Posisjonsnotat Fremtidig markedsmodell for sluttbrukermarkedet. Versjon 06-14

Posisjonsnotat Fremtidig markedsmodell for sluttbrukermarkedet Versjon 06-14

Innhold Forord... 2 Sammendrag og hovedkonklusjoner... 3 1. Innledning... 5 2. Avgrensning av sluttbrukermarkedet... 5 3. Kriterier for definisjon av markedsmodell... 5 4. Utforming av kundegrensesnittet... 7 4.1. Videreutvikling av dagens kundegrensesnitt... 7 4.2. Ett kontaktpunkt... 8 4.3. Leverandørsentrisk kundegrensesnitt... 9 4.4. Samlet vurdering av alternativene... 9 5. Kontrakter mellom markedsinteressentene... 11 6. Gjennomføring av forretningsprosesser... 11 6.1. Måling, avregning og fakturering... 12 6.2. Leverandørbytte... 13 6.3. Flytting... 13 6.4. Innkreving av avgifter... 14 6.5. Balanseavregning... 14 6.6. Leverandørplikt og håndtering av sårbare kunder... 15 6.7. Informasjonsplikt og håndtering av kundehenvendelser... 15 7. Informasjonsflyt og funksjonalitet i Elhub... 16 8. Rettslige og regulatoriske konsekvenser... 17 9. Grensesnitt til øvrige næringsaktører... 18 1

Forord Sluttbrukermarkedet for kraftleveranser er i utvikling. Eksempler på dette er etableringen av et harmonisert nordisk sluttbrukermarked i regi av nordiske regulatorer, innføringen av AMS, utviklingen av en felles IKT-løsning for kraftmarkedet (Elhub), samt den generelle teknologiske og markedsmessige utviklingen. Videre stiller kundene stadig økte krav til informasjonskvalitet, leveringssikkerhet og -kvalitet, økt effektuttak, samt ønske om å tilknytte lokal uregulerbar kraftproduksjon. I sum innebærer alle endringene at selve definisjonen av den etablerte markedsmodellen er til revisjon hos myndighetene, herunder fordeling av roller og ansvar i sluttbrukermarkedet, samt krav til gjennomføring av forretningsprosesser. De politiske, regulatoriske og kommersielle rammevilkårene endres nå langs så mange ulike dimensjoner at det vil ha store konsekvenser i form av muligheter og trusler for kraftleverandører og nettselskaper i årene frem mot 2020. Utviklingen kan ikke reverseres, men den kan påvirkes. Som representant for bransjeaktørene er det viktig at Energi Norge deltar i arbeidet med utformingen av en fremtidig markedsmodell, slik at medlemmenes interesser blir synliggjort og ivaretatt på best mulig måte. I tråd med våre kjerneverdier ønsker Energi Norge å opptre offensivt i møtet med politikere, myndigheter og andre miljøer som definerer rammevilkårene for våre medlemmer. Samtidig er vi bevisste på at vi snakker på vegne av mange medlemmer som dels har forskjellige interesseområder som skal ivaretas. Det er bakgrunnen for at Energi Norge sammen med våre medlemmer har utformet dette posisjonsnotat om markedsmodell for sluttbrukermarkedet. Notatet beskriver Energi Norges anbefalinger knyttet til en overordnet og helhetlig tilnærming til etableringen av en ny markedsmodell. Notatet vil legges til grunn i vårt videre arbeid med ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet. 2

Sammendrag og hovedkonklusjoner Markedsmodellen for sluttbrukermarkedet beskriver fordelingen av roller og ansvar mellom markedsinteressentene og konkretiserer rammer og rutiner for gjennomføring av markedets forretningsprosesser. Dagens markedsmodell er i ferd med å endres som følge av en rekke utviklingstrekk, herunder utrullingen av AMS, innføring av en faktura, samt etablering av Elhub. Dette posisjonsnotatet beskriver Energi Norges anbefalinger knyttet til en overordnet og helhetlig tilnærming til etableringen av en ny markedsmodell som omfatter alle kunder i distribusjonsnettet. Ny teknologi gjør kraftleverandørene i stand til å skreddersy kraftleveranser til kundenes individuelle preferanser, samtidig som nettselskapene i større grad vil kunne ivareta systemsikkerhet og -balanse gjennom å utnytte potensialet for forbrukerfleksibilitet. En fremtidig markedsmodell bør derfor tilrettelegge for innovasjon, nytekning og produktdifferensiering, samtidig som strømmarkedet oppleves som mest mulig likt de andre markeder som sluttbrukerne er vant til å være aktive deltakere i. På bakgrunn av dette har Energi Norge lagt følgende 6 overordnede kriterier til grunn for våre anbefalinger: 1. Kundevennlighet 2. Velfungerende markeder og konkurranse 3. Økt effektivitet 4. I tråd med felles europeisk regulering og nordiske harmoniseringsprinsipper 5. Nøytrale nettselskap 6. Fremtidsrettet Organiseringen av grensesnittet mellom kundene og markedsaktørene er et naturlig utgangspunkt for definisjonen av en markedsmodell. Kundegrensesnittet beskriver hvilke aktører som er i kontakt med kunden i ulike sammenhenger. I posisjonsnotatet beskrives tre alternative tilnærminger til utforming av kundegrensesnitt som er aktuelle i en fremtidig markedsmodell: Alternativ 1: Videreutvikling av dagens kundegrensesnitt Alternativ 2: Ett kontaktpunkt (kundene er kun i kontakt med kraftleverandøren) Alternativ 3: Leverandørsentrisk kundegrensesnitt (kraftleverandør er kundens primære kontaktpunkt i alle kommersielle forhold, men nettselskapet vil ha kundekontakt i de spørsmål knyttet til den fysiske leveransen som kraftleverandøren har liten evne til å besvare) Energi Norge anbefaler innføringen av et leverandørsentrisk kundegrensesnitt. Det vil gjøre det enkelt for kundene å orientere seg i markedet, ettersom de kun er i kontakt med kraftleverandøren i alle kommersielle forhold, f.eks. i forbindelse med fakturering, flytting og leverandørbytte. Tilnærmingen åpner imidlertid for at kunden skal bevare et grensesnitt mot nettselskapet vedrørende behov og spørsmål som kraftleverandøren har liten evne til å imøtekomme eller besvare. Ved en overgang til et leverandørsentrisk kundegrensesnitt vil ikke nettselskapet lenger fakturere kundene direkte. Dette taler for en endring i dagens avtalestruktur, slik at kundene i fremtiden inngår en samlet avtale om kjøp av nettjenester og kraftleveranser med kraftleverandøren. Dagens tilknytningsavtale mellom eier av det elektriske anlegget og nettselskapet bør imidlertid videreføres. Energi Norge anbefaler innføring av en faktura i tråd med «engros-modellen». Denne tilnærmingen innebærer at nettselskapet selger sine tjenester til kraftleverandøren, som igjen fakturerer kundene for både nettleie og kraftleveranser. Sluttbruker vil således kun ha 3

