Bærekraftighetsrapport 2005

Bærekraftighetsrapport 2005

Innhold Leder 3 Dette er SAS Braathens 4 Innledning 6 Prinsipp om bærekraftighet 6 Målsetting: 6 HMS arbeidet 6 Miljøprisipper 7 Kvalitetssikring av miljødata 7 Sosiale og etiske retningslinjer 7 Sosialt engasjement og sponsorater 8 Samarbeid og partnerskap 9 Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet - HMS 10 Kvalitetssystemet 10 HMS-tall 11 Yrkesskader 11 Skader, nestenulykker og farlige forhold 11 Sykefravær 12 Opplæring 13 HMS-program for 2006 13 HMS-UTVALG 13 Arbeidsmiljøutvalg (AMU) 14 Lokalt arbeidsmiljøutvalg (LAMU) 14 AKAN-utvalget 14 Inkluderende arbeidsliv/attføring 15 Vernetjenesten 15 Hovedverneombud (HVO) 16 Verneombud (VO) 16 Bedriftshelsetjenesten 16 Ytre miljø 17 Miljøorganisasjonen 17 SAS Braathens miljøindeks 2005 19 Flyvirksomheten 20 Ulike miljøkrav 20 Mer effektiv bruk av drivstoff 20 Utslipp til luft i 2005 21 Utslippselementene 21 Utslippstall 2005 22 Flystøy 23 Flyflåten 24 Bakkevirksomheten 25 Glykol 25 Halon 26 Penta-bromdifenyleter (PentaBDE) 27 Kabinvirksomheten 28 Drikkevareemballasje 28 Økonomisk årsrapport 29 Rapporteringsprinsipper 30 Utslipp av avgasser fra flymotorer 30 Støy 31 Miljøindeks 31 Ansvarlig redaktør: Cathrine Foss Stene Kommunikasjonsdirektør OSLDD-K Kontakt: Tlf: 957 15 516 Faks: 64 81 74 76 E-post: cathrine.foss-stene@sasbraathens.no Redaktør: Helge A. Hafstad Manager Flight Support & Environment OSLOR-H Kontakt: Tlf.: 6481 7487 Mobil: 482 58 400 E-post: environment@sasbraathens.no Denne rapport finnes digitalt på www.sasbraathens.no Konsernpublikasjoner: Code of Conduct, forretningsetiske regler og retningslinjer for SAS Gruppen på norsk, dansk, svensk og engelsk finnes tilgjengelig i trykket form og digitalt på www.sasgroup.net 2

Leder En målestokk for miljø Bærekraftighet er et fundament for SAS Braathens' virksomhet, og sammen med miljøspørsmål av strategisk betydning for selskapets fortsatte utvikling. Bærekraftighetsrapporten du nå holder i hånden, er den første som foreligger etter sammenslåingen av Scandinavian Airlines i Norge og Braathens. Den vil således bli målestokken for SAS Braathens i årene fremover når det gjelder internt og eksternt miljø. I SAS Braathens er det for øvrig en selvfølge at økonomi og miljøansvar henger nært sammen. Også arbeidet med å skape bærekraftighet bidrar til selskapets økonomiske utvikling. SAS Braathens gikk ut av 2005 med et økonomisk resultat på 526 millioner kroner før ekstraordinære poster. I løpet av året transporterte selskapet 8,8 millioner passasjerer. Kabinfaktoren på 65 prosent var høyere enn hva Scandinavian Airlines i Norge og Braathens hadde hver for seg ett år tidligere (henholdsvis 58,2 og 64,8 prosent). Drivstofforbruket hos SAS Braathens lå i fjor på 0,046 kilo pr. betalt passasjerkilometer (mot henholdsvis 0,058 og 0,048 hos de to tidligere selskapene året før). SAS Braathens har satt 2005 som sitt startår for miljøindeks, som viser virksomhetens miljøbelastning i forhold til produksjonen. Målet er at indeksen skal forbedres med gjennomsnittlig 1,5 enheter pr. år. Norge er det eneste landet i Europa som tar ut en CO2- avgift på flyginger innenriks. Avgiften ble i år satt opp fra 31 øre til 52 øre pr. liter drivstoff, noe som vil påføre SAS Braathens en kostnadsøkning på ca. 40 millioner kroner uten at det vil komme miljøet til gode. Sverige er i ferd med å innføre en såkalt miljøavgift på flyreiser, som vil gi penger i statskassen men lite til miljøet. Svenske flyselskaper har advart mot innføring av denne skatten, som truer med å undergrave de økonomiske forutsetningene for en rekke innenlandske flyruter. SAS Braathens, i likhet med SAS Konsernet som sådan, ønsker å få flyselskaper innlemmet i EUs ordning med kvotehandel med klimagasser. Sett fra vårt ståsted er dette den mest kostnadseffektive måten å redusere CO2- utslippene på, samtidig som det følger prinsippet om at forurenser skal betale. EU arbeider for at også flyselskaper som komme med i kvotehandelen fra og med 2008. SAS Konsernets styre vedtok i mai 2005 en Code of Conduct, et dokument med forretningsetiske regler og retningslinjer for relasjonene til medarbeidere, kunder, myndigheter, leverandører og andre interessenter. Dokumentet ble sendt ut til alle medarbeiderne i konsernet for ytterligere å befeste etiske holdninger på arbeidsplassen. HMS-arbeidet i selskapet og vernetjenesten er viktige brikker i arbeidet med sikkerheten på arbeidsplassen, som igjen har en effekt på bedriftskulturen. Tiltak for å redusere sykefraværet og selskapets satsing på Inkluderende Arbeidsliv (IA) er en del av vår langsiktige satsning på et selskap hvor det skal være godt å arbeide, slik at vi kan ha størst mulig fokus på våre kunder. Petter Jansen Administrerende direktør 3

