VÅRT ANSVAR å bygge for framtiden. HeidelbergCement Northern Europe

VÅRT ANSVAR å bygge for framtiden HeidelbergCement Northern Europe 1

INNHOLD Målet vårt bærekraftig byggevirksomhet 1 Åpen kommunikasjon og interessentforhold er viktig for oss. 2 3 Våre utfordringer frem mot bærekraftighet 4 5 Kontakt Ta gjerne kontakt med oss hvis du har spørsmål, forslag eller kommentarer om HeidelbergCement Northern Europe og bærekraft. sustainability@heidelbergcement.se HeidelbergCement Northern Europe Box 47055 SE-103 74 Stockholm, Sverige Telefon +46 (0)8-58 79 69 00 Faks +46 (0)8-58 79 69 90 www.heidelbergcement.com Bilder HeidelbergCement Northern Europe og byggutengrenser.no Side 23,: Sofie Braseth Opphavsrett HeidelbergCement Northern Europe Betong et bærekraftig byggemateriale 6 11 Betongproduktets verdikjede 12 13 Klimapåvirkning 14 17 Tiltak for biologisk mangfold 18 19 Avfall som ressurs 20 21 Lokalsamfunn og miljøpåvirkning 22 23 Mennesker helse og sikkerhet 24 25 Mennesker medarbeidere 26 27 En ledende produsent av byggematerialer 28 2 Papiret i denne trykksaken er FSC-sertifisert.

Kjære leser, dette trykte sammendraget presenterer våre prioriterte fokusområder i vårt arbeid med bærekraft i selskapene innenfor HeidelbergCement Northern Europe (HCNE). Det er et supplement til den fullstendige bærekraftrapporten for 2012-13, som du kan finne på nettet: www.hcne-sustainability.nu. Jeg håper mange av dere vil være interessert i denne oversikten. Som samfunnsaktør, er det viktig for oss å samarbeide med kunder, naboer, myndigheter, miljø- og andre organisasjoner. Dette samspillet er veldig viktig for meg personlig. karbonfangstprosjekt innenfor sementbransjen, som nå gjennomføres i Brevik i Norge. HeidelbergCement Quarry Life Award (QLA) er en verdensomspennende konkurranse, hvor studenter og forskere er invitert til å delta og komme med forslag som kan forbedre bærekraften i våre brudd. Dette er et tiltak jeg brenner for, nettopp fordi det motiverer unge mennesker til å engasjere seg og samhandle. Les om QLA på side 19. Små handlinger og store prosjekter det er mange måter medarbeiderne i Heidelberg- Cements selskaper kan bidra med å redusere Målet vårt bærekraftig byggevirksomhet Siden vi begynte å gi ut bærekraftrapporten, har bærekraftig utvikling blitt en naturlig del av vårt daglige arbeid. Initiativet motiverer alle forretningsområdene i HeidelbergCement Northern Europe til å gjennomføre nødvendige tiltak for å utvikle en bærekraftig fremtid. Sikkerhet skal alltid ha høyeste prioritet. Vi har ambisjoner om å forbedre sikkerhetsarbeidet vårt, og i den forbindelse har vi lansert flere nye tiltak og opplæringsaktiviteter i samtlige av forretningsområdene våre. I 2013 gjennomførte vi en interessentanalyse på vårt bærekraftsarbeid. På bakgrunn av tilbakemeldingene har vi fått et bedre bilde av hva som forventes av oss og hvordan vi kan forbedre oss. Innholdet her er koblet til tilbakemeldinger i forhold til fem fokusområder relatert til klima, biologisk mangfold, avfall som ressurs, lokalmiljøet og mennesker i våre virksomheter. Jeg vil gjerne fremheve to viktige aktiviteter, som jeg er spesielt stolt av: Lanseringen av vår nullvisjon for CO 2 og starten på verdens første vår påvirkning av naturen. Vi vil presentere fakta og fortellinger fra virkeligheten for å vise dette! Jeg er sikker på at vi vil fortsette med å utvikle forretningene våre og bli enda bedre i årene som kommer. Jeg håper virkelig at du setter pris på vår åpenhet og synes innholdet interessant! Gunnar Syvertsen administrerende direktør Northern Europe 31