betalingsforpliktelser ovenfor kraftleverandøren. Ved overgang til en faktura må det imidlertid etableres tydelige krav om hvordan nettariffene skal kommuniseres til sluttbruker. Gjennomføring av leverandørbytter i en fremtidig markedsmodell bør ta utgangpunkt i NordREGs anbefalinger til harmonisert leverandørbyttemodell. Det innebærer at leverandørbytte skal kunne initieres av kunden på hvilken som helst ukedag gjennom kontrakt med ny leverandør. Etter at ny leverandør har sendt melding om bytte til Elhub, skal det være gjennomført etter senest 14 dager. Sluttoppgjør med nåværende leverandør skal sendes til kunden senest 6 uker etter at byttet er gjennomført. Flytteprosessen kan bestå av prosessen knyttet til innflytting, utflytting eller begge disse prosessene. Energi Norge mener at gjennomføringen av en flytteprosess må skje i tråd med det leverandørsentriske kundegrensesnittet og de overordnede kriteriene for markedsmodellen. Dette innebærer kunden kun forholder seg til sin nåværende kraftleverandør ved flytting, samt at kunden beholder sin kraftleverandør med mindre kraftleverandøren eller kunden ønsker å avslutte kundeforholdet. Energi Norge slutter seg til NordREGs vurdering om at prosessene for innkreving av avgifter bør harmoniseres i Norden. Valg av tilnærming er imidlertid ikke av stor betydning for utviklingen av en velfungerende markedsmodell, og dette temaet kan derfor utredes nærmere i samråd med NVE og Toll- og avgiftsdirektoratet. I den fremtidige markedsmodellen vil det bli innført et flernasjonalt system for balanseavregning. Svenska Kraftnät og Fingrid har tatt initiativ til etableringen av et felles system for balansehåndtering i Norden, noe som vil gjøre det mulig for kraftleverandører å operere i Norge, Sverige og Finland ved å bruke kun ett system for kundehåndtering og rapportering. Energi Norge støtter opp om dette arbeidet. I dag har nettselskapene leveringsplikt til kunder uten kraftavtale. Energi Norge mener at ordningen bør endres slik at all fremtidig kraftomsetning, også i de tilfeller kunden ikke har aktivt valgt en kraftleverandør, skal skje i regi av kraftleverandører. Ved avslutning av kontrakt mellom kunde og kraftleverandør, av andre årsaker enn leverandørbytte, bør kunden henvises til en oppnevnt supplier of last resort. Myndighetene vil ha ansvaret for å utforme rammer for supplier of last resort, gjerne i samarbeid med NAV og kraftleverandører. Markedsmodellen må konkretisere hvilken aktør som er ansvarlig for å gjøre ulike typer kundeinformasjon tilgjengelig ved forespørsel. Energi Norge anbefaler at kundene i de fleste sammenhenger skal kunne innhente den informasjonen hos kraftleverandøren. Unntaket gjelder forhold av teknisk karakter som kraftleverandøren ikke har forutsetninger for eller evne til å kunne besvare. Det bør imidlertid innføres krav om at nettselskapene gjør tilgjengelig informasjon om ulike hendelser i nettet til kraftleverandøren, slik at kraftleverandøren gis anledning til å besvare enkle kundehenvendelser av teknisk karakter. Statnett fikk i 2013 mandat til å utvikle et datanav (Elhub) for kraftmarkedet. Elhub vil ha funksjonalitet knyttet til lagring og utveksling av data, samt mulighet for å gjennomføre enkelte forretningsprosesser. Energi Norge mener at NVE i sin dialog med Statnett må stille tydelige krav til hvilken type teknisk funksjonalitet datahuben (Elhub) skal ha. Datahubens primære formål er å effektivisere kommunikasjonen mellom nettselskap og øvrige markedsaktører i forbindelse med flytting, leverandørbytter, samt måling, avregning og fakturering. Datahuben vil være en integrert del av det naturlige monopolet og skal ikke ha noen direkte kontaktflate mot sluttbruker. Tredjepartsaktører gis tilgang Elhub-en etter fullmakt fra sluttkunden. Avslutningsvis redegjør posisjonsnotatet for de viktigste endringene som må gjennomføres i lovverket. Implementering av en markedsmodell i tråd med Energi Norges anbefalinger vil kreve endringer i blant annet energilovforskriften, avregningsforskriften, kontrollforskriften, leveringskvalitetsforskriften og forbrukerkjøpsloven. 4

1. Innledning Energi Norge har frem til i dag vært en aktiv deltaker på de arenaer der utviklingen av rammene for sluttbrukermarkedet finner sted. Det er lagt ned et betydelig arbeid, blant annet i FFM, temadager, deltagelse i Nordenergi WG CRM, arbeidsgrupper, observatørrolle i NordREG, høringsuttalelser ift. nordisk sluttbrukermarked, AMS-prosjektet, Bransjeråd Elhub, osv. Gjennom dette arbeidet har Energi Norge fremmet en rekke posisjoner knyttet til enkeltelementer i utviklingen av en ny fremtidig markedsmodell. Markedsdesign er en dynamisk prosess. Dersom man foretar valg knyttet til enkeltelementer i markedsmodellen, vil det gi konkrete føringer for hvordan andre prosesser vil bli håndtert, og vise versa. Energi Norge ønsker derfor å sette fokus på en helhetlig og overordnet tilnærming til utvikling av markedsmodell. Energi Norge legger her til grunn at nettselskapenes rolle som eier og operatør av infrastruktur videreføres, selv om enkelte monopoloppgaver utføres i en Elhub. Kraftleverandører bør imidlertid bli en tydeligere en totalleverandør av service i alle kommersielle forhold, inklusiv en samlet faktura. Dette posisjonsnotatet har som formål å beskrive Energi Norges anbefalinger knyttet til en overordnet og helhetlig tilnærming til etableringen av en ny markedsmodell. Rapporten er utarbeidet med bransjedeltakelse i form av en egen referansegruppe med representanter fra Energi Norges medlemmer. Notatet har også vært behandlet i Energi Norges Fagforum Marked, samt USMB. ADAPT Consulting, ved Andreas Aamodt, har vært sekretariat for arbeidet. 2. Avgrensning av sluttbrukermarkedet Markedsdesign er en prosess der man fordeler roller og ansvar mellom markedsinteressentene og konkretiserer rammer og rutiner for gjennomføring av markedets forretningsprosesser. Dette arbeidet må ta utgangspunkt i den kundegruppen som markedet skal betjene, noe som gjør det nødvendig å foreta en tydelig avgrensning og definisjon av «sluttbrukermarkedet». Kraftmarkedets kunder kan kategoriseres etter ulike faktorer, f.eks. etter periodisk energibruk, brukstid, type virksomhet, spenningsnivå eller andre faktorer. De største forbrukerne er kraftkrevende industri (KII) som har tilknytning til sentralnett og regionalnett. I regionalnettet finner vi også andre større forbrukere f.eks. innen skogs- og papirindustrien og næringsmiddelindustrien. Dette er profesjonelle aktører som i stor grad dekker sitt kraftbehov gjennom bilaterale avtaler eller handel i engrosmarkedet. Energi Norge finner det derfor som hensiktsmessig å avgrense definisjonen av sluttbrukermarkedet til kunder i distribusjonsnettet. Vår definisjon av sluttbrukermarkedet inkluderer dermed private husholdninger, offentlig virksomhet, og næringsliv i alminnelig forsyning, herunder rene uttakskunder, plusskunder/prosumenter og mikroprodusenter. 3. Kriterier for definisjon av markedsmodell Definisjonen av markedsmodell bør ta utgangspunkt i kundenes behov og forventninger til kraftmarkedet. Historisk sett har kundene oppfattet strømleveranser som et homogent produkt. Introduksjonen av ny teknologi vil imidlertid gjøre kraftleverandørene i stand til å skreddersy kraftleveranser til kundenes individuelle preferanser. Videre vil nettselskapene, som følge av tilgang til ny teknologi, i større grad kunne ivareta systemsikkerhet og -balanse 5