Dette er SAS Braathens SAS Braathens er et heleid datterselskap i SAS-konsernet og flyr primært i Norge, samt mellom Norge og Europa. Selskapet er det største flyselskapet i Norge og har rundt 440 avganger i døgnet. Årlig frakter SAS Braathens om lag 9 millioner passasjerer. Resultatet for 2005 ble et overskudd før ekstraordinære poster på 526 millioner kroner. SAS Braathens er tuftet på Scandinavian Airlines i Norge og Braathens, begge med 60 års erfaring fra internasjonal luftfart.. Selskapet ble etablert våren 2004. SAS Braathens har et rutenett som per desember 2005 omfattet 36 destinasjoner fra Longyearbyen i nord til Las Palmas i sør. Rutenettet betjenes av totalt 52 Boeing 737-fly av typen -400/- 500/-600/-700 og -800. I tillegg overtok SAS Braathens i 2005 den såkalte Vestlands-produksjonen mellom Kristiansund i nord-vest til Kristiansand i sør. Disse rutene betjenes av 6 Fokker 50-fly. I perioden fra etableringen i april 2004 og til våren 2006 vil SAS Braathens ha opprettet eller annonsert i alt 18 nye internasjonale ruter, totalt 40 ruter på inn- og utland. SAS Braathens har om lag 3750 medarbeidere. Hovedkontoret ligger på Fornebu, og hovedbasen for de flygende er Oslo lufthavn Gardermoen. I tillegg til virksomheten på Gardermoen har selskapet baser for de flygende i Trondheim og Stavanger. Selskapet har salgsmedarbeidere rundt om i landet fra Bodø i nord til Kristiansand i sør. SAS Braathens inngår i det globale Star Alliance-nettverket, sammen med resten av SAS-konsernet og 15 andre partnerselskaper. Star Alliance ble opprettet i 1997 som den første globale flyalliansen. De 16 partnerselskapene tilbyr mer enn 15 000 flygninger daglig til cirka 840 destinasjoner i 155 land. SAS Braathens visjon er "Sammen skal vi skape flyglede". Vår misjon er å være garantist for at Norge har et enkelt, billig og fleksibelt flytilbud innen og til/fra Norge. SAS Braathens skal ta posisjonen som det best likte flyselskapet i Norge, med mer enn bare lave priser. Hva mener vi så med...mer enn bare lave priser? Gjennomgående innsjekking: Sparer passasjerene våre for tid og ekstra arbeid på flygninger som består av flere sammenhengende strekninger. Innsjekking via web 22 t før avgang: Gir passasjeren valgfrihet og sikkerhet. Tur-retur innsjekk ved flygning samme dag (uten bagasje). En klar fordel for forretningsreisende som liker å gjøre det enkelt. Interlining: Avtaler med andre selskaper gjennom IATA om aksept av hverandres dokumenter. Et verdensomspennende rutenett gjennom Star Alliance samarbeidet. Seating: Passasjerene kan få velge hvor de skal sitte. Ekstra service om bord på internasjonale flygninger: Alle ønsker ikke bare å fly så billig som mulig, noen ønsker også komfort på lengre flygninger. Det kan de velge. Gratis mat og drikke på Business og Economy Flex. Bedre plass til beina! Enkelte lavprisselskap har f.eks rundt 20 seter mer på deres 800-fly enn vi har. Personlig hjelp til booking etc via Reisesenteret: Det er fortsatt mange som ønsker å høre en stemme når de bestiller en flyreise. Vi flyr til «hovedflyplasser» det gir kort reise mellom flyplass og by. «Løvemat» til barna: Den lille ekstra oppmerksomheten til små gledesspredere som ikke bare foreldre men også tilstøtende medpassasjerer setter pris på. Ungdomsbillett/ standby-billetter. Aksept av UM: Små barn, 5 12 år, som reiser alene. Ikke alle lavprisaktører tilbyr dette. Lounge-tilgang for Business-passasjerer, Pandion og EuroBonus Gull medlemmer. EuroBonus-opptjening ved reiser til utlandet. Star Alliance-samarbeidet. Du kan tjene opp og benytte poeng på alle Star Alliance selskaper. 4

SAS Braathens er et av flere flyselskap og andre selskap som eies av SAS Group AB. Det er utviklet et sett retningslinjer i gruppen som skal fungere som en norm for de individuelle selskap, som i tillegg skal etterleve de lokale lovverk der det individuelle selskap er registrert og opererer. Hensikten med slike retningslinjer er å ha en felles norm på områder som: Bidrag til en bærekraftig utvikling HMS arbeidet Miljøprinsipper Kvalitetssikring av miljødata Sosiale og etiske retningslinjer Prinsipp om bærekraftighet Økonomisk vekst på lang sikt er ikke mulig uten å ivareta miljø og sosiale hensyn. Bare ved å balansere disse kan en oppnå langsiktig vekst og verdiskapning. SAS Braathens ønsker å måle sitt resultat ikke bare ved et rent økonomisk resultat, men også ved forbedringer av selskapets miljøpåvirkning og ved en positiv sosial påvirkning. SAS Braathens er en betydelig samfunnsaktør, og fyller en viktig rolle innen norsk infrastruktur. For å kunne bidra til en bærekraftig utvikling må selskapet ta i betraktning selskapets og gruppens økonomiske utvikling så vel som sosiale og miljømessige påvirkninger driften har. Selskapet har et ansvar for å styre utviklingen slik at økonomiske, etiske, sosiale og miljømessige hensyn balanseres. Den individuelle ansatte har i sitt daglige virke ansvar for å ta de miljømessige og sosiale hensyn den enkeltes stilling krever, og med det bidra til bærekraftig vekst og verdiskapning. Målsetting: SAS Braathens har som målsetting å være en aktør som skaper en langsiktig verdiøkning for sine aksjonærer. For å oppnå dette ønsker selskapet å fokusere på en bærekraftig utvikling ved å balansere økonomisk vekst, miljøforbedringer og sosialt ansvar Dette krever at vi tar miljømessige og sosiale hensyn, og at vi har respekt for det kulturelle mangfold som en integrert del av forretningsvirksomheten. SAS Braathens har utviklet og vil videre utvikle relevante mål og strategier for å oppnå dette. HMS arbeidet, miljømålsettinger, medlemskap i UN Global Compact, selskapets satsning som Inkluderende Arbeidsliv (IA) bedrift dette er eksempler på konkrete tiltak for fremtidig bærekraftighet. HMS arbeidet Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet (HMS) er en viktig faktor i driften av SAS Braathens. Selskapets ledelse har det overordnede ansvaret for HMS i bedriften, men dette skal være og er en prioritert lederoppgave for ledere på alle nivåer. Målsettingen er at virksomheten vår ikke skal forårsake ulykker, skader eller fare for helserisiko. Det er definert klare mål og prosedyrer for HMS-arbeidet, og HMS skal være integrert i alle prosjekter og aktiviteter som iverksettes. Likeledes skal erfaringer underveis flyte andre veien slik at prosedyrer og praksis holdes oppdaterte. HMS arbeidet er utfyllende beskrevet i HMS delen av denne rapporten. Miljøprisipper: SAS Braathens har som mål å redusere mest mulig de miljøpåvirkninger som følger av selskapets drift. Den flyflåten SAS Braathens har overtatt fra SAS og Braathens gir selskapet en god start. Flyflåten består av moderne drivstoffseffektive og støysvake fly. SAS Gruppen har videre vedtatt at dens miljøstandard skal være likeverdig med standardene til sine fremste konkurrenter. SAS Braathens starter i en allerede god posisjon som er et resultat av kontinuerlige forbedringer av miljøprestasjonen både fra SAS og fra Braathens. SAS Braathens har en målsetting om kontinuerlig forbedring, og vil bruke selskapets miljøindeks for å måle dette. Selskapet har en målsetting om en forbedring på 1,5 enheter per år over de neste tre år. Detaljer om miljøindeksen står i kapittelet om rapporteringsprinsipper. SAS Gruppens målsettinger og miljøaktiviteter skal koordineres og harmoniseres med målsettingene for annen produksjon, kvalitet og økonomi. SAS Braathens deltar aktivt i SAS Gruppens koordineringsforum, Sustainability Group, der alle miljøansvarlige for selskapene i gruppen møtes jevnlig. Kvalitetssikring av miljødata SAS Braathens miljødata skal ha en slik kvalitet at de tilfredstiller de krav som stilles av SAS Gruppens miljørevisor, Deloitte AB. SAS Braathens miljødata revideres p.t. ikke separat, men inngår i revisjonsgrunnlaget for revisors gjennomgang av Scandinavian Airline Businesses i SAS Gruppen. SAS Braathens har som målsetting at selskapets miljøorganisasjon skal drives etter prinsippene i ISO 14001, Internasjonal standard for miljøstyring, og at omleggingen skal være ferdig i løpet av 2007. Det er ikke tatt stilling til om det skal søkes om sertifisering av dette, dog er intensjonen at det gjøres revisjoner av systemet av revisorer fra andre interne 14001 sertifiserte selskap. 5