Samfunnet og interessenter Åpen kommunikasjon og interessentdialog er viktig for oss. Målet vårt er å være åpen og transparent i vår kommunikasjon, og samarbeidet vår med interessenter er høyt prioritert. Vi ber jevnlig om tilbakemeldinger for å finne ut hvordan våre interessenter prioriterer i forhold til våre egne prioriteringer. Vi spør også om hva interessentene synes om selskapets bærekraftsambisjoner og -prestasjoner. En nylig gjennomført undersøkelse med både interne og eksterne interessenter, viser at vi må fokuserer på miljøspørsmål som klimapåvirkning, energiforbruk, helse og sikkerhet på arbeidsplassen samt påvirkningen på det biologiske mang foldet. Resultatene fra analysen påvirker hvordan vi prioriterer i rapporteringen og kommunikasjon, samt hvordan vi vil arbeide med bærekraft i selskapet. Finn mer informasjon om vårt arbeid rundt bærekraft og GRI-rapportering i den nyeste bærekraftrapporten, som vi gir ut med jevne mellomrom og som finnes online: www.hcne-sustainability.nu. Verdifull kunnskap gjennom samarbeid med interessenter Selvfølgelig er det viktig at begge parter er interessert i en dialog og har en fleksibel innstilling. 24 Som en del av søknadsprosessen om fornyet konsesjon for et tilslagsbrudd, inviterte den svenske tilslagsprodusenten Jehander interessenter til et konsultasjonsmøte. Den lokale avdeling av den svenske miljøorganisasjonen Mälaröarna Naturskyddsförening (MNF) deltok på møtet. De hadde kommet med kommentarer til planene for å gjenåpne for lagring av steinmasser, fordi bruddet, som er startet opp igjen etter tidligere gruvedrift, i dag inneholder en spennende flora med flere truede arter. Jehander tok kontakt med MNF for å finne ut mer om plantene, og om det var mulig å finne en løsning på konflikten ved en utvidet drift. Skape dialog Niklas Skoog, som er ansvarlig for råvareforsyning hos Jehander sier: Vi mener det beste er å opprette en dialog og diskutere utfordringene direkte med interessentene, og la dem få presentere sitt perspektiv. En endring senere i konsesjonsprosessen kan ofte være mer komplisert, noe som igjen betyr høyere kostnader. Dessuten er det vår politikk å være åpen for

Samfunnet og interessenter Bo Nylén fra MNF og Lars Svensson fra Jehander ved bruddet i Löten utenfor Stockholm. samarbeid med interessenter som har verdifull kunnskap, i stedet for å se på dem som motstandere, sier Niklas Skoog. Både vi og miljøet vinner på økt kunnskap om miljøpåvirkningen fra virksomheten vår. Så hva skjedde da de to partene møttes? Vi møttes ved bruddet i Löten og begge parter presenterte fakta og forutsetninger for eget standpunkt. Dialogen var åpen og direkte, og begge parter viste en forståelse for at det var forskjellige meninger. MNF viste oss et sted på området hvor det fantes spesielt interessante planter og dyrearter, og Jehander gjennomførte på bakgrunn av dette noen tilpasninger i sine planer. Vi tok hensyn til flere av de forholdene som kom frem i vår dialog med MNF, sier Niklas Skoog. Bo Nylén fra MNF sier For vår del tror jeg dette er en klokere og mer effektiv måte å arbeide på. Vi har en god del kunnskap som ofte mangler hos selskapene, og sammen kan vi utgjøre en forskjell. Soppen Tricholoma focale. 53

VÅRE UTFORDRINGER... Klimapåvirkning Å minimere CO 2-utslippene er den største utfordringen i bransjen vår når det gjelder bærekraft. Vi arbeider mot null CO 2-utslipp gjennom produktenes livsløp. Det er vår visjon. Side 14-17 Tiltak for biologisk mangfold Vi arbeider proaktivt gjennom ansvarlig forvaltning av det biologiske mangfoldet i bruddene våre, og skape gode levevilkår for en rekke arter samt verdifulle rekreasjonsområder for lokalbefolkningen. Side 18-19 Avfall som ressurs Vi arbeider hele tiden med å oppfylle ambisiøse mål om å erstatte fossile og ikke-fornybare energikilder og råmaterialer med alternativer. Side 20-21 Lokalsamfunnet og miljøpåvirkning Vi arbeider proaktivt for å redusere forstyrrelser som lokal støy, støv og vibrasjoner, og vi forsøker å være en ansvarlig aktør i lokalmiljøet. Side 22-23 Mennesker Helse og sunnhet på arbeidsplassen er topp prioritet i alle selskapene våre. Vi har en visjon om null ulykker og et Sikker atferd-initiativ innenfor alle forretningsområdene våre. Men like viktig, er det å oppmuntre nåværende og fremtidige ansatte å utvikle deres karrierer hos oss. Side 24-27 46

