EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA
Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som sentrale samfunns-utfordringer forskningsmiljøene og offentlig sektor står overfor (s 109) 1. Europeisk administrativ orden 2. Konstitusjonalisering og rettsliggjøring 3. Parlamentarisering, partibygging og interesserepresentasjon 4. Borgerne, det sivile samfunn og offentlig debatt 5. Politikkområder; a) Sikkerhets- og forsvarspolitikk b) Velferdspolitikk c) Kunnskapspolitikk Olsen Bernt 1. Globalisering, europeisering og overnasjonal styring 2. Religiøse institusjoners rolle i det demokratiske fellesskap 3. Medias rolle som demokratiske organer 4. Individuelle rettigheter og demokrati 5. Eiendomsrett/marked og demokrati 6. Miljøvern, rett og demokrati 7. Rettsliggjøring 8. Rett, vitenskap og politikk EuroTrans bidrag Utlysning 1. Rett og demokrati i Europa 2. Økonomisk utvikling og integrasjon 3. Kulturelle endringsprosesser 4. Utenriks og sikkerhetspolitikk i Europa
Fra utlysning til EuroTrans Integrert modell: EuroTrans utgjør ca 30 % av senterets finansiering, men benyttes som et organiserende prinsipp for all forskning ved ARENA: Forskningsområde 1. Politisk orden og den administrative/institusjonelle dimensjon Forskningsområde 2. Politisk orden og den konstitusjonelle/demokratiske dimensjon Forskningsområde 3. Politisk orden og den kognitive/kulturelle dimensjon Forskningsområde 4. Politisk orden og den eksterne dimensjon
Resultater: Noen tall for de første fire årene Publikasjoner: 81 artikler, 11 bøker, 49 bokkapitler Nettverk: 36 internasjonale forskere deltar Arrangementer: 89 presentasjoner på fagkonferanser 7 konferanser og 28 seminarer arrangert av ARENA 4 gjesteforskeropphold ved ARENA 40 presentasjoner ved ARENA av internasjonale forskere Kontakt med brukere: 13 foredrag rettet mot allmennheten 20 presentasjoner overfor norsk forvaltning og politiske miljøer 7 presentasjoner overfor internasjonal forvaltning og politiske miljøer En rekke kronikker og avisinnlegg; fast stand på Forskningstorget spesielt rettet mot ungdomsskolen
Forskergruppe 1. Politisk orden og den administrative/institusjonelle dimensjon Hvor institusjonelt bærekraftig er den nye politiske orden i Europa? Hvor robuste er de europeiske styrings- og beslutningssystemene, på tvers av styringsnivåer og landegrenser? Noen hovedfunn: Vi ser konturene av en kvalitativt ny administrasjonsordning i Europa Nasjonal administrativ suverenitet er under press Deler av nasjonale administrasjoner har blitt deler av en felles EUadministrasjon Kommisjonen er blitt en relativt uavhengig utøvende myndighet, supplert med EU-byråer og transnasjonale nettverk Resultatet er økt læring og harmonisert iverksetting på tvers av land, men også uklare styrings- og ansvarsforhold Gjennom Norges avtaler med EU omfatter disse utviklingstrekkene i like stor grad norsk forvaltning som medlemslandenes forvaltning
Forskergruppe 2. Politisk orden og den konstitusjonelle/demokratiske dimensjon Hvor demokratisk bærekraftig er den nye politiske orden i Europa? Hvordan innvirker EUs utvikling på de nasjonale demokratiene? Kan EU være demokratisk? Noen hovedfunn: Styrking av representative organer Flernivå representativt demokrati men usikkert hvor godt dette fungerer EUs ambivalente rettsorden: Gjennom Lisboatraktaten representerer EU en konstitusjonell orden, som ikke konstituerer noen stat, men som er oppebåret av Unionens medlemsstater hvis konstitusjoner har autorisert EUs rettsorden Selv om EU demokratiseres (slik at de beslutninger som Norge underlegges i større grad også vedtas av borgerne i EU-Europa), så vil ikke kvaliteten på norsk demokrati styrkes tilsvarende, fordi norske borgere ikke på samme måte som EU-borgerne inkluderes i disse prosessene