gjennom å utnytte potensialet for forbrukerfleksibilitet. En fremtidig markedsmodell bør derfor ivareta disse mulighetene ved å tilrettelegge for innovasjon, nytekning og produktdifferensiering, samtidig som strømmarkedet fra et forbrukerperspektiv oppleves som mest mulig likt de andre markeder som sluttbrukerne er vant til å være aktive deltakere i. Med dette som utgangspunkt har Energi Norge identifisert seks overordnede kriterier som en fremtidig markedsmodell må søke å ivareta. Disse kriteriene er beskrevet i det nedenstående. 1. Kundevennlighet Markedsmodellen skal gjøre det enkelt, trygt og attraktivt for kundene å orientere seg i markedet. Dette innebærer blant annet implementering av en faktureringsmodell der kundene mottar en samlet faktura for strøm og nettleie. Videre må markedsmodellen tilrettelegge for at kunden har ett kontaktpunkt for alle kommersielle forhold, inklusive spørsmål knyttet til måling, avregning og fakturering av strøm og nettleie. Kunden skal også være gjenstand for en korrekt avregning, faktisk forbruk og transparente priser. Sårbare kunder må håndteres særskilt iht krav og retningslinjer fra regulator/myndigheter. 2. Velfungerende markeder og konkurranse Markedsmodellen må sikre like konkurransebetingelser for alle aktører, standardiserte tekniske løsninger og grensesnitt for kommunikasjon mellom aktørene, samt en tydelig rolledeling mellom konkurranseutsatte kraftleverandører og monopolbaserte nettselskap. 3. Økt effektivitet Markedsmodellen skal legge grunnlaget for bedre tjenester og/eller reduserte kostnader, noe som vil øke verdiskapningen for kundene og samfunnet. Tiltak for effektivisering må ikke gå på bekostning av sikkerheten, og krav til nødvendig sikkerhet må derfor reguleres av myndighetene. Etablering av automatiserte prosesser og en felles datahub (Elhub) vil kunne bidra til å effektivisere kommunikasjonen mellom nettselskap og kraftleverandører. Datahuben må ikke ta på seg roller i kundegrensesnittet eller funksjoner av kommersiell karakter. Nettariffering vil være et viktig verktøy for å sikre en rasjonell utvikling og utnyttelse av nettet, og markedsmodellen må sikre at prissignaler i nettariffene når uhindret frem til sluttkundene. 4. I tråd med felles europeisk regulering og nordiske harmoniseringsprinsipper Markedsmodellen skal utvikles i tråd med EUs rettsakter og anbefalinger. Markedsmodellen skal også bidra til realiseringen av et nordisk sluttbrukermarked gjennom å implementere relevante anbefalinger fra NordREG/Nordisk ministerråd. Forbrukerrettigheter skal i den forbindelse vies særskilt oppmerksomhet. 5. Nøytrale nettselskap Markedsmodellen skal sikre at nettselskapene ivaretar alle monopolfunksjoner og derigjennom rendyrker sin rolle som nøytrale tilretteleggere for et velfungerende sluttbrukermarked. Nettselskapet skal ikke drive kommersiell virksomhet i form av kjøp og salg av strøm. Nettselskapet skal imidlertid ha kundeansvar for tekniske forhold ved bruk av nettet, samt ansvar for å levere avregningsgrunnlag i form av målerverdier. 6. Fremtidsrettet Markedsmodellen skal minimere barrierer for innovasjon og nytenkning i forretningsutviklingen blant markedsaktørene. Modellen skal fremstå som robust over tid gjennom å tilrettelegge for utvikling av nye produkter og tjenester som imøtekommer forbrukernes endrede behov for energitjenester. 6

4. Utforming av kundegrensesnittet Organiseringen av grensesnittet mellom kundene og markedsaktørene er et grunnleggende tema og et naturlig utgangspunkt for definisjonen av en markedsmodell. Kundegrensesnittet beskriver hvilke aktører som er i kontakt med kunden i ulike sammenhenger. Hovedspørsmålet i den forbindelse er om kundene skal ha direkte kontakt med kun kraftleverandøren, kun nettselskapet eller begge aktørene. Det er i hovedsak tre alternative tilnærminger til utforming av kundegrensesnitt som er aktuelle i en fremtidig markedsmodell. De tre alternativene er som følger: Alternativ 1: Videreutvikling av dagens kundegrensesnitt Alternativ 2: Ett kontaktpunkt Alternativ 3: Leverandørsentrisk kundegrensesnitt Tabell 1 gir en oversikt over hvilken aktør som utgjør kundens innledende kontaktpunkt i de ulike prosessene i kundegrensesnittet for hvert alternativ. Dagens tilnærming Ett kontaktpunkt Leverandørsentrisk Måling Nettselskap Kraftleverandør Nettselskap Fakturering Kraftleverandør og nettselskap Kraftleverandør Kraftleverandør Leverandørbytter Kraftleverandør Kraftleverandør Kraftleverandør Innflytting Utflytting Tilknytning eller endring i tilknytning Kraftleverandør/ Kraftleverandør Kraftleverandør Nettselskap (lev.plikt) Kraftleverandør/ Kraftleverandør Kraftleverandør Nettselskap (lev.plikt) Nettselskap Kraftleverandør Nettselskap Leveringsplikt Nettselskap Kraftleverandør Kraftleverandør (Supplier of last resort) Henvendelser strømfaktura/priser Kraftleverandør Kraftleverandør Kraftleverandør Henvendelser nettleie/tariffer Nettselskap Kraftleverandør Kraftleverandør Henvendelser utfall, tekniske feil, etc. Nettselskap Kraftleverandør Nettselskap Antall kontrakter 3 kontrakter 1 kontrakt 2 kontrakter Tabell 1: Fordeling av roller og ansvar i kundegrensesnittet De påfølgende delkapitler redegjør for organiseringen av grensesnittet mellom kundene og markedsaktørene i hvert av disse alternativene i større detalj, herunder fordeler og ulemper ved de ulike tilnærmingene. 4.1. Videreutvikling av dagens kundegrensesnitt Dette alternativet baserer seg på at en videreutvikling av dagens organisering av sluttbrukermarkedet, herunder den rolle- og ansvarfordelingen som allerede er etablert i 7

