenter med tilfredsstillende drikkevannskvalitet mht. E. Coli (Kilde: khs.fhi.no). Hele landet Nord-Trøndelag Stjørdal rapporteringspliktige abonnentene påviselig drikkevann av tilfredsstillende hygienisk kvalitet og leveringsstabilitet (Folkehelseprofil 2015). Denne andelen er uttrykk for at påkrevde rutiner for 29-37-
prøvetaking fungerer for mange, men ikke for alle. Mattilsynet følger med og påpeker mangler på dette felt, og har senest i 2015 gitt pålegg om bedre rutiner ved Lånke Vasslag. Miljøretta he lsevern i barnehage og skole Alle barnehager har blitt fulgt opp med tilsyn og «vernerunder» for miljøgodkjenning. Skolene har ikke fått samme oppfølging, men har levert egenerklæringer. Disse samsvarer med kjent vedlikeholdsbehov fra Enhet Eiendoms vedlik eholdsplan. Skoleskyss pga. farlig skoleveg 219 barn hadde skoleskyss på grunn av farlig skol eveg i 201 Fysisk, kjemisk og biologisk miljø Vi har frisk luft i Stjørdal Stjørdal har en del vesentlige støykilder som påvirker arealbruk og kan påvirke trivsel. Størst påvirkning lok alt har veitrafikk, men 7000 innbyggere bor i områder der det er beregnet vesentlig flystøy Drikkevannskvaliteten er ikke godt nok dokumentert for et stort antall innbyggere Alle barnehager følges tett med godkjenning innen miljørettet helsevern. Kommunale skoler har bare blitt avkrevd egenerklæringer Sikkerheten på skolevei er mangelfull i spredt bebygde områder 30-38-
Sosialt miljø Helsefremmende faktorer Et rikt kulturliv er viktig for folks trivsel i kommunen. Å ha noe å glede seg til, oppleve at man har noe meningsfullt å fylle hverdagen med er viktig for alle. Det gir livskvalitet, personlig vekst og utvikling. Det gir også mange helsegevinster, både fysisk, psykisk og sosialt. Deltagelse i kultur- og fritidsaktiviteter kan være en døråpner til et mer aktivt og sosialt liv. Deltagelse i kulturlivet Forskning (HUNT 3, FOLK 2, Ann Bamford) viser at de som er utøvere innen for kulturlivets mange aktiviteter, scorer gjennomgående høyt på god generell helse. Dette gjelder både aktive utøvere, støttespillere og publikum. HUNT3 undersøkelsen viser at det finnes klare sammenhenger mellom kultur og helse. Det starter med en god oppvekst for barn og unge, og fortsetter med gode rammer for egenaktivitet og utvikling resten av livet. Vi vet at kultursektoren bidrar med et bredt spekter av innfallsvinkler for opplevelse av både deltakelse, opplevelse og mestring. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) slår fast at kulturopplevelser og egen kulturaktivitet styrker helsen. Egenaktivitet er det som har størst effekt. Undersøkelsen konkluderer at det nå er grunnlag for å si at kulturen må ses på linje med idretten som viktige virkemidler for folkehelsen. Figuren til høyre viser andelen etter kjønn og aldersgruppe blant voksne i Stjørdal som rapporterte at de selv hadde drevet med musikk, sang eller teater i løpet av de siste seks måneder i HUNT 3. Aktiv kulturdeltagelse er noe høyere for kvinner (20,8 %) enn for menn (18,2 %). Den skiller seg ikke signifikant fra gjennomsnittet for Nord-Trøndelag. 30 25 20 15 10 5 0 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80+ total kvinner menn Figur 25: Prosentandel i Stjørdal som rapporterte at de selv hadde drevet med musikk, sang eller teater i løpet av de siste seks måneder i HUNT 3 (2006-2008). Kilde: HUNT forskningssenter. 31-39-
Figuren til høyre viser andelen blant kvinner og menn i ulike aldersgrupper som hadde vært på konsert, teater eller kino i løpet av de siste seks måneder i HUNT 3. Kulturdeltagelse som tilskuer lå på 74,1 % blant kvinner og 64,0 % blant menn, og var høyere i lavere aldersklasser. Deltagelsen som tilskuer var signifikant høyere enn fylkesgjennomsnittet. 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 80+ total kvinner menn Figur26: Prosentandel i Stjørdal som rapporterte at de hadde vært på konsert, teater eller kino i løpet av de siste seks måneder i HUNT 3 (2006-2008). Kilde: HUNT forskningssenter Deltagelse i lag og foreninger Stjørdal har et mangfoldig og variert lag- og foreningsliv. Mange mennesker er engasjert i ett eller flere av disse, enten som medlemmer i interesseorganisasjoner eller som frivillige ut mot grupper av befolkningen. Det er de senere årene opprettet flere kommunale støtteordninger, som lavterskeltilbud ut mot lag- og foreninger med blant annet folkehelseperspektivet lagt til grunn for støtten. Ordningen administreres fra Etat Kultur og har som hensikt å få mennesker