FREM MOT BÆREKRAFTIGHET Klimapåvirkning Direkte CO 2 per tonn sement er redusert med 4% mellom 2011 og 2013. Tiltak for biologisk mangfold Brudd med restaureringsplaner: 93% Brudd med forvaltningsplaner for biologisk mangfold som ligger i biologisk følsomme områder: 82% Lokalsamfunn Jehander ble tildelt Certificate for Local Community Partnership fra UEPG. Avfall som ressurs Andel alternativ brensel: 43% Brensel basert på biomasse: 18% Klinkerandel: HCNE 84% Helse og sikkerhet Ulykkesfrekvens (FR*): 10 Alvorlighetsgrad (SR): 196 Utfordring: HCNE har som mål å nå FR 2 og SR 40. Ansatte 20 unge ansatte deltok i YPDP. Alle tallene er fra 2013, hvis ikke annet er oppgitt. * FR = antall ulykker per million arbeidstimer; SR=antall skadefraværsdager per million arbeidstimer 75

BETONG ET BÆREKRAFTIG Viljandi Gümnaasium, Estland. Det er økt etterspørsel etter innsikt i produktenes samlede miljømessige påvirkning, som for eksempel betong. Det er vanskelig å tenke seg en verden uten betong. Det er et allsidig, holdbart og sterkt byggemateriale som støtter livet i et moderne samfunn. Betong sikrer ytelsen og holdbarheten i infrastruktur som vi er helt avhengige av til daglig, som vannforsyning, kloakksystem, veier, tunneler og kraftverk. Betong er også mulig å produsere i store volum i nærheten av bygge plassen til en rimelig pris. Å fremstille sement, som er den viktigste ingrediensen i betong, krever mye energi og er forbundet med noen miljømessige utfordringer. På den annen side har bygninger av betong gode miljømessige egenskaper. Det er også mulig å gjenbruke og resirkulere betongen når den har tjent sitt opprinnelige formål. Sikring av energieffektive bygninger Energieffektive bygninger er helt nødvendig for å redusere den generelle påvirkning menneskelig aktivitet har på miljøet. Ved sammenligning av forskjellige byggematerialers miljøpåvirkning, er det viktig å ta hele livsløpet med i betraktning. For en typisk kontorbygning, vil driften stå for 80 til 90 prosent av det samlede energibehovet i hele bygningens levetid. Sementproduksjonen er kun en del av påvirkningen fra bygningene. Energien som kreves for å varme opp, kjøle ned og lyse opp bygninger påvirker langt mer. Betong har god varmelagringsevne. Den absorberer varme om dagen og slipper varmen langsomt ut om natten. Dermed får mindre svingninger i innetemperaturen, og energiforbruket kan reduseres, spesielt energi til kjøling. Påvirkning gjennom produktenes levetid Stadig flere av våre kunder ønsker informasjon om våre produkters samlede miljømessige påvirkning. Livsløpsanalyse (LCA) er en metode til å beregne samlet miljømessige påvirkning av et enkelt produkt i hele dets levetid hele veien fra utvinning av råmaterialer, foredling og produksjon til distri- 68