Forskergruppe 3. Politisk orden og den kognitive/kulturelle dimensjon 3a: Hvor bærekraftige er forsøkene på å skape et integrert europeisk kunnskapsområde? Hvordan påvirker dette kunnskapspolitikken i medlemslandene? Noen hovedfunn: Medlemslandene har tradisjonelt vært motvillige til å overlate politikken overfor universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner til overnasjonalt nivå Likevel: En omfattende og rask utvikling av styringskapasitet for «Kunnskapens Europa» - både når det gjelder utdanning og forskning, Institusjonalisering av nye styringsformer har skjedd i hovedsak gjennom frivillig og myk metode, uten legalisering, og i tilfellet med Bologna prosessen, uten en EU-isering Nye kunnskapsinstitusjoner er etablert (EIT, ERC) og overnasjonale, mellomstatlige og transnasjonale prosesser har blitt intensivert og flyter over i hverandre
Forskergruppe 3. Politisk orden og den kognitive/kulturelle dimensjon 3b: Media, kultur og offentlig sfære: Hva er betingelsene for offentlig debatt og fri viljes- og meningsdannelse i det nye Europa? Noen hovedfunn: Hvordan rettferdiggjøres europeisk integrasjon i offentligheten, og hvordan utfordres dette av politiske aktører, byråkrater, journalister og vanlige borgere? De fleste deltakere i nettdebatter er kritiske til hva EU har oppnådd og hvordan unionen virker Støtte til europeisk integrasjon sammenfaller ofte med kritikk av EUs nåværende institusjonelle oppbygning Vanlige borgere er dypt bekymret for demokratiets tilstand i EU og er klart mer kritiske til EU enn hva aktører fra politiske partier er
Forskergruppe 4. Politisk orden og den eksterne dimensjon Hvordan plasserer EU seg i det nye internasjonale sikkerhetspolitiske bildet som politisk, humanitær og militær makt? Hovedfunn: Transnasjonalisering av utenriks- og sikkerhetspolitikken i Europa Delvis autonome europeiske institusjoner i utenriks- og sikkerhetspolitikken Felles europeisk informasjonsgrunnlag og etablering av en europeisk kunnskapsbase Resultat: Et hybrid beslutningssystem med uklar demokratisk forankring Uklarheter med hensyn til hvor politiske beslutninger fattes Hvem står ansvarlig og på hvilket nivå?
Funn Integrasjonsprosessengår ufortrødent videre Hva er mønsteret? - Fra soft law til hard law? Fra mellom-statlighet til transnasjonalisme? Hvordan forklare fortsatt integrasjon under dagens forhold? Hva er implikasjonene for problemløsning og demokratisk selvstyring?
Veien videre 1. Videre studier av det europeiske flernivå-systemet Hvor robuste er nye styringsinstrumentene og institusjonene som har blitt etablert på europeisk nivå? Økt spredning av funksjoner og ansvar horisontalt og vertikalt Hvilke effekter har dette for samfunnsstyring og ansvarsplassering Hvem representerer hvem? 2. EUs bærekraft som politisk system i en tid med global økonomisk krise Hvordan påvirker krisen EUs utvikling og rammene for demokrati og demokratisk styring? Hvordan påvirker krisen balansen mellom europeisk og nasjonalt nivå? Dempes integrasjonstakten eller øker den? Har krisehåndteringen ført til svekking av EUs demokratiske målsetting? 3. Implikasjoner for Norge Hvilke implikasjoner har tiltagende europeisk harmonisering, kombinert med økt uklarhet når det gjelder styring og ansvarsforhold, for det norske styresettet? Hvordan påvirker EUs krisehåndtering det norske styresettet og rommet for norsk demokrati? Europa 2020 og kunnskapsbasert økonomi i Norge
Langsiktig kompetanse EuroTrans et program for langsiktig kompetansebygging ARENA har benyttet Europa i Endring for å etablere sterke faglige nettverk, langsiktig, internasjonal kompetanse og gode koblinger til brukere I mangel av grunnbevilgning til miljøer som ARENA er programmer som Europa i Endring avgjørende for videreutvikling av kompetansen Ser fram til en fase II som baserer seg både på kontinuitet og fornyelse