Sosiale og etiske retningslinjer UN Global Compact SAS-gruppens leder Jørgen Lindegaard har i et brev til de Forenede Nasjoners (FN) generalsekretær Koffi Annan den 1. juli 2003 bekreftet vår støtte til UN Global Compact på vegne av gruppen og selskapene i gruppen. UN Global Compact bygger på 10 prinsipper om menneskerettigheter, fagforeningsstandarder, miljø og forretningsetikk. SAS Braathens støtter de ti prinsippene og har innarbeidet disse i styringsdokumenter som selskapets HMS og ytre miljø håndbok, og i selskapets standardkontrakter. De ti prinsippene er: Menneskerettigheter Prinsipp 1: Næringsvirksomheter skal støtte og respektere vern av internasjonalt bekjentgjorte menneskerettigheter Prinsipp 2: Påse at de ikke medvirker til brudd på menneskerettighetene. Fagforeningsstandarder Prinsipp 3: Næringsvirksomhet skal forsvare den frie organisasjonsretten og en effektiv anerkjennelse av retten til kollektive tarifforhandlinger Prinsipp 4: Fjerne alle former for tvangs- og pliktarbeide Prinsipp 5: Effektivt avskaffe barnearbeide Prinsipp 6: Eliminere diskriminering i forhold til ansettelse og yrke SAS Braathens støtter aktivt de ti prinsippene og har utformet og praktiserer foretningsprinsipper i henhold til disse. Her kan kort nevnes noen eksempler: Respekt for menneskerettighetene Full fagforeningsfrihet og et aktivt samarbeid med fagforeninger, i skrivende stund har SAS Braathens formelle avtaler med 10 fagforeninger En flypark med moderne drivstoffseffektive og støysvake fly Aktivt arbeid for å forbedre operative prosedyrer med tanke på redusert forbruk av drivstoff og mindre støyforurensing Et miljøstyringsprogram med rapportering, programmet skal utvikles videre med basis i ISO 14001, Internasjonal standard for miljøstyring Et aktivt forhold til anti-korrupsjon, herunder innarbeiding av klausuler i kontrakter og retningslinjer for ansatte Sponsorering og støtte til utvalgte organisasjoner og enkeltarrangementer innen idrett, kultur og samfunnsengasjement. Utgiving av et eget hefte om forretningsetiske regler og retningslinjer til alle ansatte. Miljø Prinsipp 7: Næringsvirksomhet skal støtte et føre var prinsipp i forbindelse med miljøutfordringer Prinsipp 8: Iverksette tiltak for å fremme et bedre miljøansvar Prinsipp 9: Oppmuntre til utvikling og spredning av miljøvennlig teknologi Anti korrupsjon Prinsipp 10: Næringsvirksomheter skal arbeide mot alle former for korrupsjon, inkludert utpressing og bestikkelser. 6

Sosialt engasjement og sponsorater SAS Braathens har innen områder som kultur, idrett og samfunnsengasjement valgt ut noen organisasjoner og enkeltarrangementer for sponsorater. I 2005 var dette: Norges Fotballforbund Norges Idrettsforbund Redd Barna Nobels Fredspriskonsert Norge 100 år 46664 Arctic Mandela konsert Ulike lokale kulturarrangement SAS Braathens stiller flere krav til et sponsorat. Det skal bidra til å bygge vår internkultur. Sponsoratene må harmonisere med våre verdier og bygge opp om det inntrykk vi ønsker at markedet skal ha av oss som flyselskap. Det skal styrke merkevaren SAS Braathens, og kunne brukes overfor våre kunder. Samarbeid og partnerskap SAS Braathens har et samarbeid med Forsvaret og Utenriksdepartementet der 2 spesialutrustede ambulansefly med medisinsk personale og kapasitet for opp til 24 bårer skal kunne sendes av gårde på henholdsvis 24 og 48 timers varsel. Efter tsunamien som rammet land rundt det Indiske Hav i julen 2004 ble dette samarbeidet aktivert og 2 fly utførte i perioden 28. desember 2004 til 5. januar 2005 5 flyvninger til Thailand. Disse brakte tilbake ca. 170 pasienter, hvorav 45 var sengeliggende. SAS Braathens samarbeider fra tid til annen med studenter, høyskoler, universiteter og andre institusjoner som ønsker dette om oppgaver og studier med fokus på luftfart, herunder miljø. I 2005 bidro SAS Braathens med informasjon og data til 2 hovedoppgaver. Selskapets ansatte har bidratt direkte, blant annet gjennom tiltak som: For SOS Barnebyer er det et langsiktig tiltak blant selskapets ansatte der en rekke frivillige trekkes månedlig i lønn med et bidrag. De ansatte er samlet blant SOS Barnebyers største bidragsytere i Norge. Juleflyaksjonen for vanskeligstilte gikk i 2005 for tredje gang til Estland. Juleflyaksjonen har 17 års historie i SAS, men også Braathens organiserte juleflyaksjoner i flere år. SAS Braathens bidro med å stille et fly gratis til rådighet, men støtten fra ansatte sammen med små og store aktører i norsk næringsliv var stor at 7 trailere måtte kjøre den lasten det ikke var plass til i flyet. Det er allerede godkjent at SAS Braathens stiller med fly for aksjonen i 2006. 7

HMS Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet HMS I SAS Braathens arbeides det systematisk og målrettet på alle plan med helse, miljø og sikkerhet. Selskapets ledelse har det overordnede ansvar for dette arbeidet, og det overordnede målet er at virksomheten ikke skal forårsake ulykker, skader eller skape fare for helserisiko. SAS Braathens skal: Ha klare mål, strategier, handlingsplaner og prosedyrer for HMS-arbeidet, integrere HMS i planlegging og gjennomføring av alle prosjekter og aktiviteter som iverksettes, og aktivt benytte erfaringsoverføring for oppdatering av prosedyrer og praksis Ha ledere på alle nivå som ser på bedring av helse, miljø og sikkerhet som en prioritert lederoppgave Gi medarbeidere innflytelse og medbestemmelse i beslutningssaker som angår deres faglige, helsemessige og sosiale utvikling, kontinuerlig oppdatere kunnskap om helse, miljø og sikkerhet, og medvirke til at alle medarbeidere tar ansvar og viser aktivt engasjement i HMS-arbeidet Rapportere og korrigere alle farlige forhold, farlige handlinger eller tilløp til slike, og foreta registrering og kartlegging av alle HMS-relaterte forhold som kan påvirke utførelsen av arbeidet Gjennomføre målrettede systemrevisjoner og verifikasjoner SAS Braathens har et HMS-program som beskriver hvilke planer selskapet har for gjennomføring av HMS-relaterte aktiviteter. Hvert enkelt funksjonsområde utarbeider sine aktivitetsplaner som er i tråd med de mål og temaer som er beskrevet i programmet. Kvalitetssystemet SAS Braathens kvalitetssystem dekker forhold relatert til helse, miljø og sikkerhet, samt det ytre miljø. Selskapets HMS-styringssystem er beskrevet i HMS og miljøhåndboken. Håndboken gjelder for alle SAS Braathens aktiviteter og omfatter selskapets og myndighetenes krav til systematisk helse, miljø og sikkerhetsstyring. I prinsippet skal alle uhell, skader eller tap på tredje parts liv og eiendom kunne forhindres. Uhell og ulykker skal avverges i organisasjonen, og virksomheten skal minimalisere eventuelle skader på det ytre miljø og samfunnet. SAS Braathens har utviklet et kvalitetsprogram for kontroll og tilsyn av fly- og bakkeoperasjoner. Kvalitetsavdelingen, som er uavhengig av linjeorganisasjonen, er ansvarlig for gjennomføring av tilsyn. HMS-tall SAS Braathens startet sin operative virksomhet (AOC) 1. april 2005 og har vært igjennom et stort omstruktureringsarbeid. På grunnlag av dette har selskapet bestemt at 2005 skal være et basisår. Dette medfører at det i denne årsrapporten ikke er oppgitt statistikker som refererer til tidligere år. De divisjonsvise tiltaksplanene som ble utarbeidet for 2005 er satt opp etter den tidligere selskapsorganisasjonen og disse planene ble fulgt opp gjennom hele året med de påførte forandringer som dette medførte. Fra 1. januar 2005 ble operativt personell fra SAS Norge virksomhetsoverført til SAS Braathens. Fra samme dato ble de leid tilbake fra SAS Braathens til Scandinavian Operation Management (SAS-SOM). Tilbakeføring av nevnte personell til SAS Braathens vil skje samtidig med overføring av fly, og dette forventes fullført i løpet av april 2006. 8