BYGGEMATERIALE busjon, bruk, vedlikehold og deponering eller resirkulering. Livsløpsanalysens metodikk er også grunnlaget for miljødeklarasjoner. Miljødeklarasjoner følger produktkategori-regler og gir autentisk informasjon om produktenes miljømessige påvirkning. Vi begynte med miljødeklarasjoner på våre norske sementer i 2002 og har som mål å oppfylle den økende etterspørselen for denne typen informasjon, en trend som vi ser i alle markedene våre. I vår bærekraftrapport rapporterer vi data i overensstemmelse med Global Reporting Initiative (GRI). Dataene i GRI-rapporten fokuserer på den miljømessige påvirkningen fra produksjonen av produktene, disse dataene er forskjellige fra EPD-dataene som dekker hele livsløpsperspektivet. LCA på justerte betongsviller (TCS) I 2012 gjennomførte det svenske Trafikverket en livsløpsanalyse for justerte betongsviller (Tuned Concrete Sleeper TCS), som er et produkt utviklet og produsert av vårt svenske selskap Abetong. Analysen viser til at TCS er et godt alternativ til tradisjonelle sviller ut fra et miljøperspektiv. Jernbanesviller som er laget av treverk impregneres med kreosot, et middel som kan være kreftfremkallende og forurense jord og vann. En TCS er utviklet slik at den har den samme funksjonaliteten som sviller av treverk og kan dermed brukes til å erstatte også enkeltsviller langs et spor. Rya kombinerte varme- og energiverk (CHP) i Göteborg. Jernbanesviller Esob-tunnelen, Stockholm. Robust LCA Livsløpsanalyser kan gjennomføres på mange forskjellige måter, og dermed kan de også generere forskjellige resultater. Det gjør det mer komplisert å sammenligne forskjellige byggematerialer med hverandre. Vår svenske sementprodusent Cementa har satt i gang prosjektet Robust LCA, ledet av Svenska Miljöinstitutet (IVL). Formålet med prosjektet er å foreslå hvordan livsløpsanalyser kan justeres slik at det blir lettere å sammenligne på tvers av produkter og bransjer. I 2014 ble man enige om en felles tolkning av eksisterende metoder. Et viktig skritt fremover er den fellesstandarden for livsløpsanalyser som er koblet til de europeiske standardene EN15804 og EN15978. 97

Betong et bærekraftig byggemateriale Bærekraftig bygging med betong fra en arkitekts perspektiv Ifølge Jan Knoop, arkitekt og partner i det Oslobaserte arkitektfirmaet LPO, er bærekraftig bygging ikke kun basert på et optimalt valg av byggematerialer og måten de brukes på. Det handler også om livsløpskostnader. Tunge materialer som betong og mur påvirker miljøet gjennom produksjonen, men på den andre side betyr materialenes lange holdbarhet lavere vedlikeholdskostnader. Jo lenger levetid disse materialene har, jo bedre kommer de ut i beregningene. LPO har vært involvert i flere prosjekter basert på Green Building-konseptet, hvor målet er lavest mulig miljømessig påvirkning fra materialer og bruk. Bland disse er Papirbredden II i Drammen, som benyttet Lavkarbonbetong levert av vårt norske selskap NorBetong, som produserer ferdigblandet betong. Én viktig måte å redusere energiforbruket, er å utnytte de termiske egenskapene i betong og andre tunge materialer, slik at de kan gjøre nytte som varmelagring og redusere det samlede forbruket av energi i bygningen. Kostnadene ved å bygge energieffektivt er ikke høye, hvis det planlegges godt fra første dag, sier Jan Knoop. Etterspørselen etter miljøstandarder og dokumentasjon har på mange måter endret den måten som moderne byggerier planlegges. Artipelag kunsthall i Stockholm kombinerer betong og treverk. Papirbredden II ble kåret til årets bygning 2012 og er en del av Drammen kunnskapspark. 810

