Om kjønnsskifte og greie jenter på Senja og ellers i verden Knut Tarald Tarladsen Det kan hende denne artikkelen er litt mindre spennende enn tittelen skulle antyde. Temaet er bøyning av adjektiv. Dialekten på Senja avviker fra hva vi finner i standardnorsk og andre norske dialekter, men ligner en god del på hva vi ser i nederlandsk og afrikaans. Dermed kan senjamålet sees som en del av en større språkfamilie som strekker seg fra Nordkapp til Kapp Det gode håp. Adjektiv er ord som uttrykker en egenskap og kan stå sammen med et substantiv, for eksempel ei snill jente, varmt vann, den snille jenta, det varme vannet. Som vi ser av disse eksemplene har et adjektiv alltid endelsen -e når det står efter den, det eller de. Ellers har det endelsen -e bare i flertall (snille jenter) og ingen endelse i entall bortsett fra at intetkjønn entall ender på -t. Her skal vi først og fremst se på hvordan adjektiv oppfører seg når det ikke står den, det eller de foran, altså når adjektivet står sammen med et ubestemt substantiv. Av bekvemmelighetshensyn skal vi kalle disse «ubestemte adjektiv». Når man ser på norske dialekter, finner vi mønstre for bøyning av ubestemte adjektiv som er mer komplekse enn i standardspråket. Et spesielt interessant fenomen finnes i senjadialekten. Også i senjadialekten har ubestemte adjektiv vanligvis endelsen -t i intetkjønn entall og -e i flertall, men er ubøyde i hankjønn og hunkjønn entall, f.eks. ei grei jenta. Men når den egenskapen adjektivet viser til, holder i særlig høy grad, for eksempel når grei skal bety «veldig grei», kan et ubestemt adjektiv i hankjønn eller hunkjønn entall få endelsen -e. Med andre ord er også ei greie jenta mulig i senjamålet og betyr ei veldig grei jente. Før vi flytter oss sydover fra Senja, er det nødvendig å si noe mer om den overraskende -e en med betydningen «veldig». For det første er det klart at denne endelsen ikke er den samme -e som hektes på adjektiv etter den, det, de, som i den greie jenta, dvs. «bestemte adjektiv». I bestemte adjektiv gir -e det bøyde adjektivet en tonegang som er forskjellig fra den tonegangen adjektiv pluss -e har i ubestemte adjektiv. Tonegangen på greie i den greie jenta er den samme som for verbet skjære («tonem 2»), men tonegangen på greie i ei greie jenta er som for substantivet skjæret («tonem 1»). Dessuten er -e også endelsen for adjektiv i intetkjønn entall i bestemte substantivfraser (det store huset), men forekommer ikke i intetkjønn entall i ubestemte substantivfraser, hverken sammen med eller istedenfor -t. Derfor minner bøyningen av adjektiv med tilleggsbetydningen «veldig» i senjamålet om det mønstret man finner ved dialekter på Vestlandet hvor ubestemte adjektiv får -e i hankjønn og hunkjønn selv uten noen «veldig»-lesning, men -t i intetkjønn. (En forskjell er at vestlandsdialektene også har -e på predikative adjektiv i hankjønn og hunkjønn: Marit e greie.) På den annen side er det interessant at senjadialekten også kan uttrykke betydningen av «veldig» ved å gjenta den ubestemte artikkelen. Med andre ord finner man både ei greie jenta og ei 41
grei ei jenta med samme betydning. Under feltarbeid på Senja registrerte vi for eksempel følgende ytring fra en informant fra Mefjordvær (i transskripsjon): Ei svarrt ei bok ee de ei svarrte lita bo notisbok. Men den ekstra ubestemte artikkelen og -e kan ikke forekomme samtidig. Senjamålet tillater ikke ei greie ei jenta. Likeledes er -e umulig foran en ubestemt artikkel brukt som erstatning for et gjentatt substantiv: Ho har ei greie jenta, men æ har ei slemme (ei). Veien sydover går nå først til Nederland og Belgia. For å gjøre reisen lettere, er det nyttig å huske på et par enkle rettskrivningsregler: En dobbelskrevet vokal i nederlandsk representerer en lang vokal i enstavelsesord, og en dobbeltkonsonant