ut i naturen, møte ulike kulturaktiviteter, bli kjent med lag- og foreninger og skape nye møteplasser. Frivilligheten i Stjørdal gjennomgår noen av de samme utfordringene som ellers i landet der flere har problemer med å finne folk til styrer og ledende verv, og hvor økonomi, møteplasser og mangel på øvingslokaler kan være en utfordring. Samtidig er engasjementet og viljen til å være med å bidra i lokalsamfunnet stort. Det er i dag registrert over 400 frivillige lag og foreninger i Stjørdal. Av disse er det vel 60 ulike lag og foreninger for barn og ungdom, vel 40 innenfor sang og musikk og rundt 90 velforeninger. Flere av disse gjør på ulike måter en stor og betydelig innsats for sivilsamfunnet. Friluftsliv Forskning viser at god helse er ulikt fordelt i samfunnet, og at svekket helse også kan få store økonomiske og sosiale konsekvenser for den enkelte. Mangel på fysisk aktivitet påvirker folkehelsen negativt. Undersøkelser viser at friluftslivet oppleves attraktivt og som en god kilde til aktivitet i 32-40-
mange alders- og befolkningsgrupper. Lavterskel aktivitet i naturen er derfor et unikt virkemiddel for å fremme fysisk aktivitet i befolkningen (Norsk friluftsliv) Mens antallet nordmenn som driver friluftsliv er noenlunde stabilt, så øker gjennomsnittsalderen. Og i følge Direktoratet for naturforvaltning, som har ansvaret for den nasjonale friluftslivsforvaltningen, er en av de største utfordringene man står overfor å rekruttere unge inn i friluftslivet. Manglende rekruttering til friluftsliv kan både på kort og lang sikt ha betydelige negative konsekvenser for folkehelsa. Samtidig har flere forskere har påpekt den sosiale betydningen av menneskers relasjoner til naturen og hvordan dette igjen kan reprodusere sosial ulikhet og vedlikeholde maktstrukturer i samfunnet. Ekskludering fra friluftslivet gir altså ikke bare fravær av de positive helseeffektene av å delta, men kan aktivt bidra til ytterligere sosial differensiering med påfølgende effekter for folkehelsa (Folkehelse og friluftsliv Offentlig forvaltnings rolle i rekruttering av unge friluftslivsutøvere i Midt-Norge Bygdeforskning) Valgdeltagelse Valgdeltagelsen i kommune og fylkestingsvalget i 2011 var på 58,1 %. Deltagelsen i stortingsvalget i 2013 var på 78,1 %. Forskjellen i valgdeltakelse mellom personer med lav og høy utdannelse er mye større enn vi hadde trodd. Sannsynligheten for at de med høyskole eller universitetsutdannelse stemmer ved valg er 75 prosent, mens den er bare 56 prosent av dem med lav utdannelse gjør det, sier valgforsker Dag Arne Christensen ved Uni Research Rokkansenteret. Fritidsaktiviteter blant unge UngData 2015 viser hvordan ungdomsskoleelever bruker fritida si. 73 % sier at de utenom skolen bruker 2 timer eller mer på aktiviteter foran skjerm i løpet av en dag. Imidlertid er mange aktiv i en fritidsorganisasjon; 66 % svarer at de har vært aktive i en fritidsorganisasjon fem timer eller mer siste måned. 33-41-
FRITID DEFINISJONER: Aktiv i fritidsorganisasjon: Andel som har vært med på totalt fem eller flere aktiviteter i følgende fritidsorganisasjoner sist måned: Idrettslag, fritidshus/ungdomshus, religiøs forening, korps, kor, orkester, kulturskole/musikkskole og annen organisasjon, lag eller forening. Ute om kvelden: Andel som svarer at de minst to ganger siste uke har «brukt størstedelen av kvelden ute sammen med venner/kamerater». Lønna ekstrajobb: Andel som svarer at de minst to ganger siste uke har «hatt lønna ekstrajobb». Drevet med musikk: Andel som svarer at de minst to ganger siste uke har «drevet med musikk (spilt instrument, i band, i kor)». Skjermtid (to timer eller mer): Andel som svarer «to timer eller mer» på spørsmålet: Utenom skolen, hvor lang tid bruker du vanligvis på aktiviteter foran en skjerm (TV, data, nettbrett, mobil) i løpet av en dag? Datamaskin (to timer eller mer): Andel som svarer «to timer eller mer» på spørsmålet: Tenk på en vanlig gjennomsnittsdag. Hvor lang tid bruker du på datamaskin utenom skolen? Aktiv i fritidsorganisasjon Ute om kvelden Lønna ekstrajobb Drevet med musikk Skjermtid (to timer eller mer) Datamaskin (to timer eller mer) 7 8 Stjørdal Ungdata 2014 12 15 27 29 32 30 0 25 50 75 100 66 65 73 73 Figur 27: Ungdomsskoleelevers bruk av fritid. Stjørdal viser resultater fra 2015. Ungdata 2014 viser landsgjennomsnitt for de skoler som deltok (Ungdata Stjørdal 2015). Samme undersøkelsen viser at 17 % av ungdommene brukte fritidsklubb/ ungdomshus/ ungdomsklubb minst en gang siste måned. Dette er to prosentpoeng færre enn i undersøkelsen i 2013. Det er idrettslag som organiserer flest ungdommer i fritida. Fig. 28 viser aktuell fordeling mellom ulike typer fritidsorganisasjoner som er besøkt siste måned, der idrettslag dominerer. 34-42-