kundegrensesnittet. En videreføring av dagens kundegrensesnitt vil innebære at kunden har jevnlig kontakt med både kraftleverandør og nettselskap. Tilnærmingen innebærer at kunden er i kontakt med nettselskapet vedrørende forbruksmåling, fakturering av nettleie, spørsmål vedrørende nettfaktura, tilknytning, oppsigelser av nettavtale, samt alle tekniske spørsmål under normal drift og i ekstraordinære situasjoner. I de tilfeller kunden ikke har tegnet kraftavtale og er på leveringsplikt, vil kunden utelukkende ha kontakt med nettselskapet. Dersom det er tegnet en kraftavtale vil kunden ha kontakt med kraftleverandør i forbindelse med inngåelse av strømavtaler, fakturering av strøm, spørsmål knyttet til strømpriser, samt leverandørbytter. I denne modellen vil kunden tiltre tre kontrakter. Det vil opprettes to avtaleforhold med nettselskapet, en for tilknytning og en for leveranse av nettjenester. Videre vil det tegnes en kontrakt med kraftleverandør vedrørende kraftleveranser. Fordelen med en videreføring av dagens modell er at den er enkel å implementere, ettersom dagens rolle- og ansvarsfordeling fremstår som tydelig for etablerte aktører. Nettselskapets nøytralitet er i stor grad ivaretatt gjennom det regulatoriske rammeverket, dog kun for selskaper med flere enn 100 000 kunder. Videre er dagens kundegrensesnitt i tråd med de regulatoriske krav og retningslinjer som EU stiller i sine rettsakter. Dagens kundegrensesnitt i sluttbrukermarkedet kan imidlertid fremstå som lite kundevennlig da det skiller seg vesentlig fra hvordan kundegrensesnittet er utformet i alle andre markeder som kundene operer i. Videre er dagens kundegrensesnitt ikke forenelig med de fleste av NordREGs anbefalinger til nordisk harmonisering, herunder anbefaling om obligatorisk samfakturering, anbefalinger knyttet til prosess for gjennomføring av leverandørbytter, samt generelle retningslinjer vedrørende et leverandørsentrisk kundegrensesnitt. Både NordREG og NVE er tydelige på at dagens kundegrensesnitt ikke kan videreføres i fremtiden. 4.2. Ett kontaktpunkt Dette alternativet til kundegrensesnitt tar utgangspunkt i at sluttkundene i alle sammenhenger skal forholde seg utelukkende til kraftleverandøren. Det gjelder både i spørsmål knyttet til kommersielle tjenester og i spørsmål knyttet til den fysiske leveransen. I praksis vil det innebære at kraftleverandøren må betjene alle henvendelser av teknisk karakter, f.eks. knyttet til leveringskvalitet, leveringssikkerhet, avbrudd og utfall. Denne modellen innebærer videre etablering av samfakturering, der kraftleverandøren fakturerer kunden for både nettleie og strøm. Videre vil kunden kun tegne en kontrakt med kraftleverandør som avtalefester alle forhold vedrørende tilknytning, kraftleveranser og nettjenester. Fordelen med etablering av ett kontaktpunkt i kundegrensesnittet er at det fra kundenes ståsted vil oppfattes som enkelt å forholde seg til kun en aktør. Tilnærmingen skaper imidlertid store utfordringer av rettslig og kommunikasjonsmessig karakter. Kraftleverandører innehar sjelden tilstrekkelig teknisk kompetanse, lokalkunnskap om forhold i nettet eller løpende oversikt over tilstanden i nettet, noe som gjør at de ikke vil være i stand til å betjene enkelte kundehenvendelser uten å kontakte nettselskapet. Dette øker risikoen for at kunden får en ufullstendig eller treg kundebehandling, noe som fremstår som lite kundevennlig. Videre har også nettselskapet periodevis behov for å nå ut til sluttkundene med informasjon om ulike hendelser i nettet. Ofte er tidsaspektet i den forbindelse kritisk for å unngå skader eller forebygge utfall og alvorlige hendelser. Dette vil stille store krav til kraftleverandørens 8

evne til effektiv å kunne rute informasjon mellom sluttkunder og nettselskap. Dersom kraftleverandøren ikke lykkes med dette vil det kunne bli fremmet krav til erstatning eller kompensasjon for svikt i kommunikasjonsleddet. Det vil også være krevende å innføre en sluttkundekontrakt som skal regulere alle forhold vedrørende tilknytning, kraftleveranser og nettjenester. Dersom tilknytningsavtalen skal integreres i avtale om kraftleveranser og nettjenester vil det skape en rekke avtalemessige utfordringer. Vedlagt denne rapporten er en juridisk utredning utført på oppdrag Energi Norge som redegjør for disse utfordringene i detalj 1. 4.3. Leverandørsentrisk kundegrensesnitt Dette alternativet tar utgangspunkt i NorREGs pågående arbeid med definisjon av en felles markedsmodell for Norden, såkalt Supplier Centric Model. Målet med et leverandørsentrisk kundegrensesnitt er at det skal være enkelt for kundene å orientere seg i markedet, og at de i de fleste sammenhenger kun er i kontakt med kraftleverandøren. En slik tilnærming skal bidra til at leverandøren har den kommersielle rollen i markedet, mens nettselskapet forbeholdes rollen med å være tilretteleggere for et velfungerende marked. I tråd med definisjonen av sluttbrukermarkedet (kapittel 3), legger ikke dette alternativet føringer eller begrensinger på nettselskapets transaksjoner eller kontaktpunkt i B2B-relasjoner (se for øvrig kapittel 11). Alle henvendelser om produkter, forbruk, fakturering, flytting, leverandørbytte, o.l. skal rettes mot kraftleverandør. Tilnærmingen åpner imidlertid for at kunden skal bevare et grensesnitt mot nettselskapet vedrørende behov og spørsmål som kraftleverandøren har liten evne til å imøtekomme eller besvare, f.eks. i forbindelse med tekniske forhold knyttet til avbrudd, leveringssikkerhet/-kvalitet, måling/måleravlesning, avbruddskompensasjon og fysiske hendelser (ulykker o.l.). I denne modellen tiltrer kundene to kontrakter, herunder en kontrakt med nettselskapet for tilknytning (som inkluderer de forutsetninger for bruk av nettet som i dag ligger i nettleieavtalen), samt en kontrakt med kraftleverandør for leveranse av kraft og nettjenester. Fordelen med denne tilnærmingen er at den fremstår som kundevennlig gjennom at kraftleverandøren utgjør kundens primære kontaktpunkt. Tilnærmingen legger også til rette for effektiv informasjonsflyt mellom kunde og kraftleverandør, samtidig som at kraftleverandøren ikke behøver å betjene kundehenvendelser som den har få muligheter til å besvare. Modellen er også helt i tråd med EUs regulatoriske rammeverk, samt de anbefalinger som NordREG har utformet i forbindelse med etableringen av et nordisk sluttbrukermarked. 4.4. Samlet vurdering av alternativene I det nedenstående vurderes de ulike tilnærmingene til utforming av grensesnitt opp mot de overordnede kriteriene som er beskrevet i kapittel 4. 1. Kundevennlighet Det ligger et forbedringspotensial i dagens kundegrensesnitt når det kommer til kundevennlighet. Fra kundens ståsted er det i dag et uklart skille mellom kraftleverandør og nettselskap når det kommer til spørsmål om forbruk, fakturering, flytting og leverandørbytter. En overgang til ett kontaktpunkt vil gjøre kundekontakten enklere, men vil ikke nødvendigvis øke kundevennligheten. Som kunde vil man da risikere ufullstendig eller for treg kundebehandling i tekniske sammenhenger. Denne ulempen antas å overstige fordelen av å 1 Kilde: Advokatfirmaet Thommesen. Rettslige utfordringer ved omlegging til en leverandørsentrisk markedsmodell for sluttbrukermarkedet (2013) 9