HMS Yrkesskader Følgende tabell viser måltall for 2005 og 2006, samt et samlet resultat for 2005 for personell som inngår i SAS Braathens AOC og for SAS Braathens personell som er utleid til SAS-SOM. Det langsiktige mål er en H- faktor på 0 (ingen personskader med fravær). Delmål SAS Braathens 2006 Delmål SAS Braathens 2005 Totalt for SAS Braathens 2005 H (fraværsskadefrekvens) = ant. fraværsskader x 1 mill./total arb.tid i timer < 5,0 < 2,0 5,65 F (fraværsfrekvens) = tid tapt i timer x 1 mill./ total arb.tid i timer < 10,0 < 6,0 S (total skadefrekvens) = total ant. skader x 1 mill./ total arb.tid i timer < 25,0 < 20,0 14,03 T (tilløp til skade) = ant. tilløp til skade/ totalt antall skader > 1,5 > 1,5 Totalt registrerte yrkesskader 72 Skader som medførte fravær ut over skadedagen 29 Skader uten fravær 43 Skader, nestenulykker og farlige forhold Totalt ble det registrert 72 yrkesskader i 2005. Av disse skadene var det 29 som medførte fravær utover skadedagen. Det ble registrert 20 yrkesskader for SAS Braathens AOC personell, hvorav fem medførte fravær. For personell utleid til SAS-SOM AOC ble det registrert 52 yrkesskader, der 24 medførte fravær. Arbeidsoppgavene til våre ansatte er forskjellige, og ulike grupper ansatte er utsatt for ulike typer skader. Det er de kabinansatte som er den yrkesgruppen som er mest utsatt for skader (86 % av registrerte skader i 2005). De dominerende skadetypene er støt/treff, sammenstøt og fall. Uoppmerksomhet fra operatør/prosedyreavvik, turbulens, oppgis som hyppigste årsaksforhold. Det ble registrert kun én tilløpsrapport for farlige forhold i 2005. Målt i forhold til faktisk antall skader, tilsvarer dette en T-verdi (tilløp til skader/ant. skader) på 0,01, noe som er veldig lavt. Tilløpsrapportering er et viktig virkemiddel for å forebygge skader, og ansatte oppfordres til å rapportere alle skadetilløp. Dette kan være hendelser, forhold eller handlemåter som kan føre til feil, skade eller arbeidsbetinget sykdom eller plage hvis forholdet ikke blir endret. Bare ved å fange opp slike situasjoner og analysere de bakenforliggende årsakene, kan en korrigere og sette i verk preventive tiltak som bidrar til at farlige forhold unngås i fremtiden. Skader fordelt på yrkesgrupper Kabinansatte 86% Reisenteret 8% Kapteiner/styrmenn 6% 9

HMS HMS-program for 2006 Sykefravær 10% 8% Arbeidsmiljøutvalget (AMU) har definert HMS-tema / fokusområder for 2006. Disse skal være grunnleggende for aktivitetsplanene til de ulike funksjonsområdene. 6% Spesiell fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet 4% 2% 0% 2005 Mål 2005 Mål 2006 Helse/sykefravær Personsikkerhet Sykefravær Tiltak for å redusere sykefraværet vil alltid være en høyt prioritert oppgave i selskapet, og det rettes betydelig innsats mot avdelinger/virksomhetsområder med spesielt høyt fravær. Fraværsstatistikkene skal gi selskapet oversikt over både totalt og avdelingsvis fravær, og vil dermed være et hjelpemiddel som gir selskapet muligheten til å iverksette tiltak for å redusere fraværet. Statistikkene legges ut på intranettet, samt at den presenteres og gjennomgås i de lokale og sentrale arbeidsmiljøutvalg, LAMU og AMU. Det totale sykefravær i SAS Braathens var 8,6 % i 2005. Noe av det høye sykefraværet kan skyldes ekstra belastning i forbindelse med omorganisering/integrasjon. I det videre HMS-arbeidet vil sykefravær være et prioritert område Opplæring Opplæring blir ivaretatt i henhold til en egen opplæringsplan, og det gjennomføres internt tilpassende kurs av passende varighet. Verneombud og medlemmer av AMU/LAMU gis den opplæringen som er nødvendig for at de skal kunne utføre sine verv på en forsvarlig måte. HMS-utvalg SAS Braathens har en rekke utvalg som skal ivareta de ansattes interesser innenfor arbeidsmiljø- og helsespørsmål: Arbeidsmiljøutvalg (AMU) Det sentrale arbeidsmiljøutvalget (AMU) i SAS Braathens er et besluttende og rådgivende organ som skal virke for gjennomføringen av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i selskapet. Sentrale saker i 2005 har vært: Opprette underutvalg, LAMU, AKAN, IA/AT. HMS program Inndeling av verneområder Sykefraværsstatistikk Yrkesskadestatistikk Arbeidsreglement Tjenestegjøringsbestemmelser Lokalt arbeidsmiljøutvalg (LAMU) LAMU er et underutvalg av selskapets sentrale Arbeidsmiljøutvalg (AMU). Utvalget er et besluttende og rådgivende organ som skal virke for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Hensikten med LAMU er å legge forholdene til rette for en aktivisering av samarbeidet innen de enkelte funksjonsområdene i tråd med de anbefalinger som er gitt i hovedavtalen LO/NHO. Viktige punkter for LAMU møter er: Referater fra AMU Status for egen HMS handlingsplan Status for sykefravær, yrkesskader, handlingsplan for bedriftshelsetjenesten, attføring, overtidsforbruk. Oppfølgings- og nye saker 10