Betong et bærekraftig byggemateriale Miljøhandlingsplanen for betong Siden 2012 har de tre organisasjonene Fabeko (Norsk fabrikkbetongforening), Norsk Betongforening og Norsk Betongelementforening samarbeidet om en felles miljøhandlingsplan (Miplan) for betong, hvor man har blitt enige om en rekke miljøtema. Ideen er at man kan bedre utvikle kompetanse om bærekraft i fellesskap og på den måten ta bedre miljømessige beslutninger ved valg av materialer og produkter. Drivkraften i arbeidet har vært ideen om at kunnskapen skal deles, forskning og utvikling koordineres og resultatene distribueres ut til alle deler av betongindustrien. Så selskapene vil bruke denne kunnskapen i deres egen kontekst, i utviklingen av nye produkter og tjenester. HeidelbergCement er største deltaker i Byggutengrenser, som fungerer som Miplans sekretariat og er en bransjeforening opprettet for å inspirere og informere om god bruk av mur og betong. Byggutengrenser styrer også et åpent, felles webprosjekt for Miplan www.miplan.no. For å støtte utviklingen av knowhow innenfor bærekraftig bygging, deltar HeidelbergCement aktivt i arbeidet med utviklingen av BREEAM NOR. Den norske versjonen av BREEAM er opprettet som en rådende miljømessig evalueringsmetode og rangeringssystem for bygninger i Norge. HeidelbergCement er også representert i den norske standardiseringskomiteen SN/K 356, som er ansvarlig for utvikling av en standard for beregning av klimagassutslipp i bygninger fra et livssyklusperspektiv. Selvika, Norge. Malmömässan ble bygget i 2012 og er et 20 000 m 2 varemesse- og kongressenter som kan arrangere utstillinger og konferanser for opptil 3 000 mennesker. Bygget består av en utstillingshall, et konferansesenter og to restauranter og ligger rett utenfor Malmö sentrum. Messesenteret oppfyller kriteriene for Green Building, slik de er definert av Sweden Green Building Council. Det ble bygget med sterkt fokus på miljø, spesielt med tanke på energieffektivitet. Fordi Malmömässan ble bygget i overensstemmelse med retningslinjene for Green Building, ble energieffektivitet prioritert høyt. I den forbindelse er betong det perfekte byggematerialet. Blant annet bidrar det med å moderere innetemperaturen i bygningene, takket være materialets store termiske masse, forklarer Per Fieber fra salgsavdelingen i Abetong, som tok del i produksjons- og byggeprosessen. Abetong leverte prefabrikkerte betongelementer til prosjektet. Malmömässan er bygget i samsvar med retningslinjene for Green Building 119

Betong et bærekraftig byggemateriale Hyllie, Sverige. Ronny Andersson. Johan Mörnstam. Utvikling av ny bygningsteknologi for bærekraftige byer Partnerskapet er en forlengelse av vårt initiativ for bærekraftige byer. Kan betong være løsningen når man bygger nye og energismarte bygninger? Det mener energiselskapet E.ON og Cementa at det kan. Derfor har de inngått et treårig forskningssamarbeid sammen med Lunds Tekniska Högskola og Ekonomihögskolan ved Universitetet i Lund. Formålet er å utvikle ny teknologi for varmeeffektive bygninger til fremtidens smarte byer. Fremtidens boligbygging møter store utfordringer i forbindelse med energieffektivitet. Varemelagringsevnen til betongstrukturer er et viktig element i fremtidens smarte byer, og disse positive kvalitetene ved betong vil evalueres i dette forskningsprosjektet. I dag er det velkjent blant eiendomsutviklere og kunder at tunge betongstrukturer gir et godt inneklima og lavt energiforbruk, sier Ronny Andersson, sjef for forskning og utvikling i Cementa. Bruk av betongs for varmelagring gjør det mulig for energiprodusenter å redusere leveringstopper av varme, avkjøling og elektrisitet, noe som ofte forbruker fossilt brensel. Dette må vi utvikle videre, og derfor er utviklingsprosjekter så viktig for Cementa, fordi vi ønsker å forbedre utviklingen av bærekraftig boligbygging, sier Ronny Andersson. Forskningsprosjektet vil vare i tre år og teknologien vil testes i full skala i Hyllie, som er en ny bydel i Malmö. Partnerskapet er en forlengelse av vårt initiativ for bærekraftige byer. Vårt mål er å levere energi med minst mulig miljøpåvirkning og finne forretningsmodeller som kan støtte vår ambisjon, sier Johan Mörnstam, leder av forretningsutvikling i E.ON. 10 12

Betong et bærekraftig byggemateriale Digitale applikasjoner gir kundestøtte Som resultat av den økte etterspørselen etter digitale kundeapplikasjoner, har vårt svenske selskap Betongindustri introdusert to applikasjoner, Betong Online og BetongAppen. Betong Online er et nettbasert verktøy, mens Betong- Appen er en app til smarttelefoner og nettbrett. De gir begge servicestøtte som er nyttig på byggeplasser. BetongAppen gir kunden alt de trenger å vite om funksjonell betong. Det inkluderer også et skjema for ordreforespørsler. Du kan raskt finne ut via betongkalkulatoren hvor mye betong som trenges til å støpe et gulv, sier Lars Åström, regionssjef i Betongindustri og prosjektleder for BetongAppen. Betong Online var et svar på et ønske fra selskapets store kunder. Via nettsiden kan kunden følge status på registrerte bestillinger i sanntid. Betong Online kan sende en tekstmelding til mottakende kunde når den ferdigblandede betongen forlater fabrikken. Blant annet kan man også se hvor mange kubikkmeter som er sendt til byggeplassen og hvor mye av den samlede leveringen som er tilbake. Betong Online er ikke bare kjekt å ha, men er virkelig nyttig for kunden, sier Lars Åström. 13 11

