Alt utlån og kjøp av hjelpemidler skal skje gjennom eller i samråd med NAV hjelpemiddelsentral.

Hva er en produkt- og prisavtale NAV kjøper og eier hjelpemidler for funksjonshemmede. Hjelpemidlene blir formidlet gjennom ene. For følgende produktområder inngår, eller planlegger, NAV Økonomiavdeling å inngå avtaler med leverandørene: arbeidsstoler, stoler med oppreisningsfunksjon, manuelle rullestoler, elektriske rullestoler og drivaggregater til manuelle rullestoler, erstatningsbatterier til elektriske rullestoler, biler, spesialutstyr til biler, ganghjelpemidler, sykler, stå- og gåtreningshjelpemidler, ståstativ, hygienehjelpemidler, kjøreramper, løfteplattformer og trappeheiser, personløftere/seil/badekarheiser, senger og madrasser, sitteputertrykksårforebyggende, madrasser- trykksårforebyggende, synstekniske hjelpemidler, kommunikasjons-, hørsels-, og varslingshjelpemidler, omgivelseskontroll, høreapparater/tinnitusmaskerere/ørepropper til høreapparater, pulker/kjelker/sittevogner/liggevogner/mosjons- og idrettsutstyr, sittemodulsystemer, varmebehandling og bekledning og høyderegulering av innredning på kjøkken og bad. På disse områdene kjøper NAV vanligvis bare produkter som omfattes av avtalene. NAV Økonomiavdeling publiserer avtalene i Hjelpemiddeldatabasen, hvor det også går fram i hvilken periode det kan bestilles på avtalene. Hjelpemidler Produkter som inngår i rammeavtalen for stoler med oppreisningsfunksjon publiseres bare i Hjelpemiddeldatabasen. Dette gjelder også informasjon om hvordan krav om hjelpemidler settes fram, hva hjelpemiddelformidling er, og ansvarsforhold. Kontakt hjelpemiddelsentralen for mer utfyllende informasjon, eller gå inn på våre nettsider, www.nav.no Målgrupper Alle som har befatning med hjelpemidler innen den aktuelle produktgruppen, bør ha tilgang til produktinformasjon for produkter som er på avtale og om avtalebetingelsene. I første rekke gjelder det ansatte ved hjelpemiddelsentralen og ansatte i kommunehelsetjenesten. For interesseorganisasjoner, institusjoner brukere og pårørende kan det også være aktuelt å holde seg orientert. Gyldig oversikt er tilgjengelig på www.hjelpemiddeldatabasen.no. Alt utlån og kjøp av hjelpemidler skal skje gjennom eller i samråd med NAV hjelpemiddelsentral. 1

Ansvar NAV har det overordnete faglige, økonomiske og administrative ansvaret på hjelpemiddelområdet. Økonomiavdelingen, Anskaffelsesseksjonen inngår avtaler om levering av hjelpemidler og tjenester til folketrygden. Utvelgelsen av produktene skjer på basis av anbudsutlysning i henhold til Lov om offentlige anskaffelser m.v., og i samråd med en referansegruppe som har deltakere fra hjelpemiddelsentralenes formidlingsapparat, brukerorganisasjonene og NAV. Oslo, 1. mars 2013 NAV Økonomiavdelingen v/anskaffelsesseksjonen, Kontor for brukeranskaffelser 2

