Velkommen til betongens verden! Vetle Houg, kommunikasjonssjef HeidelbergCement, Northern Europe

Transkript

1 Velkommen til betongens verden! Vetle Houg, kommunikasjonssjef HeidelbergCement, Northern Europe

2 HeidelbergCement i verden Nr 1 innen tilslag Nr 3 innen ferdigbetong Nr 3 innen sement Cement & grinding plants Aggregates

3 HeidelbergCement i Norge Sement Alternativt brensel Ferdigbetong Tilslag Norcem Renor NorBetong NorStone

4 Nøkkeltall, NorBetong Omsetning 1015 mill kr. Produksjonsenheter: 32 2) Ansatte: 95 3) 1) Tall fra konsoliderte selskaper pr ) I tillegg kommer fire anlegg som ikke er i bruk, samt mobilverk 3) Ansatte i produktlinjene og salg/marked

5 Så, hvordan lager man betong?

6 En kraftig blandemaskin

7 Pumping av betong

8 Pumping av betong

9 Transportbånd

10 Teleskoprenne

11 Tobb

12 Egenskaper som tilpasses Type tilslag og type sement Fasthet og kloridklasse V/C-forhold Steinmengde Slump (og utbredelse) Selvkomprimerende Setningshastighet (retarder eller akselerator) Tilsetning av farge Gulvstøp

13 Selvkomprimerende betong

14 Selvkomprimerende betong

15 Lavkarbonbetong

16 Forskaling

17 Forskaling

18 Gjennomtenkte løsninger

19 Forskalingsplan er løsningen

20 Betongen er et avtrykk av arkitektens tanker!

21 Farge behøver ikke komme innenfra

22 Betongens omdømme Hva tenker folk når man snakker om betong?

23

24

25 Hva gjør vi med det?

26 Seks grunnsteiner i våre Sustainability Ambitions 2020 Gi høyeste prioritet til helse og sikkerhet Fremme biologisk mangfold Fremme bærekraftig bygging Et bærekraftig HeidelbergCement Utnytte avfall som ressurs Beskytte klimaet Redusere andre miljømessige påvirkninger

27 Byggutengrenser.no

28 Men hva er så sement, egentlig?

29 Romerne hadde resepten!

30 Noen milepæler Joseph Aspdin tok i 1824 patent på Portlandsement Armert betong ble første gang brukt i husbygging i Paris i 1850-årene Industrialisert framstilling av sement roterovnen fikk fart i produksjonen

31 Den spede start i Norge

32 Fabrikken i Slemmestad

33 Kalkstein er hovedråvaren

34

35 Brenning av råmel i ovn

36 Ferdig produkt!

37 Ut til terminalene

38 Materialbalanse, produksjon i Brevik Råmel Ovn Klinker Mølle Kull Alt. Brensler Gips Gasser Sement Klinkereksport ByPass støv Klinkerimport Flyveaske Kalkmel Jernsulfat Støv

39 Økt bruk av alternativt brensel i Norcem Brevik % Trinn 3: Stopp ovn 5, ombygging ovn 6 Trinn 4 Økt volum i hovedbrenner 60 % % Nytt utstyr operativt 40 % Ton % 20 % % 0 0 % Trinn 2: NOAH-avtalen Vedtak om å oppgradere fabrikk for alternativt brensel Ton % Alt. Fuel

40 To brenselsinnmatinger i produksjonen Kalsinator 60 % av energi Hovedbrenner 40 % av energi Brenning i kalsinator krever liten grad av forbehandling FAB, plast, trevirke, fast farlig avfall 80 % andel alternativt brensel resten finmalt kull Hovedbrenneren krever brensel som er mer bearbeidet Flytende farlig avfall, spillolje, dyremel 20 % andel alternativt brensel resten finmalt kull

41 Det starter i hjemmet

42 Innsamling og lokal bearbeiding av sortert avfall

43 Avfallet er blitt brensel

44 Flyveaske fra avfall til ressurs

45 Sement og klimagasser CO2 slippes ut fra kalkstein og fra brenselet i sementovnen Vi erstatter allerede over halvparten av kullforbruket med alternative brensler; for eksempel biomasse, farlig avfall, sortert husholdningsavfall Vi blander ut sementen ved å tilsette flyveaske, et avfallsprodukt fra kullfyrte kraftverk Når betongen herder starter karbonatiseringsprosessen. Da suger betongen til seg CO2 Opptil 70 % av den kalsinerte karbondioksiden tas opp igjen (avhengig av bruksområder og behandling ved endt levetid)

46 CO2-utslipp per tonn klinker, Norcem Brevik Calcination Fuel 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,

47 CO2-utslipp per tonn klinker, Norcem Brevik Calcination Fossil Biomass 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,

48 Et godt eksempel Senketunnelen i Bjørvika: m³ betong i tunnelelementene tonn sement med 30 % flyveaske tonn reduksjon av CO 2 -utslipp sammenlignet med en konvensjonell betong Tilsvarer 68 millioner bilpasseringer!

49

50 Sement og betong i et bærekraftig samfunn Byggematerialer må sammenlignes i et livsløpsperspektiv. Betong har en levetid og fleksibilitet, samt andre miljømessige fordeler, som er uten sidestykke sammenlignet med andre byggematerialer. Samtidig jobber vi hardt med de miljømessige utfordringene som vi har med produksjonsfasen. Uttak Produksjon Bygging Bruk og vedlikehold Avhending, gjenbruk og gjenvinning Riving Iboende energi Driftsenergi Levetidsslutt Figur: Energiens livssyklus i en kontorbygning gjennom 60 år

51 Å bygge med betong er bærekraftig bygging Tunge materialer lagrer varmeenergi termisk masse Ved å utnytte varmelagringsevnen kan man drastisk redusere energiforbruk til kjøling og oppvarming

52 Termisk masse vår energivenn Tunge materialer som mur og betong kan magasinere mye varmeenergi. De har mye termisk masse. ºC Utetemperatur Lett konstruksjon Tung konstruksjon Timer

53 Biologisk mangfold

54

55

56 Et evig avtrykk