Idrettslag 66 69 Fritidsklubb/ungdomshus/ ungdomsklubb 17 19 Religiøs forening 11 14 Kulturskole/musikkskole 17 17 Korps, kor, orkester 6 6 Annen organisasjon, lag eller forening 29 28 2013 2015 0 25 50 75 100 Figur 28 : Hvilke typer akti viteter som dominerer. Hvor mange ganger den siste måneden har du vært med på aktiviteter, møter eller øvelser i følgende organisasjoner, klubber eller lag? (Andel«Minst en gang»). Ungdata, ungdomsskolen, 2015. Sosialt miljø Kulturdeltakelse henger sammen med god helse. Både aktiv deltakelse og benyttelse av kulturtilbudet er relativt høy i Stjørdal Ak tiviteten i frivillige lag og organisasjoner er stor, både blant voksne og ungdom Aktiv deltakelse sees som et tegn på at folk er glad i nærmiljøet sitt Tradisjonelt friluftsliv rekrutterer ikke så mange unge som før Ungdom i Stjørdal bruker like mye frit id foran en skjerm som andre ungdommer i Norge 35-43-
Skader og ulykker Dødeligheten av skader og ulykker har gått jevnt ned siden 1950-tallet. Likevel er skader og ulykker fortsatt et betydelig helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre. Blant ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv. Oversikt over hvor og 15,5 15 14,5 14 13,5 13 12,5 12 Hele landet Nord-Trøndelag Stjørdal når ulykker inntreffer kan bidra til økt oppmerksomhet mot forebygging og gi mer treffsikre Figur 29. Antall personskader behandlet i spesialisthelsetjenesten per 1000 innbyggere standardisert, 2008-2013 (Kilde khs.fhi.no). tiltak. Med 13,6 personskader behandlet i sykehus per 1000 innbyggere i 2011-2013 er Stjørdal nær landsgjennomsnittet på 13,1 (figur 30). Med 1,6 lårbensbrudd og hoftebrudd per 1000 innbyggere er Stjørdal på en nedadgående trend og ligger under landsgjennomsnittet 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Hele landet Nord- Trøndelag Stjørdal (khi.fhi.no). Hoftebrudd blant eldre er spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for Figur 30: Lårbensbrudd inkl. hoftebrudd per 1000 innbyggere standardisert (kilde: khs.fhi.no). hjelp over lengre tid, og dermed redusert livskvalitet. Lav benmasse (osteoporose) er en sterkt medvirkende årsak til brudd blant eldre, særlig for kvinner. Atten trafikkulykker førte i 2013 til 23 personskader og tre dødsfall i følge Statens Vegvesen. Stjørdal Brann og redningstjeneste rykket ut til 33 trafikkulykker i 2013, mot 40 i 2012. I tillegg til personskade og død medfører trafikkulykker tap for pårørende og skadeutsatte, og ofte store samfunnskostnader. Antall trafikkulykker kan påvirkes av føreradferd, vegstandard, vær og føreforhold. 36-44-
Stjørdal Brann og Redningstjeneste rykket ut til 8 bygningsbranner i 2014 mot 11 bygningsbranner i 2013. Antall unødige alarmer er høyt; - i 2014 var det 74 unødige alarmer, mot «bare» 49 stk i 2013. Klimaskapte hendelser førte til 31 utrykninger i 2013, mot fem i 2012. Her har vi ennå ingen tall for 2014. Økt frekvens av ekstremvær sammen med samfunnets sårbarhet kan gi skade på infrastruktur og tap av liv og eiendom. Fare for flom og skred kan skape utrygghet. I politistatistikken for 2013 er de t registrert 571 saker, mot 558 i 2012. Kriminalitet kan skyldes svakheter i oppvekstmiljø, i tillegg til spenningssøking, maktforhold, rus, økonomiske motiver og kulturforskjeller. I tillegg til store samfunnskostnader og reduserte muligheter for utøver, forårsaker kriminalitet utrygghet og økonomisk tap for den som er utsatt. Vurderinger av skader og ulykker Skader og ulykker i trafikken, i hjemmet og i institusjoner koster mye lidelse og død og økonomiske ressurser, men har meget stort forebyggingspotens iale. Når det gjelder behandling på sykehus på grunn av personskade ligger Stjørdal noe over landsgjennomsnittet. Trafikkulykker med personskader fører til tap for pårørende og skadeutsatte. Mens antall utrykninger til brann i bolig er stabilt, er det en økning i klimaskapte hendelser som kan skyldes ekstremvær og klimaendring. Kriminalitet fører til store samfunnskostnader og reduserte muligheter for utøver, forårsaker utrygghet og økonomisk tap for den som er utsatt. Skader og ulykker Store personlige lidelser og tap følger av skader og ulykker, og mange av disse kan forebygges. En grunnleggende forebyggelse g j e n n o m å s i k r e t r y g g e o p p v e k s t v i l k å r k a n v i r k e p å både ru s og vold og annen kriminalitet. Stjørdals innbyggere behandles i sykehus for skader noe over landsgjennomsnittet Uvær og andre effekter av klimaendring forekommer i økende grad Branntilfeller og politimeldt kriminalitet forekommer i et stabilt antall 37-45-
