Selvkomprimerende betong miljøprodukt?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Selvkomprimerende betong miljøprodukt?"

Lene Nilssen
8 år siden
Visninger:

1 Selvkomprimerende betong miljøprodukt? Hedda Vikan, Forsker, PhD 1

2 Betong som miljøskaper Betongjungel Vakker, miljøskapende betong 2

3 Verdens sementproduksjon Verdens sementproduksjon har økt konstant siden 1950-tallet, spesielt i utviklingsland. Industrilandenes sementetterspørsel øker langsom, Utviklingslandenes etterspørsel økte med 55 % på 1990-tallet. Med en årlig vekst på 7-8 % har produksjonen doblet seg på mindre enn 20 år og det forventes at den globale etterspørselen vil ha økt med % innen I 2004 hadde produksjonen nådd omtrent 2100 millioner tonn. 3

4 Sementproduksjon, klimagasser, energi og miljø Sementindustrien slipper ut omtrent 5 % av verdens CO 2 -utslipp. Sementrelaterte CO 2 -utslipp vil øke dramatisk i kommende tiår. Sementindustrien jobber i dag aktivt med denne problemstillingen. Eksempelvis vil morgendagens bindemidler inneholde mindre klinker enn i dag Betongutvikling så som selvkomprimerende betong og høyfast betong kan videre bidra til bærekraftig utvikling 4

5 Økologisk relevans på oppgaver i et byggeprosjekts livssyklus 5

6 Grønn betong Lavest mulig negativ miljøpåvirkning under hele livssyklusen Utvinning av råmaterialer Produksjon av bestanddelsmaterialene Betongproduksjon Transport og oppføring av strukturen Vedlikehold og drift. Utnytte konseptet for termisk masse for å oppnå energioptimale løsninger for varming og kjøling av bygg Riving og resirkulering 6

7 Prinsipper for å redusere betongens negative effekt på omgivelsene Riktig betong til riktig formål Høyt innhold av resirkulert materiale Opptimere sementinnholdet i betongen Bruke sement med redusert miljøpåvirkning 7

8 Effekt av miljøriktig betongsammensetning Damtoft et al 2008: 30% CO 2 -reduskjon kan nås ved å velge en miljøriktig betongsammensetning. Lavenergi mineralisert klinker 8

9 SKB s økologiske ytelse Jacobs og Hunkeler (2001) CEM II A-L: 6-20% Kalksteinsmel SKB krever høyere innhold av bindemiddel/filler og tilsetningsstoff enn tradisjonelt vibrert betong 9

10 Økologiske ytelsesmål for SKB relatert til standard (vibrert) betong Jacobs og Hunkeler (2001) STD: CEM I SCC 1: CEM II SCC 2: CEM II SF SCC 3: CEM I Slagg Oxidant generation potential= utslipp til luft som fungerer som ozondannere nær bakkenivå eutropic potential = overjødsling av masser nær vann 10

11 Økologiske ytelsesmål for SKB relatert til standard (vibrert) betong - Bestandighet (Jacobs og Hunkeler 2001) STD: CEM I SCC 1: CEM II SCC 2: CEM II SF SCC 3: CEM I Slagg Styrken er høy grunnet lavere v/c-tall Bruk av silikastøv og slagg har også en positiv effekt mot kloriddiffusjon 11

12 Jacobs og Hunkeler (2001) vurderte resultatene som følger Egenskapene til SKB en ble funnet å skille seg fra standard betong, hvorav bedre bestandighet og tilpassede geometrier (tynnere vegger) kan være sluttresultatet. Ved å ta hensyn til SKB s bedrede trykkfasthet hadde SKB ene en bedre økologisk profil enn standard betong Hvis øko-profilen til SKB3 sammenlignes med standard betong har SKB en dårligere økologisk profil enn standard betong Hvis sammenligningen baseres på kloriddiffusjon oppnår SKB en bedre miljøprofil Hvis sammenligningen baseres på kapillærsug har SKB3 en dårligere øko-profil Alt i alt mener forfatterne at SKB har en trygg miljøprofil 12