HMS HMS-utvalg AMU (Arbeidsmiljøutvalg) LAMU (Lokalt arbeidsmiljøutvalg) Adm. personell LAMU (Lokalt arbeidsmiljøutvalg) Reisesentra LAMU (Lokalt arbeidsmiljøutvalg) Operations AKAN Arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani IA/AT Inkluderende arbeidsliv/ attføring AKAN-utvalget SAS Braathens er tilsluttet Arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani (AKAN). Dette utvalget skal føre tilsyn og organisere AKAN-arbeidet. Ved at AKAN rapporterer til AMU, er AKAN-arbeidet forankret i selskapets ledelse og hos de ansatte. AKAN-utvalgets oppgaver er å: Være pådriver for en aktiv og tidsmessig politikk på rusmiddelområdet Organisere og legge forholdene til rette for et aktivt og hensiktsmessig AKAN-arbeid Drive internt opplysningsarbeid og gi jevnlig informasjon om AKAN-opplegget Utarbeide og vedlikeholde en intern informasjonsbrosjyre Ta initiativ til/påse at personell har de kunnskaper som ansees nødvendig Påse at AKAN-arbeidet på den enkelte avdeling og stasjon fungerer i henhold til sine forutsetninger Brukes som rådgivende organ Inkluderende arbeidsliv/attføring (IA/AT) SAS Braathens har sluttet seg til intensjonsavtalen om Inkluderende Arbeidsliv og undertegnet samarbeidsavtalen med trygdeetaten. Selskapet har valgt at målene med IA-arbeidet skal være å redusere sykefraværet og følge opp egne ansatte, inkludere egne arbeidstakere med redusert funksjonsevne, samt ta vare på eldre arbeidstakeres ressurser og arbeidskraft for å motvirke tidlig avgang fra arbeidslive Implementering ble gjort på Cabin-avdelingen i 2004 og på Reisesenter i 2005. Øvrige avdelingene i selskapet, som tidligere ikke var tilsluttet ordningen, ble forberedt iverksatt fra 1. januar 2006. Forberedelser for implementeringen ble startet i 2005 og opplæring av ledere, tillitsvalgte og verneombud ble igangsatt for å være klar for iverksettelse. I desember ble det klart at ny IA-avtale ville bli undertegnet av partene i arbeidslivet samt regjeringen for videreføring fra 1. januar 2006 og ut 2009. I den nye avtalen ville de samme målene og visjonen bli videreført. I tillegg ville det bli forsterket fokus på inkludering og jobbnærvær samt forebygging av sykefravær og hvordan hindre "utstøting" fra arbeidslivet og få de som står utenfor, inn igjen i arbeidslivet. IA/AT-utvalgets oppgaver er: Sikre aktivt samarbeid mellom ledelse og medarbeidere innen IA-området Hente kunnskap og erfaring fra andre IA-bedrifter, og kombinert med egne erfaringer, utforme og videreutvikle målrettede tiltak innen IA-området Sikre rutiner som muliggjør en aktiv bruk av Arbeidslivssenteret lokalt Sikre kompetanseutvikling inne IA-området, med særlig vekt på lederens ansvar Etterprøve og kontrollere IA-arbeidet i den enkelte divisjon i selskapet Uforme mål og aktivitetsplan for eget arbeide Vernetjenesten Selskapets funksjonsområder er inndelt i verneområder med tilhørende verneombud. Innen Operations er det 7 verneområder og innen Salg og Reisesentra er det 8. Verneombudsordningen skal se til at arbeidet innen helse, miljø, sikkerhet og ytre miljø fungerer som forutsatt. Hovedverneombud (HVO) HVOs viktigste arbeidsoppgave er å koordinere verneombudene i funksjonsområdene og påse at de får den opplæring de trenger for å kunne utføre de oppgaver som ligger til funksjonen. Hovedverneombudet sitter som fast representant i det sentrale arbeidsmiljøutvalg. Verneombud (VO) Verneombudet er arbeidstakernes representant i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet skal delta i regelmessig kartlegging av arbeidsmiljøet sammen med leder. De skal også delta aktivt i problemløsende arbeid, og engasjere seg i HMS-arbeidet. Verneombudet velges blant arbeidstakere innenfor hvert verneområde. Bedriftshelsetjenesten SAS Braathens har inngått en leveranseavtale med SAS HMS avdeling Norge om kjøp av bedriftshelsetjenester/hms-tjenester etter behov. HMSleveranser bestilles og ses i forhold til en avtalt ressursbank. Ressursbanken inneholder følgende tjenester: Langsiktig miljøarbeid Trivsel og nærvær Å få medarbeidere tilbake til arbeid 11

Ytre miljø Ytre miljø SAS Braathens presenterer med dette sin første miljørapport. Vi vil benytte år 2005 som basisår for videre måling av miljøforbedring, og presenterer dermed i år ingen historikk. For tidligere miljøresultater henvises det til de individuelle årsberetninger og miljørapporter for SAS og for Braathens. Enhver transportvirksomhet innebærer noen grad av miljøpåvirkning. Et flyselskap som SAS Braathens påvirker miljøet på flere måter, både i luften og på bakken. Dette gjelder: Flyvirksomheten med i første rekke utslipp til luft og støy, men også med generering avfall og nødvendig kjemikaliebruk som for eksempel avisingsveske Teknisk bakkevirksomhet med energi og drivstoffbruk, kjemikaliebruk, vannforbruk, støy og utslipp til bakke og/eller luft Kontorvirksomhet der påvirkningen er energi til kontordriften, arealbruk, vannforbruk og generering av avfall. Innkjøp, forbruk og logistikk er andre bakkerelaterte miljøaspekter, samt miljøvurderinger av innkjøp SAS Braathens satser bevist på å ha et nøyaktig miljøregnskap og et bevist forhold til selskapets miljøpåvirkning. Dette er en forutsetning for at vårt kontinuerlige forbedringsarbeid skal ha effekt, og sikre at vi retter innsatsen mot der den reelle nytten er størst. SAS Braathens ønsker spesielt å fokusere forbedringsarbeidet mot miljøaspekt som oppfyller følgende kriterier. Forholdene er lov- eller regelverksregulert Mengde og/eller type avfall og/eller utslipp er av vesentlig betydning Utslippene eller avfallet kan bidra til langsiktig målbar miljøpåvirkning Det foreligger risiko for at utslippene og/eller avfallet kan bidra til en ikke bærekraftig utvikling Utslippene/avfallet er gjenstand for stor oppmerksomhet hos selskapets eiere, av våre kunder og/eller av samfunnet generelt SAS Braathens har som mål at selskapets miljøindeks og miljøregnskap skal være en integrert del av selskapets virksomhetsstyring. Miljøregnskapet viser hvordan selskapet ligger an i forhold til de forbedringsmål som settes. Miljøorganisasjonen SAS Braathens har opprettet en egen miljøorganisasjon som har som oppgave å drive miljøarbeidet og miljørapportering i selskapet basert på disse målsettingene: Videreutvikle miljøstyringssystemet i tråd med prinsippene i ISO 14001, Internasjonal standard for miljøstyring. Benytte moderne teknologi for reduksjon av støy og avgasser. Benytte avfallssystematikk etter anerkjente prinsipper Linjeansvar med aktiv medvirkning. Systematisk arbeid for forbedringer i alle våre virksomhetsområder Kvantifisere mål, løpende målinger og korreksjon for avvik Gjennom læring og bevisstgjøring skape gode holdninger og adferd Stille samme krav til selskapets leverandører som til oss selv Samordne revisjon og tilsynsvirksomhet. Miljøorganisasjonen er organisert som en del av kvalitetsavdelingen med tanke på den kompetansen kvalitetsavdelingen innehar i ISO prosesser, revisjonsprosedyrer og avviksbehandling Miljømålsettinger for SAS Braathens 2006 Starte arbeidet med videreutvikling av miljøstyringssystemet i tråd med ISO 14001 Informasjonsarbeid med hovedfokus rettet mot ledelse og mellomledere Aktiv deltagelse i pågående prosjekt for effektivisering av drivstofforbruk og reduksjon i utslipp av forurensende gasser til atmosfæren Forbedre kildesortering av avfall Forbedre returprosent på returandel av drikkevareemballasje Utarbeide og avholde kurs i etikk for innkjøpere i samarbeide med innkjøpsavdelingen Utarbeide miljødata for SAS Gruppens årsrapport for 2005 og utarbeide SAS Braathens egen rapport for 2005 Delta aktivt i SAS Gruppens miljøgruppe; Sustainability Group Utvikle SAS Braathens rapport videre som bærekraftighetstsrapport Fra 2006 rapporten utgi en kondensert Sustainability Report på engelsk Målet er å forbedre selskapets miljøprestasjoner, øke den sosiale og etiske handlingsevnen og synliggjøre selskapets resultater. 12

SAS Braathens miljøindeks 2005 Miljøindeksen er et prestasjonsparameter som sammenfatter miljøprestasjon for SAS Braathens hovedvirksomhetsområder i året som har gått. Basisverdien er 100. Lavere verdier indikerer at miljøbelastningen som følge av selskapets virksomhet er redusert sammenlignet med basisåret, høyere verdier viser at miljøbelastningen har økt. SAS Braathens basisår for indeksen er satt til år 2005, da dette er første hele driftsår for selskapet i sin nåværende form. Mye forbedringsarbeid er imidlertid allerede utført av SAS og i Braathens de siste ti år. Miljøindeksen er den samme som brukes i øvrige flyselskap i SAS Gruppen. Indeksens utregning er beskrevet i kapitlet for rapporteringsprinsipper. Indeksen er et tema under ledelsens gjennomgang som gjøres halvårlig. SAS Braathens har et mål å forbedre indeksen med 1,5 poeng årlig de neste tre år. SAS Braathens miljøindeks 2005 SAS Braathens Hovedindeks Delindeks 100 Fly 100 Kabin 100 Bakke 100 I denne rapporten presenteres data som direkte resulterer fra SAS Braathens virksomhet. Der data representerer indirekte resultater på grunn av for eksempel innkjøp av tjenester, presenteres ikke tall. Dette for å unngå dobbeltrapportering. 13