Levevaner Utfordringer i folkehelsebildet kan i stor grad knyttes til våre levevaner, vår helseatferd. Sykdommer som kan knyttes til vår livsstil, er hjerte og karsykdommer, diabetes type 2, kroniske lungesykdommer og kreft. Fysisk aktivitet, variert kosthold, tobakksfrihet og redusert alkoholbruk gir god beskyttelse, og reduserer risikoen for å utvikle kroniske livsstilssykdommer. Det har vært en utvikling i samfunnet der det langt på vei er eliminert et faktisk behov for å bruke kroppen. Både i arbeid og fritid tilbringer vi stadig mere tid stillesittende. Samtidig har det blitt lettere å velge passiv transport, og vi har lett tilgang på energirik mat og drikke. En rekke studier har påvist systematiske forskjeller i levevaner (helseatferd), mellom sosiale grupper. Forskjellene kan bidra til å skape sosiale helseforskjeller, og er samtidig et uttrykk for forskjeller i levekår og livsbetingelser. Forekomst av livsstilssykdommer har tydelig sammenheng med sosioøkonomisk status. Det er størst sosiale forskjeller i røyking (Meld St.34 (2012-2013)) Tobakk Røyker daglig i Stjørdal Røyking medfører stor risiko for hjerte og karsykdommer, lungesykdom og kreft. Figuren til høyre viser andel som røykte daglig i Stjørdal etter kjønn og alder i 2006-2008. Røyking var vanligst blant kvinner, og med 24 % spesielt i aldersgruppa 50 til 69 år. Røyking ble vanligere blant menn tidligere enn blant kvinner. Andelen som røyker har hatt en 30 25 20 15 10 5 0 Kvinner 20-49år kvinner 50-69 år Røyker daglig kvinner 70+ år menn 20- menn 50-49 år 69 år Figur 31: Prosentandel som røykte daglig i Stjørdal etter kjønn og alder i 2006-2008. Kilde: HUNT3 / Kommunetabeller for Stjørdal. nedadgående trend. I følge folkehelseinstituttet er helsegevinst og deretter økonomi de viktigste grunnene for de som slutter å røyke. Menn og kvinner kan ha ulike motiver for røykekutt, der menn slutter å røyke for å komme i bedre fysisk form og kvinner oftere slutter av hensyn til barna. menn 70+ år 38-46-
Figuren til høyre med glidende tiårs gjennomsnitt viser at andelen av kvinner som røyker ved første svangerskapskontroll har gått ned over tid inntil 13 % av kvinnene røykte i 2004-2013. Dette ligger ved landsgjennomsnittet. Overgang til snus innebærer en reduksjon i helserisiko og er vanligere blant menn (Karl Erik Lund/SIRUS). 25 20 15 10 5 0 Hele landet Nord- Trøndelag Stjørdal Figur 32: Prosentandel av kvinner som oppgir at de røyker ved første svangerskapskontroll (Kilde: khs.fhi.no). Ukentlig røyking i ungdomsskolen Figur 33: Prosentandelen som oppgav at de røyker daglig eller av og til i Ung-HUNT 1 (1995-1997, prikket linje) og Ung-HUNT 3 (2006-2008, hel linje) blant jenter og gutter etter alder. Kilde: HUNT Folkehelse i endring, Nord- Trøndelag, side 183. Figuren over viser at det er nedgang i andel ungdommer som røyker i Nord-Trøndelag fra 1995-97 til 2006-2008. UngData 2015 viser at 3 % av ungdomsskoleelevene røyker ukentlig. Ved Ole Vig Videregående Skole var det i følge rusundersøkelsen for 2014 58,8 % av elevene som aldri hadde røykt tobakk. Forebyggende arbeid og holdningsendring har bidratt til lavt antall ukentlige røykere i ungdomsskolen. Lavere rekruttering av røykere også i videregående skole vil gi betydelige helsegevinster. 39-47-
Snuser ukentlig (ungdomsskolen) Figur 34: Prosentandelen gutter og jenter i Nord-Trøndelag som oppgir at de snuser av og til eller daglig i Ung- HUNT 1 (hel fargede søyler) og Ung-HUNT 3 (skraverte søyler) fordelt på aldersgrupper (13-15 år og 16-19 år) og kjønn. Jenter i rødt, gutter i blått. Kilde: HUNT Folkehelse i endring, side 186 Bruk av snus er helseskadelig og avhengighetsskapende. I følge folkehelseinstituttet øker snusbruk risikoen for kreft, spesielt i bukspyttkjertelen, spiserøret, munnhulen, og i mage og tarm. Det kan også bidra til utvikling av diabetes type 2 og overvekt. Snusbruk under svangerskapet bidrar til lav fødselsvekt, prematur fødsel og dødfødsler. Nikotin kan i tillegg øke risikoen for å dø etter et hjerteinfarkt eller hjerneslag. Figuren over viser prosentandelen jenter og gutter i ulike aldersgrupper i Nord-Trøndelag som oppgir at de