Hjelpemidler Hva er et hjelpemiddel? Et hjelpemiddel er en gjenstand eller et tiltak som bidrar til å redusere funksjonshemmedes praktiske problemer. Hjelpemidler skal inngå som en del av en helhetlig plan, og bidra til: å bedre funksjonsevnen å øke selvhjulpenheten å lette pleien av funksjonshemmede. Hjelpemidler kan brukes både for å forebygge funksjonshemminger, til rehabilitering og ved pleie. Stønad til hjelpemidler Hvem har krav på hjelpemidler? Personer som har varig (over to år) og vesentlig redusert funksjonsevne på grunn av skade, lyte eller sykdom, kan få stønad fra folketrygden til hjelpemidler. Personer som har midlertidige behov for hjelpemidler, må søke om støtte andre steder, vanligvis gjennom kommunen. Hva slags hjelpemidler kan det søkes om? Hjelpemidlene må være nødvendige og hensiktsmessige for å bedre evnen til å løse praktiske problemer, eller for å kunne bli pleiet i hjemmet. Folketrygden gir vanligvis stønad til den rimeligste av de hjelpemiddeltypene som dekker brukerens behov. På mange områder har Arbeids- og velferdsetaten inngått rammeavtaler med leverandører. Noe av hensikten er å oppnå gunstig pris på hjelpemidlet og et nasjonalt sortiment. Dersom sentralen ikke har det søkte hjelpemidlet, kan sentralen få tak i det fra andre sentraler eller kjøpe det inn. Finnes det ikke noen hjelpemidler med rammeavtale som dekker brukerens behov, kan det søkes om dispensasjon for å kjøpe inn andre hjelpemidler. Hvis det ikke er inngått sentral rammeavtale for den aktuelle produktgruppen trenger NAV hjelpemiddelsentraler ikke å søke om dispensasjon for å kjøpe inn det aktuelle hjelpemidlet. Folketrygden yter ikke stønad til hjelpemidler i hjemmet som vanligvis også brukes av ikke-funksjonshemmede, som f.eks. vaskemaskin, fjernsynsapparat og alminnelig kjøkkenutstyr. Det kan imidlertid ytes stønad til tilpassing og ekstrautstyr slik at også funksjonshemmede kan bruke slike hjelpemidler. 3

Folketrygden kan yte stønad til: Hjelpemidler i dagliglivet Hjelpemidler på arbeidsplassen Spesialutstyr til trening, stimulering og aktivisering av barn og unge under 26 år Spesialutstyr til lek og sport til barn og unge 26 år Høreapparat og tolkehjelp for hørselshemmede Tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde Førerhund og lese- og sekretærhjelp til synshemmede Grunnmønster til søm av klær Seksualtekniske hjelpemidler Motorkjøretøy og andre transportmidler Søknad om hjelpemidler Kravskjema for hjelpemidler fylles ut av brukeren i samarbeid med en fagperson, og sendes en i fylket for vurdering og vedtak. Det er spesielt viktig for en rask saksgang at søknaden inneholder en grundig og utfyllende begrunnelse. Bestillingsordningen For et definert utvalg av hjelpemidler kan dedikerte personer rekvirere hjelpemidler direkte fra uten at det foreligger søknad. Hva er hjelpemiddelformidling? Helhetlig plan Hjelpemidler skal løse brukerens praktiske problemer og inngår som en del av en helhetlig rehabiliteringsplan eller handlingsplan for yrkesrettet attføring. Hjelpemidler brukes også til å forebygge funksjonstap, til å opprettholde og bevare funksjoner og til å lette pleiesituasjon. Utredning For å få best mulig grunnlag for å velge riktig hjelpemiddel, er det nødvendig med en grundig utredning av brukerens totalsituasjon, der hjelpemidlet ses i sammenheng med andre tiltak. Brukere og ansatte i kommunene eller institusjoner kan anmode om bistand fra i kompliserte saker. Utprøving Det er ofte nødvendig å prøve ut flere hjelpemidler for å finne en god løsning. Det kan også være nødvendig med spesialtilpasninger. Opplæring og trening Like viktig som selve hjelpemidlet, er en forsvarlig opplæring og trening i å bruke hjelpemidlet. Reparasjoner, oppfølging og vedlikehold Det bør gjøres avtaler om hvordan reparasjoner og vedlikehold skal skje. Brukeren må vite hvem han eller hun skal henvende seg til, slik at saken kan følges opp hvis det oppstår nye problemer. 4