mellom to vokaler viser at den første av disse er kort. Dette resulterer i visse vekslinger i skriftbildet når endelser legges til, og leseren vil finne noen av disse i eksemplene som følger. I nederlandsk (inkludert flamsk) følger bøyningen av attributive adjektiv et annet mønster enn i standardnorsk. Riktignok oppfører bestemte adjektiv seg akkurat som i norsk og tar alltid endelsen -e i standardspråket. Men i nederlandsk tar også ubestemte adjektiv -e unntatt i intetkjønn entall. (Dette er det samme mønstret vi har i enkelte dialekter på Vestlandet.) Så norsk en stor mann tilsvarer nederlandsk een grote man, mens intetkjønn entall mangler -e både i norsk et stort hus og nederlandsk een groot huis. I nederlandsk er dessuten intetkjønn entall aldri markert av en -t unntatt i den bestemte artiklen het og noen pronominale former, for eksempel dit og dat. Mangelen på adjektivbøyning i intetkjønn entall ser ut til å ha konsekvenser for muligheten til å utelate substantivet som i Han kjøpte en stor bil, og jeg kjøpte en liten (en). Hvis substantivet ikke er intetkjønn entall, har nederlandsk de samme to mulighetene som norsk: Hij heeft een grote auto gekocht en ik een kleine (een). Men mange nederlandsktalende tillater ikke at et intetkjønn entall substantiv utelates med mindre man gjør noe spesielt. Man kan sette inn een som i norsk et lite et. Men hvis man utelater et intetkjønn entall substantiv uten å sette inn een, må man isteden hekte en -e på adjektivet: Hij heeft een groot huis gekocht en ik een kleine «Han har kjøpt et stort hus og jeg et lite.» Utelatelse av substantivet fører med andre ord til at adjektivet får en endelse som ellers aldri dukker opp i intetkjønn entall og således oppfører seg som om det har foregått et kjønnsskifte fra intetkjønn til hankjønn/hunkjønn. 42 Denne uventede -e i intetkjønn entall har en egenskap som minner om senjadialektens e i ubestemte substantivfraser. Vi har sett at -e ikke kan Fra feltarbeid på Senja i oktober 2006. Knut Tarald Taraldsen og Merete Anderssen intervjuer en informant fra Botnhamn om adjektivbøyning. Helge Stangnes (t.v.) observerer. Foto: Øystein A. Vangsnes.
Foto: Helge A. Wold. Tromsø Museum - Universitetsmuseet- forekomme sammen med en gjentatt ubestemt artikkel i senjadialekten selv om begge kan uttrykke «veldig»: *ei greie ei jenta, *ei greie ei. På samme måte kan ikke den uventede -e en på adjektiv i intetkjønn entall i nederlandsk stå sammen med et gjentatt een, selv om begge hver for seg kan brukes til å muliggjøre utelatelse av substantivet: *een grote een er umulig ved utelatelse av et intetkjønn entall substantiv som huis, selv om -e en er helt akseptabel (faktisk nødvendig), hvis det utelatte substantivet er hankjønn/hunkjønn som auto «bil». På den annen side er den «forbausende» nederlandske -e en i ubestemte substantivfraser i intetkjønn entall forskjellig fra senjadialektens «forbausende» -e på to måter. For det første brukes ikke den nederlandske - e en til å uttrykke betydningen av «veldig». For det andre sprer den seg alltid til alle adjektiv knyttet til det utelatte substantivet: Hij heeft een groot rood huis gekocht en ik een kleine witte «Han har kjøpt et stort rødt hus, og jeg har kjøpt et lite hvitt». Ifølge Merete Anderssen er dette det foretrukne mønstret for -e i senjamålet også, men ikke den eneste muligheten En tredje forskjell er at nederlandsk bare tillater -e på adjektiv med et utelatt substantiv i intetkjønn entall, når det står en ubestemt artikkel foran. Med andre ord kan ikke «Han har drukket Mefjordvær er et av flere steder på Senja som nordiske dialektforskere besøkte i oktober 2006. kaldt vann og jeg varmt _» gjengis som *Hij heeft koud water gedronken en ik warme _. I denne henseende minner -e om bruken av een eller norsk en og engelsk one som erstatning