snuser daglig eller av og til. Daglig snusing blant ungdom har økt for begge kjønn og alle aldersgrupper fra 1995-97 til 2006-2008. UngData 2015 viser at 6 % av ungdomsskoleelevene snuser ukentlig. Markedstilpasning med porsjonssnus i små pakninger kan ha bidratt i rekrutteringen av nye brukere. Det er behov for å spre informasjon om helserisikoen ved bruk av snus. Rus Utviklingen fra HUNT 2 i 1995-97 til HUNT 3 i 2006-2008 viser økning i forbruket av alkohol blant kvinner og menn i Nord-Trøndelag. Økningen i forbruk var størst blant middelaldrende og eldre (dvs. 40+). Menn og kvinner med høyest inntekt drikker mest alkohol, og både økt tilgjengelighet og økt kjøpekraft kan ha bidratt til endringene (HUNT Folkehelse i endring). Økt alkoholbruk øker risikoen for alkoholskader. Indikatoren CAGE for problemer knyttet til alkoholbruk i HUNT bygger på fire ulike 40-48-
spørsmål. Tabellen under viser at andelen kvinner og menn i Stjørdal som rapporterer problemer knyttet til alkohol har økt fra HUNT 2 i 1995-97 til HUNT 3 i 2006-08. Problematisk Kvinner Menn drikkeatferd, % 20-49 år 50-69 år 70+ år 20-49 år 50-69 år 70+år HUNT3 5,5 3,6 1,1 18,9 16,2 7,2 HUNT2 3,3 1,0-15,1 11,8 0,0 Tabell 5: Prosentandel i Stjørdal som rapporterte problemer knyttet til bruk av alkohol ved HUNT 2 (1995-97) og 3 (2006-08) i etter kjønn og alder. Kilde: HUNT kommunetabeller. I UngData undersøkelsen 2015 svarer 2 % at de har brukt hasj minst 1 gang siste 12 mnd., mens 7 % har blitt tilbudt hasj siste år. TOBAKK OG RUS DEFINISJONER: Stjørdal Ungdata 2014 Røyker: Andel som svarer at de røyker «minst ukentlig» på spørsmålet: Røyker du? Røyker 3 3 Snuser: Andel som svarer at de bruker snus «minst ukentlig» på spørsmålet: Snuser du? Får lov til å drikke alkohol: Andel som svare «Ja» på spørsmålet: Får du lov til å drikke alkohol av foreldrene dine. Drukket seg beruset: Andel som svarer at de minst én gang siste 12 måneder har «drukket så mye at de har følt seg tydelig beruset». Blitt tilbudt hasj: Andel som svarer «ja, flere ganger» eller «ja, én gang» på spørsmålet: Har du i løpet av det siste året blitt tilbudt hasj eller marihuana? Snuser Får lov til å drikke alkohol Drukket seg beruset Blitt tilbudt hasj 6 5 10 7 18 15 7 11 Brukt hasj: Andel som svarer at de minst én gang siste 12 måneder har «brukt hasj eller marihuana». Brukt hasj 2 3 0 25 50 75 100 Figur 35: Bruk av tobakk og rusmidler i ungdomsskolen. Stjørdal viser resultater fra 2015. Ungdata 2014 viser landsgjennomsnitt for de skoler som deltok (Ungdata Stjørdal 2015). 41-49-
Ungdom og alkohol UngData 2015 viser at 24 % av elevene i 9. trinn var 13-15 år første gang de drakk så mye som en alkoholenhet, eller en drink. 44 % av VG 1 elevene svarte tilsvarende på spørsmålet. Ti prosent av ungdomsskoleelevene svarer at de får lov å drikke alkohol av foreldrene sine. Av ungdommene 13-19 år i Stjørdal drikker 9,9 % hver uke eller oftere, mot 10,2 % i Nord-Trøndelag (Ung-HUNT 3 2006-2008). I forhold til uønska seksuelle opplevelser har 6 % av 9. klassingene opplevd dette, mens 13 % av VG1 elevene oppgir det samme. Mange har og hatt sex som de angrer på i etterkant (9. klasse: 5 %, VG 1: 18 %). I forhold til kontakt med politiet svarer 9. klassingene at 9 % har hatt dette, mens 8 % av VG1 svarer det samme (Ungdata 2015). Nasjonalt har man sett at: - Forekomst av fedme er høyere i distriktene enn i byene. - Det er betydelige sosioøkonomiske forskjeller i forekomsten av både overvekt og fedme (Grøholt, 2008). - Det er etniske forskjeller, der det er større problem med fedme blant innvandrere fra enkelte land. - Det er overhyppighet av psykiske plager som angst og depresjon blant personer med fedme. - Befolkningen bruker alt mer tid til å sitte stille. Økning i trening og mosjon de siste ti årene kompenserer ikke for reduksjon i hverdagsaktivitet. Kilde: Meld St.19 (2014-2015), og Meld St.34 (2012-2013) 42 Overvekt og fedme Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler å bruke kroppsmasseindeks (KMI) for å følge utviklingen i vekt i befolkningen. KMI beregnes vekt delt på lengde i meter opphøyd i andre. Overvekt (KMI 25-30 kg/m2) er en risikofaktor, men ingen sykdom i seg selv. Fedme (KMI > 30 kg/m2) kan skape alvorlige problemer for helse, trivsel og livskvalitet. Overvekt og fedme øker risikoen for en rekke sykdommer og plager som hjerte og karsykdommer, type 2 diabetes, flere kreftformer, psykiske lidelser, artrose og søvnapne. Den gjennomsnittlige vekten i den norske befolkningen har økt. De fleste med overvekt har en liten, men kontinuerlig positiv energibalanse. -50-