Betongens verdikjede Denne illustrasjonen viser hele verdikjeden til produktene våre fra utvinning av råmaterialer i kalkbruddene eller sand- og grustakene, hele veien til gjenbruk og resirkulering av produktene. Sementproduksjon Knust kalkstein knuses og blandes med andre materialer til råmel. Råmelet føres inn i et ovnssystem og når til slutt en temperatur på 1450 grader, hvor det gjennomgår en delvis smelting og danner mellomproduktet klinker. Etter en hurtig nedkjøling blir klinkeren malt til fint pulver, iblandes noe gips samt eventuelt kalk, slagg og flyveaske, avhengig av sementprodukt. Sementen transporteres til terminaler og kunder med skip, tog eller bil. Pukkverk, grus- og sandtak Pukk, sand og grus utvinnes enten fra utsprengt masse i steinbrudd, eller fra naturlige forekomster i grus- og sandtak. Deretter transporteres massene med lastebil til prosessanlegg. Massene knuses og sorteres til forskjellige produkter. Det brukes ikke kjemikalier eller andre tilsetningsstoffer i produksjonsprosessen. Produktene leveres til kunden med skip, tog eller bil. Gjenvinning Betong er et holdbart materiale, men det kan også gjenbrukes og resirkuleres når det har tjent sitt formål. Betong og tilslag kan gjenbrukes som fyllmasse i forskjellige sammenhenger, som veibygging. 12 14

Kalkbrudd Kalk er det viktigste råmaterialet i sement. Det utvinnes gjennom sprengning i brudd eller gruver. Vi transporterer materialet med lastebil eller tog til knuseanlegget. Produksjon av ferdigbetong Betong fremstilles ved å blande tilslag, sement, vann og tilsetningsstoffer. Fersk betong transporteres fra fabrikk direkte til byggeplassen. Infrastruktur Betong er et viktig byggemateriale i bygging av viktig infrastruktur, som vannforsyning, kloakk, veier, tunneler og kraftverk. Tilslag er hovedingrediensen i både betong og asfalt. Andre pukk- og grusprodukter benyttes blant annet som underlag for veier, bygninger og bygg generelt. Produksjon av prefabrikkerte betongprodukter Prefabrikkeringsanlegg fremstiller betongelementer og produkter som er utviklet for å oppfylle spesifikke behov hos kundene. Produktene inkluderer blant annet prefabrikkerte bærende strukturer, elementer til gulv og vegger, industritanker, jernbanesviller og veibarrierer, og leveres med lastebil eller jernbane fra fabrikk til kunden. Bærekraftig bygging Betong er det mest brukte og allsidige byggematerialet som er i bruk i dag. Det er et meget holdbart, sterkt og allsidig produkt. Det har en lang levetid og kan motstå vær og vind og tøff bruk i mange tiår. Betong beskytter mot brann og forfaller ikke pga. fuktighet eller mugg. Hvis det brukes som det skal, kan det gi lavere energiforbruk i bygningen fordi det er i stand til å absorbere varme. Les mer på side 6-9. 15 13

Klimapåvirkning En visjon om null CO 2 -utslipp Er det mulig å redusere karbonutslippet for betongprodukter til null? Vi tror det. Vår visjon er null CO 2 -utslipp i løpet av våre produkters levetid innen 2030. Visjonen baserer seg på fem komponenter: karbonatisering, nye sementtyper, bruk av alternative energikilder, energieffektivitet og karbonfangst. I 2013 begynte vi å utvikle metoder for fangst av CO 2. Selv om det meste av karbonutslippet i et betongprodukt stammer fra produksjonen av sement, ser vi på det samlede utslippet i et betongprodukt i løpet av hele produktets livssyklus. Betong opptar CO 2 i hele sin levetid, gjennom en kjemisk prosess som kalles for karbonatisering. Effekten av karbonatisering er beregnet til å være 500 000 tonn med CO 2 per år i Sverige og Norge til sammen. CO 2 -utslippet fra sementproduksjonen har to De fem komponentene i vår null-visjon kg CO 2/tonn sement 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 CO 2 hovedkilder: kalsinering, som er den nødvendige kjemiske prosessen som endrer råmaterialet til sementklinker og som krever meget energi, og bruken av brensel i sementovnene. Vår tilnærming til kildene er todelt: Vi reduserer bruken av klinker i sement, ved å bruke alternative materialer, som flyveaske, og vi bruker avfallsbasert brensel (RDF) som erstatning for kull. På vår største fabrikk i Slite, står alternative Energieffektivitet 0 1990 2000 2010 2020 2030 Biomasse Nye sementtyper Karbonatisering Karbonfangst 14 16

