Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016



Like dokumenter
Rapport Grønn konsesjon lokalitet Baltsfjord i Lenvik kommune og Lokalitet Skog i Lenvik kommune.

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet Oksen, i Fjell kommune

Status og utfordringer rognkjeks

FHF Rensefisksamling Hell mai

PERMASKJØRT FRA BOTNGAARD AS

Erfaringer med bruk av skjørt og andre forebyggende tiltak i SalMar Farming

Årsrapport Grønne Tillatelser, Grieg Seafood Finnmark AS

Vurdering av behovet for konsekvensutredning

Grønne konsesjoner Cermaq Norway Region Finnmark

Rapport Salaks AS bruk av grønn konsesjon 2017

Rapport Grønne konsesjoner NRS Troms AS for 2017.

Status Midt Sjømat Norge NCE Aquatech Cluster JOHN HARALD PETTERSEN ANALYST MANAGER CARGILL AQUA NUTRITION

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

Rapport Grønne konsesjoner Wilsgård Fiskeoppdrett as og Nor Seafood as 2017.

Høring - Utkast til forskrift om kapasitetsøkning i lakse- og ørretoppdrett i 2015

Ferskvannsbehandling i Marine Harvest Midt - vurderinger og planer.

Beholdningsestimering ved slakting av store laksemerder - Exactusprosjektet

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse.

Grønne konsesjoner på lokalitet Anevik 30156, Oksøy og Veggfjell i Sagfjorden i Nordland fylke. Cermaq Norway Nordland

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition

Årsrapport Grønne Tillatelser, Grieg Seafood Finnmark AS

Status ikke-medikamentelle metoder for kontroll med lakselus Fagseminar 6.okt VI og NMBU. Dr. Randi N Grøntvedt Forsker og gruppeleder

Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: Godkjenning av Sjøtroll Havbruk AS sin søknad om økning av lokaliteten Skorpo sin MTB

Marine Harvest, Storstrompan

Strategiplan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner.

Vitenskapet. Av Frode Oppedal, Tone Vågseth, Tim Dempster og Lars Stien Fiskeoppdrett

Protokoll for bruk av rognkjeks

Dag Hansen daglig leder

Transport og logistikkmessige konsekvenser av strukturelle endringer i oppdrettsnæringen

Bruk av leppefisk i Marine Harvest Region Sør Gardermoen

Grønne konsesjoner 2018 Cermaq Norway Region Nordland

Rognkjeks produksjon og felterfaringer.

Ulike meninger om skjørtedybde, men mitt inntrykk er at min. 10 meter er best (forutsetter dype nok nøter, som her på Vestlandet).

Dokumentasjon av fiskevelferd ved bruk av FLS avluser En sammenstilling av tilgjengelig informasjon

Rapport Grønne konsesjoner Wilsgård Fiskeoppdrett as 2018

Fiskehelsetjenestens erfaringer med ikke-medikamentelle metoder mot lus

SAM Notat nr Seksjon for anvendt miljøforskning marin

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden til no i Avslag i perioden til no i

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag

Har vi nådd toppen med dagens fôr?

Er det mulig å ta ut potensialet i fôret?

Bransjeveileder lakselus

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Erfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein

Litt grå i gjellene.

LERØY AURORA AS BEGRUNNELSE SØKNAD OM ENDRING AV HAVBRUKSLOKALITET GOURTESJOHKA

Møteinnkalling. Kvænangen Formannskap. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 14:00

N ORWAY ROYA L S A L M ON

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Nye utfordringer og løsninger for avlusing

Status produksjon og fiskehelse Sør-Trøndelag og Nordmøre

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Oppsummerende rapport vedr. rømning fra lokalitet Skorpo NV

PD i Trøndelag Utfordrende forvaltning. Aud Skrudland. Mattilsynet.

MARINE HARVEST NORWAY AS TILSAGN OM AKVAKULTURTILLATELSE TIL FORSØKS- OG FORSKNINGSFORMÅL - VEDTAK

RapportGrønne konsesjoner NRS FarmingAS for 2018.