Overvekt og fedme blant menn Andelen menn fra Stjørdal som hadde overvekt eller fedme ved sesjon i perioden 2003-2009 var 25 %. Dette er ikke vesentlig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Fra HUNT 1 (1984-86) og 2 til HUNT 3 (2006-08) var det en økning i forekomst av overvekt og fedme i nesten alle aldersgrupper, men mest hos unge voksne og betydelig mer Trøndelag over tid fra HUNT 1 til HUNT 3. Resultatene fra HUNT 3 viser at 75 % av alle menn og 61 % av alle kvinner i N-T er over normalvekt. Av menn i Stjørdal er 72 % overvektige, og 20 % har fedme. Blant kvinner i Stjørdal er 56 % overvektige, og 20 % har fedme. 30 20 10 0 Overvekt og fedme blant menn ved sesjon Hele landet Nord-Trøndelag Stjørdal Figur 36: Prosentandel menn med overvekt eller fedme (KMI over 25) ved sesjon i 2003-2009 (Kilde: khs.fhi.no). Figur 37: Prosentandel menn med fedme (Kroppsmasseindeks lik eller over 30) i kommuner. Kilde: HUNT Folkehelse i endring, s. 63 43 hos menn enn kvinner. Figuren under viser utviklingen i fedme blant menn i kommuner i Nord- -51-
Forskjeller i forekomst av fedme mellom distriktene og Stjørdal sentrum Figuren til høyre viser forekomsten av fedme (KMI > 30) blant voksne i ulike områder i Stjørdal. Sentrale Stjørdalshalsen ligger under gjennomsnittet for begge kjønn, mens Skatval, Hegra (skolekrets Hegra) og Hegra bygd (skolekretsene Forradal, Flora og Skjeldstadmark) ligger over gjennomsnittet for begge kjønn. 30 25 20 15 10 5 0 kvinner menn Figur 38: Prosentandel med fedme (kmi>30)blant menn og kvinner etter bosted i Stjørdal i 2006-2008 (HUNT forskningssenter). Overvekt og fedme blant barn og unge. Blant barn og unge har det vært en jevn økning i andelen med overvekt de siste 30 årene. I et samfunn vil det alltid være en spredning i ulike kroppstyper, og noen barn og voksne lagrer mer fett på kroppen enn andre. De fleste barn med overvekt er fysisk friske, men noen kan ha psykososiale plager. Svært høy vekt og fedme kan også gi fysiske helseproblemer, og hos noen skyldes høy vekt en underliggende sykdom. Årsaken til den generelle vektøkningen i befolkningen er en ubalanse mellom energiinntak og energiforbruk. Hos den enkelte er det mange biologiske og psykologiske forhold som kan påvirke energiinntaket og -regnskapet. Vi vet at arvelige forhold kan ha stor betydning for den enkelte. Derfor vil noen ha større problemer enn andre med å holde vekten. Endringer i miljøforhold må forklare de betydelige endringene vi har sett i vekten i den norske befolkningen de senere tiårene, det gjelder også barn og unge Overvekt og fedme blant 8 åringer: Barnevekststudien ble gjennomført blant tredjeklassinger i 2008, 2010 og 2012 i samarbeid mellom Nasjonalt folkehelseinstitutt, Helsedirektoratet og WHO. Initiativet kommer fra WHO, og tilsvarende studier gjøres i 20 europeiske land. Målingene viser at mellom hver femte og hver sjette tredjeklassing er overvektig (16 prosent). Resultatene fra 2012 tyder på at det ikke er økning i andelen overvektige tredjeklassinger fra 2008 til 2012 på nasjonalt nivå. I oktober 2015 vil det foretas nye målinger. Barnevekststudien viser at overvekt og fedme er noe hyppigere blant jenter enn gutter blant 8 åringer i Norge. For gutter var andelen 14 prosent og for jentene 18 prosent. Av de 16 prosent (både jenter og gutter) med overvekt og fedme, hadde 3,5 prosent fedme og 12,3 prosent overvekt uten fedme i 2012. 44-52-
Overvekt og fedme blant 15 åringer: I 15-16-årsalderen er andelen som har overvekt eller fedme i Norge om lag 16-17 prosent. Det viser Helsedirektoratets undersøkelse i 2011. Andelen med fedme var cirka tre prosent blant gutter og to prosent blant jenter (Helsedirektoratet, 2012). Blant 15-åringer er det forholdsvis litt flere gutter enn jenter som har fedme. Det er det motsatte av hva vi ser blant åtteåringer. Tabell 6: Lokale tall; overvekt og fedme i 3. klasse og 8. klasse i Stjørdal, 2013: 3. klasse 8. klasse Jenter Gutter Alle Jenter Gutter Alle Overvekt 14 % 8 % 11 % 14 % 11 % 12 % Fedme 4 % 2 % 3 % 3 % 6 % 5 % Samlet 18 % 10 % 14 % 17 % 17 % 17 % Resultater fra barnevektstudien i Stjørdal for 3 klasse, viser lavere forekomst av både overvekt og fedme, mot landet for øvrig. Blant guttene i 3 klasse i Stjørdal viser 10 % overvekt og fedme, mot 14 % i landet for øvrig. I 8 klasse ser vi derimot en annen tendens, med motsatte resultat: Guttene i Stjørdal har en samlet