Hvem har ansvaret? Kommunen Lov om helsetjenester gir kommunene et basisansvar for habiliteringog rehabilitering. Kommunene har dermed et helhetlig ansvar for å løse funksjonshemmedes problemer. Ansvaret omfatter også formidling av hjelpemidler og ergonomiske tiltak. Kommunen har ansvar for at alle ledd i formidlingsprosessen gjennomføres på en forsvarlig måte. Det innebærer at kommunen har ansvar for å oppdage og utrede behov lokalt og gi opplæring i bruk av hjelpemidlet. Det er også kommunens ansvar å følge opp brukerne over tid for justering av hjelpemidlet og melde fra om hjelpemidler som ikke lenger dekker behovet. Dette gjelder også skolehjelpemidler. Kommunen skal trekke inn hjelpemiddelsentralen eller andre kompetansesentre dersom det lokale formidlingsapparatet ikke har nok kompetanse. Alle kommuner har inngått samarbeidsavtaler med hjelpemiddelsentralen i sitt fylke. Det er en forutsetning at kommunen alltid selv er med i hjelpemiddelformidlingen. Noen brukere har fått innvilget brukerpass som er en ordning som gir brukeren større mulighet til å ivareta sitt eget hjelpemiddelbehov ved at brukeren, i gitte tilfeller, selv kan rekvirere hjelpemidler og tjenester via. er finnes i alle fylker og har et overordnet og koordinerende ansvar for hjelpemidler til funksjonshemmede. NAV Hjelpemiddelsentralen er et ressurs- og kompetansesenter på andrelinjenivå. Den skal bidra til likeverdig og helhetlig problemløsning for funksjonshemmede i hjem, skole, arbeid og fritid gjennom hjelpemidler og ergonomiske tiltak. en har også ansvar for innkjøp, lagring og gjenbruk av alle hjelpemidler som er folketrygdens eiendom. NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse Kompetansesenteret er en ressurs for alle enheter i NAV og skal bistå i komplekse brukersaker og ta ansvar for metodeutvikling og annet utviklingsarbeid på fagfeltet tilrettelegging og hjelpemidler. NAV Hjelpemidler og tilrettelegging og NAV Økonomiavdeling NAV Hjelpemidler og tilrettelegging skal påse at rettighetene i folketrygdloven og intensjonen med denne ivaretas. De har det overordnede faglige, økonomiske og administrative ansvaret på hjelpemiddelområdet. NAV Økonomiavdeling ved Anskaffelsesseksjonen, Kontor for brukeranskaffelser har som hovedoppgave å inngå avtaler om levering av hjelpemidler og tjenester til folketrygden. 5

Produktinformasjon Produktene omfatter følgende undergrupper i NS-EN ISO 9999 Klassifisering av hjelpemidler for funksjonshemmede: 18 09 15 Lenestoler og stoler med oppreisningsfunksjon (ny klassifiseringskode) 18 09 92 Tilbehør/reservedeler til stoler med oppreisningsfunksjon I Hjelpemiddeldatabasen er de produktene som omfattes av kontraktene som er inngått mellom NAV og hovedleverandørene av produktene merket med NAVsymbol. En stol med oppreisingsfunksjon skal som standard leveres med følgende komponenter: Bærekonstruksjon (Ramme/understell) Sitteenhet med polstring (Sete/rygg/nakkepute). Armlener Motor(er). Betjeningsenhet. Fastmontert leggstøtte Oppheng/feste for betjeningsenhet En stol med oppreisingsfunksjon skal som standard leveres med følgende funksjoner: Løft av sitteenhet Regulering av rygg Regulering av sete Regulering av leggstøtte Tiltfunksjon (postene 6, 7, 10 og 11) For noen modeller kan sitteenheten svinges i forhold til understellet. Tekniske og funksjonelle krav Prøving Hvert hovedprodukt er prøvd og tilfredsstiller kravene i følgende direktiv og standarder: Samsvarserklæring Samsvarsvurdert og CE-merket i henhold til 93/42/EØF-Direktiv om medisinsk utstyr. Risikoanalyse NS-EN ISO 14971: 2007, Medisinsk utstyr Bruk av risikoanalyser for medisinsk utstyr. Generelle krav for tekniske hjelpemidler NS-EN 12182: «Tekniske hjelpemidler for funksjonshemmede - Generelle krav og prøvingsmetoder» eller tilsvarende. 6

Produktstandarder NS-EN 1022 «Hjemmemøbler - Sittemøbler - Bestemmelse av stabilitet» eller tilsvarende. NS-EN 1728 «Hjemmemøbler-sittemøbler-Prøvingsmetoder for bestemmelse av styrke og holdbarhet» eller tilsvarende. Antennelighet NS-EN 1021-1: «Møbler - vurdering av antennelighet for stoppede møbler Del 1: Antennelighetskilde: Ulmende sigarett» eller tilsvarende. NS-EN 1021-2: «Møbler - vurdering av antennelighet for stoppede møbler Del 2: Antennelighetskilde: Tilsvarende fyrstikkflamme» eller tilsvarende. NS-EN 597-1: «Møbler vurdering av antennelighet av madrasser og stoppede sengebunner Del 1: Tennkilde: Ulmende sigarett eller tilsvarende. Elektrisk sikkerhet EN-IEC 60601-1, «Medical electrical equipment Part 1: General requirements for safety and essential performance» eller tilsvarende. Elektromagnetisk kompatibilitet (EMC) EN-IEC 60601-1-2 «Medical electrical equipment Part 1-2: General requirements for safety Collateral standard: Electromagnetic compatibility - Requirements and tests» eller tilsvarende. 7