13 SKB og energikostnader ved støp SKB s påvirkning på miljøet er tilsvarende som for tradisjonell betong (Damtoft et al 2008) SKB VB Energikostnader fra blandeutstyr ( /m 3 ) fra komprimering ( /m 3 ) 0,38 0,00 0,14 0,03 13

14 SKB og arbeidsmiljø Det finnes ingen fullstendige norske studier som omhandler SKB s effekt på arbeidsmiljøet. Det finnes imidlertid utenlandske studier Det danske SCC-konsortiet har eksempelvis tatt utgangspunkt i en av fordelene med at man kan unngå vibrering på byggeplassen. Støy Vibrasjon Belastning 14

15 SKB og støy (SCC-konsortiet) Danske myndigheter hevder at risikoen for varig hørselsskade er høy når man er utsatt for mer enn 85 db under lengre tid. Bakgrunnsstøy (radio kunne tydelig høres): 71 db Bakgrunnsstøy når håndverktøy var i bruk: 79 db Fylling av form (pumpe, ingen vibrering): db Vibrering av en del av formen: db Vibrering av alle deler av formen (inkludert tomme deler): >120 db (ferdigelement, precast) Vibrering kan være en medvirkende faktor til å utvikle hørselskader hvis det ikke benyttes hørselsvern. Forholdene ved prefab produksjon forbedres betraktelig ved bruk av SKB. Grauers (2001) fant at støynivået ved bruk av SKB er en tiendedel av nivåene ved vibrering av tradisjonell betong. 15

16 SKB og vibrasjon (SCC-konsortiet) Den samlede vibrasjonstiden for 5 m høy vegg er ca. 370 sekunder per m 3 betong Under forutsetning av at arbeidslaget deler vibrasjonsarbeidet mellom seg, gir det en samlet vibrasjonsbelastning som ligger under danske grenseverdier Vibreringstid på norske byggeplasser er trolig langt lavere enn rapportert i den danske studien. Lanke (2007) rapporterer sek/m 3 for tre norske byggeplasser. 16

17 SKB og belastning ½ (SCC-konsortiet) Under utstøpning av 5 m høy vegg ble det foretatt 85 helseskadelige løft, trekk og bæringer av vibratorstaven per time. Dette tilsvarer 3 løft per m 2 vegg. Hvert løft var på opptil 11 kg (vekten av vibratoren samt dens slange) Studiet fulgte også horisontal støp av et 600 mm, 400 m 2 dekke. Dekket var støpt i 2 lag, hvert på 300 mm. Vibratorene veide 5 kg Hver vibrator var løftet og senket 480 ganger per time, tilsvarende 40 løft per m 3 betong Grunnet vibratorens lave vekt ble denne belastningen ansett å være harmløs Støp av et 300 mm gulvdekke i SKB: Ingen stor forskjell mellom SKB og VB Utstyret som brukes for å jevne SKB er omtrent like tungt som vibratorstaven. SKB kan kreve mer arbeid for å fordeling av masse samt utjevning når vibrasjon utelates. Dette er imidlertid svært avhengig av betongens konsistens. 17

18 SKB og belastning 2/2 (Bartos 2000) Erfaring med VB og SKB Kun erfaring med VB RPE-studie av to arbeidsgrupper (Ration of perceived exertion = vurdering av oppfattet anstrengelse) Arbeiderne vurderte forskjellige arbeidsoperasjoner på en skala fra 6 (ikke anstrengende) til 20 (ekstremt hardt arbeid). 18

19 Selvkomprimerende betong et miljøprodukt? 19

Like dokumenter

Intern rapport nr. 2214

Intern rapport nr. 2214 Selvkomprimerende betong E-134 Heggstad - Damåsen Sammendrag Rapporten beskriver et feltforsøk med selvkomprimerende betong utført av Statens vegvesen Buskerud. Støpeobjekt, betongresept,