ha kun en aktør å forholde seg til. Et leverandørsentrisk kundegrensesnitt vurderes å være den den mest kundevennlige tilnærmingen. Dette grensesnittet gjør leverandøren til kundens naturlige kontaktpunkt i de fleste sammenhenger, samtidig som nettselskapet kan opprette en direkte kontakt med kundene når situasjonen krever det. 2. Velfungerende markeder og konkurranse Dagens kundegrensesnitt vurderes ikke alltid å stimulere til velfungerende konkurranse i de tilfeller kraftleverandører nyter en konkurransemessig fordel av å være integrert i samme selskap som nettvirksomheten. Overgangen til ett kontaktpunkt vil trolig ikke bedre konkurransen ettersom disse vertikalt integrerte selskapene vil kunne yte langt bedre kundeservice i tekniske spørsmål. Et leverandørsentrisk grensesnitt synes å stimulere best til konkurranse, ettersom alle prosesser med kommersiell og konkurransemessig betydning legges til kraftleverandøren og nettselskapet forbeholdes rollen med å bistå kunden vedrørende forhold knyttet til den fysiske leveransen. 3. Økt effektivitet De største effektivitetsgevinstene finnes i gjennomføringen av de ulike forretningsprosessene. Utformingen av kundegrensesnittet kan imidlertid bidra til effektive prosesser gjennom å tilrettelegge for rasjonell og elektronisk samhandling mellom markedsaktørene. Et leverandørsentrisk grensesnitt vurderes å være mest hensiktsmessig også målt opp mot dette kriteriet. En ryddig struktur mellom marked og monopolaktiviteter i kundegrensesnittet vil bidra til at kunden bruker mindre tid på sine henvendelser. Tilnærmingen med et kontaktpunkt skaper unødige transaksjoner mellom nettselskap og kraftleverandør i de tilfeller kundens behov best kan imøtekommes av nettselskapet direkte. Videre vil det å legge alle markedsprosesser til kraftleverandør stimulerer til konkurranse, noe som igjen bidrar til reduserte kostnader og bedre tjenester for forbrukerne. 4. I tråd med felles europeisk regulering og nordiske harmoniseringsprinsipper EU har ikke utformet detaljerte rettslige rammer for organiseringen av kundegrensesnittet, og alle alternativene vurderes å være i tråd med gjeldende rettsakter. Når det gjelder nordisk harmonisering er det kun det leverandørsentriske kundegrensesnittet som oppfyller prinsipper og anbefalinger fra NordREG. 5. Nøytrale nettselskap Nettselskapenes nøytralitet er strengt regulert i lovverket, blant annet gjennom krav til selskapsmessig skille for nettselskap med flere enn 100 000 kunder. Ved å utforme en tydelig avgrensing mellom markedsaktiviteter og monopolaktiviteter i kundegrensesnittet vil man imidlertid kunne forvente at graden av nøytralitet øker ytterligere, samt at etableringen av Elhub vil sikre at nettselskapene fremstår som like og nøytrale for alle kraftleverandørene. 6. Fremtidsrettet Energi Norge mener at innovasjon og nytekning vil stimuleres hvis man foretar en avgrensing i kundegrensesnittet på en slik måte at aktørene kan konsentrere seg om sine kjerneområder. Nettselskapene må ha både incentiver og rammer som gir dem anledning til å utvikle nye løsninger og ta i bruk ny teknologi i overføringsnettet. Kraftleverandøren skal på sin side ha klare incentiver til å utvikle markedsrelevante produkter og tjenester, uten å måtte ta på seg oppgaver som faller innenfor nettselskapets virkeområde. Et leverandørsentrisk kundegrensesnitt synes å være den beste tilnærmingen i så måte. Vurderingen av de alternative kundegrensesnittene opp mot de overordnede kriteriene viser at den leverandørsentriske modellen er det best egnede alternativet for en fremtidig markedsmodell. Dette kundegrensesnittet bør derfor danne utgangspunktet for utforming av det rettslige avtaleverket mellom markedsinteressentene og definisjon av forretningsprosessene. 10

5. Kontrakter mellom markedsinteressentene I dagens markedsmodell inngår sluttkundene tre ulike kontrakter for henholdsvis kraftleveranser, nettjenester og tilknytning. Sistnevnte er en standardisert avtale som regulerer partenes forpliktelser og vilkår (f.eks. vedrørende utkobling). Tilknytningsavtalen inngås kun ved nytilknytning eller endring av tilknytning, og den videreføres automatisk til eventuelle nye eiere av anlegget. Ved en overgang til et leverandørsentrisk kundegrensesnitt vil ikke nettselskapet lenger fakturere kundene direkte, og kunden vil utelukkende ha kontakt med kraftleverandøren vedrørende alle forhold knyttet til avregning og fakturering. Dette taler for en endring i dagens avtalestruktur, slik at kundene inngår en avtale om kjøp av nettjenester med kraftleverandøren. En juridisk utredning utført på oppdrag Energi Norge tilsier at en slik endring vil være den rettslig sett beste og minst kompliserte løsningen 2. Hovedårsakene til dette er som følger: Ved videreføring av dagens struktur med tre avtaler i et regime med obligatorisk samfakturering vil kunden ifølge avtaleverket ha en betalingsforpliktelse ovenfor både kraftleverandør og nettselskap. Det vil da kunne oppstå problemer ved delbetaling av strømfakturaer. Videreføring av dagens avtalestruktur skaper utfordringer knyttet til at alle kraftleverandører må inngå separate avtaler med nettselskapene som gir dem fullmakt til å kreve inn betaling på vegne av nettselskapet. Figur 1 illustrerer egnet avtalestruktur i en fremtidig markedsmodell basert på et leverandørsentrisk kundegrensesnitt. Her er dagens nettleieavtaler og kraftavtaler slått sammen til en felles avtale mellom sluttbruker og kraftleverandør. I tillegg vil det måtte inngås en avtale mellom nettselskap og kraftleverandør om kjøp av nettjenester. Dagens tilknytningsavtale mellom eier av det elektriske anlegget og nettselskapet vil videreføres. Figur 1: Egnet avtalestruktur i en fremtidig markedsmodell 6. Gjennomføring av forretningsprosesser I sluttbrukermarkedet foregår det en rekke prosesser som innebærer transaksjoner eller informasjonsflyt mellom kunder, leverandører, nettselskap, Elhub og øvrige tredjeparter. Nedenstående delkapitler beskriver hvordan disse prosessene kan gjennomføres innenfor rammene av et leverandørsentrisk kundegrensesnitt, to kontrakter, samt overordnede kriterier for en fremtidig markedsmodell 2 Kilde: Advokatfirmaet Thommesen. Rettslige utfordringer ved omlegging til en leverandørsentrisk markedsmodell for sluttbrukermarkedet (2013) 11