Formidling av stoler med oppreisningsfunksjon Tildeling av stoler med oppreisingsfunksjon Kriterier for tildeling av stoler med oppreisningsfunksjon er at bruker har et oppreisingsproblem og ev. behov for stillingsforandring. Det må gis en grundig begrunnelse for oppreisingsproblemet og ev. behov for stillingsforandring. Det må også gå fram av begrunnelsen hvorfor behovet ikke kan avhjelpes på en enklere måte, for eksempel ved hjelp av: - enkle hjelpemidler i tilknytning til eksisterende stol (forhøyningsklosser, puter) - annen lenestol Lenestoler som finnes i ordinær handel er ikke å betrakte som hjelpemiddel, og dekkes derfor ikke i henhold til Lov om folketrygd. 8

Betingelser Omfang og bruk av avtalene Innenfor produktområdet stoler med oppreisningsfunksjon har NAV Økonomiavdeling inngått hhv. Rammeavtale for kjøp av stoler med oppreisningsfunksjon, tilbehør, reservedeler og tjenester dertil med følgende leverandører: Hepro AS Medema Norge AS Rammeavtale for kjøp av stoler med oppreisningsfunksjon, med tilbehør, reservedeler etc. (heretter kalt Avtalen) omfatter: levering av hovedprodukter levering av tilbehør levering av reservedeler levering av tjenester opplæring og kurs for NAV hjelpemiddelsentralenes personell Tjenestene i Avtalen er valgfrie, og den enkelte hjelpemiddelsentral har selv valgt om de ønsker å være tilknyttet tjenestene. Tjenester Utprøving Tilpasning av brukt hovedprodukt Individuell tilpasning Reparasjon utenfor garanti Gjenbruk Stoler med oppreisningsfunksjon X X X X X er som har valgt å tilknytte seg tjenestene skal avrope disse hos Leverandør, alternativt utføre de selv. er som ikke er tilknyttet en tjeneste kan ikke kjøpe denne av avtaleleverandør med betingelsene satt i denne avtalen. Tredjepart kan ikke avrope på avtalen eller utføre tjenesten for tilsluttede sentraler. Det presiseres at NAV, dersom brukers behov ikke kan dekkes av rammeavtalens spesifiserte produkter, har rett til å anskaffe produkter som kan avhjelpe det aktuelle behovet fra andre leverandører i markedet. Avtalene skal heller ikke være til hinder for at produkter som er kjøpt under forutgående avtaler skal kunne gjenbrukes. I denne produktoversikten er innholdet av avtalene satt sammen til et hele. 9

Oversikt er tilknyttet de enkelte tjenestene for Stoler med oppreisningsfunksjon HMS Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo og Akershus Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Utprøving Tilpasning av brukt Individuell hovedprodukt tilpasning Reparasjon Gjenbruk Ja Ja Ja Ja Nei Ja Ja Ja Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Ja Ja Ja Nei Ja Ja Ja Ja Nei Nei Ja Ja Ja Nei Nei Ja Ja Ja Nei Nei Ja Ja Ja Nei Nei Ja Ja Ja Nei Nei Gyldighetsperiode Rammeavtalen har en varighet på 2 år fra 1.7.2013 til og med 30.06.2015, med rett for NAV til å forlenge hele eller deler av avtalene i inntil ytterligere 2 år. 10

Bestilling, administrative rutiner og levering Leverandøren skal legge til grunn leveringsbetingelsen Delivery Duty Paid (DDP) NAV Hjelpemiddelsentraler/bruker eller oppgitt leveringsadresse iht. bestilling, jfr. Incoterms 2000, gjelder for levering av produkter. Leveringsbetingelsen Delivery Duty Paid (DDP) eller aktuell bruker iht. avrop, Incoterms 2000, gjelder for levering av produkter. Risikoen for skade på eller tap av produkt mv. på grunn av en tilfeldig begivenhet, går over fra Leverandøren til Kunden ved Leveringsdagen for de enkelte avrop. Dersom leverte produkt går til grunne etter at risikoen er gått over på Kunden, har denne likevel rett til nye produkter mot å betale Leverandørens kostnader i forbindelse med å skaffe slike. Leveringstider Hovedprodukter, tilbehør, reservedeler, tjenester skal være ferdigstilt på avtalt leveringssted, og rapport til skal være mottatt, innen følgende frister Leveringstider (virkedager etter mottatt bestilling) Hovedprodukter 10 Tilbehør 5 Reservedeler 5 Tjenester Avtale om tidspunkt for utprøving 5 Utprøving 15 Tilpasning av brukt hovedprodukt 15 Individuell tilpasning Etter avtale Reparasjon innenfor og utenfor garanti og reklamasjon 7 Gjenbruk 15 Dokumentasjon på utførte tjenester Etter at tjenesten er ferdigstilt, skal Leverandøren dokumentere utførelsen av tjenesten ved å utferdige skriftlig rapport som beskriver hvilket arbeide som er gjort. Når tjenesten er utført hos bruker skal bruker eller brukers foresatte signere rapporten. Rapporten sendes til. Tidspunktet for når denne rapporten er mottatt av, regnes som leveringsdag for tjenesten. Når tjenesten er utført og/eller hovedproduktet leveres direkte til bruker skal Leverandøren påse at bruker signerer på pakkseddel. Kopi av signert pakkseddel vedlegges faktura. 11