for et gjentatt substantiv: Han drakk kaldt vann og jeg drakk varmt (*ett). En -e som på en måte er det manglende mellomledd mellom nederlandsk og senjadialekten, finner vi hvis vi flytter oss betydelig lenger syd. Afrikaans er et språk som har utviklet seg fra den nederlandsken europeiske kolonister brakte til Syd-Afrika i det 17. og 18. århundre. En av de mange tingene som gjør afrikaans forskjellig fra nederlandsk (og norsk), er bøyningen av adjektiv. I nederlandsk er bøyningen av adjektiv bestemt av kjønn, tall og bestemthet. Men afrikaans har ikke grammatisk kjønn, og tall og bestemthet spiller ikke noen rolle for bøyningen av attributive adjektiv. Om et adjektiv får endelsen e eller ikke, er vanligvis bare avhengig av adjektivets lydlige egenskaper. Tommelfingerreglen sier at kun adjektiv som har mer enn én stavelse og enstavelsesadjektiv som ender på d, g, f eller s skal ha endelsen -e. Men tommelfingerreglen har unntak. Ett av disse fører oss tilbake til Senja. Når et adjektiv som ellers ikke har -e, viser til en egenskap som holder i spesielt høy grad, som i ei greie jenta, dukker det opp en -e likevel: n mooie meisie «ei veldig pen jente» eller n drie dae lange vergadering «et tre dager langt møte» (funnet i en omtale av et ANC-møte i avisen Die Burger). Et annet unntak fører oss tilbake til Nederland. Når et 43
substantiv utelates, har afrikaans to muligheter. Substantivet erstattes av een som i hy het n groot huis gekoop en ek n klein een, «Han kjøpte et stort hus, og jeg et lite ett», eller adjektivet får endelsen -e, selv om det ellers ikke ville hatt denne endelsen: Hy het n groot huis gekoop en ek n kleine. Som i nederlandsk er det umulig å kombinere disse to mulighetene: * n kleine een. Det er også en annen ting nederlandsk og afrikaans har felles. Når substantivet utelates, og -e hektes på et adjektiv som Sydafrikansk landhandel i kolonistil. Stellenbosch, Syd-Afrika. 44 Foto: Lucie Medova.
ellers ikke ville hatt -e, må det stå en ubestemt artikkel foran, dvs. *Hy drink rooi wyn en ek drink witte «Han drikker rød vin, og jeg drikker hvit». Dette er en forbausende effekt av å legge til noe som i utgangspunktet ser ut som adjektivbøyning. Vi skal nå gjøre et forsøk på å bygge opp en analyse som fanger opp relasjonen mellom den «uventede» -e og ubestemte artikler i afrikaans, nederlandsk og senjamålet. Vi kan illustrere hovedtrekkene i analysen i form av et brettspill (som neppe noen gang blir en salgssuksess). Brettet er en sekvens av felt merket D, A eller N som avbilder det syntaktiske mønstret D A D N, hvor D er en ubestemt artikkel, A et adjektiv og N et hvilket som helst tellbart substantiv, dvs et substantiv som forekommer både i entall og flertall. Så det er en plass for en ubestemt artikkel både rett foran substantivet og foran adjektivet i samsvar med det faktum at vi kan ha ei grei ei jenta i senjamålet : En brikke merket N kan bare plasseres på et felt merket N osv. Men D-feltene har en bestemt egenskap: De må fylles av to brikker, D1 og D2, hvor en D1- brikke har e skrevet på seg, og en D2- brikke har ei eller ein i senjamålet, een i nederlandsk og n i afrikaans. Spillet er vunnet, hvis vi har lykkes i å plassere brikker på alle feltene i samsvar med bestemte spilleregler. Den første av disse reglene sier at vi først må plassere passende brikker på alle feltene unntatt N-feltet, som kan forbli tomt. (Et tomt N- felt tilsvarer utelatelse av substantivet.): Den siste reglen sier at vi ved spillets slutt skal fjerne D1-brikken fra alle felt som har både en D1-brikke og en D2- brikke på seg: Den andre reglen har en begrensning for spillere fra Senja eller Syd-Afrika: Det er ikke lov å flytte en D1-brikke over et A- felt når adjektivet som fyller det har en «veldig»-tolkning. Isteden må man flytte D2-brikken alene (og