Kvartalsrapport Andre kvartal 2007

FISKEHELSE MILJØ TEKNISKE. Tromsø Svolvær Sortland Frøya Molde Kristiansund Ålesund Volda. Åkerblå. FoMas AS 37 % VFH AS 100 % Fiske-Liv AS 100 %

Laks i rør innovasjon som tålmodighetsprøve. 2011, Preline Fishfarming System AS

«RAMSES» Vasker av rensefiskskjul

ET HAV AV MULIGHETER

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitetene Salvågvika og Støytland

Nofima og Kontali analyse har fått i oppdrag fra FHF å studere kostnadsutviklingen i lakseoppdrett, og vise hva som er de viktigste kostnadsdriverne.

Oksygentilsetting i fiskemerder

Takket være Labrus gylten har vi unngått to kjemiske avlusninger!

Screening, rett for noen hvem har rett?

Produksjonsstrategi postsmolt på land i Troms.

Hele eller deler av en løsning for Grønne konsesjoner

Rognkjeks ABC Forberedelse. 1. utgave. Rognkjeks ABC. forberedelse og bruk av en lusespiser i laksemerd. Marco Schaer Nils Fredrik Vestvik.

Stor dødfisk er dyr dødfisk

SPF AQUAMED.FO ERFARINGER FRA PRODUKSJON OG BRUK AV STOR

Utfyllende informasjon i forbindelse med søknad om «stor» lokalitet à 3900t

Drøm og visjon: Et liv uten lus. Oslo, Torolf Storsul

Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa.

HØRING FORSLAG TIL ENDREDE KRAV FOR Å SIKRE LAVE LUSENIVÅER UNDER SMOLTUTVANDRINGEN

DØNNESFJORD SOM OPPDRETTSOMRÅDE

Luseproduksjon i Sunnhordland: Variasjon i Rom og Tid og Potensielle Tiltak. Shad Mahlum

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

Lakselusproblemet i Midt-Norge må løses! Økonomisk potensiale????

En fremtid med forsvinnende lite svinn?

Rensefisk nytt. Mange nye rensefisk-produsenter. Nyhetsbrev Nr Juli 2014 FHF-prosjekt

Teknologi og teknologibruk angår deg

Modul nr Matfiskoppdrett

EMILSEN FISK AS UTTALELSE ETTER AKVAKULTURLOVEN 16 - INTERESSEAVVEINING VED AREALBRUK PÅ NY LOKALITET HARBAKHOLMEN I VIKNA KOMMUNE

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen

NRS Triploid-Prosjekt

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert?

RABATT- OG BONUSPROGRAM

Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control

Strategi mot lus Erfaringer Måsøval

Lusetelling, optimalisering og standardisering

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og

TRYGG LEVERANDØR AV NOT-TEKNOLOGI OG PROFESJONELL SERVICE VÅR KOMPETANSE DIN TRYGGHET

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner

Hvem skal ta seg av utviklingen av fôr til marin fisk?

Feilsøking. AOS og Oxybox

Sunnhordland Fiskehelsenettverk

Transkript:

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016

Stamfisk Cluster MHN holder stamfisk i 3 ulike cluster i Norge. Region Nord, Region Midt og i Sør. Totalt 9 sjølokaliteter og 2 strykestasjoner. ST Stamfisk holder til i Bjugn kommune. Vi er organisert i 2 enheter: ST Stamfisk sjø & ST Stamfisk Land. Vi omsetter produkter til markedsverdi tilsvarende ca. 175 millioner årlig. Rundt 20 årsverk.

Oversikt lokaliteter ST Stamfisk sjø

Produksjon ST Stamfisk Sjø 3 lokaliteter á 2 MTB Leverer stamfisk til strykeavdelingen Setter ut ca. 320 000 stk. smolt I mai hvert år. Ca. 20 000 stamfisk blir sortert ut og satt på land I mai/juni hvert år. Sorterer gjennom ca. 80 000 fisk for å finne disse. Slakter mellom 1500 og 2000 tonn årlig. En liten produksjon i den store sammenhengen, men veldig viktig. Produksjonstid på 25 måneder I sjøen. Sårbar for lus, spesielt siste høst/vinter, hvor fisken begynner å bli stor. Benyttet permaskjørt fra Botngård på lokaliteten Tranøya, fra januar 2015 til d.d. (ikke sammenhengende). Stamfisk fra ca. 2 kg til 11 kg på snitt i dag. 4