Reise- og oppholdskostnader i forbindelse med utføring av oppdrag Der det er oppgitt at reise- og oppholdsutgifter ikke er inkludert i prisen gjelder: Disse kostnadene faktureres iht. Statens satser, uten påslag. Ved fakturering skal reisestart og -slutt når det gjelder tid og avstand ta utgangspunkt i den aktuelle s fysiske lokalisering i det fylket hvor oppdraget utføres. Hvis Leverandøren har adresse nærmere leveringsstedet/utførelsesstedet enn, skal Leverandørens adresse tas som utgangspunkt. Dersom Leverandøren utfører flere oppdrag for Kunden på samme reise, skal det bare beregnes utgifter for én reise. Reisetid skal faktureres med samme timepris som for reparasjoner Service og teknisk bistand Leverandøren skal, under og etter utløpt garantitid, kunne gi nødvendig service og teknisk bistand. Leverandørens personell skal kommunisere på norsk, annet skandinavisk språk eller engelsk, og være tilgjengelig på arbeidsdager i tidsrommet kl. 9-15. Fakturering Fakturering skjer per avrop. Fakturering skjer etter at levering er gjennomført og godkjent av bestiller. Betaling skal skje i henhold til faktura med forfall per 30 dager etter fakturadato. Hvis leverandøren engasjerer underleverandør til å utføre leveranser som følger av rammeavtalen, skal faktura allikevel utstedes til leverandøren. Garantiperiode Omfang Forutsatt normal, aktsom bruk fra Kundens side, skal Leverandøren i en garantiperiode uten ekstra kostnad utbedre feil og mangler på varene som er levert i medhold av denne Avtalen. Dette omfatter alle deler og all arbeidsinnsats, bortsett fra det som henger sammen med normal slitasje av forbruksmateriell. Det forutsettes at Kunden reklamerer skriftlig uten ugrunnet opphold etter at feilen eller mangelen er oppdaget eller burde ha vært oppdaget. Garantiperioden er 2 to år regnet fra Leveringsdag i forhold til hvert avrop. En tilsvarende periode gjelder for det tilfelle at Kunden benytter seg av sine opsjoner. For deler som er skiftet ut eller reparert i henhold til garanti, påtar Leverandøren seg de samme garantiforpliktelser som for den opprinnelige leverte varen, regnet fra det tidspunkt reparasjonen eller utskiftingen er foretatt. For det øvrige materiell forlenges garantiperioden tilsvarende den tid Kunden ikke har kunnet nyttiggjøre seg varen som følge av feilen/mangelen. Leverandørens garantiansvar skal dog ikke vare ut over 2 -to- år etter at det første garantiarbeid er avsluttet på vedkommende del. 12

Garantireparasjoner skal alltid finne sted i samråd med berørte, og alltid rapporteres til denne. Ved garantireparasjon dekker Leverandøren selv alle transport- og eventuelle reiseutgifter. Ytelsesnivå Arbeidet med å avhjelpe feil og mangler i garantiperioden skal påbegynnes og gjennomføres uten ugrunnet opphold etter at Leverandøren har fått melding om feilen eller mangelen. Dersom Kunden krever det er Leverandøren uten ugrunnet opphold forpliktet til å prioritere avhjelp foran alt annet arbeid etter Avtalen. 13