Ytre miljø Flyvirksomheten SAS Braathens opererte i 2005 et rutenett som pr. 31. desember inkluderte 16 norske og 22 utenlandske destinasjoner i tillegg til en rekke charterdestinasjoner. Det ble totalt fløyet 130.451 flyvninger til 190 flyplasser i 46 land fordelt hovedsakelig i Europa, men også i Afrika, Midt-Østen og Fjerne Østen. Reykjavik Trondheim Ulike miljøkrav Miljøkrav og miljøtiltak varierer i dag betydelig fra land til land. Norge har en CO2 avgift på innlands flytrafikk, Sverige har en avgift basert på NOX, men vurderer ytterligere passasjeravgifter med miljøbegrunnelse. Noen flyplasser i England justerer landingsavgiften i forhold til utslipp av NOX ved avgang. EU Kommisjonen vurderer tiltak på miljøsiden, og har blant annet engasjert CE Delft i Nederland til å gjøre en studie på dette. SAS Braathens har engasjert seg i spørsmålet gjennom sitt medlemskap i International Air Carrier Assosiation (IACA) og SAS har gjort det samme gjennom sitt medlemskap i Association of European Airlines (AEA). SAS og SAS Braathens har felles plattform i dette arbeidet. I hovedsak er de tiltak kommisjonen vurderer i to hovedgrupper, enten ved miljøbaserte avgifter, eller ved at luftfart inkluderes i det CO2 kvotehandelsystemet som er etablert i Europa. SAS og SAS Braathens har den klare holdning at CO2 kvotehandelssystemet er det beste av de to valgene, og det eneste av de to valgene som vil utgjøre et reelt miljøbidrag fra de forskjellige industrier i Europa. Luftfartens bruk av fossilt brennstoff er direkte teknologistyrt og i tillegg avhengig av tekniske sertifiseringer av flere myndigheter. Der er derfor vanskelig å omstille til andre energibærere på kort sikt. Luftfart vil derfor under et CO2 kvotehandelssystem være avhengig å kunne kjøpe kvoter for de utslipp som går ut over de kvoter som eventuelt blir tildelt. Dette forutsetter igjen at luftfart er med i systemet på lik linje med andre industrier der effektivisering og overgang til andre energibærere er enklere, slik at det finnes kvoter å kjøpe. SAS Braathens direkteruter til Europa Dublin Aberdeen Manchester London Bergen Oslo Stockholm Sandefjord Stavanger Kristiansand København Amsterdam Berlin Düsseldorf Brussel Frankfurt Praha Wien Paris Zürich Milano Nice Roma Barcelona Napoli Madrid Palma Lisboa Alicante Malaga De grå linjene viser SAS Braathens rutenett ved årsskiftet 2005/2006 De røde linjene viser SAS Braathens nye ruter med oppstart fra våren 2006. 14 Las Palmas

Longyearbyen Kreta/Chania Athen Mer effektiv bruk av drivstoff SAS Braathens er sammen med SAS i gang med et prosjekt for drivstofføkonomisering. Forstudiene gir løfte om reelle reduksjoner på forbruk av drivstoff uten at det på noen måte skal influere sikkerheten negativt. Tvert i mot ser det ut til at noen tiltak kan ha en positiv innvirkning på sikkerheten samtidig som drivstoff spares. Et eksempel på dette er kontinuerlig nedstigning (continous descent) som skal gi en jevn nedstigning fra marsjhøyde til landing på flyplass i motsetning til dagens system som er basert på klareringer til lavere og lavere nivåer med flate segmenter innimellom. Kontinuerlig nedstigning krever mindre drivstoff og gir for lufttrafikktjenesten en enkel og forutsigbar rute som resulterer i mindre kommunikasjon mellom flygeleder og pilot. Dette har positiv effekt, henholdsvis på miljø og sikkerhet. Et annet prosjekt som forventes å gi både miljø og sikkerhetsgevinster er "Single European Sky" (SES), et prosjekt som drives av Eurocontrol. SES skal gi er mindre komplekst luftrom og mer direkte ruteføringer som resultat. Dagens situasjon gir ofte ruteføringer som er 8-12 % lengre en storsirkeldistansen mellom to flyplasser. Storsirkeldistansen er den kortest mulige distansen, og vi forventer ikke å kunne nå helt ned i denne på grunn av blant annet inn og utflyvninger og effekter av vær og vind. En god rute bør kunne forventes å ligge mellom 2-5 % over minste distanse. SAS Braathens benytter Dynamic Route Construction (DRC) på de strekninger der det er flere alternative ruteføringer mellom flyplassene, i hovedsak mellom Nord- og Syd-Europa, slik at vindforhold og alle operativt tilgjengelige ruteføringer vurderes. Dernest velges den ruteføring som gir en best løsning av hver flygning. Dette gir mindre bruk av drivstoff og dermed både miljømessig og økonomisk gevinst. Det vil i årene fremover også bli utviklet mer aerodynamisk effektive fly og motorer med enda bedre utslippstall og mindre støy. Arbeidet er allerede i gang og eksempelvis viser beregninger av Boeing 787 klart bedret drivstofføkonomi og mindre støy. En utfordring ligger for motorprodusentene å sikre forbedringer av utslipp, spesielt av CO2 og NOX, samtidig med at også støyen senkes. Det er forholdsvis enkelt å forbedre én av disse tre elementer, og bare noe vanskeligere å forbedre to elementer. Dette skjer da på bekostning av de to eller det ene gjenværende element. Det er langt vanskeligere å forbedre alle tre elementene, men det er det som er utfordringen og målet for fremtidens flymotorer. SAS Braathens rutenett innenlands Kristiansund Molde Ålesund Bergen Haugesund Stavanger Trondheim Tromsø Bodø Kristiansand Bardufoss Harstad/Narvik Oslo Alta Lakselv Det vil fortsatt ta flere år før et nytt fly på størrelse med Boeing 737 med vesentlig bedret teknologi ser dagens lys. Forstudier hos Boeing antyder rundt 2012-2013. SAS Braathens vil ta initiativ overfor Boeing med henblikk på utviklingen av flyet, blant annet av dets miljøprestasjon. For de nærmeste år vil vår fokus ligge på de på forbedringer av de prosedyrer og prosesser som gjør dagens produksjonsmidler mer effektive. Kirkenes 15