erstatte bare D2- brikken på neste D-felt til venstre) eller la både D1- og D2-brikken bli stående: Brikkene har ord skrevet på seg og er også merket D, A eller N, for eksempel grei og snill begge merket A og jenta merket N: Den andre reglen sier at vi så må flytte de D1- og D2-brikkene som står lengst til høyre, til neste D-felt til venstre, hvis vi kan. Spilleren fjerner da de D- brikkene som sto på dette feltet fra før: Efter at D1-brikkene har blitt fjernet fra de D-felt som også inneholder en D2- brikke, får vi ei greie jenta og ei grei ei jenta. En tilsvarende begrensing gjelder for spillere fra Nederland og Syd-Afrika, når vi skal flytte fra et D-felt rett foran et tomt N-felt: 45
inneholder brikker som alt har flyttet dit, er det bare disse som kan flytte til neste D-felt til venstre: Efter at D1-brikken er fjernet fra det eneste feltet som også har en D2-brikke, får vi da een grote witte et stort hvitt, f,eks. med underforstått huis. Hvis spilleren ikke flytter noen brikker fra D-feltet lengst til høyre, blir neste D- felt til venstre utgangspunktet for bruk av den andre spilleregelen. Siden det midterste A-feltet ikke står rett foran et tomt N-felt, sier nå den andre spilleregelen at vi må flytte begge brikkene på det midterste D-feltet: (a) utgangspunkt med brikker på alle feltene utenom N-feltet: D1-brikken er fjernet fra alle D-felt som også innheolder en D2-brikke, gir dette een grote og een groot een med et utelatt intetkjønnsord, for eksempel huis. Brettet kan utvides mot venstre efter mønstret D A D A D N, siden senjamålets ei stor ei flink ei jenta viser at det kan være en ubestemt artikkel (D) foran hvert adjektiv. Ved starten av spillet blir alle feltene fylt av passende brikker, og så sier den andre spillereglen at vi skal prøve å flytte brikkene fra D- feltet lengst til høyre. Men hvis N feltet er tomt, og vi er fra Nederland eller Syd- Afrika, kan vi enten flytte D2-brikken alene eller la begge D-brikkene stå og prøve igjen med utgangspunkt i neste D- felt til venstre. Sett at vi velger å flytte D2-brikken fra D-feltet lengst til høyre. Denne vil da erstatte den D2-brikken som alt finnes i det D-feltet. Og så prøver vi å flytte videre fra det midterste D-feltet til D-feltet lengst til venstre. På dette punktet i spillet kommer en ny spilleregel inn i bildet for nederlandske spillere: Hvis et D-felt (b) stillingen efter første flytt: (c) efter siste flytt: 46
a) utgangspunkt med brikker på alle feltene utenom N-feltet: (c) efter siste flytt: Sluttresultatet tilsvarer nå een groot wit een et stort hvitt ett. Spillet kan sees som en representasjon av en formell modell for hvordan en språkbruker setter sammen ubestemte artikler, adjektiv og substantiv til større uttrykk. Slik sett er det et spill som spilles i språkbrukerens hjerne, uten at han er klar over det. At mennesker fra Senja, Nederland og Syd-Afrika følger nesten de samme spillereglene er sikkert iallfall delvis fordi norsk, nederlandsk og afrikaans alle nedstammer fra samme germanske urspråk og dessuten har påvirket hverandre opp gjennom historien. Men det kan også være at selve grunnrisset i spillet er det samme simpelthen fordi alle mennesker har samme slags hjerne når det gjelder evnen til bygge opp språklige uttrykk. I så fall vil vi vente å finne at også folk som snakker et bantuspråk eller kinesisk følger noen av de samme reglene, selv om brikkene naturligvis ser annerledes ut. Men for å kunne slå fast om dette er sant eller ikke, må vi naturligvis ut på nye reiser. Forfatteren: Knut Tarald Taraldsen er professor i allmenn språkvitenskap og seniorforsker ved CASTL. Han forsker særlig på syntaks og morfologi i nordgermanske og romanske språk samt i ulike bantuspråk. For tiden leder han prosjektet The morphosyntax of Bantu nouns. E-post: knut.taraldsen@uit.no 47