6.1. Måling, avregning og fakturering Innføringen av et leverandørsentrisk kundegrensesnitt forutsetter at det etableres en faktureringsmodell med samfakturering av kraftleveranser og nettjenester i regi av kraftleverandørene. NordREG har i sitt arbeid med nordisk sluttbrukermarked NordREG publisert flere utredninger som vurderer fordeler og ulemper ved ulike modeller for samfakturering. De ulike alternativene skiller seg fra hverandre ved at enten nettselskap, kraftleverandør eller en tredjepart fakturerer sluttkundene samlet, samt at kundens betalingsforpliktelser ovenfor nettselskap og kraftleverandør varierer i de ulike alternativene. I praksis er det det kun en modell som synes å være forenelig med innføring av et leverandørsentrisk kundegrensesnitt og etableringen av en felles sluttkundekontrakt for kraftleveranser og nettjenester. Denne modellen omtales gjerne som «engros-modellen» i Norge og innebærer at nettselskapet selger sine tjenester til kraftleverandøren, som igjen fakturerer kundene for både nettleie og kraftleveranser. Sluttbruker har således kun betalingsforpliktelser ovenfor kraftleverandøren. Ved detaljutforming av faktureringsprinsippene i modellen må det tas hensyn til aktørenes behov for å minimere kredittrisiko og behov for kapital/likviditet. I den forbindelse kan det vurderes å ta i bruk ulike forsikringsordninger, bankgarantier, utvidet kredittid, etc. Figur 2 gir en forenklet illustrasjon hvordan måling, avregning og fakturering vil kunne gjennomføres iht engros-modellen. Figur 2: Engros-modellen Som vist i figuren er det nettselskapet som står for avregning av nettjenester og registering av nettleie. Nettariffering er et av nettselskapets viktigste verktøy for å gi sluttkundene incentiver til en effektiv utnyttelse av overføringsnettet. Derfor må faktureringsmodellen gjøre det mulig å implementere dynamiske nettariffer som gir sluttkundene atferdsmessige incentiver. Det må etableres tydelige krav om at nettariffene skal kommuniseres til sluttbruker. Samtidig vil det fra kraftleverandørenes side være et behov for at dynamiske nettariffer utformes på et standardisert format, slik at det vil være enkelt å tilby kraftavtaler på tvers av nettområder. 12

6.2. Leverandørbytte Gjennomføring av leverandørbytter i en fremtidig markedsmodell bør ta utgangpunkt i de anbefalinger til harmonisert leverandørbyttemodell som NordREG har utformet. I korte trekk innebærer dette at leverandørbytter skal gjennomføres på følgende måte: 1. Leverandørbytte skal initieres av kunden på hvilken som helst ukedag gjennom kontrakt med ny leverandør. Kunden er selv ansvarlig for å skaffe til veie informasjon om eksisterende kontrakt, herunder informasjon om eventuell bindingstid og kostnader ved å bryte denne. Nåværende leverandør har ansvar for å gi kunden enkel tilgang til denne informasjonen. 2. Etter inngåelse av kontrakt med kunden, kan ny leverandør innhente nødvendig informasjon fra Elhub for å gjennomføre et bytte. 3. Leverandør sender melding om bytte til Elhub. Leverandør skal motta en bekreftelse på denne meldingen. Leverandørbyttet skal være gjennomført senest 14 dager etter dette. 4. Elhub gir nåværende leverandør melding om leverandørbyttet. 5. Elhub gir ny og nåværende leverandør melding om målerstand ved bytte. 6. Sluttoppgjør med nåværende leverandør skal sendes til kunden senest 6 uker etter at byttet er gjennomført. Leverandørbyttemodell i henhold til NordREGs anbefalinger er illustrert i figur 3. Figur 3: Leverandørbytter I fremtidige markedsmodell 6.3. Flytting Flytteprosessen kan involvere mange aktører. I en flytteprosess er det potensielt to prosesser som gjennomføres. Det kan være prosessen knyttet til innflytting, utflytting eller begge disse prosessene. NordREG har vurdert det som kritisk at flytteprosessen harmoniseres i Norden for å legge til rette for et velfungerende nordisk sluttbrukermarked. I mai 2013 startet NordREG opp arbeidet med å utforme anbefalinger knyttet til gjennomføring av flytteprosessen, og det er ventet at dette arbeidet skal avsluttes i løpet av 2014. Gjennomføringen av en flytteprosess må skje i tråd med det leverandørsentriske kundegrensesnittet og de overordnede kriteriene som er beskrevet i kapittel 4 i denne rapporten. Det legger følgende føringer for utformingen av en fremtidig modell for gjennomføring av flytteprosessen: 13