Ytre miljø Utslipp til luft i 2005 Utslipp til luft er den mest vesentlige miljøpåvirkningen for SAS Braathens. Det er to gasser, vanndamp (H2O) og karbondioksid (CO2) som til sammen utgjør hoveddelen av utslippene med 99,4 %. Av de resterende utslippene så er de største nitrogenoksider (NOX) og karbonoksid, også kjent som kullos, (CO) som utgjør ca 0,55 %. Resten utgjøres av små mengder svoveldioksid og uforbrente hydrokarboner. I tillegg kommer noe støv og partikler fra forbrenningen. Utslippselementene Karbondioksid CO2 Karbondioksid er naturlig bestanddel i atmosfæren og en viktig gass i det biologiske kretsløpet og i plantenes fotosyntese. Gassen har også en klimavirkning ved å redusere mengden langbølget varmestråling som slippes fra jorden og ut av atmosfæren. Andelen av CO2 i atmosfæren viser en stigende kurve og det er stor forskningsmessig enighet om at menneskelig aktivitet er en større eller mindre del av grunnen til økningen. Vanndamp H2O Vanndamp er den mest synlige delen av utslippene, kondensstripene efter et fly høyt oppe er vanlig fenomen på himmelen. Oftest forsvinner stripene relativt hurtig, men om forholdene er riktige så bidrar vanndampen sammen med små sotpartikler til å danne såkalte cirrus-skyer. Ved slike forhold kan resultatet bli skyer med forholdsvis lang levetid. Skyer generelt sett har en lokalt oppvarmende effekt, eksempelvis er en klar natt som regel kaldere enn en overskyet en, mens den globale effekten er mer usikker da man er usikre på om den økte refleksjonen av sollys på oversiden bidrar til avkjøling av atmosfæren. Karbonoksid CO Karbonoksid eller kullos er et resultat av ikke fullkommen forbrenning og mangler et oksygenatom på dannelsen av CO2. Gassen er ustabil i atmosfæren og antas å ha kort levetid før den går over i CO2. Gassen er antatt å ha en globalt oppvarmende effekt. Nitrogenoksid NOX NOx er en gruppe gasser der nitrogendioksid (NO2) utgjør hoveddelen, men også andeler av lystgass (N2O) og nitrogenoksid (NO) er inkludert. Gassene har negative helseeffekter på mennesker. De har også en rolle i den atmosfæriske kjemien, blant annet ved dannelsen av atmosfærisk ozon. Flere rapporter på forskning om lokal luftkvalitet rundt flyplasser peker på at luftfart har liten innvirkning på den lokale luftkvaliteten. Uforbrente hydrokarboner - HC Dette er små mengder uforbrent drivstoff som sammen med små mengder sot og partikler kan virke som små kjerner for kondensering av damp, og dermed bidra til økt skydannelse. Svoveldioksid SO2 Svoveldioksid kommer fra små menger svovel i drivstoffet. Svovel er en urenhet i Jet-A1 drivstoff, og forekomsten varierer i fra 0 % til maksimalt 0,2 % i drivstoffet. Mengden er avhengig av den råoljen som er benyttet. Utslippet av SO2 er dermed variabelt. Miljøeffekten av SO2 utslipp er atmosfæriske reaksjoner som resulterer i sur nedbør. Den forekomst av sur nedbør man ser blant annet i Norge har sin hovedsakelige årsak i kraftproduksjon med for eksempel kull der svovelforekomsten kan være langt høyere. Utslippstall 2005 Miljøregnskapet viser utslippstall basert på en deling på innlands rutevirksomhet og øvrig flyvning, herunder internasjonal rutevirksomhet og charter. Flyvninger CO2 H2O CO NOX HC SO2 Innland rute 99 525 602 958 t 236 977 t 4 010 t 2 015 t 288 t 191 t Internasjonal* 30 926 428 150 t 168 313 t 644 t 1 189 t 108 t 136 t Total 130 451 1 031 108 t 405 290 t 4 654 t 3 204 t 396 t 327 t Andel 71,4 % 28,1 % 0,3 % 0,2 % 0,03 % 0,02 % *) Rute + charter 16

Ytre miljø Flystøy Luftfarten har arbeidet hardt og konstruktivt med temaet flystøy siden de første jetflyene kom på vingene helt på slutten av 60-/tidlig 70-tallet. Jetflyene bidro sterkt til å gjøre det å reise med fly tilgjengelig for de fleste, og samtidig har motorteknologien for turbinmotorer bidratt i svært høy grad til å gjøre luftfart til den sikreste reisemåten vi i dag har. SAS og Braathens var tidlig ute i Norge med å introdusere jetfly som Sud Aviation Caravelle, Fokker F28 Fellowship, McDonald Douglas DC9 og Boeing 737. Siden introduksjonen av jetflyene, typisk ved typene Caravelle, Boeing B707 og McDonald Douglas DC8, har luftfarten klart å redusere støyen jetfly lager ved avgang/landing med hele 75 %, og arbeidet fortsetter. Det er forventet ytterligere vesentlige reduksjoner i flystøyen i løpet av de neste 20 år, i størrelsesorden 50 %, efterhvert etter hvert som nye flytyper og motorer blir designet. I dag er situasjonen at området ved en avgang der målt støy er 85dbA er blitt så lite at det på mange flyplasser befinner seg innenfor gjerdene på flyplassen. Hvis man sammenligner med høyhastighets tog har faktisk toget et bredere 85dbA område, og med en meget større lengde. Litt populært sagt kan man med en 3 km rullebane nå verden mens man med 3 km skinner kan reise 3 km. Flystøy er en av faktorene i SAS Braathens miljøindeks, og en faktor arbeider aktivt for å gjøre noe med. Tiltak selskapet har i forbindelse med støy inkluderer: Støysvake fly som er sertifiserte som Kapittel 3 fly, og som enten kan, eller med mindre modifikasjoner kan resertifiseres som Kapittel 4 fly. Prosedyrer i forbindelse med avgang og landing som gir lavest mulig støybelastning over tettbygde strøk. Et eksempel er selskapets engasjement i prosedyrer for Oslo Lufthavn Gardermoen. Bruk av Flap 30 i stedet for Flap 40 ved landing. Dette gjør at flyene har en noe høyere hastighet ved landing, men støyer mindre. Flaps er vingeklaffer i vingenes bakkant. Disse øker vingens areal og kurvatur og derved løftet slik at flyene kan holde lave hastigheter ved avgang og landing. SAS Braathens har fått Boeing til å publisere støydata for Flap 30 for selskapet. Prosedyren benyttes der banelengden er lang nok for dette. Selskapets miljøindeks tar ikke noen kredit for den reduserte støyen men regner med maksimal støy ved hver avgang. Redusert motorkraft ved avgang (reduced thrust) der forholdene og flyets avgangsvekt gjør dette mulig. Flyenes maksimale motorytelse er laget for flyets maksimale vekt, og ved lavere vekt eller lang rullebane kan motorkraften reduseres noe. Dette gir to fordeler, mindre støy og noe redusert temperatur i motoren som gir mindre motorslitasje. I 2005 hadde vår flyflåte en gjennomsnitt 85 dba område for hver avgang på 1,64 km 2. 17

Ytre miljø Flyflåten SAS Braathens opererer en flåte på 58 flyindivider, fordelt på 52 jetfly av typen Boeing 737 og 6 turbojet propellfly av typen Fokker 50. Flåten har en gjennomsnitts alder pr. 31/12-2005 på 8,9 år, med nyeste fly 2 år gammelt og eldste fly 15,9 år gammelt. Per 31/12-2005 er den operative integrasjonen mellom Scandinavian Airlines (SAS) og SAS Braathens ikke fullt gjennomført, og 14 flyindivider er operert av SAS mens resten opereres av SAS Braathens. Denne integrasjonen vil være gjennomført i april 2006. Boeing 737-400 Antall fly 4 Antall seter 150 Maks startvekt 68 tonn Lengde 36,4 meter Vingespenn 28,9 meter Marsjfart ca 800 km/t Motorer CFM 56-3 Boeing 737-500 Antall fly 13 Antall seter 120 Maks startvekt 53/61,7 tonn Lengde 31 meter Vingespenn 28,9 meter Marsjfart ca 800 km/t Motorer CFM 56-3 Boeing 737-600 Antall fly 12 Antall seter Europaversjon 91-103 Innenlandsversjon 116-123 Maks startvekt 68 tonn Lengde 36,4 meter Vingespenn 28,9 meter Marsjfart ca 800 km/t Motorer CFM 56-3 Boeing 737-800 Antall fly 8 Antall seter Europaversjon 132-151 Innenlandsversjon 179 Maks startvekt 70,5-75,1 tonn Lengde 39,4 meter Vingespenn 34,3 meter Marsjfart ca 800 km/t Motorer CFM 56-7B Boeing 737-700 Antall fly 15 Antall seter 131-134 Maks startvekt 60,3/61,7/64,8 tonn Lengde 33,6 meter Vingespenn 34,3 meter Marsjfart ca 800 km/t Motorer CFM 56-7B Fokker 50 Antall fly 6 Antall seter 50 Maks startvekt 20,8 tonn Lengde 25,5 meter Vingespenn 29 meter Marsjfart ca 450 km/t Motorer P&W 125B 18