Hvorfor falt valget på akkurat det produktet som blir brukt Kort leveringstid Kort frakt Lett å få til løsninger tilpasset vårt behov Best resultater i tester Best pris Fornuftig lengde i standard (ift. til våre forholdsvis grunne nøter) Da vi kjøpte vurderte vi at «gjennomstrømmings»effekten hos konkurrenten, ville gro bort 6

Montering, Slitasje og Begroing Vi har forsøkt både på innside og utside. Mest fornøyd med innside Lettere å sette ut Mindre påvirkning fra vær, vind, bølger og båter Vesentlig mindre slitasje ved setting på innside Ikke sett påvirkning på not Ved setting på utside, bør det være forsterkning på kritiske punkter Begroing Skjørtene gror i sommermånedene. Vi vasket ikke, og da var de godt grodd etter 3 måneder. vask av nøter, vil også vaske skjørt, når skjørtene står på innside. 7

Miljø Lokalitetsklassifisering Tranøya: Bølger: 1,1 m, Strøm: 63 cms -1 Måtte oppgradere noen kritiske punkter i anlegget etter fortøyningsanalyse utover dette har ikke skjørtene gjort denne påvirkningen verre i noen grad. Miljø på innsiden Våre målinger har ikke indikert dårligere miljø i nøter med skjørt, enn i merder uten. Godt miljø i utgangspunktet på lokaliteten, sjelden under 90% O2. Ikke redusert appetitt eller tilvekst på merder med skjørt Tetthet i merda, har i perioder vært over 20 kg/m3. Vi kan ikke se at skjørtene har påvirket fiskevelferden i negativ grad, selv ved bruk på stor stamfisk. 8

Lusetall Vi flyttet 2 kg s fisk til ny lokalitet januar 2015 Denne var satt ut mai 2014, ikke avluset. Ble det sannsynligvis med noe lus inn i ny merd med skjørt. Telling viste 0,19 bevegelig og 0,09 kj. m. uken etter flytting. I kombinasjon med rognkjeks, ble denne fisken holdt til juni 2015, før første avlusning. 13 måneder etter utsett Se figur på neste side Samme uke som første avlusning slaktet vi fisk på 3,5 kg snitt. Midt i august (15mnd) slaktet vi fisk på 5,6 kg snitt, etter 2 avlusninger. 9

3 Tranøya 14G Q2 10 2,5 9 8 Lus 2 1,5 1 7 6 5 4 3 Innblanding Rensefisk (%) 0,5 2 1 0 0 Uke 5 Uke 6 Uke 7 Uke 8 Uke 9 Uke 10 Uke 11 Uke 12 Uke 13 Uke 14 Uke 15 Uke 16 Uke 17 Uke 18 Uke 19 Uke 20 Uke 21 Uke 22 Uke 23 Uke 24 Innblanding rensefisk totalt (%) Fastsittende lus Bevegelig lus Kjønnsmoden holus Totalt ant.lus pr. fisk Temp 10

Risiko med bruk Oksygennivå må kontrolleres Viktig med ny fortøyningsanalyse før bruk, det blir ekstra påvirkning! Etter at man har kommet i situasjon der man må avluse i merd eller BB, må skjørtene, så langt det lar seg gjøre, ut av sjøen. Spesielt ved H2O2 i merd, hvor skjørtet blir inne i presenningen, vil groen på skjørtet, «spise» av H2O2 effekten. Det er også et poeng å få den lusa som ikke blir samlet opp eller dør, bort i fra den merden man avluser. Dette må også planlegges mtp. skjørt. Tanker om videre bruk Det er kritisk at skjørtene er på, før fisken blir satt ut. Våre nøter er 15m dyp til blyterne, ønsker derfor ikke dypere skjørt enn 5,4m, for å være på den sikre siden mtp. oksygen. Dette også ift. at det er stor fisk. Vi vurderer også at, når man kommer inn i loop med mye avlusning, at det kan være gunstig å ta skjørtene av. 11