Adresser til Hovedleverandører Hepro AS Øvermoan 9 8250 Rognan Telefon: 75 69 47 00 Telefaks: 75 69 47 10 E-post: firmapost@hepro.no Internett: www.hepro.no Organisasjonsnummer: 937 162 103 Medema Norge AS Postboks 133 1483 Skytta Telefon: 67 06 49 00 Telefaks: 67 06 49 90 E-post: firmapost@medema.no Internett: www.medema.no Organisasjonsnummer: 966 250 003 14

Inndeling og sortering av produktene I det følgende blir inndelingen og sorteringen av hovedproduktene beskrevet. Først gis en oversikt over hvilke krav som var gjeldene for hver post. De er sortert etter poster. Hjelpemiddeldatabasen har også en oversikt over: Alt tilbehør sortert alfabetisk etter beskrivelse for den enkelte leverandør. Alle reservedeler. Reservedelene er lagt inn alfabetisk for hver leverandør. Oversikt over tjenestene. Parallelle avtaler Fordelingsmekanismen ved avrop i produktposter med parallelle rammeavtaler er at hjelpemidlet som er rangert som nummer 1, først skal vurderes i forhold til brukers behov for et nødvendig og hensiktsmessig hjelpemiddel. Dersom dette hjelpemidlet tilfredsstiller behovet, bestilles det. Dersom det ikke tilfredsstiller behovet, skal hjelpemidlet som er rangert som nummer 2, vurderes opp mot behovet osv. I hjelpemiddelsentralens vurdering av hvorvidt et hjelpemiddel tilfredsstiller brukers behov på en nødvendig og hensiktsmessig måte, skal det også ses hen til tilbehørssortimentet Når høyeste rangerte produkt ikke velges må valg av produkt dokumenteres. Det er hjelpemiddelsentralenes personell, i samråd med brukerne og kommunehelsetjenesten, som skal definere produkter opp mot brukernes behov. «I vurderingen av hvorvidt et avtaleprodukt, i poster med parallelle rammeavtaler, tilfredsstiller brukers behov skal det også ses hen til tilbehørssortimentet såfremt hjelpemiddelsentralen på en enkel måte kan tilpasse hovedproduktet slik at det dekker brukers behov for et nødvendig og hensiktsmessig hjelpemiddel». 16

Nedenfor er kravene til produktene i de ulike postene beskrevet: Post 1: Stoler med sammenkoblet elektrisk regulering av rygg, leggstøtte og oppreisningsfunksjon Post 2: Stoler med svingbart understell, sammenkoblet elektrisk regulering av rygg, leggstøtte og oppreisningsfunksjon - Svingfunksjonen skal kunne låses i ulike posisjoner. Post 3: Stoler med sammenkoblet elektrisk regulering av rygg, leggstøtte og oppreisningsfunksjon - høy brukervekt - Stolene skal være dimensjonert for brukere med høy brukervekt fra og med 201 kg Post 4: Stoler med individuell elektrisk regulering av rygg, leggstøtte og oppreisningsfunksjon Post 5: Stoler med Individuell elektrisk regulering av rygg, leggstøtte og oppreisningsfunksjon høy brukervekt - Stolene skal være dimensjonert for brukere med høy brukervekt fra og med 201 kg Post 6: Stoler med tilt og individuell elektrisk regulering av rygg, leggstøtte og oppreisningsfunksjon - Tilt Post 7: Stoler med tilt og individuell elektrisk regulering av rygg, leggstøtte og oppreisningsfunksjon - høy brukervekt - Tilt - Stolene skal være dimensjonert for brukere med høy brukervekt fra og med 201 kg Post 8: Stoler med svingbart understell, individuell elektrisk regulering av rygg, leggstøtte og oppreisningsfunksjon - Svingfunksjonen skal kunne låses i ulike posisjoner Post 9: Stoler med svingbart understell, individuell elektrisk regulering av rygg, leggstøtte og oppreisningsfunksjon - høy brukervekt - Svingfunksjonen skal kunne låses i ulike posisjoner - Stolene skal være dimensjonert for brukere med høy brukervekt fra og med 201 kg Post 10: Stoler med tilt, svingbart understell og individuell elektrisk regulering av rygg, leggstøtte og oppreisningsfunksjon - Tilt - Svingfunksjonen skal kunne låses i ulike posisjoner. Post 11: Stoler med tilt, svingbart understell og individuell elektrisk regulering av rygg, leggstøtte og oppreisningsfunksjon høy brukervekt - Tilt - Svingfunksjonen skal kunne låses i ulike posisjoner - Stolene skal være dimensjonert for brukere med høy brukervekt fra og med 201 kg 17