energikilder for 60% av energiforbruket. Målet for 2016 er 75%. Store mengder av de alternative energikildene baserer seg på biomasse. Vi arbeider med energieffektivitet i alle deler av produksjonen. Fra bruk av det mest moderne utstyret og prosesser, til effektivisering av transport og logistikk. I 2013 startet vi et prosjekt som skal teste ulike teknologier for fangst av CO 2 fra røykgassen. I årene som kommer vil vi gjennomføre tester med fire forskjellige fangstteknologier i et småskala-testsenter ved vår fabrikk i Brevik. Vår visjon er null CO 2 -utslipp i løpet av våre produkters levetid innen 2030. CO 2 -utslipp (forretningsområdet Sement) Direkte CO 2 (tonn) Indirekte CO 2 (tonn) Spesifikk CO 2 (kg) ton 4.000.000 3.000.000 2.000.000 1.000.000 4.109.986 4.174.944 736 Direkte CO 2 = CO 2 fra energikilder og råmaterialer. Indirekte CO 2 = CO 2 fra forbruk av kjøpt elektrisitet. Spesifikk CO 2 = direkte CO 2 per tonn sement. 716 3.964.023 153.340 167.436 166.357 2011 2012 2013 706 kg 900 850 800 750 700 650 Karbonfangst: Utforskning av nye teknologier Norcems karbonfangstprosjekt ved fabrikken i Brevik er et unikt forskningsprosjekt innenfor sementindustrien, hvor fire forskjellige karbonfangstteknologier blir testet i et småskala-testsenter. Utviklingen av teknologier for karbonfangst er i rask utvikling, men testsentre og installasjoner har hovedsakelig vært på kraftverk. Industrisektoren har ikke vært med i denne utviklingen inntil nå. Initiativet fra Norcem med å opprette test senteret støttes av European Cement Research Academy (ECRA), som på sin side vil formidle kunnskap fra prosjektet til hele den europeiske sementindustrien. Prosjektet i Brevik skal teste fire forskjellige teknologier som er i forskjellige utviklingsstadier. Aker Solutions har utviklet en teknologi basert på flytende aminer. Denne er kommet lengst av de fire og har tidligere vært testet på flere andre utslipp, men ikke i industrien. NTNU, DNV GL og Yodfat Engineers har utviklet og skal teste ut en membranteknologi i en mindre testenhet. Det USAbaserte RTI (Research Triangle Institute) benytter en faststoff absorbsjonsteknologi i sin testmodul. Alle disse teknologiene testes ut parallelt. Den fjerde teknologien er en såkalt regenerativ kalsiumsyklus, og testene her vil bli gjort på universitetet i Stuttgart. Hovedmålet med dette prosjektet er å studere og sammenligne de forskjellige fangstteknologiene og avgjøre i hvilke grad de kan implementeres i et moderne sementovn-system, sier prosjektleder Liv Margrethe Bjerge. Norcems karbonfangstprosjekt har et budsjett på 12 millioner euro. 75% er finansiert av den norske stat gjennom Gassnova og deres Climit-program. Testprogrammet vil holde på fram til 2017. Liv Margrethe Bjerge. 17 15