Målet med flytteprosessen er at det skal være enkelt for kunden Kundene forholder seg utelukkende til sin kraftleverandør, både når det gjelder innflytting og utflytting Kunden beholder sin kraftleverandør med mindre kraftleverandøren eller kunden ønsker å avslutte kundeforholdet. All kommunikasjon mellom kraftleverandør og nettselskap (meldingsutveksling og utveksling av målerverdier) går via Elhub 6.4. Innkreving av avgifter I Norge er det i dag nettselskapene som står for innkreving av elavgift og bidrag til Energifondet (Enova-avgiften). Innkreving av avgifter reguleres av forskrift om særavgifter, samt forskrift om Energifondet. Kraftleverandørene er på sin side forpliktet til å kjøpe elsertifikater. NordREG vurderer det som kritisk at prosessene knyttet til innkreving av avgifter harmoniseres i Norden. Regulatorene har derfor i brev til Nordisk Ministerråd anmodet de nordiske myndighetene om å gjennomføre en harmonisering av relevant lovverk. NordREG har imidlertid ikke utformet konkrete anbefalinger til hvordan innkreving av avgifter bør organiseres ettersom regulatorene ikke har juridisk myndighet på dette området. Det finnes to alternative tilnærminger til avgiftsinnkreving som begge vil kunne fungere godt sammen med faktureringsmodellen beskrevet i kapittel 7.1. (engros-modellen). Enten kan kraftleverandøren kreve inn avgifter som betales til nettselskapet, som igjen betaler avgiftene til myndighetene. Alternativt kan kraftleverandøren betale avgiftene til myndighetene direkte. Energi Norge slutter seg til NordREGs vurdering om at prosessene for innkreving av avgifter bør harmoniseres i Norden. Valg av tilnærming er imidlertid ikke av stor betydning for utviklingen av en velfungerende markedsmodell, og dette temaet kan derfor utredes nærmere i samråd med NVE og Toll- og avgiftsdirektoratet. 6.5. Balanseavregning I den fremtidige markedsmodellen vil det bli innført et flernasjonalt system for balanseavregning. Ulike regler og prosedyrer knyttet til balanseavregning har av NordREG blitt vurdert som en sentral barriere for realiseringen av et nordisk sluttbrukermarked. Med dette som utgangspunkt har TSOene Statnett, Svenska Kraftnät og Fingrid tatt initiativ til etableringen av et felles system for balansehåndtering i Norden, noe som vil gjøre det mulig for kraftleverandører å operere i Norge, Sverige og Finland ved å bruke kun ett system for kundehåndtering og rapportering. Energi Norge støtter opp om dette arbeidet. I 2013 etablerte de tre TSOene organisasjonen esett Oy. Denne organisasjonen vil foreta balanseavregning på vegne av alle TSOene gjennom ett felles system for kundehåndtering og rapportering. Målet er at dette systemet skal være på plass fra midten av 2015. Balanseavregningen vil da bli gjennomført etter følgende prinsipper: Den nasjonale TSOen beholder det formelle ansvaret for systembalanse esett Oy får i oppgave å foreta balanseavregning på vegne av TSOene. Denne organisasjonen vil fakturere balanseansvarlige aktører for balanseoppgjør ukentlig. Nettselskapene er ansvarlige for å beregne og rapportere data til esett Oy. Nettselskap må sende aggregerte målerdata dagen etter levering. Det etableres identiske balanseavtaler i de nordiske landene Det etableres identiske nasjonale rutiner for rapportering og avregning 14

Det skal innføres en harmonisert struktur på det økonomiske oppgjøret (selv om kostnadsnivået kan variere fra land til land) Det etableres en standardisert kommunikasjonsplattform til den avregningsansvarlige organisasjonen. 6.6. Leverandørplikt og håndtering av sårbare kunder NordREG har valgt å ikke utforme anbefalinger til harmonisering modeller for leverandørplikt og håndtering av sårbare kunder i Norden. I Norge har spørsmålet om håndtering av leveringsplikt vært gjenstand for debatt gjentatte ganger. I 2010 publiserte Econ Pöyry, på oppdrag av NVE, en rapport der dagens ordning med leveringsplikt ble evaluert og alternative modeller vurdert. Rapporten konkluderte med at dagens modell gir for mange kunder på leveringsplikt over tid, samtidig som at modellen gir en usosial kraftpris for sårbare kunder på leveringsplikt. Konsulenten anbefalte en ny kombinasjonsmodell der kunder med god betalingsevne blir auksjonert bort i markedet, mens sårbare kunder med lav betalingsevne forblir på leveringsplikt hos nettselskapet. Med tillatelse fra NVE gjennomførte BKK Nett nylig et forsøksprosjekt med auksjon av kundene på leveringsplikt. NVE har imidlertid ikke fulgt opp anbefalingene i rapporten fra Econ Pöyry med konkrete endringer i reguleringen av leveringsplikten. Dagens ordning, der nettselskapene har leveringsplikt til kunder uten kraftavtale, er ikke forenelig med implementeringen av et leverandørsentrisk kundegrensesnitt og overordnede kriterier for utforming av markedsmodell. Ordningen bør derfor endres slik at all fremtidig kraftomsetning, også i de tilfeller kunden ikke har aktivt valgt en kraftleverandør, skal skje i regi av kraftleverandører. Nettselselskapenes rolle og ansvar bør begrenses til å skaffe kundene tilknytning og legge til rette for at kundene skaffer seg en kraftavtale. Utformingen av en ny leverandørorientert modell for leveringsplikt kan ta utgangspunkt i følgende prinsipper: Kunder skal bestille en kraftleverandør ved nytegning Kundene skal beholde sin kraftleverandør ved flytting Ved avslutning av kontrakt mellom kunde og kraftleverandør, av andre årsaker enn leverandørbytte, skal kunden henvises til en oppnevnt supplier of last resort Myndighetene har ansvaret for å utforme rammer for supplier of last resort, gjerne i samarbeid med NAV og kraftleverandører 6.7. Informasjonsplikt og håndtering av kundehenvendelser Ved utforming av ny markedsmodell vil det være viktig å legge til rette for at kunden får enkel tilgang til den informasjonen som han er ute etter. Kundenes adferd kan imidlertid ikke reguleres og kunden vil alltid ta kontakt med den aktøren som han mener er riktig, uavhengig av hvem som har lovmessig eller regulatorisk ansvar for å besvare kundens forespørsel. Utformingen av en ny markedsmodell vil imidlertid påvirke kundenes adferd ettersom roller og ansvar i kundegrensesnittet endres, noe om igjen endrer kundens relasjoner til markedsinteressentene. Definisjonen av en markedsmodell må imidlertid konkretisere hvilken aktør som er ansvarlig for å gjøre informasjonen tilgjengelig for kunden ved forespørsel. Et leverandørsentrisk kundegrensesnitt tilsier at kundene i de fleste sammenhenger skal kunne innhente den informasjonen som han er ute etter hos kraftleverandøren. Unntaket gjelder forhold av teknisk karakter som kraftleverandøren ikke har forutsetninger for eller evne til å kunne besvare. Det bør imidlertid innføres krav om at nettselskapene gjør tilgjengelig informasjon om ulike hendelser i nettet til kraftleverandøren, slik at kraftleverandøren gis anledning til å besvare 15