forekomst overvekt og fedme på 17% (som på landsbasis), men hele 6 % av guttene har fedme, mot 3 % på landsbasis. Det er viktig å følge utviklingen i årene som kommer. Fysisk aktivitet og inaktivitet Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse er godt dokumentert. Regelmessig fysisk aktivitet fremmer psykisk og somatisk helse, og er nødvendig for god muskel, skjelett og leddhelse. Fysisk aktivitet som tidligere var en naturlig del av arbeid og hverdagslige gjøremål er sterkt redusert. Barn blir kjørt til skolen eller fritidsaktiviteter, voksne kjører bil til butikken, og velger gjerne heis eller rulletrapp når det er et alternativ. Det er gjennomført landsomfattende kartlegginger av det fysiske aktivitetsnivået i Norge. I 2005/2006 ble aktivitetsnivået blant ni- og femten åringer undersøkt. Videre ble nivået blant voksne og eldre undersøkt i 2008/2009, og blant seks, ni og 15- åringer i 2011. Undersøkelsene viser at inaktivitet og stillesitting øker i alle aldersgrupper. Voksne bruker i gjennomsnitt 60 % av våken tid i ro. 15-årige gutter tilbringer 70 % av tiden i ro. Med unntak av de yngste barna, er det fysiske aktivitetsnivået i befolkningen lavt. Det er sosialt skeivfordelt og det viser en negativ utvikling. Andelen som er fysisk aktiv øker med den sosioøkonomiske status, og synker med økende alder. Undersøkelsene viser samtidig at det er en trend med økt trening og mosjon på fritiden i deler av befolkningen. Det er økt oppslutning på deltagelse i organisert idrettsaktivitet og trening blant barn 45-53-
og unge fra 6 7 års alder, og deler av den voksne befolkningen. Allerede tidlig i tenårene starter frafallet fra organisert idrettsaktivitet. Treningen kompenserer imidlertid ikke for økt stillesitting i øvrig tid av døgnet (Helsedir. 2009, 2012 og 2013). Det ligger store gevinster i en mindre stillesittende, og mere aktiv befolkning. For personer som er lite aktive vil selv en liten økning i aktivitetsnivået gi en betydelig helsegevinst i form av redusert sykdomsrisiko, bedre livskvalitet og økt funksjonsevne. I et livsløpsperspektiv er det beregnet at en fysisk inaktiv person kan vinne drøyt åtte leveår ved å øke aktivitetsnivået fra inaktiv til aktiv. Vi er trenbare gjennom hele livet. En inaktiv person på 70 år kan vinne tre gode leveår ved å være fysisk aktiv. Hovedutfordringen er å minske omfanget av stillesitting, og øke hverdagsaktiviteten (Meld.St.34. 2012 2013). Figur 39: Geografiske forskjeller i fysisk aktivitet blant voksne. Prosentandel som er fysisk aktive i fritiden på et nivå som tilsvarer 30 minutter daglig i HUNT 2 (1995-1997) og HUNT 3 (2006-2008). Kilde: HUNT folkehelse i endring, s. 74. Figuren over viser andelen som er fysisk aktive på et nivå som tilsvarer 30 minutter daglig i HUNT 2 (1995-1997) og HUNT 3 (2006-2008). Andelen som oppfyller denne helseanbefalingen har økt fra 35 % til 41 %. Figuren under viser andelen som er fysisk aktive minst 30 minutter daglig etter alder og kjønn. Andelen aktive er høyere blant kvinner enn blant menn. 46-54-
50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Fysisk aktiv i iht. anbefalinger Kvinner 20-49år kvinner 50-69 år kvinner 70+ år menn 20-49 år menn 50-69 år menn 70+ år Figur 40: Prosentandel voksne som er fysisk aktive i henhold til anbefalinger etter kjønn og alder i Stjørdal i 2006-2008. Kilde: HUNT3 kommunetabeller. Figuren til høyre viser prosentandelen fysisk inaktive blant voksne menn og kvinner i ulike deler av Stjørdal i 2006-2008. I denne sammenhengen er inaktive de som rapporterte at de mosjonerte aldri eller sjeldnere enn en gang i uka. For kommunen som helhet var det flere av mennene (26,6 %) enn av kvinnene (17,9 %) som var inaktive. Inndelt geografisk var andelen inaktive menn lavest i sentrale Stjørdalshalsen med 23,7 %. Grendene Lånke, Hegra og Hegra bygd lå over gjennomsnittet for kommunen. Andelen inaktive kvinner var også lavest i Stjørdalshalsen med 15,8 %. Skatval, Lånke, Hegra bygd og Hegra lå over gjennomsnittet for kommunen. UngData 2015 viser at 89 % av ungdomsskoleelevene er ukentlig så fysisk aktive at de blir andpustne eller svette. 35 30 25 20 15 10 5 0 kvinner menn Figur 41: Prosentandel fysisk inaktive blant menn og kvinner etter bosted i Stjørdal i 2006-2008 (HUNT forskningssenter). 47-55-