Klimapåvirkning Betong absorberer CO 2 Beregninger viser at Sveriges betongstrukturer absorberer 300 000 tonn med CO 2 hvert år. 16 18 Hele 300 000 tonn med CO 2 bindes i Sveriges eksisterende betongstrukturer hvert år, noe som tilsvarer 15-20 prosent av den samlede mengden utslipp fra landets sementproduksjon. Dette er dokumentert gjennom et stort forskningsprosjekt med Cementa, Lund universitet og Svenska Miljöinstitutet som aktive deltakere. Sementproduksjonen slipper ut CO 2 fra forbrenning av brensel og fra kalsineringsprosessen. I løpet av et betongprodukts levetid vil imidlertid betongen binde deler av den frigitte CO 2 en tilbake. Denne prosessen, som kalles for karbonatisering, finner sted når kalsiumforbindelser i betongen for det meste kalsiumhydroksyd kommer i kontakt med CO 2 i det omgivende luften og danner kalsiumkarbonat, som er hoveddelen av den opprinnelige kalken. Cementa deltar for tiden i et prosjekt hvis mål er å øke CO 2 -opptaket i knust betong. En metode som vi diskuterer, er å sortere materialet i mange forskjellige størrelseskategorier. Da vil det automatisk danne seg hulrom, slik at hele overflaten utsettes for luft, sier Ronny Andersson gjesteprofessor ved Lund universitet og leder for forskning og utvikling hos Cementa. Ronny Andersson.

Innovative sementtyper med redusert karbonavtrykk For å oppfylle den økte etterspørselen etter byggematerialer med et lavere karbonavtrykk, produserer og utvikler vi nye sementtyper i Norge, Sverige og Estland. Ved å erstatte karbonintensivt klinker med flyveaske, slagg, kalkholdig leire eller brent skifer reduseres karbonavtrykket betydelig i det endelige produktet. Dessuten vil bruk av avfallsmaterialer fra andre bransjer hjelpe oss med å spare energi og råmaterialer. På de norske fabrikkene i Brevik og Kjøpsvik har det i mange år vært produsert forskjellige typer sement, med opptil 20 prosent flyveaske. Tilpasset sement for spesialprosjekter kan til og med inneholde opptil 30 prosent flyveaske. I Estland brukes brent skifer til å redusere klinkerinnholdet i sementen. I Sverige har vi tatt i bruk Bacement, som består av 16 prosent flyveaske. Før introduksjons fasen, gjennomførte vi grundige undersøkelser, både på Cementas eget laboratorium og hos kundene. Bruk av avfallsmaterialer fra andre bransjer hjelper oss med å spare energi og råmaterialer. For et eksempel på hvordan man beregner karbonavtrykket til betong som byggemateriale, se vår bærekraftsrapport på www.hcne-sustainability.nu. Prosessmodell for produksjonen av klinker I begynnelsen av 2014, avsluttet Bodil Hökfors fra FoU-avdelingen i Cementa sin doktorgradsavhandling Phase chemistry in process models for cement clinker and lime production ved Umeå universitet. Målet med avhandlingen har vært å utvikle en databasert prosess-simulator som gjør det mulig å studere hvordan nye tiltak vil innvirke på produktene før de settes i produksjon. Avhandlingens resultater vil bli viktige i arbeidet med å realisere HeidelbergCement Northern Europes null-visjon. Bodil Hökfors. 19 17

Tiltak for biologisk mangfold Börje Ekstam PhD og studenter. Fremme biologisk mangfold ved bruddene våre Mange brudd er velegnet til å fremme det biologiske mangfoldet. De åpne områdene tiltrekker seg planter, insekter og dyr. 18 20 Vår aktivitet i ulike brud (grus- og sandtak, uttak av pukk eller kalkstein til sementproduksjon) påvirker landskapet og det naturlige miljøet, både positivt og negativt, ved å endre betingelsene for flora og fauna. Undersøkelser viser at det biologiske mangfoldet i mange tilfeller øker i og omkring uttakene, fordi landskapet åpner seg opp og gir planter, insekter og dyr nye territorier og mindre konkurranse. Vi arbeider aktivt med å legge til rette for økt biologisk mangfold i og rundt bruddene våre, som til sammen består av et område på 25 km 2. Ansvarlig bruk Utvikling av nye, eller utvidelse av eksisterende uttak, er gjenstand for omfattende undersøkelser og utredninger. Dette inkluderer en undersøkelse av miljøpåvirkning, og hvis det er i nærheten av et område som er ekstra biologisk verdifullt, gjennomføres egne studier om det biologiske mangfoldet. Det spesifiseres også nødvendige kompensatoriske tiltak. 2013 Andel brudd med gjenopprettingsplaner 93% Andel brudd med styringsplaner for biologisk mangfold 82% (blant brudd som ligger ved biologisk følsomme områder) Vi har drevet et prosjekt i Slite siden 2006 for å undersøke forholdene til den truede planten Pulsatilla Patens.