enkle kundehenvendelser av teknisk karakter. På denne måten unngår kraftleverandører å måtte videreføre henvendelsen til nettselskapet, noe som innebærer mindre ressursbruk hos alle markedsinteressenter. I den forbindelse bør det utformes retningslinjer for hvilke typer henvendelser som nettselskapene skal orientere kraftleverandørene om. Tabell 2 gir eksempler på hvilke type henvendelser som skal besvares av henholdsvis kraftleverandører og nettselskap. Besvares av Kraftleverandør Målerdata Fakturering Produkter Tariffer Leverandørbytter Flytting/innflytting/utflytting Avtale om kraftleveranser og nettjenester Nettselskapets ansvar, men skal i tillegg gjøres tilgjengelig for kraftleverandør Planlagte avbrudd Utfall Rasjonering Tabell 2: Fordeling av ansvar knyttet til informasjonsplikt ved kundehenvendelser Besvares av Nettselskap Nettanlegg/måler Ulykker Leveringssikkerhet Leveringskvalitet Avbruddskompensasjon Tilknytningsavtale Utkobling 7. Informasjonsflyt og funksjonalitet i Elhub Statnett fikk i 2013 mandat til å utvikle et datanav (Elhub) for kraftmarkedet. Elhub vil ha funksjonalitet knyttet til lagring og utveksling av data, samt mulighet for å gjennomføre enkelte forretningsprosesser. Hensikten med å etablere Elhub er å effektivisere informasjonsutvekslingen mellom markedsaktørene i en fremtidig markedsmodell. NVE har lagt følgende føringer til grunn for Statnetts utvikling av Elhub: Elhubens oppgaver skal begrenses til det som er naturlige monopoloppgaver Elhub skal legge til rette for effektiv konkurranse mellom ulike tjenesteleverandører Det skal registreres periodiserte volumtall, supplementært målestander Elhub skal fasilitere balanseavregning Elhub skal håndtere ikke-timesmålte anlegg Det skal legges til rette for en faktura Nordiske harmoniseringsprinsipper skal ivaretas Idriftsettelse skal skje innen 1.oktober 2016 (med dagens markedsmodell) NVEs føringer for utvikling av Elhub er funksjonsbaserte og stiller få operative krav til teknisk ytelse. Det er derfor et generelt behov for at NVE i sin dialog med Statnett stiller tydelige krav til hvilken type teknisk funksjonalitet skal ligge innenfor og utenfor datahuben. Ut ifra de vurderinger Energi Norge gjør vedrørende kundegrensesnitt og gjennomføring av forretningsprosesser (kapittel 1-8) kan det fastsettes noen mer konkrete føringer for datahubens funksjonalitet. Datahubens primære formål er å effektivisere kommunikasjonen mellom nettselskap og øvrige markedsaktører, herunder kraftleverandører, i forbindelse med: Inn- og utflytting Leverandørbytter Måling, avregning og fakturering 16

Det er viktig å understreke at datahuben er en integrert del av det naturlige monopolet og skal i henhold til det leverandørsentriske grensesnittet ikke ha noen direkte kontaktflate mot sluttbruker. Alle kundehenvendelser knyttet til informasjon om måleverdier, fakturering, leverandørbytter, flytting, etc. skal rettes mot kraftleverandører. Tredjepartsaktører gis tilgang Elhub-en etter fullmakt fra sluttkunden. Datahuben skal ikke fungere som en handelsplass eller kommunikasjonskanal for omsetning av kommersielle produkter og tjenester, herunder AMS-tilleggstjenester. Den skal heller ikke benyttes til utveksling av kraftpriser eller annen markedsinformasjon relevant for kraftleverandører eller tredjepart. Figur 4 viser hvordan informasjonsflyten mellom markedsaktørene vil kunne foregå i en fremtidig markedsmodell ut ifra de vurderinger som er gjort i det overstående. Figuren viser at all markedsrelatert informasjonsutveksling skjer i grensesnittet mellom sluttkunde og kraftleverandør/tredjepart. For å kunne utvikle produkter og tjenester i tråd med sluttkundenes behov, er markedsaktørene avhengig av informasjon om måledata og grunnlag for nettfaktura. Det er her Elhub vil spille en sentral rolle med å videreføre denne informasjonen fra nettselskapene. Sluttkundene vil kunne administrere tredjeparts (f.eks. energitjenesteselskapets eller aggregatorens) tilgang til Elhub via sin kundeportal hos kraftleverandøren. Figur 4: Markedsrelevant informasjonsflyt i en fremtidig markedsmodell 8. Rettslige og regulatoriske konsekvenser Implementering av en markedsmodell i tråd med de anbefalinger beskrevet i foregående kapitler vil kreve endringer i enkelte lover og forskrifter. Vedlagte juridiske utredning redegjør for disse endringene i detalj 3. De viktigste endringene er gjengitt i det nedenstående. Energilovforskriften: 4-4 pålegger nettselskapene å gi kundene informasjon om tariffer og vilkår ved bruk av nettet. Kraftleverandøren må få denne plikten ved innføring av et leverandørsentrisk kundegrensesnitt, samtidig som nettselskapene må være forpliktet til å gjøre informasjonen tilgjengelig for kraftleverandør. 3 Kilde: Advokatfirmaet Thommesen. Rettslige utfordringer ved omlegging til en leverandørsentrisk markedsmodell for sluttbrukermarkedet (2013) 17

Avregningsforskriften 2-1 fastslår at kraftleverandører med fullmakt fra kunden kan inngå tilknytningsavtale og avtale om nettjenester på vegne av kunden. Kun bestemmelsen om tilknytningsavtale bør videreføres da kraftleverandøren vil ta over det ansvaret for kunden knyttet til nettjenester. 7-1 gir nettselskapet ansvaret for at fakturering av sluttkunde skjer i henhold til forskriften. Dette ansvaret må legges over på kraftleverandør. 8-1 regulerer nettselskapenes informasjonsplikt. Denne må tilpasses slik at den reflekterer grensedragningen som er drøftet i kapittel 8.7. i denne rapporten. Kontrollforskriften 1-4 gir nettselskapet kundeansvar for nettjenester. Dette ansvaret må legges over på kraftleverandøren. 13-6 fastsetter at avtale om nettleieavtaler skal inngås mellom nettselskap og sluttbruker. Dette ansvaret må legges over på kraftleverandøren. Leveringskvalitetsforskriften 4-1 pålegger nettselskapet å fastsette vilkår om leveringskvalitet i avtaler om tilknytning og bruk av nettet. Disse vilkårene skal kun inngå i avtale om tilknytning. Forbrukerkjøpsloven 2 fastsetter at loven skal gjelde «avtale med et nettselskap om overføring av elektrisk energi». Paragrafen må endres slik at den reflekterer at en slik avtale inngås mellom kunde og kraftleverandør og at denne må reflektere gjeldene vilkår i nettselskapets tilknytningsavtale. Uttrykket «nettselskap må erstattes med «kraftleverandør» i lovens 2, 3 og 48a. 9. Grensesnitt til øvrige næringsaktører Utforming av en ny fremtidig markedsmodell for sluttbrukermarkedet berører kun forhold i skjæringspunktet mellom sluttkunde, kraftleverandør og nettselskap. Markedsmodellen legger dermed ikke føringer eller begrensinger for sluttkundenes, kraftleverandørenes og nettselskapenes interaksjon med øvrige næringsaktører/-roller. Tabell 3 gir en oversikt over potensielle næringsaktører/-roller og deres behov for kontaktpunkt mot henholdsvis sluttkunde, kraftleverandør, nettselskap og Elhub. Sluttkunde Kraftleverandør Nettselskap Elhub Bygningsentreprenør x x x Installatør x x Aggregatorer x x x x Energieffektivisering/- rådgivning x x x Øvrige nettselskap x x Produsenter x x Ladestasjoner for elbil x x x Forbrukere utenfor sluttbrukermarkedet (f.eks. KII) x x Tabell 3: Kontaktpunkt mellom aktørene i sluttbrukermarkedet og øvrige aktører/-roller 18