Ytre miljø Bakkevirksomheten SAS Braathens bakkevirksomhet omfatter i hovedsak kontorer og bakkehåndtering av fly. Selskapet benytter underleverandører av kontorlokaler, IT tjenester, tekniske tjenester og av bakkehåndtering av flyene. Med tre unntak har SAS Braathens valgt å ikke innhente detaljopplysninger om utslipp, avfall og energi/vannforbruk for disse tjenestene for presentasjon i denne årsrapporten. Disse rapporteres av de respektive selskapene som er ansvarlige for disse miljøtallene. SAS Braathens har liten grad av innflytelse på utslipp og forbruk som følger av teknisk vedlikehold av selskapets fly, da dette i overveiende grad styres av vedlikeholdsprogrammer basert på pålegg og anbefalinger fra flyprodusentene og myndigheter. Unntakene er: Bruk av avisingsveske, glykol Bruk og oppbevaring av halon Bruk av bromerte flammehemmere Teknisk leverandør er i hovedsak Scandinavian Technical Services (STS) som er heleid av SAS Gruppen. STS benytter Braathens Technical Services AS (BTS), som er et selskap heleid av STS. Årsrapport for BTS/STS er å finne i årsrapporten for SAS Gruppen. Leverandør av bakketjenester, handling, er i hovedsak Scandinavian Ground Services (SGS) som er heleid av SAS Gruppen. Årsrapport for SGS er å finne i årsrapporten for SAS Gruppen. I utlandet benyttes lokale handlingselskap etter normale anbud administrert gjennom avtale med SAS Ground Services International. SAS Braathens kontorfasiliteter er drevet av og delvis eid av SAS Facility Management (SFM), som er heleid av SAS Gruppen. Årsrapport for SFM er å finne i årsrapporten for SAS Gruppen. Glykol Avisingsvæske er væske som benyttes for avising og for å hindre ny isdannelse på fly. Denne vesken er tilsatt glykol i den hensikt å senke frysepunktet. Glykol, som er en toverdig alkoholforbindelse, blir brukt i forskjellige blandingsforhold med vann. Værforhold og temperatur og nedbørtype både om avising skal gjøres samt blandingsforhold og hvilken type veske som brukes. Avising av fly er av stor sikkerhetsmessig betydning fordi rim, is og sne på vingeflatene kan endre de aerodynamiske egenskapene til disse flatene på en negativ måte. SAS Braathens er for avising avhengig av utslippstillatelser som hver flyplassoperatør, i Norge i hovedsak Avinor, søker om og innehar. Grafen viser i hvilke måneder avising utføres og at behovet varierer i løpet av vinteren. Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des 0 20000 40000 60000 80000 100000 120000 140000 19

Ytre miljø Bakkevirksomheten (forts.) Halon Brannslukking om bord på moderne fly er basert på gassene halon 1211 og halon 1301. Halon brukes til brannslukking og som eksplosjonsundertrykkende middel. Det er et effektivt slokkemedium og har vært brukt i både faste anlegg og i håndslokkere. Halon 1301 er brukt i faste anlegg og halon 1211 i håndslokkere. Haloner er en gruppe stabile organiske forbindelser som miljømessig er lite gunstige fordi de kan bidra til ødeleggelse av det stratosfæriske ozonlaget. Fra 01.01.2000 ble det forbudt å bruke halon i faste anlegg. Import og produksjon av halon ble forbudt i alle industrialiserte land fra 1994. I Norge ble i tillegg etterfylling av halonanlegg forbudt i fra 1995. Fram til 1. januar 2003 omfattet ikke disse bestemmelsene halonanlegg på skip og fly. Fra denne dato trådte forskrift om ozonreduserende stoffer i kraft. Denne innførte EUs forordning om ozonreduserende stoffer og innsnevret bruksområdene for stoffene ytterligere. Ombord på fly er det fremdeles tillatt å bruke halon. SFT har fastsatt at sivile og militære fly er unntatt, og at halon fortsatt kan benyttes i faste anlegg i fly og i halonhåndslukkere. Det er i dag ikke tilgjengelig noen alternativer som erstatning for halon for fly, men det forskes på området. Det er fra produsenthold rapportert om positive tester for brannslukkingsanlegg for toaletter om bord med et alternativt og mer miljøvennlig medium, HFC-236fa, men foreløpig ikke for andre brannslukkingssystemer om bord. SAS Braathens hadde i 2005 ikke hendelser som resulterte i utslipp av halon. Håndtering og lagring av halon for SAS Braathens utføres av STS via Singapore Technologies Engineering Ltd. (tidligere SAS Component) og Boeing Pool (Seller Exchange Program, SEP). Penta-bromdifenyleter (PentaBDE) Forbudet som gjelder stoffer inneholdende mer enn 0,1 vektprosent av pentabde gjalt inntil 31. mars 2006 ikke for evakueringsutstyr i fly. For SAS Braathens betyr dette at de evakueringsskliene som er installert i selskapets fly ikke kan erstattes av samme type sklier, da disse nå vil omfattes av et importforbud. Boeings underleverandør BF Goodrich har utviklet et erstattningsprodukt som vil bli brukt ved utskifting. Slike sklier har ingen definert levetid, men gjennomgår ettersyn hvert tredje år. Utskifting skjer dersom en sklie blir slitt eller skadet slik at den ikke kan repareres. Fly som produseres nå blir levert med en ny type sklier der pentabde ikke er benyttet. Følgende mengder Halon er installert i selskapets fly: Flytype Boeing 737 Fokker -400-500 -600-700 -700-800 50 Flyflåte 4 13 11 9 6 9 6 Halon 1211 Kabin (kg) 1,20 1,20 1,20 1,20 1,20 1,20 2,50 Flasker 3 3 4 3 4 4 2 Sum 14,40 46,80 52,80 32,40 28,80 43,20 30,00 Subtotal: 248,40 kg Flight Deck (kg) 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 2,50 Flasker 0 0 0 0 0 0 1 Sum 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 15,00 Total Halon 1211: 263,40 kg Halon 1301 Motorer (kg) 1,63 1,63 1,63 1,63 1,63 1,63 1,80 Flasker 2 2 2 2 2 2 4 Sum 13,04 42,38 35,86 29,34 19,56 29,34 43,20 Subtotal: 212,72 kg APU (kg) 0,95 0,95 0,95 0,95 0,95 0,95 0,00 Flasker 1 1 1 1 1 1 0 Sum 3,80 12,35 10,45 8,55 5,70 8,55 0,00 Subtotal: 49,40 kg Lasterom (kg) 15,00 15,00 15,00 15,00 15,00 15,00 0,00 Flasker 1 1 2 2 2 2 0 Sum 60,00 195,00 330,00 270,00 180,00 270,00 0,00 Subtotal: 1305,00 kg Toalett (kg) 0,15 0,15 0,15 0,15 0,15 0,15 0,115 Flasker 1 1 2 2 2 2 1 Sum 0,60 1,95 3,30 2,70 1,80 2,70 0,69 Subtotal: 13,74 kg Total Halon 1301: 1580,86 kg 20