Tannhelse Det er i stor grad de samme faktorer som påvirker generell helse og tannhelse. De viktigste tannsykdommene er karies (tannråte) og periodontitt (tannløsningssykdom). Den sistnevnte rammer i de fleste tilfeller først i voksen alder, mens karies kan opptre hos barn kort tid etter tannframbrudd. Selv om 6 5 4 3 2 1 0 Antall tenner med karieserfaring ved 18 år MERÅKER STJØRDAL FROSTA LEVANGER FYLKET Figur 42: Antall tenner med karieserfaring ved 18 år i 2012. Kilde: Årsrapport 2012. Søndre Tannhelsedistrikt. Stjørdal-Meråker tannklinikker. Levanger-Åsen-Frosta tannklinikker. tannhelsen blir bedre i alle aldersgrupper, vil voksne og eldre slite med følgene av tidligere sykdomserfaringer, fordi konsekvenser av tannsykdom akkumuleres: En tann som er skadet av tannråte, kan restaureres, og tenner som blir trukket, kan erstattes av protetiske arbeider, men den intakte tannen får en ikke tilbake. Derfor er forebyggende tiltak allerede i barneårene av stor betydning for tannhelsen senere i livet. I gjennomsnitt har 18-åringen i Stjørdal blitt behandlet for karies i fire tenner, noe som er bedre enn fylkesgjennomsnittet. Lov om tannhelsetjenesten gir fylkeskommunene ansvar for å gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til definerte grupper i befolkningen, hvorav barn og unge utgjør den største gruppen. Loven presiserer at forebyggende tiltak skal prioriteres framfor behandling og at den offentlige tannhelse tjenesten skal organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen. 48-56-
Vurderinger av levevaner Innbyggern e i Stjørdal lever stort sett etter samme levevaner som den norske befolkningen for øvrig. Da Stjørdal er en kommune med både sentrums - og distrikts bebyggelse, ser vi at også i Stjørdal er det forskjell i levevarer mellom sentrum og distrikt. Det viser H UNT 1-2 og 3 spesifikt i forhold til fedme og overvekt. Forekomsten av overvekt og fedme har vært økende i de fleste aldersgrupper, og mest hos menn. Røykin g har blitt redusert over tid, og det innebærer en redusert helserisiko. Det er lav rekru ttering av røykere blant ungdom, mens vi ser at k vinner mellom 50 og 69 år henger noe etter. Andel unge som snuser øker, for både gutter og jenter. Det er økende konsum av alkohol i befolkningen, og en ø kende andel som rapporterer problemdrikking. Debutalderen for alkoholbruk er lav. Selv om andelen som trener øker i visse aldersgrupper, blir befolkningen stadig mindre fysisk aktive i hverdagen. Vi bruker stadig mere tid sittende stille. Økt treningsaktivitet kompenserer ikke i helsegevinst for at vi er inaktive øvr ig tid av døgnet. Kommunen ligger under fylkesgjennomsnittet for karies blant barn og unge. Levevaner H va gjør innbyggerne selv for å beholde ei god helse? - Som nordmenn flest Røyking er ut men er fortsatt en vesentlig helsetrussel. Det røykes mest blant folk med lav sosioøkonomisk status. Kvinner mellom 50-69 år henger mest igjen med røyken. Snusing har øket drastisk over mange år og gir ny helsetrussel. Alkoholbruk har øket stadig flere opplever dette problematisk Overvekt er en risikofaktor for sykdom. Gjennom 30 år har andelen overvektige i Stjørdal øket til mer enn det dobbelte. Fysisk inaktivitet i livsstilen er blitt svært vanlig i samme periode. Nasjonalt er det en større forekomst av inaktivitet og fedme i landlige strøk enn i tettbygde eller bymessige områder. Dette er påvist også i Stjørdal. Flere menn enn kvinner er fysisk inaktive Barn og unge i Stjørdal har litt færre hull i tennene enn barn i fylket sett under ett 49-57-
Helsetilstand Litt historikk Figur 47: Sykdomsbildet endrer seg. Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet Utfordringer innen folkehelsa i Norge har endret karakter siden Sunnhetsloven ble vedtatt i 1860. De store smittesykdommene som årsak til dødelighet har avtatt drastisk med hygienekontroll, oppdagelsen av penicillinet og vaksinering. Siste halvdel av 1900-tallet var blant annet preget av at hjerte- og karsykdom tok mange liv. Da røyking gikk av moten og forebyggende medisiner ble effektive, avtok denne bølgen kraftig. Dagens bilde er også knyttet til samfunnsutviklingen. KOLS er i all hovedsak seinvirkninger fra røykebølgen. Psykiske vansker og rus sier noe om hvordan trygghet og trivsel er truet for mange innbyggere. Forekomst av demens må sees i sammenheng med økende levealder for de fleste. Våre siste tiårs tilrettelegging for et fysisk avslappet liv har sannsynligvis bidratt til den store økningen i overvekt og diabetes type 2. På lokalt plan må vi kjenne til disse store variasjonene og årsakssammenhengene, og bruke kunnskapen til å dempe skjevutvikling, og satse på de styrkende faktorene for folks helse. 50-58-